[left]I juli tok eg bilder i bryllaupet til Tristan og Betty Lise på Stadt, og det var litt av eit eventyr. Sånn natur har eg aldri sett i mitt liv. Det var eit så avslappa og herleg bryllaup, med så mykje smil og latter. Desse bildene gjer meg så glad, liksom sånn at eg vil senda takkekort til dei i posten og ikkje omvendt, haha.[/left][right]In july, I shot Betty Lise and Tristan’s wedding in Stadt, it was such an adventure. I’ve never seen nature like this in my life. It was such a relaxed and amazing wedding, with so much smile and laughter. These photos make me so happy.[/right]

[left]Eg håpar de aldri blir lei av å sjå bryllupsbilder eg har tatt, for eg kjem aldri til å slutta å dela dei. I juni var eg i Hardanger og tok bilder av dette fine paret, Åshild og Thomas. Ein sånn dag der ein ventar på regnet, det ligg spenning og små dropar i lufta og like etter vielsen kjem det, ei bøtte, også var det stilt igjen. [/left][right]I hope you never tire of looking at wedding photos, because I don’t think I’ll ever stop sharing them. In june I was in Hardanger shooting this couple, Åshild and Thomas. One of those days when you keep waiting for the rain, excitement and small raindrops in the air and right after the ceremony, there it is. A bucket, and then no more.[/right]

[left]For nokre veker sidan tok eg toget frå Oslo og innover i Østfold, gjekk av på Mysen og brukte dagen saman med superherlege folk på ein nydeleg gard. Tenk at jobben min av og til er å føla meg som bryllaupsgjest som overivrig fotograferer. Dette var ein slik dag, der alle rundt brudeparet var så sjukt herlege og varme, og kjenslene låg utanpå.

Det er jo ein vanskeleg jobb, med ekstremt skiftande lysforhold og kjappe rørsler, om ein ikkje er kjapp nok med å bytta objektiv kan ein mista noko viktig og ein kan aldri spola tilbake og gjera det igjen. Nokre gonger har eg vore så sliten etter ein slik jobb at eg har komme heim og berre gråte meg i søvn, vore støl i kroppen i dagane etterpå. Det gjer faktisk all skilnad for meg at brudeparet er fine folk, at sjølv eg føler meg ivaretatt. Det var tanter som spurte om eg hadde fått i meg mat og mødre som kom med drikke når eg hadde stått lenge, venninner av bruden som lot meg snika i dokøen. Så mjukt, liksom.

Uansett. Her er nokre fine bilder av denne fine dagen![/left][right]A few weeks ago, I took the train from Oslo and into Østfold, I got off at Mysen and spent the day with lovely people at a beautiful farm. My job is sometimes feeling like a guest at a wedding, a very camera happy guest. This was one of those days, when the bride and groom were wo lovely and warm, and it was all the feels all day.

It’s a difficult job, with constant changes in light and a fast pace, if you’re not fast enough to change your lense you could lose something important which you couldn’t possibly rewind to or do again. Some times I’ve been so exhausted after a job like this that I’ve come home and cried myself to sleep, been sore for days after. It makes all the difference in the world that they’re good people, that even I feel taken care of. There were aunts who asked me if I’d had enough food, mothers who brought me water when I had been standing for a long time, friends of the bride letting me skip ahead in the queue for the bathroom.

Anyway. Here are some lovely photos of that lovely day.[/right]

r

[left]På den finaste Bergensdagen i manns minne tok eg bilder i eit bryllaup på Bergenhus festning. Fine Marte og fine Fredrik gifta seg under eit perfekt blomstrande epletre, det var den typen bryllaup der ein føler seg litt trist når ein skal gå, folk spelar kubb og tek selfies, det finst ein smågodtstasjon og ei venninne av paret syng eit dikt av Tove Ditlevsen som gjer at ein må tørka tårer bak kameraet. [/left][right]On the most amazing day in Bergen, I shot a wedding at Bergenhus festning. Lovely Marte and Fredrik got married under a perfectly blossoming apple tree, it was the kind of wedding where you feel sad you’re leaving, people playing games in the garden and taking selfies, there’s a pick’n’mix station and a friend of the couple sing a poem that makes you dry your tears behind the camera.[/right]

[left]For ei lita stund sidan fekk eg fotografere dette bryllaupet, ein så nydeleg dag som vart feira på min finaste plass: Villa Åmot. Det er snart to år sidan eg gifta meg der, og enda får eg intense sommarfuglar i magen når eg er på veg dit, det er jo så fint. Litt av det handlar om bryllaupet vårt, og mykje av det handlar om Steinar og Yngve som er dei proffaste og varmaste eg veit om. Eg hadde fått beskjed på forhånd at verken bruda eller brudgommen likte å bli fotografert, og det er i all hemmelighet noko av det finaste eg veit å jobba med. SÅ mykje energi som allereie finst der, liksom kontrast i folka eg fotograferer, eg syns det alltid blir fint.

Også reiste eg heim til Lærdal, med pappa i bilen. Eg hadde baka sjokoladekjeks som låg i dashbordet og me spelte musikk for kvarandre. Medan eg var på jobb sat han på ein kai og las bok og drakk champagnebrus. Det er sånn livet vårt er akkurat no, me spør om og får så mykje hjelp og det føles så bra, for første gong i livet, å ta imot.[/left][right]A little while ago I photographed this wedding, a beautiful day that was celebrated in my favorite place: Villa Åmot. It’s been almost two years since I got married there, and I still get intense butterflies when I’m on my way there. Some of it is about our wedding, and a lot of it has to do with Steinar and Yngve, the most professional and warm people I know. I had been informed in advance that neither the bride or groom liked being photographed very much, and to be honest that is kind of my favorite thing to work with. SO much energy that is already there, contrasts in who I’m photographing, it always turns out well.

And then I went home, with my dad in the car. I had baked chocolate chip cookies that were in the dash board and we played music for one another. While I was working, he sat at a dock reading and drinking fruit flavored soda. That is what life is like right now, we ask for and receive so much help and it feels so good, for the first time in my life, to receive it.[/right]

[left]Foto: Heidi Furre

I dag har Jostein og eg vore gift i eitt år, vår første bryllupsdag, og det er vår første dag heime med dotter vår. Kvar gong eg vakna såvidt i natt, måtte eg sjekka klokka fordi eg var så pepp på å gi Jostein gåva hans, også måtte eg holda meg for å kyssa dei til dei vakna, for me er jo tre som bur i denne senga no. Det er ganske fantastisk kva som kan skje på eit år, tenk at me får leva så tett på dette vesle mennesket som smiler i søvne og har sølvfarga striper i håret.

Me åt frukost på bryllupsserviset, gjekk for å sjå at ho pusta annakvar gong og tre sekund etter eg hadde ete opp var ho svolten igjen. Istadenfor kaka eg hadde tenkt å baka et me pinneis frå frysen og søv totimerslur midt på dagen med dotter vår. Ikkje fanst det vel betre vis å feira på enn det.[/left]

[right]

Today Jostein and I have been married for one year, our first anniversary and our first day home with our daughter. Every time I opened my eyes last night I had to check the time because I was so eager to give Jostein his gift, and also keep myself from kissing them so they’d wake up, because there are three of us in the bed now. It’s pretty incredible what can happen in a year, I can hardly believe we get to exist in the same space as this little person who smiles in her sleep and has stripes of silvery grey in her hair.

We ate breakfast on our wedding china, both went to check she was breathing and three seconds after finishing my meal she was hungry again. Instead of the cake I was planning to bake, we’re eating popsicles out of the freezer and taking two hour naps in the middle of the day with our babe. I can’t think of any better way to spend the day.[/right]

mitt siste bryllup for i år var på min beste plass i heile verda: åmot operagard. det var ein nydeleg septemberdag, ein sånn dag der magiske ting kan skje med lyset og alt er mogleg. eg visste lenge før eg kom at dei var eit brudepar som tek detaljane på alvor, og gong på gong fekk eg det bevist. alt var så planlagt, så vakkert, så nøye. brudeparet var så heilt sinnsjukt forelska og trygge i kvarandre, og minna meg på ein fin måte om meg sjølv og jostein (og såklart tenkte eg på oss når me berre ein månad før hadde gifta oss på samme plass!).

eg elskar verkeleg desse bildene. dei gjer meg så glad å sjå på. og når folka er fine og snille og hensynsfulle og glade, kva meir kan ein be om? i drosjen på veg heim var eg, i tillegg til såklart heilt utslitt, litt trist for at sesongen var over. året med berre fine folk, det var 2015. eg held fram med å visa mange bilder, for det virka det som om de syns var gøy? og hugs: om de kjenner nokon som skal gifta seg, send dei hitover! 

*translation:
this was my last wedding for this year, an absolutely lovely couple who made me so happy and kind of reminded me of my own relationship with jostein. got to love it when that happens. 

MARITA + KRISTOFFER

mitt siste sommarbryllup var for marita og kristoffer, i vakre marifjøra og på herlege tørvis hotell. det var ein så herleg dag, følte meg heilt innsvøpt av kjærleiken og gleden, og uansett kvar på hotellet ein var kunne ein høyra brura sin boblande latter, blir framleis så glad av å tenka på det. det er ingenting finare enn når bra folk giftar seg med kvarandre! her har de ein masse bilder frå bryllupet deira, så kanskje de kan føla at de var der óg.

*translation:
my last summer wedding was this one, marita and kristoffer’s wedding at tørvis hotell. it was such a laidback and relaxed day, and it made me so happy to be around the love. from anywhere in the hotel you could hear the bride laughing, still makes me happy to think about. nothing is better than good people marrying eachother! here are a bunch of photos!