Nokre heilt utruleg travle veker er på veg til å komma til sin slutt, og eg kjenner at stresset som låg som murstein i hovudet slepper taket litt og litt. Den siste månaden har me vore på teaterfestivalen i Fjaler, hatt dåp for Edda, hatt haustmarknad i butikken, vore på Eid for operapremieren på La Boheme, vore i London på jobb, i Oslo og no i helga var me i Bergen og eg fotograferte søte babyar og koselege familiar. Men no. No vil eg vera heime. Det hadde ikkje gjort meg noko om me ikkje reiste nokon plass før til neste år, liksom.  I dag sit eg med innspurt på eit kokebokoppdrag som eg har jobba på i eit og eit halvt år som skal komma ut i haust, det skal bli så godt å få filene sendt også kan eg heller gleda meg til å få den i hendene! Har jo hatt både fotografering og layout, så føler verkeleg at den er ein liten ekstra baby me har hatt her i huset ei stund.

Men eg tenkte eg ville dela litt bilder frå London no! Me var der som sagt på jobb, på møter, til noko som er altfor tidlig å snakka noko om, typ eit år for tidlig, men me gjorde såklart andre ting enn å gå på møter óg!

We are leaving behind some absolutely crazy weeks, and I can feel the stress that has mounted on my head letting go little by little. The past month we’ve been on five different trips (all work related) and christened Edda and had a busy time in the shop as well. So I’m so ready to spend some time home. I don’t want to be this busy, I don’t like it. Today I am spending some time with my deadline on a book I have been working on for a year and a half, a cook book that I’ve both photographed and done the layout for. Going to feel so good to get the files sent off and then wait for the finished product.

I thought I’d share some photos of our trip to London! We were there for work, meetings, things way too early days to talk about, but we did other things too of course!

Det var Edda sin første flytur, og første tur til London. Ho takla det så fint, og me følte oss litt som superheltar som ikkje eingong hadde med vogn til E. Berre bar ho rundt i wrap overalt, og det funka perfekt.

It was Edda’s first time on a plane, and her first time in London. She was a trooper and we felt like superheroes who didn’t even bring her a buggy. Just carried her around in a wrap everywhere and it worked perfectly.

Saga levde sitt beste liv. Overalt skreik ho etter folk “HELLØU!”, ho drakk kanskje ti babyccinos på dei tre dagane me var der og reven var sjølvsagt med på det heile. Ho har til og med lært seg kva reven heiter på engelsk. “Shoxx”

Saga was living her best life. Everywhere she was screaming at people “HELLOU!” and she had maybe ten babyccinos in the three days we were there. The fox was always with us, of course. In english “Shoxx”.

Me åt frukost på Breakfast Club i Rufus Street og var så nostalgiske til alle gongar me har vore fulle på happy hour der.

We had breakfast at Breakfast Club in Rufus Street and reminisced about all the times we’ve been drunk at happy hour there.

Faktisk så åt me oss gjennom London.

We did actually eat our way through London.

Me var så mykje med Mariell som me kunne, det gjer så vondt og så godt å vera ilag, eg saknar ho så vanvittig heile tida. Då me skulle reisa og ikkje skulle sjå kvarandre igjen før flyet vårt gjekk, skundta me oss alle og sa hadet også gjekk me og grein på kvar vår kant. Det er så himla LIVET, det der. Liksom, å dra seg sjølv opp med rot og alt som skjer då.

We spent as much time with Mariell as we could, it hurts and is amazing to spend time together, I miss her so much all the time. When we were leaving and weren’t going to see eachother again before our trip back home, we all hurried to say good bye and cried our separate ways. It’s just too real, how we uprooted ourselves and all these residual emotions surfacing, again and again.

Også prøvde me å skvisa inn så mykje kos som det berre gjekk an. Det kan jo vera nådelaust når ein reiser rundt sånn med ungar, på dei vaksne sine premiss, ein stadig dårlig samvittighet i magen. Og då må ein kosa mykje óg. For alle sin del.

We tried to get in as many cuddles as we could. It can be a really bad thing travelling around so much with kids, doing grown-up things, with a gnawing guilt. You just have to cuddle as much as possible.

Etter tre dagar i vår beste by, pakka me saman greiene våre og reiste heim, med kofferten full av nye fine ting og mange notat frå fine møter.

After three days in our favorite city, we packed up our things and went home with our suitcase full of new things and a lot of notes from lovely meetings.

Noko av det finaste me gjorde i London var ein laurdag på Broadway Market med Mariell. Som me har gjort tusen gongar før. Kaffi og Artwords og bilder av blomar og stappfull La Bouche. Me tok oss over til Violet Bakery der me sat ute, åt ostesmørbrød og kaker, og Saga insisterte på å gå tur med Tina, hunden til Mariell sin roomie. Så reiste me over til Liverpool Street for å gå innom Benk + Bo, som er Mariell sitt nye prosjekt i London. Er så sjukt stolt av ho, ho har brukt dei siste par åra på dette og om berre eit par dagar opnar dei. Så mange fine insta stories på instagrammen deira no.

Noko av det siste me gjorde med Mariell før me flytta var ein dag som såg nesten nøyaktig slik ut, utanom at eg hadde bursdag og at Saga var inni magen min. Sjå bilder her.

One of the loveliest things we did in London was a saturday in Broadway Market with Mariell. Like we’ve done a thousand times before. Coffee and Artwords and photos of flowers and a packed La Bouche. We went over to Violet Bakery where we dined al fresco, had grilled cheese and cake, and Saga insisted walking Tina the dog. Then we went over to Liverpool Street to stop by Benk + Bo, Mariell’s new project in London. I’m so proud of her, she’s spent the past few years working on this and in just a couple of days they open. So many lovely insta stories on their instagram right now.

One of the last things we did with Mariell before moving was a day almost identical to this, but it was my birthday and Saga was inside my belly. Photos here.