[left]Denne veka FLYR forbi, eg har stress i kroppen men ikkje i hovudet og det føles så rart. Har typ tusen tankar som eg kanskje skal skriva ned til eit blogginnlegg denne veka, å starta butikk er søren meg harde bud. Men akkurat i dette nu sit eg på kjøkkenet med niesa mi, me drikk mango-te og bakar bringebærgrotter og marengs.

Eg tenkte det kunne vore gøy å laga eit innlegg med musikken som Jostein og eg spelte i bilen på veg til Hedmark, så til Lesja også heim. Så her er det nokre album som passar bra til bil:[/left][right]This week is flying by, I have stress in my body but not in my head and it feels weird. I have a thousand thoughts in my head that I’ll try and write down this week, starting a shop isn’t easy. But right now I’m in my kitchen with my niece drinking mango tea and baking raspberry cookies and meringues.

I thought it’d be interesting to do an entry about the music that Jostein and I played in the car on our recent roadtrip. So here are some car compatible albums:[/right]

Radiohead – A Moon Shaped Pool

Bernice – Puff

Rufus Wainwright – The best of (Vibrate)

Highasakite – Silent Treatment

The XX – XX

The Knife – Deep Cuts

Owen Pallett – Heartland

[left]Har de sett denne videoserien til Vanity Fair? Det er ulike kjendisar som får visa fram eit hemmeleg talent, ofte noko veldig vanlig og herleg heimekoseleg. Perfekt å sjå på ein litt slitsom første dag tilbake i jobben! Mine favorittar er Cate Blanchett og Saorsie Ronan![/left][right]Have you seen this series of videos on Vanity Fair? Different celebrities showing off a secret talent, often something very commonplace and homey. A perfect thing to watch after a rough day at work! My faves are Cate Blanchett and Saorsie Ronan.[/right]

[left]Forrige veke såg eg Elf for første gongen! Det er jo ganske vanskeleg å tru om ein veit kor mykje eg elskar julefilmar, men eg har heilt enkelt alltid valgt den vekk og heller sett Home Alone tusen gongar til. Men den var jo så søt? Liksom rar (som alle filmar Will Ferrell er med i), men superfin.[/left][right]Last week I watched Elf for the first time! It’s pretty hard to believe if you know how much I love christmas films, but I’ve just always chosen to watch Home Alone a thousand times more. But it was so sweet? Weird (as are all Will Ferrell films) but lovely.[/right]

[left]To favorittar er scenografien og ei veldig ung Zooey Deschanel.[/left][right]Two of my faves are the scenography and a very young Zooey Deschanel.[/right]

[left]Men det aller beste: dette klippet.[/left][right]This is the best though.[/right]

[left]Eg føler meg litt sjuk, litt forkjøla, sjølv bebisen surklar litt i nasen når me legg oss om natta. Når eg er sjuk vil eg aller mest sjå film heile dagen, og desse bildene er fra ein av mine aller beste filmar: The Big Sleep. Altså, Lauren Bacall og Humphrey Bogart, det finaste paret i filmhistoria. Vil sjå på dei heile dagen. Det får vera mitt lille tips på denne seine torsdagskvelden, når eg er litt svak og litt trøtt. De må ikkje bekymra dykk for meg da, for eg har det veldig fint. Akkurat no høyrer eg på Mariell og Jostein som spelar sjakk (og bannar, mest Mariell som går tom for tid) og Maja som tek ut av oppvaskmaskina.♥[/left][right]I feel a little frail, I have a cold coming, even the baby has a stuffy nose when we go to bed at night. When I’m sick I mostly want to watch films all day lond, and these photos are from one of my very favorites, The Big Sleep. Lauren Bacall and Humphrey Bogart, the most beautiful film history couple. I could watch them all day. That’s my little tip from this late thursday night when I’m a little weak a little tired. Don’t worry about me though, because I’m very happy. Right now I’m listening to Mariell and Jostein playing chess (and swearing, mostly Mariell who is running out of time) and Maja emptying the dishwasher.♥[/right]

[left]Me har sett éin film etter me vart foreldre, men heldigvis var det ein film me hadde gledd oss til å sjå lenge. Heilt sidan me såg I Am Love har eg ikkje kunna slutta å tenka på den, den rare kjensla den etterlot seg i kroppen av seriøsitet og tyngde. Den var eit freudiansk mareritt, og eg elska alle nærbilda, sminken og garderoben, ikkje minst musikken som var fantastisk. A Bigger Splash er den nye filmen av samme filmskapar, Luca Guadagnino, og er på samme måte ubehagelig og tung. Den er eit mesterverk i lydbruk og musikk, og i nærbilder av mat og filming i speglar, Tilda Swinton har nesten ingen replikkar men eig heile filmen og Ralph Fiennes er hysterisk morsom, skummel og fantastisk. Den er ingen romantisk komedie akkurat, men ein thriller som sit att i kroppen etterpå. Men sjå den. Sjå den berre for garderoben til Tilda Swinton, som du kan lesa litt om her.[/left][right]We’ve watched exactly one movie since becoming parents, but luckily it was one that we had been looking forward to. Ever since we saw I Am Love I had not been able to stop thinking about it, the weird feeling it left in my body, a heavy serious feeling. It was a freudian nightmare, and I love all the close up shots, the make up and the wardrobe, and the amazing music. A Bigger Splash is the new film by the same filmmaker, Luca Guadagnino, and it’s uncomfortable and heavy in the same way. It’s a masterpiece in sound and music, the close ups of food and filming through mirrors, Tilda Swinton has almost no lines but owns the entire film and Ralph Fiennes is hysterically funny, terrifying and amazing. It’s no romantic comedy, but a thriller that remains with you after. But watch it. If only just for Tilda Swinton’s wardrobe that you can read about here.[/right]

[left]Eg har ikkje høyrt så mykje på musikk det siste året. Eg har sånne lange periodar som dette der eg berre gløymer at musikk finst, gløymer at musikk er viktig for meg, orkar ikkje å opna spotify. Utanom opera er graviditeten min heilt lydlaus, det finst ikkje eitt einaste spor som eg knyter til den tida.

Men eg har høyrt på ei som heiter Trace den siste veka, det er behagelig og seigt og sånn eg vil denne tida skal vera.

Maleri av Cy Twombly, ein annan favoritt.[/left][right]I haven’t listened to music in this past year. I do these long periods of time like these where I forget that music exists, that it’s important to me, can’t stand to even open spotify. Other than opera, my pregnancy is soundless, there isn’t a single track that I connect to that time.

But I have been listening to Trace in the past week, it’s comfortable and slow like I want this time to be.

The painting is by Cy Twombly, another favorite.[/right]

[left]Jostein og eg har ein ny TV-serie! Etter å ha sett to og ein halv episode av Happy Valley meldte me oss ut av den på grunn av altfor sterke visuelle virkemiddel, og trong ein ny serie å sjå på. Så me berre klikka på Peaky Blinders på Netflix og lot den rulla. Den handlar om ein mafia-type gjeng i Birmingham på starten av 1900-talet, og Cillian Murphy sine kinnbein i seg sjølv er nok til å sjå alle tre sesongar på éi veke.

På eit meir ekte plan, her er tre punkt frå verklegheita:
1. I går trakk eg ei tann hos ein snill tannlege i Oslo, og halve ansiktet mitt er hovent og eg ser ut som eit halvt ekorn, litt skeiv i smilet. Heilt vanvittig kor mange kjepper i hjula denne veka skulle få.
2. I går kveld var me på opera, Jostein og eg og Frøy, for me fekk billettar i gåve frå vennene våre til bursdagane våre i april. Me såg Turandot, eg tok paracet midt under forestillingen og etterpå måtte eg konsentrera meg hardt i samtalen (Jostein skriv opera og Frøy er operasanger).
3. NO stikk me til Portugal! Med veska full av antibac og gode råd frå jordmor. [/left][right]Jostein and I have a new TV show! After watching to and a half episodes of Happy Valley, we had had enough of the very strong visual aids, and we needed something to watch really quickly so we clicked Peaky Blinders on Netflix and let it roll. It’s about a mafia type gang in Birmingham in the start of the 1900s, and Cillian Murphy’s cheekbones are enough on their own to justify watching all three seasons in a week.

On a more real level, here are three real life points:
1. Yesterday I had a tooth extracted at a nice dentist’s in Oslo, half my face is still super swollen and a look a little like half a squirrel, my smile a little crooked. Crazy how many obstacles there were this week.
2. Last night, we went to the opera, Jostein and me and Frøy, we were given tickets for our birthdays in april. We saw Turandot, I popped painkillers during the show and after I really had to focus when talking about it (Jostein writes operas and Frøy is an opera singer).
3. We are going to Portugal NOW! My bag is full of disinfectant and good advice from my midwife.[/right]