Ting me gjer rett som foreldre

Det er ikkje det enklaste i verda å vera forelder, og ein gjer jo tusen små feil heile tida. Eg er ikkje så plaga av det dårlige samvitet, tenker at det må vera hardt å ha perfekte foreldre der det aldri er rom for å gjera feil. Men nokre ting gjer me veldig bra i vår familie. Og dette er muligens det mest provoserande blogginnlegget eg nokon gong har skrive! Nokon sendte meg eit screenshot frå kjendis-jodel for typ ein månad sidan, der nokon skreiv at eg var irriterande fordi eg var sjølvforherligande, så dette spelar vel reeeett inn i den potten. Oh well! Here we go!

Best & verst

Kvar dag ved middagsbordet, deler me kva som har vore det beste og det verste med dagen så langt. Då kjem det alltid opp litt ny info som me ikkje ellers ville ha fått, samtidig som det lærer dei om å fortelja oss om korleis dei har det, på godt og vondt. Det som er så fint at no, hvis me gløymer det, så seier Saga desse til oss på automatikk.

Tungpust

Kvar kveld, dei siste to åra, har me pusta tungt med eldstemann. Det gjer me når me har lagt oss, før lesing. Då pustar me inn nasen, ut munnen, og kjenner etter at ein slappar av i ulike kroppsdelar medan me gjer det. Eg måtte læra meg å pusta som vaksen, og det er så fint å tenka på at når dei er liksom tolv år og møter motstand så kanskje dei har små metodar for å roa seg sjølve.

Du er (ikkje no var du)

Dette er noko både Jostein og eg er SÅ opptekne av. Å gi ungar skryt for kven dei er, ikkje kva dei gjer. Syns det er så trist å høyra “no var du flink/snill/morsom”, det er som skryt som berre ventar på å bli tatt tilbake hvis ein gjer noko feil. Liksom som eit evig I’m watching you. Sånn gjer ikkje me. Hvis dei er flinke ved bordet, seier me “de er så flinke ved bordet, det er så fantastisk at de kan eta så fint”. Du ER morsom. Du ER snill. Ungane skal få føla at me spelar dei gode.

Lar dei bli små

Når dei krøllar seg opp i fanget, når treåringen pratar babyspråk, når dei berre vil vera heilt tett i tett, då prøver me å la dei gjera det og liksom go with it. Openbart ikkje alltid enkelt, det kan jo vera så frustrerande og det er ikkje alltid det liksom passar. Men me prøver. Då ser me på babybilder og ligg heilt nære og pratar om når dei var babyar.

Seier unnskyld

Me seier unnskyld når me har vore for strenge eller når me tabbar oss ut, og forklarar kvifor ting vart sånn. For meg har det alltid vore så vanskelig å sei unnskyld, det sit så langt inne, så det er viktig for meg å visa for ungane at me vaksne óg gjer feil og seier unnskyld (og då går det bra, då er me venner igjen). Og generelt forklarar me alt. I går holdt den mest type A-ungen vår på å smelta litt før leggetid fordi me ikkje fann matchande bukse og genser til pysj, og da sa eg at “mamma og pappa har det så travelt på jobb akkurat no og då blir det rotete i huset vårt. Me vil heller vera med dykk enn å rydda, og då får ein av og til ein pysj som ikkje matchar” og då var det greit og til og med fint å legga seg i blomstra bukse og rutete genser.

Follow:
Share:

26 Comments

  1. Trine
    21:59, 24 May 2020 / 21:59

    Nydelig innlegg <3 her er vi flinke å snakke om følelser som kan dukke opp (ble så stolt i helgen da eldstemann snakket om at hun savnet pappa som var på hyttetur. Hun kan den følelsen og kan sette ord på den liksom, så stort!).
    Elsker innlegg om familielivet!

    • Mariell
      Author
      22:16, 24 May 2020 / 22:16

      Åh, ja, det er SÅ FINT. Foreldrene mine var på besøk for nokre dagar sidan, og måtte reisa litt brått (pappa hadde vakt på jobb) og då vart S liksom tung i humøret og sa med morsk stemme “eg er sint og trist fordi mommo og besten måtte reisa så fort og eg saknar dei”. Så stort å få sjå rett inn i hovuda deira.

      • Trine
        23:05, 24 May 2020 / 23:05

        Så flott! Trist at de måtte dra, men så bra at hun forklarte hvordan det føltes! Store, små ungene våre <3

        (Siste lille fortelling: C har vært ekstreeeemt sint og utilpass i det siste, og på fredag når alt nådde toppen ville hun lese boken «følelsene» til nattabok. Blir så stolt (selv om jeg egentlig var fly forbanna 🙃))

        Natta til deg og dine!

  2. Eli
    22:29, 24 May 2020 / 22:29

    <3 Ikke selvforherligende! Vi trenger mer refleksjon rundt foreldrerollen. Her er vi flinke til å prate mye med barna både om følelser og alt annet, og å si unnskyld :-)

  3. Maja
    22:33, 24 May 2020 / 22:33

    Dette var skikkeleg, skikkeleg fint!

  4. Maiken
    22:48, 24 May 2020 / 22:48

    ❣️

  5. Christine
    22:51, 24 May 2020 / 22:51

    Så fint innlegg! Masse god inspirasjon for ei som sitter her med liten baby og har alt dette foran seg. Ja takk til flere innlegg om familielivet og hverdagen med to små.
    Jodel kan ta seg en bolle :)

  6. Stine S
    23:13, 24 May 2020 / 23:13

    Dett var fint! Og veldig inspirerende for meg som har en liten gutt som blir ett år om fire dager.
    Enig med Christine over her,- Jodel kan ta seg en bolle ja.

  7. Karoline
    23:34, 24 May 2020 / 23:34

    Sjølvforherligande? Største mumbo jumbo eg har lest på lenge. Sikkert nokon som er misunnelig. Kem gidd gå på Jodel og syte om sånn hvis ikkje tenker eg.
    Elsker bloggen din og kor ekte du er. Sånn typ vise rot og at de f.eks kranglar om kem som skal ta husarbeidet for då får en litt tid for seg sjølv :D

  8. Martine Andrea
    00:44, 25 May 2020 / 00:44

    Det jeg liker aller best med bloggen din er at det er veldig fint alt sammen. Det er fint selv når det er sårt, og jeg leser for å få påfyll av dette fine, og kanskje inspirasjon til å snu det litt triste eller tunge i mitt eget liv til noe sånn fint sårt. Jeg tror det er de samme tingene jeg setter pris på som noen andre forstår annerledes. Men man kan jo ikke treffe alle

  9. 08:15, 25 May 2020 / 08:15

    Syns dette var veldig fint! Det må for pokker være lov å være stolt av ting man føler man mestrer som foreldre! :) Og du inspirerer helt sikkert andre til prøve noen av disse tingene.

  10. 08:43, 25 May 2020 / 08:43

    Janteloven lenge leve på Jodel, tydeligvis. Men ærlig talt, du selvforherligende? Tydeligvis noen som ikke har lest bloggen din. Jeg mener du er ærlig, på godt og vondt. Og det er lov å skryte av seg selv også. Men, denne kommentaren kommer fra hun som på barneskolen svarte “ja” når noen ga meg et kompliment av typen “så fin du var”, en dag jeg hadde nytt antrekk som jeg var veldig fornøyd med. Det ble ikke godt mottatt, i jantelovens hjemborg Gudbrandsdalen skal man aldri snakke pent om seg selv, så at jeg ikke svarte “nei, fin? Nei, disse gamle fillene? Uff nei. Men du var fin i dag, da”, førte jo til en god del mobbing. Har aldri likt den typen falskhet. Er man fornøyd med noe er det lov å si det, basta!

  11. 09:36, 25 May 2020 / 09:36

    Dette er kjempefint <3 Det er fint å lese om bra ting som funker. Skal legge det i minnet fram til jeg trenger det <3

  12. Ane
    09:56, 25 May 2020 / 09:56

    Dette var så fint! Skal dele med lillesøster som venter en mini i august. Liker å høre tankene dine (gi finger´n til Jodel).

    • Anne
      10:20, 25 May 2020 / 10:20

      Veldig fint innlegg. Har en gutt på 7 uker, syns det er fint å lese om forskjellige sider ved familielivet ☺️

  13. Ragnhild
    09:59, 25 May 2020 / 09:59

    Herlig! Absolutt enig i at det er lov å si ting en gjør bra, og ting som funker i sin familie! Akkurat som det er lov å si (til og med og kanskje aller mest) til ungene sine at en ikke alltid gjør rett!

    Eneste jeg ville legge til noe på var dette med “du var”/”du er”. Jeg ser poenget ditt, men vil påstå at en enda bedre verb-form er “så flink du har blitt”. Fordi det anerkjenner at vi alle lærer ting og blir flinkere hele tiden, og det er mye en ikke er god til med en gang, men det betyr ikke at en ikke kan bli det! (Dette som i barnepsykologien kalles “growth mindset” vs. “fixed mindset”, om noen vil lese mer. Litt kort fortalt at om barn hele tiden får ros av typen “så flink du er til X”, blir redde for å miste status og anerkjennelse av voksne som “flink” og dermed helst søker seg til ting de vet de vil mestre, og blir redde for nye utfordringer. Og/eller blir lett sittende fast i tankemønstre som “jeg er ikke flink i matte”, som om det er et karaktertrekk heller enn noe en kan øve på og bli flinkere.) Dette ble en avsporing, jeg skjønner godt hva du mener i teksten din – men jeg fikk en aha-opplevelse selv da jeg las om dette første gangen, og tenker på det masse nå som jeg har barn selv!

    • Mariell
      Author
      10:22, 25 May 2020 / 10:22

      Ja, eg er så enig! Eg vil tru me seier det på denne måten minst 50% av tiden óg, eg tenkte ikkje på den distinksjonen då eg skreiv dette. Det er veldig fint å fokusere på utvikling og liksom vatne den spira av “kva blir det neste eg skal lære meg?”. Så me seier det ofte på denne måten med ting som er prestasjonsgreier, type tegning og skriving, også seier me “du er” når det kjem til meir karakteristikkar; morsom, snill, god storesøster.

  14. Tale
    20:38, 25 May 2020 / 20:38

    💕

  15. Caroline
    21:18, 25 May 2020 / 21:18

    For et fint innlegg! Det er viktig å tenke over det vi gjør riktig også, vi får så ofte påminnelser om hva vi gjør feil.
    Og takk for tips, jeg skal ta med meg det å ha noe fast å snakke om ved middagsbordet (når barnet blir litt større, foreløpig nekter han å sitte ved bordet og å smake på noe som ikke er is…). Og det med å puste tung er jo genialt. Det gjorde mamma med meg, men jeg hadde glemt det.

    Og Jodelgreia! Jeeez, den som skrev det må være svært misunnelig!

  16. Katrine
    07:31, 26 May 2020 / 07:31

    Det med pusten tok pusten fra meg! Så fint. Begynte nesten å grine da jeg leste det, og jeg har ikke barn engang. Som liten lærte jeg at man aldri vil bli likt av alle – og at det som regel skyldes at du er irriterende flink på noe. Kill ém with kindness. Stå på, vi er mange som heier på inspirerende innlegg, hverdagsmagi og irriterende flinke damer!

  17. Ingeborg
    11:29, 26 May 2020 / 11:29

    <3

  18. 10:04, 27 May 2020 / 10:04

    Hva i fåglarnas navn er Jodel? Det måtte jeg google nå, haha. Selvforherligende, liksom. 😂

  19. BeraBear
    18:52, 27 May 2020 / 18:52

    Så fint innlegg! Takk for innblikk.

  20. Marte Nordahl
    00:21, 12 Jun 2020 / 00:21

    Dette inspirerer selv uten barn, bare mot folk man har i livet og som “sjef” i en bedrift. Alltid viktig å si unnskyld for det viser og at det er lov å gjøre/ta feil.
    Takk!

  21. Pernille Ulrikke
    23:26, 21 Jun 2020 / 23:26

    Fantastisk påminnelse, jeg tar meg selv i å si «nå var du snill …», men det blir jo som å si at barnet ellers ikke er snill. Og la barna være baby var egentlig litt ny for meg, en greie jeg egentlig ikke har tenkt over. Minste sier at han er baby til mamma, og babygutten i magen til mamma og det elsker jeg! Men når han snakker babyspråk kan jeg si at det ikke er greit, en tankevekker på at han forteller meg at han trenger en mors trygghet på. Takk!!

  22. 09:19, 25 Sep 2020 / 09:19

    For et fint innlegg! Tar dette med meg videre <3

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *