Veke 20

I dag vakna me to minutt før alarmen skulle gå klokka sju, og var så eplekjekke, heile familien. Ein sånn morgon som eg vil holda opp som eit eksempel på ein god morgon til alle andre morgonar som prøver seg.

I går kveld dekte eg på bordet så ungane kunne gå rett på frukost. Eg hadde eit surdeigsbrød som heva over natta som eg steikte så ungane fekk brød til niste, me høyrte heile Kardemomme By på lydbok, også heile soundtracket til Frost 2 som me såg i går kveld for første gong (Edda sat berre og gapa og kunne nesten ikkje tru det var sant).  Me hadde tid til å laga cappuccinos og ikkje berre filterkaffi, og eg fekk tid på badet for meg sjølv OBS ulempa med å gjera det for koseleg til frukost er at ungane syns det er ein dårlig idé å pigga i barnehagen.

Men barnehageinnkøyring er hardt, i slutten av veka håpar eg å føla at ho er nokonlunde innkøyrt, men kven veit? Tenker av og til på kor mykje informasjon pedagogane i barnehagen har tilgang til. Dei kan sikkert tolka seg fram til korleis ein familie har det ganske lett. Tenk på kor mykje ein ser berre ut ifrå ei nistepakke og ei regnjakke, liksom? Nistepakka til ungane våre seier “denne mammaen elskar å laga nistepakke” medan regnjakkene seier “dei lar ikkje akkurat vaskemaskina gå varm der i huset”.

Bakerst i hovudet ligg eit gnagande samvit for ei som eg veit at ikkje syns dette er ein grei plan, at ho skal vera i barnehagen medan me reiser på jobb, som må hentast tidlig på grunn av sorg (hennar) og sakn (mitt). Men der ligg det óg ei vanvittig god kjensle av fridom som eg har lengta etter. Dei slår mot kvarandre, som to kongler i vinden, og blir ikkje heilt enige med kvarandre.

Men i mellomtiden skriv og skriv og skriv eg. På kontoret. På desse to dagane har eg gjort meir jobb enn eg vanligvis får gjort på ei heil veke. Og snart kjem alt til å ha gått seg til. Håpar eg? Har eg sagt det same i månadsvis/årevis? Ja. Men på eit eller anna tidspunkt blir det jo sant.

Follow:
Share:

7 Comments

  1. tonemor
    15:09, 12 May 2020 / 15:09

    Det blir sant. Og som mamma kommer man ikke unna ambivalensen. Og siden jeg liker kongler veldig godt skal jeg huske på det bildet i teksten din. Og fortsette å samle kongler bare fordi de er vakre. Og skrive setninger som starter med OG
    samme hva som menes om det.

  2. Hanna
    18:59, 12 May 2020 / 18:59

    Så fint!

    • Tone
      23:38, 12 May 2020 / 23:38

      Ein gong eg snakka med tanta mi, som har levd ein god del lenger enn meg (og opplevd ein del tøffe perioder i livet sitt) – minna ho meg på å sjå alt i eit lengre perspektiv. Livsperspektiv om ein vil. Det kan være perioder i livet – kanskje år- som er ekstra harde. Men det vil alltid komme bedre tider ❤️ Det må eg sjølv berre tru på – og minne meg sjølv på. Det er håpet om det som driver oss framover. Det går over – det blir bedre ❤️

  3. 10:17, 13 May 2020 / 10:17

    Samboeren min jobber i barnehage, og jeg har ingen tvil om at ungene virkelig elsker å være der! Han har så mange gøye historier å fortelle når han kommer hjem, og det er så mange glade barn. Hver sommer kommer han hjem med tårer i øynene, og sekken full av kort som skolestarterne har laget. “Takk for fine år i barnehagen”, hilsen *barnenavn*. Og noe av det koseligste jeg veit å tenke på er alle barna som husker han som en bra del av barndommen sin. “Han der som jobba i barnehagen og lekte pokémon med oss” <3 Syns det er så fint at barna har sin egen lille verden i barnehagen, hvor de bare får være seg selv helt!

  4. Ragne
    08:01, 18 May 2020 / 08:01

    Hvis disse regnjakkene er skitne og derfor skal kunne gi barnehagepedagogene tanker om at dere ikke vasker klær så mye, så må jeg bare si at de elevene jeg møter i skolen med regnklær som ikke er gullende rene.. Der tenker jeg at det er barn som er glad i å være ute uansett vær og at foreldrene har vært flinke til å la barna utforske både uterommet og fantasien på en herlig måte!

    Mine barn skal ha tørket sand på regnklærene og brannmannstøvler så de kan komme seg raskt ut til nok et eventyr ute, uansett vær!

  5. Katja
    09:39, 18 May 2020 / 09:39

    Takk for fine tanker.
    Jeg kan selv kjenne igjen den lille usikkerheten som i blant kommer når jeg lurer på hva barnehagens voksne egentlig tenker om meg som mor. Synes de f.eks. at jeg prioriterer jobb og karriere for mye?
    Når disse tankene melder seg prøver jeg å tenke på at dersom de nå gjør det, så er det kanskje bra? Det er jo akkurat sånne personer jeg vil skal passe barnet mitt. De som alltid vil sette barnet først – uansett. Det er jo akkurat slike personer du vil skal være der som trygge og gode omsorgspersoner den delen av dagen du selv ikke kan være det. Og det er jo nettopp fordi de er litt over snittet gode på å alltid sette barna først at de har denne jobben. Når jeg greier å tenke slik forsvinner kraften litt ut av denne eventuelle dømmingen jeg føler fra dem – at det på en måte bare er resultat av at de er så ekstra bra og supre folk i livet til barnet mitt <3

    • Anne
      13:16, 19 May 2020 / 13:16

      Fint perspektiv!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *