Eit andre opplag

Foto: _lisana

I dag låg magasinet mitt i fleire hundre postkassar i det lange land, og innboksen min eksploderte av herlege bilder med magasinet mitt i. På torsdag får me hit det andre opplaget av magasinet, heile 250 til! Eg ville passa på å sei tusen takk til dei av dykk som har kjøpt det, de har redda skinnet mitt denne tida som eg mistar så mykje jobb. Det har fått meg frå angst til inspirasjon, det finst ikkje nok ord i verda til å uttrykka kor glad det gjer meg. Og om du ikkje har fått kjøpt eit og kunne ønskt deg det, kan du både lesa meir om det og kjøpa det her.

Det er framleis unntakstilstand her i heimen, me er heime og møter ingen og er typ redde for folk? I dag kom Kaitlynn opp i tunet for å henta magasinet sitt, og det me prata mest om var kor vanskeleg det er å prata med folk. Ein blir heilt ute av trening. Saga skal ikkje tilbake i barnehagen enda, me tør liksom ikkje, me føler oss ikkje trygge på eit veldig generelt grunnlag, det får meg til å villa gråta kvar gong eg tenker på at ho saknar vennene sine. Også føler eg meg litt som ein dårlig nordmann som seier sånt høgt og ikkje berre stolar på systemet?

Men, i mellomtiden lærer ho så vanvittig mykje av å vera med oss vaksne heile dagen og få så mykje fokus. Ho teiknar og bygger og skriv bokstavar og reknar, og ikkje minst så har fantasien hennar hatt så godt av å vera heime og fabulera. I dag laga ho si første bok, ho teikna først fleire teikningar også tok ho ein limstift og limte dei fast til kvarandre i venstre marg. Så gjekk ho over og skreiv inn bokstavar rundt illustrasjonane sine, det er så ufattelig gøy å følga med på ho og få føla oss så nære. Me har kanskje mista mykje, men eg føler at me har fått mykje óg.

På torsdag fyller eg 30, det skal eg passa på å tenka litt på. Dei av dykk som er der, korleis føltes det å bli tretti? Korleis er trettiåra?

SUSS. God kveld. God natt. God morgon <- ta den som passar.

Follow:
Share:

3 Comments

  1. 05:59, 22 Apr 2020 / 05:59

    Litt vel tidlig morgen her i huset i dag da jeg ble vekket av vår lille rampepus. Men når jeg først er våken, så tar jeg morgenhilsenen fra deg med et smil ;) Gratulerer med nytt magasin ute. Det er så fint at du byr på noe sånt for oss andre i denne tida. Fordi vi deler inngang og garasje (hvor postkassene henger) med så veldig mange andre, har jeg ikke hentet posten enda. Men jeg skal gjøre det i dag, og jeg gleder meg virkelig til å dykke ned i kos og inspirasjon. Innenfor disse veggene har vi litt samme følelse som dere. Vi er redd for smitte, hva det kan bidra til osv. Jeg syns det er ganske mye å kreve av folket at vi automatisk skal stole på myndighetene når de innrømmer at det meste er et prøveprosjekt fordi de hverken har kunnskapen eller erfaringen til å vite hva som blir å skje. Jeg skjønner bekymrede foreldre veldig godt, og er akkurat nå veldig takknemlig for at vi ikke har en liten en som vi må holde hjemme. For det er nemlig det jeg ville ha gjort. Jeg syns dere har tatt rett avgjørelse om Saga så lenge dere føler det sånn. Og som du sier, man får jo så mye samtidig som man mister noe. Man skal ikke kimse av hvor mye det kan bety å få se med egne øyne hvor mye barnet sitt har utviklet seg, kontra å få høre det fra de ansatte i barnehagen. Eller enda mer nærhet til travle foreldre ♥ Og trettiårene er gode de ;) Man er kanskje ikke så “fit” og opplagt som når man var yngre, men sjelen har det desto bedre. Større ro, større trygghet hos seg selv. Jeg trives iallefall. Klem til den hjertesmilende familien.

  2. Kristin
    20:05, 22 Apr 2020 / 20:05

    Det er vel helt normalt å være stressa, redd, usikker, på det med barnehage nå. Folk gjør ulike valg. Men et valg trenger ikke være hugd i stein. Se an situasjonen en stund, og revider valgene hvis det føles riktig. I begge retninger.

    Vi har også vært mye usikre. Vi har knapt møtt folk, bare besteforeldre litt av og på. Vanskelig det der. Nå er eldste tilbake i barnehagen, vi bestemte oss tidlig for at det var mest riktig. Hun har savnet det så innmarri. Det er lite smitte her, og ungene blir ikke så syke (hadde vi potensielt “ofret” barna hadde mye blitt annerledes). Hadde ting vært annerledes med oss og omgivelsene hadde vi kanskje tenkt annerledes, hvem vet. Men jeg er ikke redd akkurat nå, i alle fall.

    Men bevares – det har vært flott å være hjemme sammen også! Får virkelig leve med ungene. Bonus å få ekstra tid hjemme med yngste (jeg begynte å jobbe etter jul da hun var 8 md). Ser ikke så svart på mulige hjemmeperioder til høsten om ting blir verre igjen, egentlig (på familienivå, altså, ikke på samfunnsnivå).

  3. Ingrid
    22:09, 22 Apr 2020 / 22:09

    De er ikkje aleine om å ikkje sende ungane tilbake i barnehagen, og eg har full forståing for at de har blanda kjensler rundt det. Enig med Kristin over her i at ein kan sjå det an og eventuelt revurdere når/dersom det kjennes riktig.

    For oss har det vore rett å sende 3-åringen tilbake i barnehagen no, men samstundes har det ikkje vore eit spesielt vanskeleg val for oss. Me kjenner oss trygge på at den avgjerda om å opne barnehagane er basert på kunnskap, og no har ein jo óg erfaringar frå m.a. Island og Sverige. Men eg har full respekt for at andre tenker annleis rundt dette, og at me alle gjer ulike val. Ikkje minst om ein kjenner på frykt rundt heile situasjonen.

    Når det er sagt, tenker eg at det er litt sånn «alt til si tid». Denne perioden har gitt oss veldig mykje som familie (trass sakn av øvrig familie og vener), og eg er takksam for at me kjem ut på pluss-sida. For det har innimellom vore ei kjenslemessig berg- og dalbane, spesielt i starten. Samstundes kjentes det godt å vere eit steg nærmare vanleg kvardag igjen i dag, og ei lette å sjå 3-åringen lyse opp ved ankomst til barnehagen.

    Det er uansett ikkje «feil» å halde ungane heime om ein kjenner det er best her og no, og de har jo fleire vaksne rundt dykk som ungane óg kan spele på. Born er utruleg tilpasningsdyktige (sjølv om det ikkje alltid virker slik når trassen kjem), og eg trur ikkje så små ungar tek skade av å ikkje få leike med andre born ein periode. Pluss, ein liten gard på 🤍Vestlandet🤍 må jo vere den ultimate staden å vere isolert på!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *