🍇💰👨‍👩‍👧‍👧 Vår kvardag og livet akkurat no – 2019

No er det akkurat eit år sidan eg skreiv dette superlange innlegget om livet og kvardagen vår, så eg tenkte det kunne vera gøy å skriva den igjen eit år etterpå og sjå kor mange ting som er annleis? Ting er jo sjeldan statiske med ungar, og er alltid alltid i endring. Alt i alt føler eg me har meir struktur i 2019, men mange fleire ting å sjonglera. Så kjensla av å vera overvelda er den samme, kanskje? Eg veit ikkje. Her er i alle fall lista. Blir så utrulig glad om de vil skriva litt om dykkar eigen kvardag under her. Det er jo kommentarane og kommunikasjonen med dykk som gjer heile bloggen til det den er! SUSS!

Mathandel

Her har det skjedd greier sidan sist! No har Jostein og eg ein middagsplan som går over seks veker. Måndag-torsdag er fastlagt. Me driv med revisjonar på middagsplanen vår no, nokre rettar skal ut og andre skal inn. Me har eit utførlig numbers-dokument med alle rettar og tilhøyrande handlelister. Så nerdete, såååååå deilig. Som regel handlar Jostein det meste me treng på måndagen, også handlar me igjen på torsdag eller fredag til helga.

Rydding

Åh, where to begin? Eg føler at eg ryddar tre timar for dagen kvar dag. Som jo ikkje stemmer, men det seier litt om kor present det er i livet mitt akkurat no. Det er duploklossar overalt, det er klede overalt. Men me har bedre system no, det har me. Det meste har sin plass, og da er det så mykje enklare å rydda. Det er tiden og orken det står på.

Økonomi og sparing

Her har me blitt gode det siste året. Med det meinar eg ikkje at me har mykje pengar i banken, for det har me ikkje, men me har hatt mykje bedre likviditet i familien! Plutseleg treng ein ti tusen til noko, og å da ha dei pengane ståande er den ultimate luksus. Spesielt er eg stolt av dei sparekronene fordi eg tjente så lite i fjor. Var så miserabel og gravid også i permisjon, og det siste eg ville var å jobba. I år jobbar eg meir enn nokon gong, og tjener deretter. Men eg har gitt meg sjølv shoppingforbud på eit par ting, nemlig klede til meg sjølv og klede til ungane. Enn så lenge har det faktisk vore gøy å få litt oversikt over kva eg egentlig har i skapet mitt, og bruka plagg på nye måtar.

Henting og levering

Framleis 100% Jostein sitt domene. Me prøver å henta Saga alle saman av og til, for det er det beste ho veit. Da bli ho så gira at ho skal visa oss alt alt alt.

Frukost

Det et me som oftast ilag alle saman no. Oftast et me havregraut eller rista brødskiver (eg er så glad for brødristaren vår frå Dualit som ristar fire skiver samtidig). På havregrauten har eg heimelaga aprikossyltetøy og rista, grovhakka nøtter. Det raraste med frukosten no er at me sit fire personar til bords, og alle et sin eigen mat. Plutseleg var Edda blitt så stor at ho et med eigen gaffel og skei. Det er jo nok til å bli litt emo av.

Ettermiddagar

Me lagar middag, og finn på noko. Maling eller tegning eller duplo. Nokon dagar har Jostein eller eg fått ein overload av ungar, og «får» rydda kjøkkenet eller gå på soverommet og kjøla seg ned litt. Og det er det takhøgd for. Klokka halv fem rullar besteforeldrene inn i tunet, og da vil ungane dit, umiddelbart.

Middag

Me et middag klokka halv fem! Og då et me det som står på middagsplanen. Oftast, om det er min Edda-dag (ho er heime til neste august, så Jostein og eg deler 50/50) har eg som regel preppa noko på førehand, så det er kjapt for meg å hiva litt middag ihop medan Jostein hentar i barnehagen. Saga et verkeleg alt, eg er så stolt for det. Edda et nesten alt, men akkurat no vil ho kun eta protein. Ikkje PRØV å gi ho ris, da kunne du like gjerne putta risen direkte ned i støvsugaren utan å legga den på fatet hennar først.

Kveld

Me har framleis nøyaktig samme kveldsrituale. Ungane ser barne-tv med foreldrene til Jostein, dei drikk kaffi, ungane får mjølk på flaske, dei sit i sofaen og dei KOSAR SEG. Oftast joinar Jostein og eg etter ei stund (dette er den lomma med tid då me vanligvis får rydda litt heime eller jobba litt før legging).

Legging

Eg legg Edda klokka sju. Me tek på pysj, finn ein smokk, finn reveungen hennar. Så går me opp, sit på sengekanten og kosar ei stund, også syng eg to songar (So ro frå Hakkebakkeskogen, og ein bånsull som Jostein skreiv (insert crying emoji) då Saga var liten baby). Eg legg ho ned i si seng på den siste setningen, og nynnar melodien på veg ut av rommet. Framleis nynnande går eg inn på vårt soverom, og rer opp senga vår. Eg elskar det ritualet. Det tek meg eit halvt minutt, og gir meg så god kjensle. Aller oftast berre sovnar Edda der. Ein gong iblandt har ho ikkje sett meg nok i løpet av dagen, eller er urolig for noko, og da må eg inn att og trøysta ho litt. Men så søv ho til klokka halv sju-sju. Saga legg seg klokka åtte, som regel. Ho legg seg i vår seng. Og som oftast er det Jostein som legg ho. Dei les bøker til ho sovnar, og som regel sovnar Jostein óg. Så etter ei stund er eg oppe og vekker han, så me kan ha kvelden vår saman. Når me legg oss sjølve, flyttar me ho inn på rommet saman med Edda. Og midt på natta ein gang kjem ho som regel inn på rommet vårt med dyna si.

Etter legging

Då har Jostein og eg vår kveld, men oftast gjer me noko først. I det siste har me drive mykje med heimeprosjekt, med maling eller sånt. Sylting! Har gjort mykje av det i det siste. Så opnar me ei flaske vin, deler ein øl eller ei tekanne medan me ser på TV og et kveldsmat. Rista knekkebrød (PRØV! på den mildaste innstillingen på brødristaren din. Frukost fullkorn!) med pålegg. Av og til syltar eg litt lauk til knekkebrøda og da blir det veldig høgtidssamt. Det er dei små tinga osv.

Edda

Edda er berre ein sånn gledesspredar. Ho er så harmonisk, så lur og så morsom. Ho driv med faste vitsar og har ein grov og deilig latter. Ho puttar sine eigne bleier i søpla og ryddar duploklossar oppatt i skuffa om eg spør ho om det. Edda minnar meg sånn om meg sjølv. Ho vil ha det ho vil ha, og ho vil ha det no. På ein heilt annan måte enn Saga nokon gong var. Eg innsåg, medan eg skreiv dette, at me kanskje er ferdige med amming. I nokre månader no har me amma kun på morgonen, men den siste veka har me ikkje gjort det. Var det det? Er me ferdige? Veit ikkje kva eg skal føla om dette. Men føles i alle fall fantastisk å ha amma ho så lenge som eg gjorde.

Saga

Mi fine store vesle, som har begynt på stor avdeling. Det har vore ein stor overgang for oss alle saman, men mest av alt meg som er ein løvemamma som skal passa på at akkurat min unge er passa på. Heldigvis er dei ordentlig flinke på avdelingen, og eg føler meg trygg. Ho omfavnar liksom alt det nye, det er så godt å sjå. Ho elskar bokstavar og å mala. Ho vil hjelpa til med alt, og vil gjerne dela med Edda (noko Edda veit, så ho peikar med vigør mot Saga sitt fat når ho har ete opp sine eigne erter). Ho et grønsakene på fatet fordi målet er å bli så sterk at ho kan dytta Jostein ut av senga om kvelden, og elskar å få vera med og laga mat. Om morgonen får ho av og til velga seg ein av mine hårklemmer til barnehagen, da har me ei fin stund der me vurderer alle. I går filma eg ho med mobilen på huska også sa ho «sjå da mamma» og eg sa «eg ser!» også sa ho «men du ser ikkje med augene dine». Når ho har lagt seg om kvelden sit Jostein og eg ofte og fantaserer om kva me har gjort rett i livet for å få dei finaste ungane i verdenshistorien.

Jostein

I år har me vore saman i 15 år. Og på nokre måtar har dette vore vårt hardaste år, me kjempar på for å få ting til å funka, for å passa på kvarandre og vera generøse med kvarandre. Mesteparten av forholdet vårt har me jo ikkje vore foreldre, det er ein massiv overgang, og også frå éin unge til to, og the juggle is real. Det var ingen som sa det skulle vera enkelt å vera i den mest intensive jobbfasen i livet, og også ha ungar heime 100% av tiden. Men me er flinke. Me er bra folk som gjer vårt beste, og som hjelper kvarandre. Som gjer små ting for kvarandre heile tiden. Me er så jækla stolte av kvarandre, me likar kvarandre best av alt. Det er liksom det viktigaste. Og han er den einaste personen eg veit om som fysisk dansar når Discovery-epla er modne for sesongen. Så sjukt fint.

Mariell

Også meg, da. Tobarnsmor og tobedriftseigar. Eg føler av og til at eg snakkar altfor mykje om kor hardt det var å vera gravid med Edda og kor forvirrande den tida var, men mest av alt føler eg egentlig at det er så viktig at det er lov å sei sånt høgt. Gjennom å snakka om det har eg klart å finna vegen ut av det, og søka tilbake til meg sjølv. Ein heilt annan person enn den som stod på eit hotellrom i Firenze med ein positiv graviditetstest for snart fire år sidan, men likevel meg sjølv. Eg gjer meir for meg sjølv no. Eg mediterer, passar på å lesa litt, passar på å låsa badedøra bak meg (dette er ein gullpolicy me har i vårt hus), passar på å ringa vennene mine, passar på å fortelja dei kva eg føler om dei. Har slutta å lesa 90% av bloggane eg las. Passar på at ikkje angsten tek fullstendig over. Og gjer ting som gagnar meg sjølv sjølv om det skremmer meg. Neste månad reiser eg åleine til New York for å fotografera bryllaup og det er så skremmande og spennande samtidig. Eg var jo så god på å vera åleine før kids, så det finn eg vel ut av?

Berlioz

Berlioz er jo vår nye katt. Som me kallar for han, sjølv om det definitivt er ein hokatt. Han(ho) har så kjapt blitt ein så naturlig del av familien vår, det er ganske så koseleg med katt (obs obs likar framleis ikkje andre kattar, dette er eit unntak). Om han(ho) får det til, snik han*(ho) seg opp for å ligga i senga vår sjølv om det er strengt forbudt. Me har nettopp byrja med å la han vera ute om dagen (no er han nesten fem månader). Eg får reklame for kattedo på insta stories.

Huset vårt

Huset vårt! Me har gjort ganske mykje for huset vårt det siste året. For det første vart me frelst av Marie Kondo, og byrja å systematisera og kvitta oss med ein god del ting i heimen. Også har me jo renovert og fiksa opp heile soverommet til jentene som føler som eit sånt deilig utpust, eg låg heile vinteren i fjor med vondt i magen om natta fordi det var sånn trekk gjennom det rommet. No er det nyisolert, nytt vindauge, perfekt fantastisk.

Jobb

Business is booming, og det er så godt (sjølv om kvar gong eg snakkar om det føler eg meg som Kelly i The Office når ho brandar seg som The Business Bitch). Eg er snart fullbooka for bryllupssesongen 2020, og er så megapepp for alle dei nydelege brudepara eg skal få fotografera. Eg jobbar meir og meir med foto, og mindre og mindre med butikken, fordi eg har ansatt Johanne til å ta seg av ganske mange ting som eg ikkje orkar å gjera. Me driv framleis og finn ut av det, men ho har i alle fall nettbestillingar og admin av nye varer og den slags, og skal holda meg så strukturert framover! Kjensla av å vera overvelda har vore dominerande dette året, og no føler eg litt at eg kan pusta igjen. Var på gråten då ho sa ho kunne jobba meir for meg. Eg gjer innkjøp og sosiale media for butikken, som er mine passions! Også har eg sagt det i hundre år, men eg er så sugen på å skriva meir. Berre føles umulig å finna ro til å gjera det. Kanskje når eg skriv denne lista neste år har eg fått gjort det? Då har me to barnehageungar og eit hav av tid. Det er ein veldig rar og pirrande tanke.

Follow:
Share:

17 Comments

  1. Kath.
    15:08, 03 Sep 2019 / 15:08

    Takk for at du deler ❤

  2. guro
    16:21, 03 Sep 2019 / 16:21

    SÅ FINT <3

  3. Gunnhild
    11:04, 04 Sep 2019 / 11:04

    Så himla koselig å lese. Vi har også starta prosjekt systematisering, og det er SÅ deilig!

  4. Annema
    11:19, 04 Sep 2019 / 11:19

    Du kjenner ikkje meg, og eg kjenner ikkje deg. Men eg blir så glad av å lese bloggen din! Og så blir eg inspirert av korleis de løyser livet. God haust i heimen.

  5. Ingvild Marie
    12:33, 04 Sep 2019 / 12:33

    Dette er sånt jeg kopierer linken til og sender til samboeren for å si at “se, så koselig, sånn kan man få det, og tenk hvis vi får barn en gang og kan jobbe for å bli et godt foreldreteam” <3. Er også fornøyd med at det legges inn et positivt ord for katt det, for katt ønsker jeg meg og. Så selvstendige og gode de kan være!

  6. Tale
    13:48, 04 Sep 2019 / 13:48

    Dette var en fryd å lese før jobb i morges, gøy å lese om andres hverdag – ikke bare festligheter og luksus som det fort blir en del av på internett.

  7. Linn
    20:32, 04 Sep 2019 / 20:32

    Koselig å lese! Er også stor tilhenger av å være ærlig om hverdagen og livet med barn. Jeg har to på samme alder som dere, og jeg synes det er en slitsom tid. Jeg gleder meg til minsten blir litt større, akkurat nå er vi i limbo.. Fine øyeblikk innimellom, men mye styr. Men jeg vet det er en fase, og selv om jeg higer etter neste stadiet, så er det vemodig det óg! ;-)

  8. Thea
    05:52, 05 Sep 2019 / 05:52

    Så himla fint å lese. Takk! Skal kopiere listen og fylle ut den selv, -en perfekt liten statusrapport fra livet i sin enkelhet.

    Klem!

  9. Kristin
    10:00, 05 Sep 2019 / 10:00

    Takk for et fint innlegg! Kommer til å lese det mange ganger tror jeg :) Litt for inspirasjon, litt for å bli glad og litt for å glede seg over våre egne vaner. Har et spørsmål om leggingen, da. Vi har to jenter med samme aldersforskjell som deres, men de er yngre, 2,5 år og 4 måneder. Nå tar vi dem på badet sammen om kvelden, så har vi en kort kosestund på voksensoverommet alle sammen, og så tar en av oss storesøster til hennes rom mens den andre legger lillesøster på voksensoverommet. På sikt håper vi at de skal dele rom, og vi gleder oss til å gjøre mer av leggeritualene (lese bok, synge sang) med begge to. Litt fordi det er praktisk, mest fordi det høres superkoselig ut. Må bare vente til lillesøster skjønner litt mer av sånt, og til hun sover natten gjennom naturligvis. Så når dere har så ulikt leggemønster for deres barn, lurer jeg litt på om det er fordi dere som voksne synes det er greiest, eller om det er barna som styrer det dit? (Ikke som kritikk, altså! Bare av nysgjerrighet!)

    • Mariell
      Author
      12:09, 05 Sep 2019 / 12:09

      Hei, Kristin! Så koselig. Me køyrer på denne måten fordi Saga legg seg ein time seinare, og det er i ein fase av natta der Edda lett vaknar. Så derfor legg me Saga i vår seng, klokka åtte, og bærer ho over til natta. :) Men kanskje no som barnehagen er nokså travel kunne me tenkt på å legga dei samtidig og da synga og lesa samtidig. Har berre ikkje hatt behov for det enda, alt er liksom så deilig smooth no.

      • Kristin
        19:55, 05 Sep 2019 / 19:55

        Ingen grunn til å endre det som funker! Jeg har nettopp lagt mine alene (!) for første gang (!!) og da var det egentlig veldig greit at det skjer samtidig.

        • Mariell
          Author
          23:36, 05 Sep 2019 / 23:36

          Wow, grattis! Hugsar at det var ein big deal for meg óg! Men eg satte S framfor ein episode med eit eller anna og la E, det funkar så fint atte (ho er så kjapp med leggingen). :)

  10. Ane
    18:34, 05 Sep 2019 / 18:34

    Dette er sånt jeg blir mest glad av å lese om! Dette, og ALT som har med barn å gjøre, siden jeg selv skal bli mor om et halvt (!!) års tid. Tiden der det var stas å drømme seg bort i andres eventyr og store happenings er litt over kjenner jeg, og hverdag med og uten harmoni, hage og alt som har med sylting, safting og fermentering å gjøre, er liksom det nye fokuset for tiden.

    • Mariell
      Author
      23:37, 05 Sep 2019 / 23:37

      Ane!! Gratulerer!! Så!! Mykje!! Åh, no vart eg glad. Gud så fint. Ja, eg óg hadde eit lite skifte i prioriteringar og interesse der, det er jo det mest naturlige i verda.

  11. J.
    13:29, 08 Sep 2019 / 13:29

    Så fin post. :) Jeg er nettop blitt forlovet med kjæresten som jeg har vært sammen med i syv år, og den overgangen til barn snakker vi mye om. (Vi har ikke barn og er litt usikre på hva vi vil). Hadde vært utrolig fint å lese mer om hvordan det er og føles og de valgene man må ta. Det virker så nydelig og tungt på samme tid; alle de store følelsene.

    Hjertet mitt gjorde et hopp da jeg leste feil og trodde det stod du var fullbooka i 2021, for det er jo da jeg skal gifte meg og ønsket å ha deg til å ta bildene! Men det var heldigvis til neste år du var booka. :)

  12. Ragnhild
    22:02, 11 Sep 2019 / 22:02

    Altså jeg koser meg sånn med bloggen din!
    Så mye at jeg måtte si det til deg da jeg så deg i Bergen. Håper det ikke kom altfor bardus på – jeg har bare blitt oppriktig glad i deg og heier sånn på deg! …Mens jeg leser selvfølgelig – for jeg er som en veldig fornøyd publikummer på stand-up show som smiler og ler, men uten lyd :) Skal bli bedre på det. Her er første steg på veien for å bryte den totale stillheten fra et stykk ivrig leser i Bergen. Du har vært med meg gjennom studiehverdag og eksamensperioder, inn i ny jobb, gjennom graviditet og den laange ventetiden før første fødsel og helt til det nye livet med barn (barnet mitt er kun noen dager eldre enn Saga). Og det å lese bloggen din har gitt så mye gjennom alle disse årene. Så tusen, tusen takk!

  13. Hanne
    11:13, 15 Sep 2019 / 11:13

    Så fint det er å lese, blir så inspirert av å lesa om andres kverdagsrutiner! Og barneTV med besteforeldre, altså tusen grineemojiar!

    Eg venter mitt andre barn nå i desember og har ei på 1 og ett halvt. Blir rolig inni meg når eg leser om dokkes erfaring, takk for at du deler, det vonde, gode og vanlige!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *