zen/not so zen

Italia var så zen. Altså eg hadde det så fint. Elskar å reisa med ungar fordi 1) Jostein og eg er frikkin fantastiske på å minimera reisestress, så me har det alle saman så bra. Ikkje nokon springing på togstasjonar, ingen sure miner, ingen overtung bagasje, og 2) fordi å reisa med ungar tvingar ein til å faktisk ta fri. Ein kan ikkje berre stikka vekk og *kosejobba* litt, for ein har faktiske små menneske som er avhengige av ein. Så herleg. Men det har tatt meg nullll tid å havna her igjen, den kvalme klamme kjensla av stress i kroppen som nesten aldri gir heilt slipp. Kanskje er det å komma heim til eit hus prega av renovering (me bygger om kotta på Saga sitt rom til sovealkovar), kanskje er det hormonar, eg veit ikkje.

Eg veit ikkje eingong egentlig kvifor eg skriv dette, men på eit eller anna nivå er det viktig at dette får synast óg, det tek så stor plass i livet og hovudet så det føles så uærlig å ikkje dela. Sjølv kor mykje av ein bummer det er.

Spørsmål eg stiller meg sjølv akkurat no:

  • Kor mykje treng eg telefonen min etter klokka sju? Og kvifor?
  • Skal eg avlysa den der jobbgreia som eg har gledd meg til men som absolutt kjem til å bli stressande for oss?
  • Når skal eg slutta å gi meg sjølv angst oppå angst fordi eg ikkje les nok bøker/er ein god nok bedriftseigar/ammar mange nok gangar for dagen?
  • Korleis skal det gå med Fredag når eg har fri fleire veker i sommar? Me har meir enn dobla omsetning for alle første fire månader av 2019, i forhold til i fjor, og det er naturlig nok meir arbeid, meir administrasjon med ansatte og meir innkjøp. Og alle dei tinga er det eg som gjer? How?
  • Skal eg laga ein eigen fotoinstagram der eg kan dela meir bryllaups- og familieportrett? Er det berre stress? Er jo booked and blessed, som dei seier på Race Chaser, kanskje det ikkje trengst?
  • Må kjøpa nye strømpebukser, Saga treng ei vårjakke, må hugsa å bestilla rammemadrasser til dei nye sengealkovane.
Share:

5 Comments

  1. Kris
    22:13, 26 Apr 2019 / 22:13

    Også angsten for å stresse for mye og ha for mye angst til å nyte småbarnslivet som er en så viktig tid å nyte..🤷‍♀️ Du klarer deg fint, mama! 🙇🏻‍♀️

  2. Hilde
    10:24, 27 Apr 2019 / 10:24

    Det der er en skikkelig vanskelig balanse! Mitt mantra for tiden er «Én ting om gangen». Har en ettåring og er høygravid, så har veldig lite ekstra energi til alt jeg vil få til 💆🏼‍♀️

    Takk for inspirasjon til å reise med barn, forresten 🌸

  3. Kristine
    14:26, 27 Apr 2019 / 14:26

    Kjenner meg så att i den kjensla. Du gjer ein kjempejobb, hugs det! (Eg og). Eg enda opp med å sletta Face og Insta frå telefonen i påska, og det var så deilig å koble av. No driver eg og reinstallerer og sletter att kvar gong eg må bruke det til jobbting. Og nekter med sjølv å sjekke jobbmail på kveldstid. Alt for å minimere det personlege stresset 😅

    Det er herleg å følge deg for tida, så mykje fin kvardagsinspirasjon!

  4. Johanne
    18:09, 27 Apr 2019 / 18:09

    Takk for at du er så ærlig!! Du inspirerer og normaliserer.
    Stå på, du gjør en mer enn bra nok jobb:)

  5. 19:08, 28 Apr 2019 / 19:08

    Jeg syns det er fint å kunne lese om noe så ærlig. Inspirasjon og sånt som får oss opp i og rosa skyer får vi massevis av uansett. Hverdagen og livet, med både det positive og det vanskelige er det som treffer meg mest i hjertet nå. Det som er ekte. Dessuten må jeg si at jeg er imponert over reiserutinene deres. Jeg kjenner på reisestress selv uten barn. Og telefondetox anbefaler jeg virkelig. Jeg skal selv bli flinkere å legge bort pcen på kveldene.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *