Ungar på internett

Dei siste vekene har eg reflektert så mykje over å ha ungar på internett. Mykje fordi meir enn halvparten av fotograferingane mine aldri havnar på nett fordi foreldre ikkje vil ha bilder publisert, og mykje fordi eg ser så mykje oversharing overalt og det stressar meg så utrulig mykje. Og jo eldre Saga blir og jo meir personlighet ho får, jo meir voktar eg dei unike bitane av ho. Og det føles bra.

Tenk for eit sjukt privilegium det er å aldri ha hatt barndommen sin på internett. Å kunna bla seg gjennom fotoalbum og vita at desse historiane ligg trygt lagra i hjarta på folk som var viktige for ein. Det skremmer meg så kor detaljert mange går inn i enkeltborn sine liv av og til. Og eg føler egentlig at tekst ofte er farligare enn bilder, på eit vis? Utan konteksten blir liksom bildene litt ufarlige?

Dette er sånt me diskuterer SÅ mykje, eg og Jostein. Spesielt før Saga var fødd. Om berre han fekk velga skulle ikkje me heller dela bilder av Saga og Edda. For meg vart det heilt feil, og som eit kompromiss stolar han på meg til å vera voktaren av deira informasjon. Eit ansvar som veg tyngre og tyngre på meg jo eldre ungane mine blir.

Så kvar går grensa? For meg er det viktig at det ikkje finst så mykje informasjon at det kan brukast mot ungane mine i framtida. Anten det er nokon som skal ansetta dei når dei er 25, eller nokon som er ute etter trøbbel på huskestativet. Då vil ikkje eg at det skal ligga oppe om liksom vanskelege søvnfasar og irritasjonar, rare quirks og pottetrening.

Alt det er delar av foreldreskapet óg, og eg skjønnar jo like godt som alle at det er vanskeleg då å gi ei autentisk framstilling av livet på internett. Men dét er liksom ikkje prioriteten.

Eg tillet ikkje at folk deler sine eigne bilder av ungane mine, kun bilder som Jostein eller eg har tatt (ei upopulær avgjerd, let me just say). Ingen bilder i intime situasjonar (anten kroppslig eller i familien), ingen bleiebilder. Eg byr på meir personlighet på insta stories, der bilder og videoar forsvinn og ikkje går å søka i for all evighet. Det søkbare er så skummelt. Men det er sjølvsagt like viktig å vita nøyaktig kvar grensa går.

Kva tenkjer de om sånt? Har de ein policy i familien eller er de totally laidback?

Follow:
Share:

23 Comments

  1. Ragnhild
    07:14, 22 Mar 2019 / 07:14

    Jeg synes du gjør dette på en flott måte – for meg oppleves det som at du skriver om å være mor mer enn om barna i seg selv, og det er veldig interessant å lese om. Bildene dine har en kunstnerisk verdi, så de er ikke bare bilder av søte barn (men de er veldig søte;))

  2. Isabel
    07:51, 22 Mar 2019 / 07:51

    Jeg er helt enig i at det er så utrolig viktig å tenke over hva man deler av barna på nett. Jeg har aldri delt bilder av sønnen min på Facebook eller Instagrsm. Jeg deler med familie og nære venner på Facebook Messenger og Snapchat. Og noen ganger er det bleiebilder, men da sender jeg bare til familien. Vi bor så langt unna besteforeldrene og tanter og onkler, at jeg føler en slags forpliktelse for jevnlige oppdateringer.

    Det var ikke spesielt populært at jeg er så streng på det, jeg har bl.a. måtte be familiemedlemmer om å fjerne bilder av barnet mitt fra sosiale medier, selv om ansiktet ikke syns.

    Nå har ikke jeg blogg, så dette med å dele tekster om barnet er liksom ikke en problemstilling jeg har måttet ta stilling til, men jeg har vært medlem av diverse foreldregrupper på Facebook, og jeg blir sjokkert over hvor privat informasjon enkelte deler om sine barn til hundrevis (eller tusenvis) av fremmede.

    Jeg tror alle burde tenke gjennom slike ting og sette noen grenser.

  3. Hanna
    07:57, 22 Mar 2019 / 07:57

    Jeg DIGGER regelen at kun deres bilder kan deles. Da har du kontroll og du sender et signal. Noterer meg det til eget liv.

  4. 08:10, 22 Mar 2019 / 08:10

    Jeg skal svare på engelsk, det går fortere. Ok…

    I’m a mother who’s been on instagram for quiet a few years now. I post quiet detailed about my life, I’ve become a little more critical and private recently though. Partly because of my child. You’ll find maybe four images of my son on my account, all shot from behind. Even in the story I do not show his face and post very few ones with him in them in general. Our relatives are not allowed to post pictures of him in general and if I could decide, they wouldn’t send pictures of him to strangers too via whatsapp, etc (people I don’t know). My mother in law wants to show him off to her friends and other relatives I don’t know, as an example, and I don’t want these people to have pictures of him on their devices. But I can’t control it.

    The reason for this is, that children have the right to their own image. Until a child does not fully understand what it means to post pictures of themselves online and what might be consequences, it shouldn’t be done. Also, I don’t want him to be one of those children who strike a pose as soon as someone takes out a camera or a smartphone. And there will always be the problem of abuse of the pictures through strangers.

    What I really dislike and criticise is when parents use their children as a money machine online. Influencers who show off their children for cooperations. Children who have to pose with a dishwasher that mom got for free. Parents who post pictures of their child next to the toilet, where you can see the child’s first poop in the bowl (yes, I’ve really seen it). Children, who must believe the smartphone is a part of mom’s or dad’s arm. Bloggers who share so much detail from their private life, that it would be super easy to abduct the child Ion their kindergarten or school. I think this is exploitation really and I think there should actually be a law against this. Those children will never turn out normal and are being robbed of their childhood. Yes, they are the parents but the children still have rights. And I think these rights should stand high above the parent’s wish to show off their child and get free stuff. (Mariell, I don’t say you’re like this, to be clear. Even if wouldn’t do it, I have to say, you found a very elegant way of posting pictures of your daughters and your husband trusts you rightfully.)

    The internet won’t go away any time soon and I find it interesting to see, where all this is going.

    • Isabel
      08:59, 22 Mar 2019 / 08:59

      This is so important! I agree with your point about children not understanding what being online means. If my child at 15 says I’m allowed to post a pic of him, I might. But my child at 2, 5 or even 10 is not mature enough to understand the implications of posting infornation or photos of someone online. That means that I, as the grown-up and as the parent, have to make those decisions for him, and so I have to be smart about it. My policy is “better safe than sorry”, so no pics online.

      I also agree with you that Mariell’s doing a great job navigating through this. She shares beautiful photos, but there’s no over-sharing.

  5. Katrin
    08:31, 22 Mar 2019 / 08:31

    Eg tenkjer at dette vanskeleg.
    Eg tenkjer at uansett korleis vi vaksne føler at vi tek hensyn til kva i deler, så veit vi ikkje kva som vil følast som eit overtramp når dei blir eldre..
    Eg tenkjer at sjølv stories kan screenshottast – slik sett tenkjer eg at ein er aldri trygg.. med opne profilar kan kven som helst sjå det ein legg ut…

    Eg har måtta slutte heilt å dele biletet, forsi mine no er store nok til å sei kva dei meiner. Eg får sende på Snap til folk DEI stoler på og kjenner. Eg fekk meg nokre sjokk då eg faktisk forsto kor invaderande dei følte dette var. Og eg er ingen kjendis. Eg har lukka profil med under 300 “vener”…

  6. Mari
    09:39, 22 Mar 2019 / 09:39

    Hei og fint nytt bloggdesign! Jeg har ikke barn (ennå) så det er vanskelig å vite hvordan jeg vil forholde meg til dette i praksis. Siden jeg ikke deler noe særlig i sosiale medier fra eget liv, tror jeg nok ikke at jeg kommer til å dele noe særlig fra barnas liv heller. Men, det blir jo veldig annerledes når en stor del av arbeidslivet også er å dele det private livet (litt) – og jeg synes du har en god balanse og ikke utleverer barna dine.

  7. Elisabeth
    12:49, 22 Mar 2019 / 12:49

    Jeg er barnelege og jobber med overgrep mot barn, så jeg er nok litt “yrkesskadet”. Men jeg tror vi er fryktelig naive her. Alle bilder kan misbrukes, ikke bare bilder av lettkledde barn i “intime” situasjoner. Og barn som ikke kan forstå hva det vil si å være på nett, bør ikke være på nett. Det er min mening. Mange sammenligner de såkalte “bloggerbarna” med barn i reklamekampanjer, men det er en stor forskjell: nemlig at HVEM barna på bloggene er er kjent. Ingen vet hvem ungen i Cubusklær på reklamen er, men alle vet hvor barna til bloggerne bor, hva de heter og hva de liker til middag. Dette kan kanskje virker som småting, men i mine øyne er det ikke det.
    Som sagt er jeg nok ekstrem her, men jeg tror vi tar for lett på denne debatten. Og jeg tror det kommer til å sitte mange barn rundt i de tusen hjem om 10-15 år og lure på hva i all verden foreldrene tenkte da de delte barndommen deres på nett.

    Jeg syns du tar utrolig vakre biler, Mariell! Og du er den eneste bloggeren jeg følger, fordi jeg syns bloggen din er et vakkert magasin. Nettopp fordi bildene dine er fotokunst syns jeg det på en måte blir litt mer spiselig at det er så mange bilder av barna dine. Men rent prinsipielt tror jeg du bør tenke deg om en gang til. Også håper jeg du, som en utrolig fornuftig og dyktig dame, tar et tydelig standpunkt i denne diskusjonen, uansett hva det standpunktet er. Nøyanserte meninger har en tendens til å ikke komme gjennom det rosa filteret som ligger over blogg-pressen :)

    Hilsen Elisabeth

    • Mariell
      Author
      15:49, 22 Mar 2019 / 15:49

      Er såååå enig i dette, at det er nemlig identitetsmarkørane som saman gjer det så ubehagelig. For det hadde jo spelt null rolle om eg skreiv inngåande om mine eigne ungar, om ingen visste kven verken eg eller dei var. Då er det på ein måte berre historiar. Då eg budde i Oslo stod det av og til folk utanfor bygget der eg budde og venta, eg veit jo at dette ikkje berre er ein safe space, liksom.

      Og berre for å presisera så meinte eg då eg skreiv at me ikkje deler intime bilder, at det er på grunn av ungane i framtida, aspektet med misbruk har ikkje spelt seg ut i hovudet mitt enda – overraskande, sidan eg jo er redd for nøyaktig alt her i verda. Men eg er så enig i at det er lett å vera naiv i eit gigantisk internett der “er det så nøye da?” er den gjeldande vibben, og foreldregenerasjonen vår ikkje virkar til å ha noko filter alls. Det blir liksom vårt ansvar å finna ut av dette.

      Eg har fått så mykje å tenka på frå kommentarfeltet her, som er så herleg, også tenker eg at eg kjem til å komma ut på den andre sida med ein klarare standpunkt. Eg har eit heilt klart standpunkt når det gjeld reklame, og har sagt nei til mange kampanjar som vil kle opp ungane mine. Men det andre har eg stort sett basert på kva som føles ok. Tenker at det hadde vore godt å ha ein klarare guideline enn det.

      • Elisabeth
        18:33, 22 Mar 2019 / 18:33

        For et flott svar! Tror uansett ungene dine er i de tryggeste hender bare så det er sagt ❤️

  8. Ida
    13:25, 22 Mar 2019 / 13:25

    Jeg deler ingen bilder av ungen min. Og lar ingen andre gjøre det heller. Han har vært med på et par pressebilder i bæretøy, men da synes han nesten ikke, og han har ikke vært hovedpersonen i intervjuet. Jeg har syntes det har vært vanskelig å lese bloggen din etter at ungene ble et innslag, siden de på en måte blir en del av merkevaren og produktet Hjartesmil. Det er ikke fordi bildene er for intime eller noe jeg tror vil skade dem, men de blir en del av et medieprodukt samtidig som de ikke har samtykkekompetanse til å delta i. Det er annerledes med Jostein, som er en voksen med-kreatør. Dette er en følelse jeg har knyttet til alle blogger med bilder av unger, uansett hvordan det gjøres.

  9. 15:00, 22 Mar 2019 / 15:00

    Elsker din nye layout, får litt magasinfeeling på en bra måte!

    Så til barn på internett. Det er jo en viktig debatt, og tror vi er mange som ikke riktig vet hvilken side vi skal lande på. Jeg har valgt å ikke ha bilder eller nevne barnas navn, så mye om deres personligheter i bloggen, men jeg deler jo bilder på stories og instagram. Og der føler jeg at jeg kanskje egentlig også burde redusere meg spesielt nå som de begynner å bli større. Husker selv hvor grusomt jeg kunne kjenne det var i klasserommet når vi skulle se bilder av oss selv foran hele klassen på projektor (hej 90tallet!) eller hvor pinlige visse familiealbum var. En annen ting som skaver for meg er når inlfluensere inkluderer barna sine i samarbeid og reklame. Klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor det er verre en eks. barnemodell for H&M, men kan få litt trumanshowfeeling av det. Uansett, spennende at du tar opp sånne tema på bloggen. Ha en fin helg!

  10. M
    15:56, 22 Mar 2019 / 15:56

    Nå har ikke jeg barn enda, men det kommer vel innen 5-10 år. Har tenkt veldig mye på det, og jeg tenker at jeg kanskje kan poste en fot her, eller en arm der, muligens et bakhode. Men aldri ansikt, og aldri veldig mange bilder. De skal få forme sin egne digitale verden når de blir gamle nok.
    Jeg reagerer på at du poster både ansikt og fullt navn. Før du fikk barn trodde jeg du kom til å være en av dem som er ekstremt konservative på hva de legger ut. Jeg skjønner det er en del av jobben din, men barna dine har jo ikke bedt om å bli en del av merkevaren Hjartesmil. Som en lege over her sa, alt kan misbrukes. Jeg tenker better safe than sorry.

  11. Starseed
    17:44, 22 Mar 2019 / 17:44

    Et barn har ikke begreper om hva internett er, og hvor bildene havner i verden, og da blir det vår jobb å lære dem hvordan det fungerer og nettikette. For hvordan vite at man skal respektere hverandres integritet om man siden fødsel har blitt spredt på nett uten å ha samtykket og uten mulighet for å ha kontroll?
    Syns dette også er et viktig aspekt i debatten, hva gjør det med barnet å bli “utlevert“ fra ung alder og evnen til å forstå hva man kan dele og ikke dele i framtiden når de er ansvarlig for egne kontoer på sosiale medier?

  12. Line
    20:38, 22 Mar 2019 / 20:38

    Jeg er mamma, psykologiutdannet og ivrig konsument av bloggmediet. Jeg synes det er interessant hvordan det i stor grad er de som er konservative i å dele bilder av barna som yter seg i debatt rundt denne tematikken.
    Jeg er nysgjerrig på hvordan de som deler bilder av barna tenker, utover det kreative eller kunstnerlige aspektet, som Mariel nevner.
    Som mor vet jeg hvor stolt jeg er av barna mine, kjenner på ønske om å vise frem både det fine og det vanskelige. Dessuten setter jeg pris på å få ta del i småbarnstilværelsen til, og oppleve felleskap med, andre foreldre gjennom sosiale medier, både venner og bloggere. Det å kunne knytte et ansikt til en skildring skaper en annen form for nærhet; slik er vi mennesker skrudd sammen.
    Faktum er at vi, som Mariel skriver, er generasjonen som må finne ut av dette. Vi vet ikke hvordan den tidvis grenseløse digitale delingen vil slå ut hos neste generasjon. Det jeg derimot vet er at de aller fleste foreldre vil barna sine godt, de tar sjelden valg som skader barna, og at vi (innenfor rimelighetens grenser, som IRL) må respektere enkeltindividets valg og vurdering.

  13. 23:39, 22 Mar 2019 / 23:39

    En vanskelig problemstilling som jeg selv bare nylig måtte ta stilling til.

    Skrev et eget blogginnlegg om det her, for noen uker siden: https://enkelst.no/2019/03/11/eksponere-barnet-mitt-blogg-og-sosiale-medier/

    I korte trekk konkluderer jeg med at det er greit en gang i blant, og at man som forelder selv må se hvor den grensen går. Men jeg har samme regler som deg; ingen intime bilder, private eller sårbare øyeblikk osv.

  14. Vilde
    10:54, 23 Mar 2019 / 10:54

    Så vårlig og fint nytt design!

    Det er veldig interessant å lese gjennom kommentarer her, så mange ting å tenke over til den dagen man selv skal ta valget. Som flere andre syner jeg du holder deg på den riktige siden. Selv om du har nydelige unger, føler jeg ikke at man “kjenner dem” etter å ha lest bloggen, slik det tidvis kan kjennes ut som hos andre aktører. Kanskje fordi fokuset ditt ofte er på morsrollen eller relasjoner, kjennes det ut som du gir leser en mulighet til å reflektere over større ting enn den faktiske ungen. For noen, f.eks meg, betydde det å innse at man kan velge å få barn samtidig som man lever frilansliv og at det faktisk kan gå bra.

    Ser frem til å se om noe endrer seg fremover, synes det er en veldig viktig samtale, som har mange potensielle løsninger.

    Riktig god helg!

  15. 17:33, 23 Mar 2019 / 17:33

    Jeg har delt en del bilder tidligere, men sjeldnere og sjeldnere med årene. Nå nesten aldri. Jeg har blitt mer og mer opptatt av at de skal ha rett til privatliv. Jeg har ikke en policy om at jeg ALDRI poster et bilde eller en tekst der jeg skriver om dem, men jeg tenker meg veldig nøye om og spør meg selv “hvorfor vil jeg egentlig dele dette med andre?”. Vi har ellers en regel om at bare jeg og mannen min får legge ut bilder av dem, og det har egentlig blitt mottatt veldig fint av familien vår :)

  16. eMmA
    18:03, 24 Mar 2019 / 18:03

    Bildene dine er nydelige, med og uten barn, men jeg synes likevel at barn skal få slippe å være en del av mors (eller fars) blogg før de har samtykkekompetanse, dvs at de faktisk forstår hva det kan medføre. Et bilde i året et kanskje ikke så farlig, men totalen av bilder og info på din og mange andres blogger blir overveldende.
    Tenk hvis barna ikke liker det når de blir eldre? Ingenting på internett forsvinner, selv om du evt. skulle slette bildene kan de hentes opp igjen. For å sette det på spissen: Tenk om noen fulgte deg og la ut bilder av deg på en blogg, flere i uka, uten at du visste om det? For barna dine “vet jo ikke om det”, i den forstand at de skjønner realitetene bak internett og blogg.

    Synes det er helt supert at du tar dette opp til debatt!

    FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å skape sin egen digitale identitet. Les også f.eks det Mørch sier her: https://www.vg.no/rampelys/i/21AmE4/kritiske-til-bloggere-som-fronter-barna-boer-lages-nye-kjoereregler

  17. Frida
    20:58, 27 Mar 2019 / 20:58

    Jeg er mamma, psykolog og legger aldri ut bilder av sønnen min i sosiale medier. Det er mange grunner til det, men den viktigste som ikke er nevnt her er dette: hvorfan skal jeg lære ham grensesetting på nett i fremtiden hvis jeg stadig publiserer bilder av ham han ikke har godkjent at er der?
    Derfor tillater jeg heller ikke at andre legger ut bilder av sønnen min, mange synes det er kjipt. I tillegg liker jeg aldri bilder andre legger ut av barna sine på instagram, enten det er bloggere eller venner.

    Likevel synes jeg faktisk det du deler er lite problematisk. Kanskje fordi jeg oppfater at det du deler av tekst handler om deg selv, ikke dem, selv hvis de nevnes. Og fordi bildene er delikate, men ikke oppstilte. Uansett, refleksjonen din og kommentarfeltet her var interessant å lese. Takk!

  18. MM
    10:34, 29 Mar 2019 / 10:34

    Jeg deler ikke bilder der ansiktet deres vises eller der de er avkledd. Jeg deler bildene kun på snapchat historien (der er det max 15 som kan se de). Jeg var litt romsligere på direktemeldinger med ansikt, men nå etter den ny personvern oppdateringen er jeg litt i tenkeboksen på hvordan vi skal gjøre det. Jeg deler aldri bilder på Instagram eller Facebook siden jeg har flere enn 20 venner der (regelen for om noe defineres som offentlig). Ingen andre får dele noe på sosiale medier. Jeg jobber med digitalisering av foto, opphavsrett og spredning så jeg er kanskje litt strengere enn de fleste pga. dette.

    Det jeg imidlertid gjør er å ta bilder og sender de med historier og tanker til barna mine. Jeg har oppretta en e-post konto til dem som de skal få når de blir stor der de kan se og lese alt jeg har sendt gjennom årenes løp. Der sender også besteforeldre bilder og hilsener. Jeg har også starta en egen mega.nz konto som er deres. Der lagrer jeg alt fra viktige papirer til bilder.

  19. Meg
    21:06, 29 Mar 2019 / 21:06

    Dette innlegget – og kommentarfeltet – er så bra!

    Jeg vingler veldig, har ikke bestemt meg for noen R E G L E R for bildedeling — men jeg har vært veldig obs på bilder av ansikt siden bebi ble omlag 7-8 måneder. Det er ikke sånn at jeg aldri gjør det, men jeg tenker meg om tre-fire ganger først. Jeg prøver så godt jeg kan å sammenligne det med aviser. Da jeg vokste opp var det mange som havna i avisa i anledning bursdag og skolestart og små reportasjer. Sånt fulgte oss for alltid(!), men det var ikke enorme mengder info og bilder heller, så jeg lever godt med det i dag.

    Hvis vi er på tur i skogen så kan jeg finne på å dele et bilde der man ser bakhodet hans, eller silhuetten. Det er jo ikke store eksponeringen, men likevel, som flere sier her, med på å forme hans tilstedeværelse på nett.

    Kommer klassekamerater til å kunne bla i min lukkede instagramkonto og grave fram bilder der hen som baby er med nede i hjørnet – og så bruke det til å erte? Sliter med å se for meg et slikt scenario. Jeg er for sunn skepsis, men føler nesten det går litt sport i å krisemaksimere også.

  20. Gudrun Kløve Juuhl
    10:16, 04 Apr 2019 / 10:16

    Fin diskusjon, og fint at du torer å diskutera dette på skikkeleg.

    Eg har ei kjensle av at dei siste par åra, kanskje, har det å vera restriktiv med å dela bilete av ungane sine på sosiale medium vorte ein slags markør for godt foreldreskap, ein måte å visa at ein er ein ansvarleg forelder på?

    At samtidig som me har fått meir informasjon om dei problematiske sidene ved sosiale medium, så har det å vera restriktiv vorte ein slags kulturell markør, kanskje? Og det er jo på ein måte greitt. Eg trur at når det gjeld farar på internett, så er mange av våre småbarn så godt vakta over heile døgnet at det skal noko til at personinformasjon om dei på facebook utgjer nokon direkte fare for dei. Når det gjeld barn sine rettar og moglegheiter til å bestemma over den offentlege framstillinga av seg sjølv, er saka litt annleis. Når dei vert store nok til å ha ei meining og kunna seia nei (kanskje ca tre år?), er det jo eit poeng å snakka med dei, slik at dei har moglegheit til å seia nei (samtidig som det jo er me vaksne som forvaltar personvernet deira ei stund til, slik at det nok vil vera situasjonar der me vaksne bør seia nei sjølv om ein tre-fireåring seier jippi. Men det er jo ikkje unikt for internett, akkurat det skjer meg kvar morgon når eg prøver å koma av garde til barnehagen). Elles har eg òg brukt lokalavisa som ei slags rettesnor for kva eg tenkjer det er ok å dela om/av ungane mine på nettet: Det eg ville tenkt at var greitt at stod i lokalavisa om ungane mine, kan finnast på facebook m.m. – som t.d. dei klassiske nyføddbileta, årets raudbetehaust eller ting ungane har laga (når det held seg nokolunde innanfor skikk og bruk). Det fine med lokalavisa og bileta der, og som er noko av det me likar med sosiale medium òg, er jo at det knyter oss saman. Det at me ser andleta til folk rundt oss og høyrer kva dei held på med, er jo noko av det som gjer at me er eit samfunn.

    Men! Desse spørsmåla er kanskje meir prekære om ein på ein eller måte har framstillingar av (delar av) sitt eige liv som nokon som ein lever av. Eg har ein vanleg jobb som eg kan gå til som ikkje har noko med verken heimeinnreiing eller barneklede å gjera, så då treng eg ikkje så ofte å gjera slike avvegingar (anna enn kanskje kor mykje eg kan bruka ungane mine til å marknadsføra songhefte frå Volda mållag – men der har i alle fall restriktive ungar vore litt til hinder for mine planar, og det er vel eigentleg bra)

    Takk for interessant post og kommentarfelt!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *