Driv

Denne veka er det to år sidan eg maila Jon og skreiv at me! vil! starta! butikk! Med utropsteikn men likevel spørsmålsteikn, og allereie same kveld hadde eg heilt klart for meg korleis dette kunne bli. Dagen etterpå reiste me på synfaring. Lokalet var mildt sagt under renovering. Og det er så absurd at det har gått to år, men når eg ser på kva me har fått til, og korleis livet mitt ser ut, så føles to år som ingenting. Eg har vore i produktutviklingsprosessar og innkjøpsfaser, samarbeidd med den lokale næringsutviklingen og fått ansatte og lært meg så mykje om kva det vil sei å driva bedrift. I går laga eg budsjett for februar og fekk eit sånt utrulig sjokk av meg sjølv, liksom “kven er eg?”. Ho som pleidde å grina seks gonger i året når det var MVA-betalingar. Og om Jostein prøver å fortella dykk at eg sovna framfor Excel i går kveld så skal de ikkje høyra på han!

Det føles så himla lenge sidan, eg hadde jo nettopp blitt mamma. Det var under eit år etter me hadde flytta heim. Saga såg slik ut:

Saga og oldebesta. Like gode venner no som då.

Du ser at ho her nettopp har bestemt seg for å opna butikk. Og eg kjente meir enn nokon gong ein sånn vilje og eit vanvittig driv. Dei har berre halde fram med å veksa dei siste par åra. No er eg jo ustoppeleg. Det skal de få sjå framover óg, det er store ting i vente dei neste par åra

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *