Weekend loves and links

check-dress-with-pockets

Kjolejenta og kjolane
Eg sit i dag og tenkjer litt på spalteidéar, mamma og pappa kjem inn for å passa S litt så eg kan ha litt tenketid, sitta med ein tekopp og skribla ned idéar (fra og med denne veka jobbar eg jo 20%!). Det er søndag, og søndag betyr søndagskjole. Ein ting eg vil skriva om er korleis det er å vera jentemamma og feminist, og vera så redd for kjolane og for det rosa og kor irritert eg er på meg sjølv for det. Og kor komplekst og ironisk det heile er, sidan eg blir distrahert frå tenkingen og ser etter kjolar på internett og tenkjer at denne frå La Petite hadde vore fin til dei blå augene hennar.
Dressing a girl
I’m sat today thinking about ideas for columns, my parents are coming in to watch S so I can have some time to think, get a tea cup going and scribble down ideas (working 20% from this week on!). It’s sunday and sunday means sunday best = a dress for S. One thing I want to write something on is being a mother to a girl and a feminist and being so scared of the dresses and the pink and how annoyed I am with myself and how complex and ironic it all is since I get distracted from my thinking by looking at dresses online and thinking this one from La Petite would suit her blue eyes.

phone

Passar det no?
Dette blogginnlegget var så i tråd med det eg tenkjer om mobilbruk, og spesielt sosial mobilbruk. Jostein og eg strever alltid med å finna balansen med teknologien vår, og eg tek meg sjølv i å ofte bli himla frustrert over meg sjølv og folk rundt meg når me berre ikkje klarar å ikkje sjekka eposten rundt middagsbordet eller ta telefonen når det egentlig ikkje passar. Å stilla meg sjølv spørsmålet “passar det no?” og svara seg sjølv ærlig er ei mildare tilnærming enn å alltid føla seg som eit dårlig menneske når ein nyttar seg av teknologi.
Is this a good time?
This blog post was very in sync with what I’ve been thinking about my iphone use, especially socially. Jostein and I are always striving to find balance with our tech, and I’m often very frustrated with myself and people around me when we just can’t not check our phones around the dinner table or pick up a call when it isn’t a good time. Asking myself “is this a good time?” and answering honestly is a milder approach than always feeling like a bad person when I’m using technology.

baked-gnocchi-4bacon-mac-and-cheese-melt-via-real-food-by-dad

Pasta
Har lyst til å eta tusen typar pasta denne veka, som passar bra sidan Cait og Manu kjem på besøk fra London. Til venstre: bakt gnocchi med tomatsaus, til høgre: mac and cheese-ostesmørbrød.
Pasta
I want to eat a thousand different kinds of pasta this week which is appropriate since Cait and Manu are coming to visit us from London. To the left: baked gnocchi with tomato sauce, to the right: mac and cheese grilled cheese.

matches-new

Tapetfyrstikker
Elsa blogga i dag om fine fyrstikkøskjer og eg tente på alle pluggar, sidan me har masse William Morris-tapetrestar liggande frå gjesterommet. Vil bestilla decoupagelim sporenstreks! Jostein og eg brukar jo fyrstikkar kvar dag sidan storparten av varmen i huset er fra Jøtul-omnen vår.
Wallpaper matches
Elsa blogged today about pretty matchboxes and it sparked the DIY in me. We have a lot of William Morris wallpaper leftovers from our guestroom. I want to order some decoupage glue right away! Jostein and I use matches every day since most of the heating in the house is from our woodburning oven.

skjermbilde-2016-10-30-kl-10-42-35skjermbilde-2016-10-30-kl-10-42-20

William Eggleston
Tenkte berre å tipsa, om det finst andre William Eggleston-fans der ute, om dette intervjuet/portrettet som New York Times gjorde med han for ei tid sidan. Syns det var ei veldig ærlig framstilling av han, han er jo ikkje verdens mest karismatiske person men litt voldsom og bestemt. Fint når ein ikkje alltid må prøva å få folk til å sjå ut som ting dei ikkje er.
William Eggleston
I thought I’d tip you, if there are other William Eggleston fans out there, about this interview/portrait that New York Times did of him a while ago. I think it was a very honest portrayal of him, he’s not the most charismatic person but a little determined and strong minded. I like it when you don’t always have to try and make everything pretty.
Follow:
Share:

7 Comments

  1. Kristin
    19:02, 31 Oct 2016 / 19:02

    Spalte om å være jentemamma og feminist vil jeg gjerne lese! Blir mamma selv til våren og synes akkurat sånne ting høres utfordrende ut. Jeg veksler mellom å tenke at jeg burde allerede lagt planer og blitt bevisst på sånt, og å tenke at det sikkert ikke er en big deal og at det går seg til av seg selv.

    Hilsen ei som har lest (og elsket!) bloggen din ganske lenge nå, men som dessverre er veldig dårlig til å legge igjen kommentarer.

  2. Kaffemarte
    10:29, 01 Nov 2016 / 10:29

    Ja, jentemammatanker vil jeg gjerne lese! Har selv to jenter og unngår stort sett rosa. På grunn av det fargen har blitt symbol på (jente/prinsesse), ikke fargen i seg selv.

  3. 13:01, 01 Nov 2016 / 13:01

    Jeg er ikke mamma, bare jente, men jeg tenker også mye på det med hvordan jenter blir kledd opp. Jeg har kommet fram til at jeg synes mammaene bør kle jentene sine som de kler seg selv. For det er liksom greit at jenter er kledd i rosa kjoler om mammaen(e) også går i rosa kjoler. Selv går både mannen min og jeg mye i rosa (og oransj og gul og grønn og…), så det hadde bare føltes naturlig. Men jeg synes det er litt rart med alle de mammaene (som jeg tror er i flertall) som selv bare går i olabukser og ellers svart eller blått. Hvorfor tror du jenta de liker rosa kjoler om du ikke liker det?

    Men ettersom jeg ikke har barn selv har jeg aldri virkelig vært i den situasjonen, det er bare mine tanker :-)

  4. 17:06, 02 Nov 2016 / 17:06

    Gleder meg til å lese spalta di! Og det med mobilbruken… Så aktuelt tema for så mange. Vil sende det innlegget til hele familien min, særlig nå som vi nærmer oss advent og jul og mye familieheng. Det blir så mye bedre uten mobiler og nettbrett!
    <3

  5. 15:36, 05 Nov 2016 / 15:36

    Ja, jentemamma og feminist!
    Ein ting er klede, men sidan dette med etternavn har vore litt i vinden, lurar eg på korleis de har løyst det med S? Korleis bestemme kva for eit etternavn som skal “førast” vidare?

    • Mariell
      Author
      17:36, 05 Nov 2016 / 17:36

      Hei! Ho heiter Avdem Øyre, altså Jostein sitt mellomnavn som mellomnavn også mitt etternavn som etternavn. Mest fordi det var det mest musikalske alternativet, men óg fordi eg hadde skikkelig lyst til at ho skulle ha mitt navn. Det føles ordentlig fint. Om ho skulle ha hatt berre eitt etternavn trur eg me hadde køyrt loddtrekning! :)

  6. Starseed
    17:57, 10 Nov 2016 / 17:57

    Den der jentemamma og feminist-greia, den er så vanskelig!!! Jeg kledde A. kjønnsnøytralt fra dag 1, og eier fortsatt ingen rosa plagg snart 3 år etter, men det er mest fordi det er en farge som får henne til å se syk ut. Hun elsker kjoler, på lik linje som hun elsker ullstilongs. Jeg har funnet tro og ro i at det ikje er klær som definerer oss, som gir oss personligheten vår. Men Disney-prinsesser er fortsatt bannlyst…? Jeg tror ikke verden kommer til å behandle henne anderledes i kjønnsnøytrale klær, hun er alt for tydelig en liten jente, samt at jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg skal nekte henne å pynte seg når jeg, hennes største kvinnelige forbilde, pynter meg. Jeg tror jeg heller må legge kruttet på å sørge for at menn ikke føler seg truet av skjørt, kvinnekropp og feminine egenskaper… At det å være kvinne ikke er en trussel men en fuckings styrke!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *