Campania life

ItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItalia

[left]Livet i Italia var eit rolig liv. Me budde på ein hasselnøttgard som ikkje låg nære noko anna enn jorde full av epler og oliven, nesten ingen som jobba der snakka engelsk og me fekk kommunisera med kroppspråk og via Jostein. Store tjukke insekt tok seg inn på rommet vårt om kvelden og kolliderte med veggen på leit etter lys, ein kunne høyra dei treffa golvet og berre bli liggande. Saga byrja å sova gjennom natta på reisa, og ville mest vera vaken heile dagen så Jostein fekk bæra ho rundt i wrap eller eg i armane mine. Det einaste i gåavstand var ein stor restaurant, så dit gjekk me to av dagane og var dei einaste gjestene, me drakk vin og bytta på å byssa ungen, skreiv notat til oppskrifter eg vil laga no som eg er heime att. Vegen til restauranten lukta søtt av epler og jord, og det sprang små firfisler over gata kvart steg me tok. Eg tok ein million bilder av oliventre, dei er så vakre og eg skulle ønska eg kunne ha eit i hagen her. På kveldane fekk me store karaflar med vin og fat på fat med mat og dessertar som etterlot oss overvelda og i seng til klokka elleve. [/left][right]Life in Italy was a very calm life. We stayed at a hazelnut farm that wasn’t close to anything other than fields of apples and olives, almost noone who worked there spoke english, and we communicated with body language and through Jostein. Big fat bugs came into our rooms at night and crashed into the walls looking for light, you could hear them falling to the floor and just staying there. Saga started sleeping through the night on the trip and wanted to be awake for most of the day, so Jostein carried her around in the wrap or I in my arms. The only thing within walking distance was a big restaurants, we walked there two of the days and were the only guests, we drank wine and both tried lulling the baby, took notes on recipes to write when I got home. The road to the restaurant smelled sweet of apples and dirt, little gekkos ran across the street every step we took. I took a million photos of olive trees, they’re so beautiful and I wish I could have one in our garden here. In the evenings big jugs of wine were put on our table, and plate after plate of food and desserts that left us overwhelmed and in bed by eleven.[/right]

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *