Monthly pregnancy update, may (7 months)

Untitled

[left]Her kjem ei oppdatering på meg og bebis! Eg var på kontroll forrige veke, og har ein unge i magen som er komfortabelt på kurven og ligg an til å bli 3,5 kilo. Så håndfast og fint. Også at den ligg rett veg! Så glad for det. I dag er eg i veke 32 (31+6), i åttande månad og det er under to månader igjen til termin!

I går snubla eg i treskoa mine og datt rett framover på hellegangen, og det vart verkeleg ein dag som testa morsinstinktet. Har aldri vore så redd før nokonsinne, det var så skremmande men i etterkant fint å få kjenna på kor vanvittig stort det er å bli mamma, og kor fint Jostein tok vare på meg sjølv om han óg såklart var livredd. Er mør i både kroppen og hjerna i dag, men heldigvis med ein bebis som sparkar rundt som vanlig der inne.

Ellers så er oppdatering for resten av livet at det er litt bleh. Klarar ikkje å skriva og vera inspirert når eg har det sånn, det går fleire dagar utan at eg rører datamaskina mi. Lever aller mest i livet og nesten ikkje på internett i det heile tatt no. Når eg er ute på den andre sida kan me snakka om det lenge, lenge, med mange koppar kaffi og den ærlige røsta ein ikkje orkar når ein er midt i det.

Til lista!

Kor stor er babyen no?
Ca 1.8 kilo! I meir morsomme termer: så stor som ein ananas.

Korleis har du det?
Sånn generelt så er det egentlig ganske slitsomt akkurat no. Eg føler meg definitivt ganske gravid no, ein merkbar og stor forskjell frå forrige månad, og flytting har tatt litt knekken på meg kvar dag. Meir psykisk enn fysisk tar det så innmari på å ikkje ha nokon ferdig heim og å leva i så mykje rot og støv. I kroppen har eg mykje lignande symptom som forrige månad, magen er større såklart, men eg kan gå med kleda mine og skoa mine og no som me søv i god seng så søv eg gjennom natta og klarar å sova av meg vondt i bekkenet til morgonen att. Har såvidt begynt å tenka på fødselen som noko heilt verkeleg og veldig konkret, som såklart er rart og overveldande. Er framleis veldig hormonell og sensitiv og gret av typ alt; om eg føler at eg har sagt noko feil som nokon kan ta ille opp eller om eg føler meg forhindra av kroppen eller om eg ikkje får nok tid ihop med Jostein og føler meg einsam med bebisen i magen. Det blir nok heilt vedvarande i resten av graviditeten og er nok berre sånn eg har det som gravid person, ein usikker og sensitiv versjon av meg sjølv. Jostein får massera leggane mine kvar kveld, det er så innmari godt for sirkulasjonen som er litt treig, men eg har ingen vatn i kroppen enda iallfall.

Mat du elskar? Mat du hatar?
Elskar frukt! Men no føler eg egentlig ikkje på noko sånt sug som eg hadde i andre trimester, føler meg ganske normal i mat. Har ingen aversjonar heller no, og det er såååå godt.

3 pluss i mai?
– Turen til Portugal, som me stikk på neste veke!
– At eg no veit kva kroppsdelar som bebisen sparkar og slår meg med, så det blir spesielt fint å ligga om kvelden og sjå på magen. Om det var eit kne eller ei rumpe så veit eg det!
– Så mykje tid saman med nevøar og niesa. Akkurat no er det så herleg ukomplisert og byggande å vera tante til så mange fine små folk.

3 minus i mai?
– Kaoset som rår i heimen vår og som eg ikkje klarar å finna ut av, må berre komma oss ut av det men det er så avhengig av så mange menneske og eg klarar ikkje å gjera så mykje som eg vil
– Meir vondt og meir trøytt, helst vil eg ha ein lur rundt klokka fem.
– Jobbar utrulig lite effektivt, er kanskje på 50% effektivitet no, men heldigvis er det berre ein månad til permisjon! Det er jo ganske crazy.

Kva ser du fram imot?
Akkurat no: å reisa fra alt på mandag og håpa me kjem tilbake til eit hus me kan flytta ordentlig inn i. Og, som forrige månad, RO. Det er det eg tenkjer mest på akkurat no. Har begynt å fantasera om permisjonen, lurer på korleis det er for sånne personar som meg som aldri/alltid er på jobb. Er det nokon fleire der ute i samme type jobb som har tips til permisjonstiden? Liksom, korleis faktisk ta permisjon og korleis ikkje bli tussete? Takk skal du ha!
[/left]

[right]Here is an update on me and the baby! I was at a checkup last week, this baby is comfortably on the curve and will most likely be around 3.5 kilos! I love having a number like that. They found the baby to be head down too, which is awesome. Today I’m in week 32 (31+6), I’m in my eight month and there is less than two months left to my due date!

Yesterday I took a tumble in my clogs and fell flat on some flat stone, it was really the day that has tested my maternal instincts the most. I have never been that scared my whole life, it was so frightening but in retrospect nice to get a crash insight into how huge this is, becoming a mother, and how Jostein took such great care of me even though he was so scared too. Today both my brain and my body are sore, but thankfully with a very active baby, kicking around like usual in there.

Other than that, an update on life: it’s a little bleh. I can’t write or be inspired when I’m feeling like this, days go by without even touching my computer. Life is mostly in the real world these days, almost not on the internet at all. But when I get to the other side of this chaos, we can talk all about it, with lots of coffee and that honesty that I just can’t bare when I’m in the middle of it.

To the list!

How big is the baby now?
About 1.8 kilos! In funnier terms: the size of a pineapple.

How are you?
In general, mostly things are tough right now. I’m feeling pretty pregnant too, a noticable difference from last month, and moving from another country has continued to drain me every day. More so mentally then physically, it is such a struggle not having a home and living around so much mess and dust. My body is a lot like the same as last month, the belly is bigger of course but I am still in my normal wardrobe, and now that we’re sleeping in a good bed I get to sleep through the night and I get to sleep off the aches in my pelvis that i accumulate during a day. I’ve just started thinking about labour and birth as something real, which feels weird and overwhelming. I’m still very hormonal and sensitive and cry about everything; if I feel I’ve said something wrong or if I feel trapped by my body or if I don’t get to see Jostein enough. It will probably stay like this through the pregnancy, I think it’s just how I am as a pregnant person, an insecure and sensitive version of myself. Jostein gets to massage my legs every night, which is such a treat for my circulation which is a little slow. But no swelling so far!

Food you love? Food you hate?
I love fruit! But right now I don’t have any cravings like I did in the second trimester, feeling very normal about food in general. No aversions either, which is soooo nice.

3 good things about may?
– The trip to Portugal, leaving next week!
– That I now know which body parts the baby is kicking or punching me with, makes it an extra treat looking at movements on the belly. If it was a knee or a butt, I’ll know!
– Spending so much time with my nephews and niece. Right now it’s so uncomplicated and uplifting being an aunt to so many lovely little ones.

3 bad things about may?
– The chaos in our home that I can’t do anything about, we just have to pull through and get through, but there are so many people involved and I can’t help the way I want to
– More pain and being more tired, I really need a nap around five o’clock
– I’m not very efficient at work, I’m maybe at around 50% now, but there is just one month left until I go on maternity leave! That is pretty crazy

What are you looking forward to?
Right now: leaving everything on monday and hoping we’ll come back to a more finished house that we can move into. And, like last month, CALM. That is what is on my mind right now. I’ve started dreaming about maternity leave, almost a year off work with the baby. How is that doable as a freelancer? How do I go about not going crazy not working? Tips are welcome.

[/right]

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Hei, jeg er verken gravid, gift, frilanser eller eier av et eget hus på landet, men ville bare strekke ut Internett-armen mot deg og si: Hold ut! Hold ut! Hold ut! Da jeg endelig fikk min egen minileilighet etter et halvt år uten et fast hjem, var det ubeskrivelig godt for sjela. Jeg ble meg selv igjen. Når Hjemme er SÅ viktig for en 20 år gammel student, kan jeg bare tenke meg hva det nå betyr for deg. PS: Kanskje bare fortsette å reise til alt er klart? :-) Klem fra fast leser

  • Så koselig med en oppdatering. Skjønner veldig godt at du ikke orker å blogge så mye nå, å være “hjemløs” hadde fått det til å klikke for meg. Og du er gravid i tillegg – du har absolutt lov til å være sliten. Rug pent – mange klemmer <3

  • Som mamma i perm med tre uker gammel baby må jeg si følgende: Jeg trodde jeg skulle gå på veggen ved å ikke jobbe og tenkte jeg skulle skrive/bake/etc. Men en helt fersk baby er mer jobb enn en fulltidsjobb. Jeg har ca 2,5 timer til meg selv der hverken babyen eller jeg sover eller spiser og sånn har det vært de første ukene. Det kan være det blir annerledes i løpet av noen måneder, men akkurat nå tror jeg ikke du skal bekymre deg for hva du skal gjøre i perm. Du kommer til å amme, skifte bleier, bysse – og kanskje dusje. Det lille dyret som kommer trenger noe hele tiden og fyller opp armene så det er vanskelig å få svart på sms. Dette er første dagen jeg har vært noe særlig på internett. Hovedutfordringen min med perm har vært identitetskrisen som følger med å plutselig ikke “være meg”, bare være mor, enten jeg vil eller ei.

  • Eg var også spent på permisjonstida, heilt til eg den var der og eg skjønte at det var ein grunn til at man har permisjon. Man har resten av livet på å jobbe og ha egentid, den rare permisjonstida er så kort i forhold til det! Eg er allereie halvferdig med min. Ser at nokon skriv i kommentaren over kor intenst det er i starten, det blir heldigvis bedre! Masse bedre!

  • Da jeg var i permisjon sist var jeg student. Jeg bestemte meg for å ta helt fri fra studiene i permisjonen. Og det er jeg glad for at jeg gjorde, for jeg hadde mer enn nok med å omstille meg til å være mamma og møte den lilles behov. Jeg tror det er nesten umulig å planlegge, for alle babyer er så forskjellige. Men jeg tror det er lurt å være innstilt på at starten kan være veldig intens, og krever sitt. Så mitt eneste tips til permisjonstiden er egentlig å la det få lov til å være slik. Ikke føl at du må få til mer enn å være mamma i starten. Med det mener jeg ikke at du ikke kan gjøre noe annet, for det kan jo også være viktig for ikke å bli tussete, men det er lov til å glemme alt annet en stund. Er helt sikker på at du finner en god balanse på det <3

  • Åh, vad mysigt det låter med att kunna urskilja vilka kroppsdelar det är från bebisen som petar ut lite här och var. Jag har fortfarande ingen aning om hur hen ligger i min mage vilket blir en rejäl överraskning eftersom jag har bf om fyra dagar ;)