ensomheten i lydia ernemans liv av rune christiansen
i sommar har eg ikkje lest så mykje som eg har ønska, men eit par har det blitt og denne er den eg har likt absolutt best. det er vanskeleg å skildre denne boka utan at den verkar handlingslaus, sidan den så stille og sakte tek for seg kjenslene i eitt menneske. det skjer store ting, liv og død og kjærleiken, og likevel trumfar språket og det får bestemma tonen. for språket er verkeleg alt i denne boka, og eg tok meg i å først tru at handlinga var satt i fortid heller enn i samtid på grunn av det skjøre i språket. har sjeldan lest ei så sart bok og følt at den gjerne kunne vera 1000 sider lang.
*translation:
a book tip, not translated into english but i’m crossing my fingers because it was quite the delicious read.
Høyres bra ut! Eg har nett posta mine favorittbøker på bloggen, og ser no etter nye boktips :) Då kom dette til fin tid! :)
Den boka er nydelig.
og pssst hei oslojenter, selger masse billig pastellig vintage på Kulturhuset/Yougstorget i dag, kom kom.
Fineste boka i kvinnes minne!
I’m keeping my fingers crossed too :P -Audrey | Brunch at Audrey’s
Har ikkje lese den enno, men gler meg til det :) Om du ikkje har lese Krysantemum av same forfattar – gjer det!