om jul og kjønn – igjen.

e1610478fa15efe6ad2826557df4747f
takk for alle kommentarar på dette innlegget der eg spurte om jul og kjønn! eg syns det var så interessant å lesa og høyra fra så mange forskjellige folk og heimar, men egentlig sit eg att med meir spørsmål enn svar. skulle ønska me alle kunne treffast i eit rom og snakka om sånt og eta pepperkaker. men det verkar ikkje så sannsynlig akkurat i dag, så her kjem det litt fleire tankar!

til dømes var det fleire som i starten (av kommentaren) virka som om dei tenkte at heimane deira eller til foreldrene deira var jamne, men etter kvart som ein gjekk litt i det så var det ikkje det i det heile tatt. fleire nevnte óg at “eg gjer det, fordi det likar eg best/det har eg lyst til”, ofte utan å reflektera over korleis kjønn og kjønnsroller i stor grad påverkar interessene våre.

noko anna som har plaga meg enormt dei siste åra er å høyra korleis kvinner snakkar med kvarandre før jul, og alltid spør kvarandre om det er klart til jul.  ikkje ein einaste gong har eg høyrt ein mann bli spurt om det. der er det ikkje nødvendigvis ein skeivhet i heimen, men ein skeivhet i forventning til kvinnerolla i heimen, og berre i det spørsmålet legg ein ansvaret på kvinna. mange av dykk har mødre lik min mamma, som så gjerne vil gjera alt, fordi det skal vera som ho har tenkt, men som sjølvsagt ikkje kan gjera alt åleine. det er så tydeleg at det heng att frå det me trudde var svunne tider, der kvinna si rolle er i heimen og heimen difor sjølvsagt er ein refleksjon av kvinna, noko ho vil vera stolt av.

syns det var kjempeinteressant å sjå i kor mange familiar det er far som hoggar/kjøper treet saman med borna, det er ein tradisjon me óg har i min familie som eg har trudd at har vore ganske uvanlig og egentlig aldri tenkt over. no seier eg ikkje at nokon sin måte å feira jul på er feil, berre  at det kan vera vel verdt å stoppa opp og tenka over kvifor ein gjer ting, og om ein faktisk i seg sjølv tykkjer at noko er gøy eller om ein berre trur det. berre i år har eg forstått at eg ikkje oppriktig syns det er gøy å kjøpa gåver, men eg har følt at det har vore mitt ansvar og derfor gjort det beste ut av det, istadenfor å reflektera og prøva å endra det. eg har innsett at det eg faktisk likar er den kjensla av at ting er på stell, at me har kontroll, at det ikkje står att sånt som skal gjerast. veldig mykje av dette blir så heterofokusert, men eg syns det var utrulig fint å få innblikk i eit par homofile heimar óg, der eg vart litt drøymande til noko som virka enklare og meir lystbetont eller iallfall regulert av faktisk lyst, kva som er praktisk der og da eller heilt enkelt tilfeldighet. samtidig var det så interessant å høyra frå alle i heteropar og korleis ein sjølv gjer det heime no, og det gav meg litt trua på generasjonen vår. at me faktisk har lært noko og at ting vil vera annleis i framtida. revolusjon startar jo i heimen, som dei seier.

kanskje løysinga er å putta alt som skal gjerast på papirlappar og trekka fra ein hatt, ikkje veit eg. kom gjerne med tankar i kommentarfeltet, det er typ det beste eg veit på denne planeten.
*translation: 
thank you for your comments on this entry on christmas and gender roles. i thought it was so interesting to get so many perspectives, but it actually left me with more questions than answers. i wish we could all meet up and talk over gingerbread, but that seems unlikely. so here are some more thoughts!

a lot of you started the comments thinking your homes or parents’ homes were equal, but ended up not thinking that after some thought. some also said “i do this because i want to/that’s what i like” without reflecting on whether or not our likes and dislikes are dictated by gender.

another thing that has bothered me a lot in the past years is listening to how women talk to one another before christmas, and always asking if the house is ready, thinkgs like that. not once have i heard a man being asked that. it doesn’t necessarily mean it’s not equal in that particular home, but it’s a bit off in what we expect from women in the home, and just the question puts the responsibility on the woman. a lot of you have mothers like mine, who wants to do everything, because she wants it to be as she’s seen it in her head, but of course can’t do everything alone. it’s obvious to me that these are remnants of a time when the woman’s role was in the home, and the home should be a reflection of that woman. something to be proud of.

i thought it was interesting to see that in so many families, the father chops down or buys the tree with the children. it’s a tradition in my family as well, but one i thought was quite unusual and that i haven’t given any thought. i’m not saying that any way of doing christmas is better than another, but it’s a good idea to stop and think why we do things,if we actually find something fun or just think we have to. just this year, i’ve realized i don’t really think it’s fun to shop for presents, but i’ve felt it was my responsibility and therefore tried to make the best of it instead of refleting and trying to change that. what i do like, however, is feeling like something is done, ready to be crossed off the list, being in control.

a lot of this is very centered around straight, but i thought it was very interesting to hear from the ones of you who are gay and how you deal with these things. honestly, it made me long for something that seemed simpler and more about actual want to do something, what’s practical then and there or mere coincidence. it was also great to hear from all the straight couples and how they do it at home, because it kind of made me believe in our generation. that we’ve gotten somewhere and that things will be different in the future. revolution starts at home, as they say.

maybe the solution is putting all chores on paper notes and pulling them out of a hat, i don’t know. please share your thoughts in the comments, it’s like my favorite thing on this planet.

Follow:
Share:

23 Comments

  1. Inga
    16:35, 15 Dec 2014 / 16:35

    Tusen takk igjen for at du skriver om dette. Det var veldig interessant å lese alle kommentarene til forrige innlegg. Jeg og min kjære tok en lang pillow talk om det, og skuldrene mine føles så mye mye lettere nå.

    Etter å ha tenkt skikkelig over dette har jeg skjønt at det å få heimen klar til jul og handle julegaver er ting jeg faktisk ikke synes det er så gøy å gjøre, spesielt ikke alene. Det faller ikke naturlig for meg i det hele tatt. Det samme gjelder forøvrig å gjøre det fint i hjemmet til vanlig. Jeg synes det er skikkelig vanskelig og jeg føler meg litt utilstrekkelig samtidig som jeg jo veldig gjerne vil ha det fint rundt meg. Det kan hende det har blitt sånn fordi jeg vokste opp med en oberstmamma som aldri har vært opptatt av å pynte hjemme. Rent? Ja! For mye greier hjemme? Nei!

    Vi ble enige om at dette er noe vi må gjøre sammen framover, fordi ingen av oss synes det er spesielt gøy å gjøre alene. Begge vil gjerne ha det fint til jul, og da krever det innsats fra begge. Så får vi bare akseptere at det kanskje ikke blir perfekt. Jeg tror uansett det blir hyggeligere om vi gjør det sammen.

  2. 16:39, 15 Dec 2014 / 16:39

    Nå kommenterte ikke jeg på den forrige posten, selv om jeg egentlig hadde tenkt til det så tar det her i stedet. Men vi har også litt faste “roller”, men om det kommer av kjønn eller tradisjon er jeg litt usikker på. Julebakst og laging av julemiddag er det mamma, med litt hjelp av oss barna som gjør. Jeg har alltid tenkt av at det kommer av at vi har “vestlandske” tradisjoner når det kommer til julemat, og det er da mamma som kan de siden hun er fra vestlandet, mens pappa er fra østlandet. For det står ikke nødvendigvis på at “kvinnens plass er på kjøkkenet”, for ellers i året er det kanskje oftere pappa som ordner festmat og kaker.

    Når det gjelder selve juletreet så er det en familieting, eller en slektting. Vi pleier å invitere slekten på farssiden til juletrehenting, og så går vi ut i skogen (vår egen vel og merke), lager et lite bål, hogger juletrær, og koser oss. Etter hvert som vi “barna” og våre søskenbarn har blitt større så er det ikke alltid like mange som er med, men vi prøver å holde tradisjonen ved like. På lille julaften så er det oss “barna” som har ansvaret for å hente inn treet, pynte det og resten av huset til jul. Vi har litt julebelysning på et tre ute, og det er det pappa som fikser. Kanskje mest fordi han vet hvordan det gjøres, siden han har gjort det før.

    Julevasken er det nok mamma som gjør hovedsaklig, og ikke pappa. Men han tar ansvaret for at julekortene blir printet og ordnet, og litt andre sånne “småting” som må gjøres før julefreden senker seg. Vi barna har vært små nisser som gjør litt her og der. Når vi var små, så pleide vi å ha lapper med arbeidsoppgaver som vi trakk, og når vi hadde gjort så så mye så fikk vi belønning i form av familietid med brettspill eller baking av pepperkakehus. Etter hvert som vi har blitt større har lappene gått over til å bli lister, og nå som vi har flyttet hjemmefra så er det ingen arbeidsfordeling på papiret, men vi prøver å hjelpe til når vi kommer hjem for de setter så pris på at vi gjør det at det er kos.

    Julegavene blir fordelt mellom mamma og pappa. De snakker sammen om hva de vil gi til de ulike, og så sier de ok, du fikser det og det, og så tar jeg det og det. Det blir ikke sånn at mamma tar gaver til tanter og nieser, mens pappa tar onkler og nevøer. Litt mer hva som passer og ta på samme turen. I år var jeg med mamma på noe av det, og da var det mine fettere som skulle få sine julegaver, så ikke noe kjønnsmønster der.

  3. Christine
    17:24, 15 Dec 2014 / 17:24

    Det er dumt at feminister ofte får det til å virke som at man burde skamme seg over å like typiske “kvinneting” og over at man ikke nødvendigvis har det så veldig likestilt hjemme. Det er mange som trives med det, og jeg føler meg ganske støtt sånn sett. Det er også noe som heter likeverd, og den er det fullt mulig å opprettholde selv om man frivillig ikke har det så likestilt hjemme.

    • Cecilia
      18:53, 15 Dec 2014 / 18:53

      Og der kom kommentaren om feminisme og skyldfølelse. Om du er kvinne og likar å gjere dei typiske “kvinneoppgåvene” i heimen, so bra for deg! Det handlar ikkje om kva femninistar skal legge på deg av skyldfølelse for det du likar/ikkje likar, feministar vil at du som individ skal kunne reflektere over om du likar dei tinga du påstar at du gjere fordi du har ein oppriktig interesse for dei. Tar du på deg meir oppgåver i heimen som du ikkje likar, men er “praktisk anlagt” på, vil det ikkje vere likeverd om kjærasten/mannen din teknisk sett er like anlagt. Både mann og kvinne kan pynte og vaske hus, eller hogge ved og henge opp lys. Ein har ofte kjønnsrolla som setter kjønn til diverse oppgåver fordi det er tradisjon for dei, ikkje fordi ein oppriktig kom på at “detta var eg jammen flink til, det skal eg byrja å gjera fast.” Om du og mannen din er fornøgde med arbeidsfordelinga, er det flott. Det er berre ikkje likeverd om du eller han tar på dykk oppgåver som innerst inne blir basert på kjønn, heller enn interesse, og at dykk samstundes gløyme evna til å prøve ut nye interesser.

  4. Camilla Elise
    17:39, 15 Dec 2014 / 17:39

    Tenkte litt på forrige post, og at jeg har noen tanker omkring det. For, jeg og kjæresten har snakket om at vi ikke føler det på denne måten: “du gjør det fordi du er mann, og jeg fordi jeg er kvinne”. Vi henger oss ikke så mye opp i det, da føler vi nok at det blir jevnest. Jeg elsker å pynte, i hverdagen og i høytider, så den faller naturlig på meg, eller så hadde jeg spurt om vi kunne ta den sammen, hvis han hadde hatt veldig lyst til å gjøre det også. Gaver planlegger vi sammen, og spleiser noen ganger med søsken (selv om det alltid er jeg som kjøper det, søsknene mine er jevnt fordelt på gutter/jenter, men det er jeg som tar mest ansvar for kos, pynt, og hva som kjøpes av gaver). I år blir det andre gang vi feirer jul sammen etter at mor og far ble skilt. Jeg har kjøpt inn julepynt til træet, servietter og bakt julebakst. Når jeg kommer skal jeg og far kjøpe blomster og pynte opp sammen, og vi vasker nok huset. Så, selv om det hadde vært kult om alle bidro, blir det ofte jeg som tar ansvaret, jeg blir mini-mamma, sammen med paps, når mamma ikke er der. Forhåpentlig bidrar lillebror en del i år også :).
    Tilbake det her med likestilling i jul og andre tider:
    Man kan komme til å havne i den andre grøfta.
    Jeg har ei venninne, som er i et forhold hvor kjæresten er veldig, veldig opptatt av likestilling. Det går “så langt”, at han sier at han gjerne vil at hun skal ha en jobb hvor hun tjener mer enn han. Det er jo ikke det som teller, det som teller er at hun gjør noe hun mest vil. Hun kjenner på et press fra ham om å være mer en “jernkvinne”, og det er heller ikke bra. Han er så opptatt av likestilling, at de ikke øver seg på å finne den naturlige rytmen som oppstår, når man er i harmoni med seg selv og hverandre. For at man skal bli det, er det dog viktig at man har “pillow talks”, og er ærlig om hva man liker/ikkeliker og hvorfor. (Så som julegaveshopping for eksempel).

    Så, det er mine two pence.

    • 00:15, 17 Dec 2014 / 00:15

      Pillow talks hørtes smart ut! Og veldig koselig ut. :)

      Ja, balansen er viktig. -Og det å akseptere hverandre akkurat som man er i øyeblikket også, uansett hvem som tjener mest. Og hvis noen er misfornøyd må man akseptere det også, og heller hjelpe til for at de skal bli fornøyde igjen, samtidig som ens egen trivsel er like viktig. Det er jo folk vi bryr oss om, hcem vil ikke at de skal ha det bra da? Pillow talk er nok en bra resept for det. :)

  5. 18:00, 15 Dec 2014 / 18:00

    Dette er superinteressant å lese om, men det blir litt mer spennende å skulle oppleve det, merker jeg. Jeg har, som du skriver i innlegget, vært vant til å ta på meg “kvinnejobbene”, som baking, handling av julegaver og vask, men i år er det fryktelig annerledes, og det er deilig, og slik blir det nok fremover også. Normalt sett har jeg vært… redd for å flytte ansvaret over på samboeren fordi jeg har vært redd for at ting ikke blir gjort skikkelig, for at det ikke skal bli sånn som jeg vil ha det, men i år har jeg vært nødt til å fire litt på kravene, og det har gjort førjulstiden mye mer behagelig. Jeg er nemlig høygravid denne julen og klarer naturlig nok ikke alle disse tingene selv, men her har samboeren virkelig fått sjangsen til å skinne, og det er så fint! Han vasker og steller, pynter og handler gaver, og plasserer meg i sofaen og ber meg peke på alt som skal gjøres- og han får det jo til! Joda, jeg har vært den som har bakt julekaker, men når jeg fikk kvalitetstid med mamma og lillemor når jeg gjorde det, ble det ikke styr, det ble bare kos. Også er samboeren like håpløs med hvetemel som jeg er med en gitar- og det er helt greit!

    Poenget mitt er at jeg tror veldig mange er redde for å la den andre i husholdningen trå til- man er redd for at ting ikke blir gjort slik man er vant til å ha det, eller at gud forby, man skulle oppdage på lille julaften at det ene hjørnet har en liten hybelkanin. Det skader aldri å senke skuldrene og dele arbeidet litt opp, og jeg har enda tilgode å møte en mann som har vondt av å vaske, eller en kvinne som har vondt av å hogge ved.

  6. 18:05, 15 Dec 2014 / 18:05

    Hmm, jeg synes faktisk, at vi reelt er temmelig ligestillet hjemme hos os, hvad angår jul. Måske hjælper det, at vi begge elsker julen og ligesom ikke føler noget som en pligt? Vi pynter begge op, ikke samtidig nødvendigvis, kasserne med pynt står fremme og så pynter man lidt, når man lige har lyst og får en idé. Jeg har ansvaret for gaver og julekort til min familie og venner, han har ansvaret for gaver og julekort til sin familie og venner (og han går lige så meget op i at give gode, personlige gaver, som jeg gør). Træet køber vi sammen (ved heller ikke helt, hvordan vi skulle få det hjem ellers), ligesom vi også pynter det sammen. Og maden og rengøring deles vi også om eller laver sammen, med mindre vi fejrer hos familie. Men ja, jeg er enig i, at det er sundt at reflektere over, hvorfor man gør som man gør, og om det er, fordi man føler, at det forventes af én. Ikke kun mht køn, men måske også kommercialiseringen af julen generelt. Hvor store gaver, hvor avanceret mad, hvor personlige julekort, osv. Det er nok nemt at føle, at det hele skal leve op til en eller anden (utroligt dyr) idé om perfektion i stedet for at fokusere på det, man selv synes er hyggeligt og som er vigtigt for ens egen familie og så bare glemme resten.

  7. Dina
    18:19, 15 Dec 2014 / 18:19

    Foreldrene mine er skilt, og gjør både kvinne- og mannsoppgavene i huset. Eventuelt blir ikke alle oppgavene gjort. Noen år går det like fint å kjøpe julekaker som å bake, eller å droppe gulvvasken til fordel for å hente juletre. For må egentlig alle oppgavene gjøres – uavhengig av om det er såkalte “manns- eller kvinneoppgaver”? Kanskje mange oppgaver, i likhet med kjønnsrollene, er avleggs?

  8. Emm
    19:13, 15 Dec 2014 / 19:13

    Kjempefint at du tar det opp!

    Før mine foreldre skilte seg, ser jeg nå i ettertid at det var veldig skjevt. Husker at mamma hadde excel-dokument med lange lister over hvilke gaver hun skulle kjøpe til hvem, når, hvor mye de koster og hvor det ble solgt. Pappa har alltid vært en sånn “tar ut noen 200-lapper på lille julaften”-type. Mamma ordnet det meste, men synes selv det virker som det er jevnere mellom min stefar og min mor.

    Hjemme hos meg og min samboer synes jeg jevnt over vi er ganske flinke. Men akkurat nå, som du selv sier endrer dynamikken seg noe. Det er eksamenstid og mye å gjøre generelt. Vi satt oss ned og hadde en samtale om dette for et par uker siden, etter at jeg følte at jeg hadde mast en del for å få han opp av sofaen. Det blir fort til at jeg plukker opp de småtingene, tar ut av oppvaskmaskinen, setter på en vask etc. Altså gjør alle de småtingene som gjør at det ser okei ut fra vaskedag til vaskedag. Men på de store vaskedagene er han flink.

    Men nå de siste ukene har alt sklidd litt ut, og det ble til at jeg tok på meg det meste. Mitt mareritt er at vi får en slags sit-com dynamikk hvor jeg går rundt og himler med øynene og støvsuger under føttene hans. Men det tror jeg hverken han eller jeg vil, og han har tatt grep etter at vi snakket om det. Generelt tror jeg den beste måten å skape og styrke likestilling på i hjemmet er å sette seg ned å sjekke inn med hverandre med jevne mellomrom: har vi det bra i den dynamikken vi har nå? Er begge fornøyde, og er det noe man skulle ønske at var bedre? Man må minne hverandre på å opprettholde de gode vanene, og jobbe med de dårlige. I utgangspunktet er min samboer en veldig flink fyr, som heldigvis er veldig opptatt av at vi skal ha det fint, og at vi skal være likestilte. Det er jeg veldig glad for.

    Merker det også forventningene fra omverdenen, for hvordan forhold skal være. For en måneds tid siden var jeg hos helsesøster for å få ny resept på p-piller, og hun forsøkte også å småprate litt med meg, og spurte om jeg fortsatt hadde den samme kjæresten som jeg hadde hatt da jeg var der sist, for et par år siden. Jeg svarte ja, og at han var min samboer nå. Med en gang ville hun begynne å snakke om hvordan det gikk og begynte med: “Du vet, det er mange jenter som sier at når de flytter inn med kjærestene sine, så får de liksom ett ekstra barn, de blir litt mødre..Føler du det kanskje sånn?” Det synes jeg var utrolig provoserende. Hun er med på å videreføre og styrke den dynamikken når hun stiller slike spørsmål, og ettersom min kjæreste er en voksen og ansvarlig mann, ikke et lite spedbarn, føler jeg det selvfølgelig ikke sånn. Det var kanskje et malapropos, men synes det var rart at hun formulerte seg på den måten.

  9. kari
    19:34, 15 Dec 2014 / 19:34

    Veldig mange har sterkt forankrede juletradisjoner. Tradisjoner som de kanskje har arvet fra mor og far, som igjen har tatt dem med seg fra sine hjem. For min del er det aller viktigste med julen tradisjoner, og de mange oppgavene som kommer før jul også tradisjonsbundne. Mamma bakte til jul, med hjelp fra pappa som alltid stekte smultringer mens hun bakte dem ut. Dette har jeg også sett i andre familier. Mamma hengte opp julegardiner og tørket støv, mens pappa pusset alt av sølv og messing og kobber og alt som skulle pusses. Juletre hugget de sammen. Mamma plukket ut og pappa hogg det ned, og satte det opp i stua med hjelp av mamma ( som han mente var helt håpløs og ikke til noe hjelp i akkurat det) mamma pyntet hele huset, pappa pyntet juletre. Og sånn har de gjort det så lenge jeg kan huske, og når jeg fikk meg mann ville jeg gjerne gjøre det likt, fordi det var helt naturlig for meg. Nå ble det sånn at mannnen min vasket huset på lillejulaften, og jeg gjorde resten, men det var fordi jeg ville det. Og han gladelig slapp unna. Nå bor jeg sammen med ei jente, og typiske “manneting” gjør vi selv, uten at det er noe problem. Men fortsatt vil jeg gjøre “mine” juleting, og glemmer litt bort at hun ikke aner hva som er “forventet” av henne, så vi ender opp med å gjøre det meste sammen.

  10. Ingrid
    21:17, 15 Dec 2014 / 21:17

    I år måtte vi gjøre noe nytt, for moren min er blitt dritt lei å være husmor og den som gjør flest arbeidsoppgaver hjemme hos oss i jula. Hun føler mye på presset om en kooooselig, hyggelig, fantastisk jul, men så vil hun egentlig helst bare lese en bok i ro og fred og spise litt god mat. Så i år skrev vi ned alle oppgavene som må gjøres til jul, og fordelte dem (mye mer rettferdig) på meg, søster, mamma og pappa. Jeg tror for eksempel ikke faren min har sett helt hvor mange små oppgaver som faktisk gjøres rundt han for å få i stand julefeiringen.

    Jeg synes det er SÅ spennende at du skriver om dette temaet. Vi har så utrolig godt av å tenke gjennom dette. Her er en interessant sak om temaet: http://www.nrk.no/livsstil/ofrer-likestillinga-i-jula-1.8834633

  11. johanna
    22:34, 15 Dec 2014 / 22:34

    hei mariell! hvis du er interessert i kjønnsforskjeller, kan du se denne dokumentaren?https://www.youtube.com/watch?v=NiSWqwWbFEg jeg studerer psykologi, og har flere ganger vært innom kjønnsforskjeller, og mye tyder på at biologi spiller en stor rolle. og så tenker jeg litt sånn; hvis mamma liker å bake pepperkaker, og pappa liker å kjøpe juletre, hva er da vitsen med å trekke lapp ut av en hatt? synes det er veldig fint at du tar opp diskusjonen!

  12. Andrea
    22:58, 15 Dec 2014 / 22:58

    Hei! Jeg fulgte ivrig med på forrige innlegg om dette, og synes det er så spennende å lese om, OG nå skrev du noe jeg bet merke i: Nemlig at du har kommet fram til at det du først og fremst liker er å ha kontroll og vite at alt er i orden og i rute. – Det kjenner jeg veldig igjen, og det er også en ting jeg har prøvd å utfordre meg selv på i det siste. Med støvsuging. (Jeg er synes det var ei med et godt innspill her nå, og det var at ‘’må alle oppgavene nødvendigvis gjøres’’? Og jeg signerer virkelig det spørsmålet. Klikket meg nemlig inn på saken på nrk, som blei linka til og det er jo helt absurd hvor mye oppgaver folk gir seg selv før jul! Jeg tror vi bør minne oss selv på å ikke slite oss ut og la oss inspirere av mamma’n som helst vil spise god mat og lese bok i jula. For det kan fort bli så mye tradisjoner at det blir PLIKT, og det er jo ikke det jula skal være vel!) Men tilbake til støvsuginga, nå har jeg ikke støvsugd på…en måneds tid (i går plukka jeg riktignok hybelkaniner) og istad sa jammen kjæresten at nå burde vi kanskje støvsuge her og foreslo en runde før jul. Jeg har overlevd og faktisk klart å slappe godt av med støv i hver krok. Så, oppsummert/det egentlige poenget med denne kommentaren: Vi må ikke bare fordele halvparten av oppgavene med mannen i jula, men kanskje vurdere å stryke et par eller fire også synes jeg!

  13. Anne
    23:50, 15 Dec 2014 / 23:50

    Er det noen som har tenkt på at menn og kvinner er ulike? Fra naturens side. Noen oppgaver eller handlinger faller mer naturlig for kvinner, andre mer naturlig for menn. Kvinner er som regel (.. men ingen regel uten unntak), mer opptatt av detaljer. Menn er derimot gjerne mer praktiske og har lettere for å gjøre det fysisk tunge arbeidet. Hvorfor skal man legge lokk på dette? Jeg personlig vasker gjerne hele huset, lager mat og pynter, hvis jeg kan slippe å måke snø, skifte dekk på bilen, gjøre vedlikehold på huset og hente ved. Rett og slett fordi disse oppgavene faller mer naturlig for meg. Menn og kvinner kan aldri bli 100% likestilt i hverdagen, hvorfor? Fordi menn og kvinner i utgangspunktet er ulike, to vidt forskjellige kjønn som likevel kan leve sammen og utfylle hverandre.

    • Andrea
      12:08, 16 Dec 2014 / 12:08

      – Fordi det er mange som mener at det ikke finnes noe menneskelig natur (bortsett fra ulike kjønnsorganer og kropper selvfølgelig), men hvilke oppgaver og egenskaper vi tillegges har, i manges og mitt syn først, fremst med kultur å gjøre, altså hvilke forestillinger vi har om kjønn, og i mine øyne finnes det overhodet ikke noen fasit i det vi kaller natur/biologi. – Derfor vil jeg si at det ikke er natur, men kulturelle forestillinger som gjør at du tenker at menn er mer praktiske, ofte har de større muskler, ja, men de er da ikke mer praktiske. Og motsatt, det er kvinner som føder og ammer, men menn/fedre har mulighet til å være like gode omsorgspersoner som mødre:) Synes jeg da! Men jeg er også helt enig i at det ikke er noe poeng i å ‘utslette kjønn’, men jeg tror bare bevisstgjøring er bra for likestilling – både for kvinner og menn.

  14. 15:04, 16 Dec 2014 / 15:04

    Man gjør vell det man helst vil gjøre?

    Mange hjem ville sikkert kunnet eksperimentere med dette. Prøve en jul der de trekker lapper om tingene som skal gjøres, eller bytter oppgaver totalt. Men i mange tilfeller tror jeg det ville blitt kjedelig og kjipt for både mannen og kvinnen. Ikke alle tingene, men noe av det.
    De synes det andre er morsommere og lengter etter å få kose seg med det, mens de må se at den andre gjr det, som egentlig ikke synes det er så morsomt.

    Mange av tingene kan man jo også gjøre sammen, som å hente juletre, i mange hjem synes vell både mannen og kvinnen at det er morsomt, og da gjør de begge det.
    Om man er lei av å gjøre noe, så kan man vel spørre den andre; Kan du vaske over gulvene idag? Så ordner jeg det?
    Lever man sammen så klarer man å kommunisere og samarbeide.

    Kjønn burde egentlig ikke ha noe med saken å gjøre, det som skal være naturlig, er at begge to gjør det de liker å gjøre, av det som skal gjøres. Og evt inngår kompirimisser og samarbeider, når det er ting som de begge vil gjøre, eller ting som ingen av dem vil gjøre.

    Tror det handler mer om selvtillitt og selvfølelse. Har man selvtillitt og selvfølelse så ønsker man jo å ha det bra, ønsker å gjøre det man har glede av, uten å føle at man må “ofre” seg. Så finner man gode løsninger på det, sammen!

  15. 23:51, 16 Dec 2014 / 23:51

    Så lenge alle bidrar og man snakker sammen tror jeg alt kan løses.
    Jo mer man gjør en ting – jo flinkere blir man til å gjøre den. Jeg er ganske flink å bake for det har jeg gjort en del, og siden jeg har gjort det en del følger både mestringsfølelse og en stødighet i det – samtidig som det er noe jeg synes ER interessant; å skape noe, kjemien i det, å prøve ut nye oppskrifter og være kreativ. Å lage kjøttmiddager er jeg ikke like flink til, for det har jeg aldri funnet interessant, sånne gamle oppskrifter. (Pluss at mamma har alltid gjort det, pappa lager fiskemiddagene for hans repertoar består hovedsakelug av det, og nå spiser jeg ikke kjøtt lengre.)

    Jeg har ikke feiret jul med noen kjæreste da, så den dynamikken har jeg til gode å oppleve. Men som jeg ser hos mine egne foreldre, og andre par/familier jeg kjenner er det som å se en enedte stor familiedugnad på gang. Alle drar lasset sammen, MEN noen ganger dessverre mødrene litt mer. Det tror jeg ikke er et juleproblem, men et vedvarende problem som bare vises tydeligere i stresset som jula fører med seg for mange. Da er det en god mulighet til å se på hvordan dynamikken EGENTLIG er i familien/forholdet og “adress the issues” som stikker sine snerrende fjes frem. Men, hvis det ikke føles som et problem så er det jo ikke det heller. Å skulle lage et problem der ingen er misfornøyde er unødvendig – uansett om kjønnsfordelingen kanskje er “tradisjonell”. Ingen variasjon er “korrekt”. Alle er like bra, det kommer bare an på om de involverte er fornøyde med det eller ikke. Handywomen og handymen, eller husfrue og husmann, it’s all good.

    • 00:03, 17 Dec 2014 / 00:03

      – Å skulle endre alt, hele dynamikken, i jula kan nok være litt vanskelig dog, men man kan lettere se sine vaner og fallgruver i en sånn tid og kunne ta tak i det senere, begynne å ta tak i det litt for litt. Endringer kan kreve tid.
      Hvis mamma eller pappa plutselig skulle lære seg en hel haug med nye ting i en allerede hektisk førjulstid tror jeg de hadde klikket. Mamma som skal hogge juletre og vaske hele huset? Pappa som skal bake og lage ribbe? De hadde nok klart det greit, men hvis de allerede hadde mye å gjøre ville det nok stresset dem en del. De setter pris på det den andre, og oss “barna” gjør – og det er det viktigste. Er ikke det det jula handler om? Å sette pris på hverandre? Det synes ihvertfall jeg.

      Jeg setter så sykt pris på min familie, på det at juletida alltid bringer oss samnen. Spesielt nå, når jeg IKKE kommer til å ha det.
      Jul i tempel i Asia – altså, INGEN jul…

      Håper dere alle setter masse pris på hverandre! Når man ikke har det(selv kun for ei jul) ser man hvor spesielt det faktisk er. :)

  16. 10:54, 17 Dec 2014 / 10:54

    Jeg tenker litt sånn at på individuelt plan, så er det ikke så farlig om kvinnen pynter og mannen hugger tre fordi de liker det. Hvorfor skal det føles feil at begge gjør det de liker av juleforberedelser? Som nevnt i en tidligere kommentar her, så betyr ikke det at likeverdet skal bli svekket for hverken den ene eller andre. Likeverd er ikke basert på hva en gjør og av hvem det blir gjort av.
    Problemet er jo at dette skille i interesser er gjeldende i større skala også, altså i samfunnet generelt. Og da kan man spørre seg hvor “oppriktig” disse interessene egentlig er. Selvfølgelig føles de ekte, men er i stor grad basert på tradisjoner og oppvekst (noe som generelt sett har vært basert på at kvinner og menn har forskjellig oppgaver og funksjoner i samfunnet). Hvis man da kan si at man har blitt lært opp til å ha forskjellige interesser (dette høres kynisk ut, men tenk på det), kan man da si det er greit at kvinnene lager mat og mennene stabler ved?

    Siden jula er den høytidene hvor tradisjonene står høyest, vil jeg påstå at det er i disse tider forskjellene fremstår størst. Om det er kvinnen eller mannen som lager spaghetti bolognese på en tirsdag, er ikke så nøye (et godt tegn på at samfunnet er mer likestilt ellers i året?), men hvem som drar inn juletreet og hvem som pusser sølvbestikket, er alltid den samme.

    Men vi vil jo heller ikke kvitte oss med disse tradisjonene. Det er jo det som er problemet. Vi omfavner dem og elsker at det opprettholdes. Det er jo så “koselig”.

  17. 21:35, 18 Dec 2014 / 21:35

    I like the idea of pulling things out of a hat – even if you pull an activity that’s not something you expect that you’ll like, it can be fun to challenge yourself, and maybe you’ll like it even better than you thought! (speaking the general “you” there)
    Speaking of gender roles, I’ve recently seen many women my age (24) on my facebook page getting married, and I was so disappointed how many of them took their husband’s last name! I know it’s their personal decision, and perhaps this is something that they find happiness in, but I wonder how many actually think about why they are doing it and where it comes from. My mom kept her last name, and I would never give up mine (although, I’ve joked that I would do it if my husband had a very beautiful last name, haha). I just don’t see it as equal at all. Perhaps it makes things simpler for some, though, and for sure when it comes to naming children (I got my dad’s last name, and my mom’s last name is my middle name).

  18. Maren
    00:51, 21 Dec 2014 / 00:51

    Hjemme hos meg lager far ribbe, mens moren min, mine to søstre og jeg reiser ut for å finne det beste juletreet i hele bygda. Det er også mor som tar oss barna til kirken, hvor vi synger i kor på julegudstjensten, mens far gjør alt klart til juleselskap hjemme. Det er fint. Andre ganger er det motsatt, og vi maler huset med pappa mens mamma baker. Aller helst jobber vi med prosjekter sammen. Hele familien på kjøkkenet for å lage middag. Hele familien ut for å bygge veranda. Slik blir vi verdensmester i familieforhold, likestilling, heimkunnskap og samarbeid. Anbefales til alle familier. Jeg ønsker at mine barn skal få det akkurat slik.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *