om jul og kjønn.

large

i år er det første året eg har kjent på at jostein og eg har vore bortimot likestilt i huset til jul. jul er ei vanskeleg tid å leva likestilt, som om me i tider med mykje stress berre lar oss sjølv synka inn i komfortable kjønnsroller: kvinner vaskar og gjer det fint til borna skal komma heim, menn dealar med kjøttet og fyrer i omnen. gåvene er det vanskeligaste for meg. og eg har ei sånn evig kontrast inni meg fordi eg halvt har lyst til å berre gjera alt sjølv og sleppa å ta det opp i plenum, halvt sjølvsagt vil at jostein og eg skal gjera det ihop fordi det føles så skeivt ellers. heime hos meg var det alltid mamma som fiksa gåver og pynta til jul då eg var liten. sånn er det i dei fleste hetero-hushold eg veit om, at kvinna ordnar med gåvene til alle, vil bestemma, vil dekorera sjølv og kanskje er litt oppgitt over den manglande innsatsen frå resten av familien. det er så himla komplekst og komplisert, det der. for sjølvsagt er ein sånn fordi ein har lært det ein plass. eins eigne foreldre som gjorde akkurat det samme, og det er så vanskeleg å sleppa kontrollen fordi alle alltid vil ha jul som den var då ein var liten. egentlig er eg mest nysjerrig på kva de tenkjer om dette og korleis det er heime hos dykk? kven som gjer kva i din heim og korleis du er forma av barndommen din? korleis er det i dei ikkje-hetero heimane der ute? de er jo så mange og eg er så nysjerrig.

sidenotat: heime hos meg er det stort sett alltid pappa som står opp tidlig og lagar frukost til familien. jostein lagar frukost til meg kvar einaste dag. interessant, ikkje sant?

*translation:
this year is the first year i’ve felt like jostein and i have been equal at christmas. it’s a difficult time to keep an equal household, as if we in times of stress we relax too much and fall into comfortable stereotypes: women do the washing and decorating, men deal with the meat and keep the house warm. the gifts have been the most difficult for me, and i’m always in contrast because i half want to do everything myself and not have to talk about it and half of course want us to do it together. in my family it was always my mother who did the gift shopping and decorated for christmas. that’s how it is in most hetero homes i know of, the woman takes care of gifts, wants to decide, wants to decorate and maybe also a little disappointed in the lack of interest from the rest of the family. it’s so complex and complicated. because all of us learn from home. our own parents did the same, and it’s difficult to let go because everyone wants christmas to be what it was when we were kids. i’m really just very curious about this and how it is in your homes? who does what and how you’re shaped by your childhood? what’s it like in the non-hetero households out there? there are so many of you and i’m so very curious.

side note: in my house it’s almost always my dad who gets up early to make breakfast for everyone. jostein makes me breakfast every day. interesting, no?

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Artig innlegg! Hos oss (meg og min samboer) er det han som vasker, rydder, kjøper pynt og pynter. Han liker sånt bedre enn meg. Jeg tar meg av matlaging og gaveidéer, gaveinnkjøp gjør vi sammen.

  • Veldig fascinerende! I min familie har pappa tatt seg av hovedgavene til oss barna og mamma, mens mamma har fikset og organisert gaver til de øvrige; kusiner og fettere,besteforeldre osv. Pappa har tatt seg av ribben og mamma pinnekjøttet. Mamma har helt klart tatt hovedansvaret for “kosen” og pynten, men samtidig er det pappa som har dratt i butikken og tatt storhandelen (som mamma hater) og støvsuget og ryddet. Jeg har opplevd at de alltid har delt på husarbeid og matlaging under min oppvekst – selv om mamma helt klart er organisatoren – og det samme kommer til syne i julen :).

  • Interessant innlegg! Og spot on: ‘’i tider med mykje stress berre lar oss sjølv synka inn i komfortable kjønnsroller’’ – Det kjenner jeg veldig igjen! Uansett hvor innsisterende jeg innerst inne er på at det skal være likt så vasker jeg konsekvent alltid opp hvis dagene er hektiske. Klesvasken ender jeg med å ta også. Og støvsuginga. Men, så er det han som lager middag, og mekker smoothie og tar intiativ til å handle, setter på film og sier nå skal vi slappe av og finner fram en chipspose. Og da tenker jeg at det gjør vel ingenting at det ikke er helt 50/50 på hver eneste oppgave.
    Når det gjelder jul så tar vi ansvar for hver vår families gaver, og han pynter med julelys rundt vinduene, mens jeg henger julekuler på stuepalma. (Eller, sånn var det i hvertfall i nå 1.desember.) Hjemmefra er jeg vokst opp med skile foreldre, så der har begge gjort alt på hver sin kant, men det er pappa som er bakemesteren, og mamma vasker huset typ én gang i året…

  • Veldig interessant tema!

    Hjemme hos mine foreldre fikser mamma nesten alt i huset, i alle fall nærme jul. Men pappa er den som rydder og støvsuger, for han er en mye mer ordensperson enn mamma. Pappa sa en gang til meg at han syns jeg burde stryke alle skjortene til Amund, kjæresten min, fordi mamma alltid stryker hans klær. Da ble jeg sint, men mine foreldre er jo prega av sin generasjon og sine foreldre, som hadde enda tydlige kjønnsroller. Jeg har to søstre og en bror, og vi er alle oppdratt til å hjelpe til i huset. Men stort sett er det broren min som klipper plenen.

    Amund har vokst opp med at det er en sjef inne og en sjef ute. Men faren hans stryker alle klærne. Vi har det ganske likestilt hjemme når det kommer til matlaging og husarbeid syns jeg, på tross av at vi har litt forskjellige meninger om hvor ryddig vi vil ha det i leiligheten. Men når det kommer til å pynte til jul og gaver er det jeg som tar på meg det ansvaret og ordner opp. Ikke fordi jeg føler jeg må, men fordi jeg har lyst. Amund er totalt uinteressert, mens jeg syns det er kjempegøy og koselig. Jeg kan forstå at det kan oppfattes skjevt, men vi er jo begge inneforstått med at det er sånn vi er. Det viktigste er at begge parter er fornøyde og ikke føler på at det er en skjevhet i forholdet, tenker jeg.

    Dette er en litt vanskelig diskusjon, for man blir sittende å analysere seg selv og sitt forhold, men veldig interessant.

  • hjemme hos mine foreldre har de også funnet sin plass og sine arbeidsoppgaver når jula kommer og de har egentlig ikke endret seg mye, de gjør stort sett det samme. jeg tror nok at mange ting, som at pappa tar storhandelen, henter juletre og fyrer og bærer ved, er noe som sitter igjen av kjønnsroller fra en svunnen tid, men ellers fordeles det utradisjonelt. mamma kan finne på å ta seg av servietter og borddekking, men maten er det pappa som står for, krumkakene og vindusvasken er også hans greie og julegavene handler de sammen. mamma pleier å ta seg av logistikken – hvem skal hvor når, når må ting være ferdige, hvem kommer osv., men er også ofte den som sørger for at kosen er på plass, tenner lysene og setter fram nøttene. det er nok endel gamle kjønnsrollemønster å finne i julevanene, selv om ingen tenker så mye over det lengre!

  • hos oss er det jeg som ordner alt huslig. Veldig typisk gammeldags hos oss. Det er vi veldig fornøyd med. Føler et press om at vi ikke burde være tilfreds med det, og det synes jeg er synd.

    • Hvorfor synes du det er synd? Det er vel viktigere at samfunnet utvikler seg enn at alle skal klappe dere på skulderen for å ta tradisjonelle valg.

      • Jeezus christ…. mener du seriøst at et samboer-/ektepar skal være mer opptatt av hva samfunnet synes enn hva som fungerer for dem?? Vi har en grei fordeling på det “hverdagslige”, den som lager mat slipper unna oppvask og rydding. Hva angår andre ting så må det vel være opp til hver enkelt par hva som funker for dem, ikke opptil “feministpolitet”.

  • jeg er gift med en dame. Og vi kjøper julegavene sammen. Jeg pynter for jeg liker det og hun liker å se på. Vi går i skogen sammen og hogger juletre. Og maten lager hun mest av fordi hun er best til det. Så tingene fordeles mest slik at vi gjør det vi liker, men generelt sett gjør vi sammen. :)

  • dette tenker jeg en hel del på, og har diskutert med andre også. fint at du tar det opp!

    vi feirer ikke jul, men sånn i hverdagen prøver vi å dele mest mulig på midten. han lager som regel mat, og jeg tar som regel oppvasken, om det er motsatt bytter vi om, sånn at den som lager mat ikke trenger å vaske opp, for da er det så lett å bli litt gretten. vi tar begge initiativ til klesvask når skittentøyskurven blir for full, og det samme når hybelkaninene har for mange kolonier rundt omkring. vi handler for det meste mat og andre husholdningsting sammen, og ellers når vi føler vi har behov for noe. selvfølgelig varierer det også, i perioder har en av oss uvanlig mye å gjøre på jobb eller studier (som nå, når jeg er midt i eksamenstiden), og da tar den andre litt ekstra ansvar av omsorg for den andre. det er ofte jeg som kjøper/lager gaver, både til venner, min og hans familie, fordi jeg ofte husker på det, men noen ganger lager/kjøper vi de sammen også, eller han fikser det på egen hånd. men det var bra å skrive dette, nå ble jeg oppmerksom på at der er det litt skjeivt.

    vi prøver begge to å være veldig bevisste, men som du sier, blir det mye stress er det lett å falle tilbake i de tradisjonelle mønstrene. og vi har til tider, som en har nevnt over her, litt forskjellige standarder for ryddighet.

    • JA til å ikkje berre sei “sånn er det for oss”! vart glad av denne kommentaren. for det kunne eg óg så lett ha sagt. at eg syns det er meir gøy enn jostein å handla gåver, at eg hugsar det meir. men det handlar jo alt om kva me har lært er oppgåvene våre.

      • det var hyggelig! jeg var litt usikker på om jeg skulle poste kommentaren eller ikke, nemlig. ja, vet, det er lett å tenke at “sånn er det bare”. da er det fint å kunne stoppe opp litt og tenke “hallo, hvorfor er det sånn?” iblant også.

  • Heime hos oss er det faktisk ei god fordeling på arbeidet, både i jula og ellers. Mamma pyntar huset, og pappa pyntar juletre ilag med oss “ungane”. Julemiddagen lagar dei saman.
    Hos meg og kjærasten er det litt skeivare fordelt, men det er fordi eg er ein ryddefrik og det er ikkje han :)

      • ahh dette er så interessant kjenner faktisk flere menn/gutter som er ‘ryddefriker’ enn jenter/damer som er det men så er alle jentene/damene generelt mer ryddige.. altså; mer ryddige på et hverdagslig nivå mens guttene/mennene er enten ryddefriker eller ikke bryr seg noe serlig.. har det noe med generelle mønstere å gjøre eller bare de individuelle familiene/oppdragelsene/personene? vanskelig å avgjøre.

  • Viktig innlegg! Vi er ganske likestilte til vanlig, selv om jeg av og til irriterer meg over at han tar for lite initiativ til å gjøre husarbeid og til å gjøre det hyggelig hjemme. Vi er dessverre ganske rotete begge to, noe som gjør at begge to må gjøre en innsats litt oftere og det er slitsomt at det ofte er jeg som må pushe oss igang. Vi bytter på å handle inn til middag og lage middag, og det fungerer veldig bra. Nå når det nærmer seg jul har jeg pyntet med nisser (mine) og har ønsket meg adventsstaker og julestjerne som han har kjøpt inn og som vi monterte sammen. Jeg kjenner likevel på at jeg skulle ønske det var noe han foreslo, men han bryr seg veldig lite om hvordan det ser ut hjemme hos oss. Julegaver handler vi hver for oss til hver våre familier, men kommer med innspill til hverandre. Nå ble jeg inspirert til å gjøre noe med dette! Jeg er jo ikke helt tilfreds.

  • Hjemme hos oss er vi relativt likestilte, men jeg merker at det har vært vanskeligere å opprettholde etter at vi ble foreldre. Vi ble med ett nok så tradisjonelle. Jeg er nok over gjennomsnitt opptatt av å ha det rent og ryddig, men økonomisk er vi likestilt. Til jul er det han som tar seg av alt som har med mat og gjøre, men gaver og pynt gjør jeg. Hver familie må finne ut hva som passer best for seg.

  • Så gøy å lese alle kommentarene her. Hjemme i jula er det alltid pappa som rydder, vasker, handler og støvsuger, mens mamma lager julematen. Pappa og jeg fikk erfare hvor lite vi kan om julemat da mamma ble syk i jula for to år siden. Det er som regel jeg og “barna” (som er godt voksne) som pynter treet. Pappa stpr alltid først opp og lager frokost til mamma (og meg da når jeg er hjemme). Hjemme hos oss til vanlig er det igrunnen gangske likt, han rydder og tar initiativ til vasking, mens jeg lager mat. Men jeg jobber jo med det, så det er ganske naturlig. Kombinerer ofte jobbemat med middagen vår. Tror faktisk ikke jeg har byttet på senga en eneste gang på snart tre år, for det er det han som kan. Jeg tar omtrent all klesvasken da. Jeg liker å tro at det er fordi jeg jobber hjemefra og at det er enklere for meg, heller enn en skjev fordel.

  • Morsomt og interessant tema!
    I min familie er alle ordentlige rotekopper, så det minimale av rydding som skjer er et felles prosjekt når en eller annen får nok av rotet. Julemat og baking er det mamma og broren min som tar seg av, men det tror jeg har mer med interesse å gjøre enn tradisjonielle mønstre.

    Jeg har tenkt mye på hvordan det vil bli å starte en familie og hvordan juletida vil bli da. Det er viktig for meg å beholde juletradisjoner fra både min familie og hans, men føler det fort kan bli mer en “tvangsgreie” å lage julematen og bake de vanlige julekakene(spesielt begge hater å lage mat og bake). Jeg snakket med noen eldre kolleger på jobb som fortalte meg at “julemat og julekaker er noe du blir vant med å lage”, og det synes jeg er en litt pussig innstilling. Det å bryte tradisjoner er ikke så enkelt, men det er jo viktig for at ting skal gå framover. Forhåpentligvis klarer vi å lage våre egne tradisjoner og egne vrier på ting.

  • Hm, dette har jeg ikke tenkt på en gang, men det er klart du har et poeng. Her i huset er det jeg som styrer med JUL og JULESTEMNING og alt dette, men det er nok mye også fordi mannen kommer fra et langt mer avslappet julehjem enn mitt. Har egentlig ikke fått noe inntrykk av at han har så mange juletradisjoner, hvertfall ikke i adventstida, og knapt nok juledagene også. Og siden jula er viktig for meg blir det fort mine tradisjoner som videreføres, foran hans mer eller mindre ikke-eksisterende. Når det er sagt var min far også etterhvert vel så aktiv som min mor i videreføringen av tradisjoner. Ble litt rotete dette, beklager.

  • Hjemme hos oss er det mamma som står for det meste av “smånipset” i adventstiden og julebaksten til jul.
    Far og barn er ansvarlig for hogst av juletre og pyntingen av juletreet. Det er også pappa som gjør storhandelen og lager hele julemiddagen, noe han er veldig glad i. (Han er en mester på pinnekjøtt og kålrotstappe!). Mamma og pappa deler ansvaret om vask, men det er vel mest sannsynlig at mamma gjør mest. (Men det har kanskje noe med at hun vil ha ting på sin måte.) Det er også hun som “tar på seg” hovedansvaret for gaver til venner og familie og for logistikken med hvem som skal hvor og når.

    I senere år har jeg, som eneste jente, fått ansvaret for pyntingen av bordet, noe jeg ikke har noe imot da jeg er utdannet innen design yrket. Men det skal nå sies at mine to yngre brødre ikke er så hjelpsomme på den fronten. Yngstemann er ikke hjelpsom i det heletatt, men slik er nå tenåringer. Den mellomste har derimot fått ansvar for hogst av juletre, oppheng av utelys og eventuell måking. Så på mange måter blir kjønnsrollene, i allefall for oss “barna” veldig “tradisjonelle”.

    Nå skal det sies at jeg vil mye heller være inne og pynte bordet enn å være ute og måke. Og jeg er ganske sikker på at den mellomste broren også er veldig takknemmelig for denne arbeidsfordelingen. Jeg kan se at dette er helt klart en veldig tradsjonell arbeidsfordeling, men samtidig så ville det jo blitt litt bakvendt hvis jeg tvang megselv til å gjøre noe jeg ikke likte bare for å gå på tvers av de tradisjonelle kjønnsrollene. Spesiellt når min yngre bror gjør de oppgavene jeg ikke liker med glede!

    Jeg er helt for at det skal være likestilling på slike områder, men det er vel kanskje bedre at man får lov til å gjøre det man liker best selv. Og hvis det da er noen ting som ingen liker, så får man dele på arbeidet, uansett om man er mamma, pappa, datter eller sønn.

    En ting er sikkert; samarbeid gjør jula best!

    GOD JUL!!! :D

  • Vanskelig materie dette. Fordi man gjør det som faller en inn, og det som faller en inn er det man er lært opp til eller vant til å gjøre. Her som med alt ellers vil jeg si det viktigste er å spørre: er du fornøyd med fordelingen? funker det for dere? hvis svaret er ja bør man la fordelingen ligge enten den er såkalt tradisjonell eller ei. hvis du ikke er fornøyd med fordelingen er det noe som bør adresseres. jeg synes ikke det skal være noe press om å fordele oppgaver absolutt 50-50 eller passe på at alle typer arbeidsoppgaver løses av begge. hvis noe funker, så er det pr definisjon ikke noe å reparere eller fikse.

  • Jeg er vokst opp i en familie hvor mamma var hjemmeværende og ordnet absolutt alt der, mens pappa var på jobb, og alltid kom til duk og dekket bord. For meg og min mann er det ikke sånn i det hele tatt. Begge jobber like mye i tilsvarende stillinger, og det ville vært helt feil om en av oss skulle ha mer ansvar for ting hjemme enn den andre.

    Når det er sagt, så har vi falt inn i et mønster som kanskje er mer tradisjonelt enn vi skulle ønske; han tar alt med bilen, jeg driver med pynting og sånt i huset. Men det har mer med interesser å gjøre. I alle fall ønsker jeg å tro det. For når det kommer til barna, matlaging, vasking og andre arbeidsoppgaver i hjemmet har vi rett og slett fordelt disse sånn at vi begge bruker ca like mye tid på det. Og i jula er det egentlig ikke så annerledes; begge legger ned innsats i gaveinnkjøp, julekort, matlaging og pynting. Men det er fordi det funker for oss sånn helt av seg selv. Vi har vært sammen lenge, og har blitt ganske flinke til å stole på at den andre fikser biffen like bra som en selv. Selv om det for mitt vedkommende tok noen år…

  • I vårt lille ikke-hetero krypinn er vi ganske så likestilte. Hvem som gjør hva går mer på engasjement eller latskap enn på roller. Vi vasker, lager mat og steller leilighet i fellesskap. Begge har rådighet over peisen. Stort sett lager vi mat sammen, vasker sammen og gjør alle andre leilighets-ting sammen. Begge to handler og begge to gjør en innsats i det meste. Det synes jeg er veldig fint, egentlig. Da må vi ta i litt begge to, og man bli ikke lei; “du vasker aldri!” eller “kan ikke du lage maten for en gang skyld?!”

    Da jeg vokste opp var pappa fikseren og mamma vaskeren. Kjønnsrollemønsteret har vært veldig tydelig, egentlig. Mamma pakket gaver og pappa handlet juletre. Om det handlet om egenskaper eller forventninger til egenskaper, det vet jeg ikke. Men det fungerte alltid bra, i alle fall. Jeg tror ikke jeg skal begi meg ut på tanken om de hadde byttet om på de oppgavene…

    Nå har jeg bare ett kjønn å dele hverdagen på, og da blir det vel kanskje annerledes fordi begge har de samme forventningene. Når sant skal sies tror jeg at om jeg hadde levd i et hetero forhold, så hadde jeg krevd likestilling. Jeg elsker å bygge, og er ikke så stor fan av vasking og matlaging. Der hadde han måttet gi litt innsats også. Det er kanskje lettere å ta i bruk innlærte rolleforventinger i et hetero forhold? Samfunnet sitter tross alt inne med en del kjønnsnormer. Men hva vet jeg?

  • Hjemme hos oss ler vi alltid litt av at alt er snudd på hodet. mamma tar økonomi, pappa tar husvask/oppvask hver eneste dag. Til juletider deles alt likt mellom alle fire i familien, i forhold til hva vi liker best å gjøre. Jeg får lov til å være gavesjef, mamma får være pyntesjef, brodern setter opp nisseby og finner julemusikk, og pappa pusser messing og kokkelerer. Passer fint for oss.

  • Spennande tema! Eg har ein tendens til å ville bestemme alt sjølv, har alltid gjort det. Men no deler eg jo heim med ein mann, som heldigvis viser seg å ha ein del meiningar om julepresangar, kjøkkenstolar og andre huslige ting. Har også alltid forventa at me begge skal være inkludert i kva som egentlig skjer i denne heimen. Trur mange kvinner er litt for flinke for sitt eige beste, berre spring og kjøper ein presang til ein fjern slektning på hans side i lunsjen liksom. Er så viktig at kven som gjer ting ikkje er satt i stein. Når eg har det travelt kan han fikse greier, når han har det travelt kan eg fikse greier. Når det gjeld husarbeid har me fått velge kvar våre oppgåver, eg hatar foreksempel å støvsuge, men han syns det er heilt greit.

  • In my house, for Christmas, I feel like my sister and I were given all the decorating and baking tasks, because they were considered fun kids’/family activities. My dad has always been the one to cook dinner and my mom to wash dishes, since he works at home and she comes home around dinner time. She will help with baking during festive seasons, but my dad is always making something, too. No one gets up and makes breakfast for everyone at my house. My mom and dad get up at the same time – my sister and mom and I would each have cereal or something quick, and my dad might have more time to make an egg and toast for himself. When I was very little, my dad would make me an egg on toast, so that’s very nostalgic for me, but just as much as playing with Cheerios cereal. On Christmas morning, we all would help (but mostly my mom and dad) to make eggs, sausages, bacon, waffles or pancakes, and fruit salad or just bowls of berries. It can be exhausting doing things around the holiday, but if you make plenty of time to relax, and make the events such a baking and decorating into a real moment to spend time with loved ones, I think it can make the division of labor more about sharing. Good luck, and have a lovely holiday!

  • I min oppvekst har vi hatt lite tradisjoner knyttet til jul, dette fordi både moren og faren min jobbet skift, og fra jeg var ti år til jeg ble femten var vi alltid med mamma på julaften på institusjonen hun jobbet i da. Den eneste ekstra innsatsen gikk i at vi barna gikk ut i skogen med pappa og fant tre, barna pyntet treet. Mamma og pappa har delt på husarbeidet og matlaging så lenge jeg kan huske, sannsynligvis en naturlig konsekvens av turnus-livet. I jula tok dog moren min mer ansvar for maten, rett og slett fordi hun var flinkere med kjøttet, kalkun i vårt tilfelle en dag i romjula hvor begge hadde fri. Pappa tar generelt mer ansvar for jobben ute, men mamma hjelper til hvis han trenger det, det samme med vi barna. Gaveinnkjøp delte de på ettersom hvem som kjente hvem best. Mamma har mye familie, men fra et annet land, så pappa kjenner lite til de. Hun har også flere venner. Så sånn sett ble det mer på henne, men i den situasjonen syns jeg det er logisk at det blir slik.

    Min første samboer og jeg hadde mer enn nok med å rydde til vanlig, så vi sto over alle høytider rett og slett fordi vi ikke orket peset. I den husholdningen tok jeg mer ansvar rent generelt sett, fordi han var umåtelig lat, og det var vel mye av grunnen til at vi ikke greide oss (men mange fine egenskaper ellers altså).

    Min forrige roomie og jeg hadde ikke et system på det, men det falt seg slik at jeg tok arbeid ute samt min del av husarbeidet, mens hun dekorerte og tok finvasken. For å illustrere hvor blind jeg er på dekorering må jeg innrømme at hun det første året måtte påpeke at hun hadde satt opp et juletre og skiftet gardiner.

    Litt trist er det jo å ikke ha mer faste tradisjoner på dette, jeg blir litt sjalu på de av vennene mine som snakker om hva de skal i jula med hele slekta, men samtidig er jeg veldig glad for å slippe peset. Jeg får møtt nesten alle vennene iløpet av jula, vært på mange julebord og får gaver og får gitt gaver fra og til de nærmeste. Så jeg er vel egentlig fornøyd med sånn det er nå.

  • Komplisert tema det her! Men eg hugser at hos oss så delte mamma og pappa alltid på det, no er dei jo skilt, men før det var det gjerne slik at pappa vaska golv, henta juletred og lagde smultringar, kromkaker og julemenn, i tillegg til at han alltid laga julemiddagen og nyttårsmiddagen. Mamma strauk dukar og gardiner og lagde peparkaker, kokosmakronar, sandkaker og kolakaker. Juletreet var eit samarbeidsprosjekt – pappa fekk ansvar for lysa, og eg bror min og mamma pynta resten av det, og resten av huset. Gåver blei også gjerne samarbeida litt om, alt etter som kven det var til. Og for meg verkar dette som ei ganske fornuftig fordeling.

  • Tja, jeg tar meg som oftest av pyntingen, fordi jeg synes det er veldig gøy, synes ikke det gjør at jeg følger en tradisjonell rolle, jeg gjør det jeg synes er gøy fordi jeg liker å innrede og dekorere. Kjæresten min er flinkere enn meg til å lage mat, men vi gjør jo det som oftest sammen. Mamma pleier å være den som handler julegaver og bake småkaker, men pappa hjelper til med middagen som regel og hjelper til å vaske opp osv. I tillegg har det alltid vært en tradisjon at jeg og brødrene mine blir med pappa og kjøper juletre.

  • Hos oss har pappa alltid laget julemiddagen, og det synes jeg er så fint, for han er så nøye på det og legger sjel i det. Men ellers er det mamma som jevnt over har gjort mest. Jeg er likevel ganske klar på at når jeg finner en jeg vil dele livet med, så må vi være likestilt i hjemmet. Jeg kommer til å ha en like krevende jobb som han har, og dermed vil jeg at vi skal gjøre like mye i huset.

  • I min barndom vasket min mor og min far 50% hver, mens min far laget mat og min mor tok oppvasken. Julegavene delte de på, og juletre har vi aldri hogget selv. Min mor sto for pyntingen, mens min far gjorde all bakingen. Ca 50/50, fordelt etter evner og lyst.

    I mitt hjem verken pynter, vasker eller baker vi til jul. Jeg kjøper gaver til ham og min egen familie, og han til meg og sin familie. Vi har også en felles venn, og der pleier jeg å kjøpe gaven. Det er ikke alltid vi spiser julemat, men hvis vi gjør det lager han middagen – slik han gjør resten av året også.

  • I min familie er jula rimelig tradisjonell sånn kjønnsfordelingsmessig. Mamma står for bakst, gaver, pynting og vasking. Hun står for organiseringa, men pappa hjelper til med alt (stikkordet her er vel “hjelper til”…).

    Jeg har tenkt en del på dette i år, for det er første året med jul i egen leilighet. Samboeren min og jeg har dermed hatt førjulstida sammen, og der har det blitt skjevfordelt gitt. Jeg baker og fyller opp fryseren, mens han ikke bryr seg så hardt. Han sier det er fordi han kommer fra et hjem som ikke er så ivrig på julebaksten, men jeg lurer heller på om han bare aldri har vært invidd i det. At alt har bare dukket opp uten at han har tenkt over det, liksom.

    Også har jeg tenkt litt på at jeg synes det er litt stress med all den bakinga. Vi er jo ikke så mye i hjemme hos oss i jula uansett, så vi trenger jo egentlig ikke alt. Hvorfor gjør jeg det da? Litt fordi det alltid er slik mamma har holdt på, og nå når jeg har flytta for meg selv har jeg tatt den “rolla” selv. Får dessuten masse kred fra mor på dette, det blir noe vi kan ha til felles. Og det er jo litt koselig. Men også litt dumt. Samtidig er jeg egentlig veldig glad i å bake. Vanskelig tema, merker jeg! Men viktige refleksjoner :)