eg har alltid vore modig. sjølv i skulegården med ansiktet i søla sparka eg tilbake så hardt som eg kunne. det hjalp ikkje då, men så er det heller ikkje verdt å dvela ved det vonde som har skjedd. det ligg der, og det definerar ein som menneske saman med alt det gode, men ein treng ikkje å dra det fram med mindre ein må. eg har ikkje alltid hatt det så bra som eg har det no, og når ein er yngre er det lett å tenka “this is my life”, liksom, det er dette som er alt, er dette alt? (det er ikkje det, kors på halsen)
når ein er femten år trur ein at ein veit alt i heile verda. då eg var femten år var eg glad for at eg framleis var i live, for ønsket om å dø har i mitt liv til tider vore større enn ønsket om å stå opp. ein må vera modig for å stå opp, for å overleva, for å sei fuck you til angst, depresjon og mobbejævlar. også må ein orka ein heil del. eg er så takksam for at eg har orka og for at eg har stått ut. eg hugsar berre vagt enkelttilfelle med angstanfall eller med mobbing. men eg hugsar klart at eg var flinkast i klassen på tross av all psykisk og fysisk vold eg gjekk gjennom, eg hugsar at eg gjorde motstand. eg kan hugsa å innsjå at han faktisk elska meg, eg skulle aldri ha trudd at nokon kunne elska meg som han gjer, men han gjer det. enkelt og greit så gjer han det. berre sånn fordi. og eg kan hugsa å få vitnemålet mitt på vidaregåande, som eg absolutt aldri hadde trudd. fordi eg hadde orka og fordi eg hadde vore mindre stolt enn eg egentlig var og av og til sagt ifra at hei, eg har det ikkje så bra for tida så eg orkar ikkje å ta den prøva. for det er noko av det modigaste eg veit om, å sei ifra. å sleppa folk inn i den lille bobla som heiter psykisk grums. ein hugsar det som er bra, det som ein har orka og kor modig ein har vore, for det er den einaste måten ein faktisk greier å fungera på.
pappa brukar å sei til meg at den personen eg er no kjem eg til å vera resten av livet, og det er eg komfortabel med. eg er sta og utålmodig og kritisk og krass og sarkastisk og til tider ei belastning for han som bur med meg. men eg er óg sjølvstendig og sterk og flink og kreativ og smart og ein ressurs for han som bur med meg. det kan eg leva med. men det har tatt meg mange år å kjenna meg sjølv så godt som eg gjer.
eg veit at det finst så mange jenter som les det her som skulle ønska dei var bedre. at dei turte å kyssa han gutten eller ho jenta som dei likar, å ta kontakt med nye menneske, å dansa på dansegolvet, å drikka seg full for første gong. at dei turte å klippa pannelugg, sjølv om ei anna i klassen nettopp har gjort det. at dei turte å hoppa i sølepyttar. som alltid er glade og blide på skulen og på håndballtrening men som skrik seg i søvn kvar natt utan å skjønna kvifor, kvar det vonde kjem fra. for det tar tid å bli kjent med seg sjølv, det tar ork å vera modig.
det blir bedre. eg lovar deg. du skal få klina, du skal få drikka deg full, du skal få reisa til london med venninnene dine. du skal læra deg å sei nei når du ikkje vil, du skal læra deg å koka spaghetti heilt på eigen hånd. du skal orka og du skal vera modig, fordi det er det einaste ein kan gjera for å holda hovudet over vatnet. berre hold ut. det blir så sinnsjukt mykje bedre. berre ein orkar. ein kan vera akkurat den ein vil, om ein vil det nok. berre ver den beste du kan vera. om tjue år er mykje av det vonde gløymt likevel, medan ein tar alt det fine med seg. som små energimansjettar i hjartet og polaroidbilder i albumet.
about being brave and about getting out of bed to face the world every morning, even if you’re a sixteen year old girl with an aching heart.
Superfint innlegg!
Det er nok det finaste innlegget du har hatt!
Åh! Det trur eg må vere det finaste du nokon gong har skrive.
finaste eg har lese. Dette trengte eg å lesa.
♥ Du er nydelig, Mariell.
Dette gjorde godt å lese!
Fint og sant, alt sammen!
Takk, Mariell! Du aner ikke hvor godt ordene dine traff meg!
Fantastisk innlegg. Noe av det beste jeg har lest på lenge. Folk trenger å høre sånt. Du er flink og fin.
… også gråter kine etter å ha lest denne teksten. mariell, du skriver utrolig bra!
Dette traff en nerve i meg. Jeg tror du virkelig er blitt velsignet med en gave til å skrive. Du er så flink!
Fantastisk fin tekst. Du er så flink til å si ting akkuratt som det er, og å nå frem til andre. Fikk litt vondt i hjertet mitt av dette innlegget, men ble samtidig veldig glad. Åh, jeg tror jeg må legge deg på “personer som inspirerer meg” på facbook.
Herregud for et vakkert innlegg! Utrolig inspirerende.
How I wish Google could translate this justly.
for et fantastisk bra innlegg <3
Å herregud så fin du er. Du redda meg litt her. Har gått rundt med ein stor svart klump i magen noen dager og kalt den hodepine for å slippe å gjøre noe som helst. Fikk panikk i går og gråt til jeg ikke fikk puste. Alt er vondt og jeg aner ikke hvorfor. … Og i går holdt jeg på å avlyse Londonturen med venninnene mine. Jeg blir bra igjen, det vet jeg, men det er voldsomt fint å vite at om jeg føler meg som en gris nå, så er det sånne fantastiske fine folk som deg som har hatt det sånn før. Du er fin.
Katy: <3 i'll send you a letter from paris explaining the whole thing. hope you're doing well my dear.
jeg er enig med jentene over her, jeg tror dette er det beste og fineste du har skrevet. det var det for meg, i hvert fall. herregud, du er fantastisk. en vanvittig inspirerende person på så mange måter.
hei mariell.jeg har lest bloggen din i over ett år, og jeg har kost meg med alle innleggene dine, men dette var det absolutt beste. når jeg kom til de siste linjene så satt jeg med tårer i øynene.det er så utrolig modig og tøft å skrive sånne innlegg og det er så viktig, og inspirerende og det gir håp!
du kan være så stolt over deg selv og alt du har klart! dette er noe av det fineste jeg har lest på lenge. du er en stor inspirasjonskilde for meg og sikkert mange andre.
du klarte akkurat å røre meg til tårer, nok en gang.
dette er kanskje fineste innlegget du har skrevet! du har beskrevet det akkurat slik jeg føler meg… akkurat nå har jeg lyst å ligge å skrike ned i senga jeg ligger i og hate verden. men du gir meg tro på at det er noe der ute, også for meg.
Spræk og fin lesnad!
Du er så bra! <3
ååh får frysninger <3 du er så bra. jeg kjenner meg igjen. det blir faktisk bedre bare man holder ut.
Denne teksten rørte ved hjertet <3 Slik har jeg følt, og føler til tider enda, og da er det fint (og leit samtidig) å vite at en ikke er alene om de tunge kveldene når "masken" en har på for resten av verden kan hvile litt.
Så utrolig nydelig. Fikk litt tårer i øynene nå. Jeg skjønner akkurat hva du mener, og selv om jeg kanskje ikke er helt der du er enda så er jeg veldig godt på vei og jeg føler jeg har blitt skikkelig mye bedre kjent med meg selv det siste året. Og resten kan jeg se for meg kommer til å skje når jeg plutselig er alene i Tokyo. Du er utrolig fin, Mariell. Fin fin fin.
det här är det finaste och varmaste du skrivit.
Kjempefint skrive!
Det var utrolig bra skrevet! :)
Jeg visste ikke om jeg skulle sende deg en mail eller bruke kommentarfeltet, men det ble her. I allefall, en liten tåre kom frem, kanskje av selvmedlidenhet. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til, men takk.
Dette er noe av det fineste jeg har lest noen gang. Og jeg trengte å høre noe sånt akkurat nå. <3
målløs
Du skriv så fint, alltid, men dette er det finaste av alt. det passa, alt du skreiv.
Tårene renn og mest av alt vil eg seie tusen takk, du er fantastisk fin og eg kjente meg så altfor godt igjen i det innlegget (men det var kanskje noko av det finaste med det). <3
takk for at du skrev dette innlegget, mariell. takk.
Det var veldig fint og veldig bra.
<3 !!!
Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, og jeg er så enig. Det å bli voksen å legge alt det vonde bak seg, og konsekvent huske på de gode stundene. Man utvikler seg som menneske hele tiden, og det er så godt å se at den man var når man var ung nødvendigvis ikke definerer livet ditt senere.
Takk.
du er fin. hjartesmil. punktum
Takk!
Kan ikke gjøre annet enn å slutte meg til de andre og rose deg for hvor fantastisk flink og fin du er. Ordene traff meg virkelig.
takk for at du gidder å dele sånn her med oss. du har inspirert meg på så mange måter. jeg føler selv det blir bedre og bedre. forresten, lurer på hvor mange hjartesmil-innlegg jeg har lagt til i favoritter nå……
fiiin <3
Takk, den trengte jeg i dag. Men i dag har jeg satt meg ned og tegnet ordentlig på første gang på lenge, og blitt fornøyd med det jeg har gjort. Men likevel, takk.
For eit nydeleg innlegg. Må innrømma at eg kjenne meg igjen på mange måtar.
Skulle ønske at du kunne startet setninger med stor forbokstav, det gjør det mye enklere å lese. Ellers veldig fin tekst! :)
Tusen takk, det var fint, og sånt hjelper.
Et av de fineste innleggene du har skrevet! Du er så flott.
dette gjorde vondt å lese, men samtidig ble jeg så glad. dette var rørende, inspirerende og ikke minst -utrolig nydelig! du virker som er fantastisk person Mariell. du gir håp, håp til de som kanskje ikke har det så bra. dette innlegget traff meg midt i hjertet, ordene dine ligger i hjertet mitt. vakre, modige deg. du er et forbilde for mange, deriblant meg. folk trenger å vite, du gir dem muligheten til å få vite slik. du er fantastisk, rett og slett.
Hei Mariell! Utruleg flott at du skriv om dette på den måten du gjer! Du når ut til mange som treng det med det(det ser du ovanfor),du er eit positivt førebilete og det tykkjer eg er utruleg bra!Stå på!
Å, Mariell! For ein nydeleg tekst. Om eg har ein dårleg dag veit eg kva slags ord eg skal lese for å få meg til overflata igjen. Takk for at du er eit så utruleg flott førebilete!
da jeg var ferdig med å lese dette satt jeg med klump i halsen, og så leste jeg kommentarene og så at nesten alle synes at dette er det fineste du har skrevet og hvordan det går folk rett i hjertet og det er så fint, fordi da er jeg kanskje ikke alene.
takk
Den siste delen av teksten ga meg en klump i halsen. Den traff meg. Du kjenner meg ikke, men jeg tror jeg begynner å bli skikkelig glad i deg. ^^
Thank you!
Godt skrevet!
Takk. Hilsen femtenåring som vil klippe pannelugg.
Tusen, tusen takk
mariell! du er fantastisk.
oh sweet baby jesus. du er fantastisk. virkelig helt fantastisk.
Du er så fantastisk vakker rett gjennom, Mariell.
Takk!
dette trengte jeg, mariell. jeg finner ikke ord som er fine nok til å beskrive deg. du er min helt.
Tusen takk! Jeg trenger å høre at det kommer til å bli bedre, fordi veldig mange ganger tror jeg ikke det. Nå har jeg bare et halvt år igjen, så skal jeg også stå der med vitnemålet mitt. Jeg skal klare å stå opp om morgenen, og slutte å tenke det er lettere å bare bli liggende. Du traff meg så veldig med dette innlegget og jeg gråter nå, men det hjelper. Å få vite at det skal bli bedre, sånn at håpet om det ikke dør inni meg.
Åh! <3
Du er flink, jeg blir helt målløs. Du traff meg med dette innlegget <3
takk.
jeg er ei sånn som sliter med å være modig, jeg klarer det innimellom, men akkurat nå har jeg sånne dager hvor jeg helst vil bo under dyna for alltid. tusen takk skal du ha, dette her var en av de små luftboblene jeg stadig er på leting etter for ikke å drukne i alt sammen. du er bra, mariell.
“at dei turte å klippa pannelugg, sjølv om ei anna i klassen nettopp har gjort det.” du gjør meg glad noen ganger.
Fjellvettreglane seier at du er ikkje dum om du snur i tide. Men er du modig? Er du modig når du snur, og veit akkurat kva du kjem attende til, attende til det kjente, det kjære, til lenestolen og kvila som høyrer heime i den delen av livet du kjenner så alt for godt.
Du er den tøffeste dama i byen! Takk <3
du er utrolig! du er en stor inspirasjon for mange jenter, og du vet det selv! du er en stor inspirasjon for meg! :)
Dette er det fineste blogginnlegget jeg tror jeg noen gang har lest!
<3 eg skulle ynskje eg hadde tekstar som dette å lese då eg var fjorten.
Det der. Det var fint og sterkt skrevet. Tusen takk for at du er så modig og publiserer så personlige ting. Du er uten tvil den fineste personen jeg vet om!
Du er eit forbilde.
tusen takk for at du skrev dette <3
<3
Klarer ikke uttrykke meg ord det jeg vil si til deg. Teksten din i dette innlegget gjorde at jeg nesten begynte å gråte, den var så fin! Tusen takk!!Dette innlegget skal jeg lese hver gang jeg føler meg redd for framtida! <3
takk, mariell. hjerte på deg.
vakraste innlegget
dette her var det fineste jeg har lest. du er fin
Takk♥
ah, du er best <3
Fint innlegg, kjenner meg masse igjen i det du skriver.
åå, takk!jeg kjenner meg så igjen <3 du er herlig
det er så fint og lese det du skriver. jeg er så redd for og få venner, redd for å ringe og høre om noen vil finne på noe. selv om jeg ikke ønsker meg noe annet.jeg er så redd for og ikke være morsom og bra nok. men jeg velger å tro på det du sier, at det skal bli bedre.
Fantastisk bra skrevet! Fikk frysninger da jeg leste det. Synes du er knalltøff som skal reise til Paris også, du kommer ikke til å angre :)
Du er så flink, tøff og modig, Mariell. Og så veldig fin. Takk for inspirasjonen og følelsen jeg fikk når jeg leste innlegget. Du er fantastisk. <3
Takk.
du har verdens finaste blogg! wow!
FINT <3
Å, jeg trengte virkelig å lese dette. Å tenke på at man kommer til å klare seg og møte bedre tider bare man kjemper og er modig – det gir virkelig nytt mot. Takk – du er fantastisk! ♥
åh <3 <3 <3
Dette hjelper nok mangt et ungt pikehjerte som har hjertesmerte hver eneste dag og ikke tør å se seg i speilet.
Takk.
du æ så flott
Jeg vil ha det siste avsnittet i en bok i hylla mi. Værsåsnill, gi ut en bok, Mariell.
Takk!
Dette inlegget kunne jeg trengt for halvannet år siden. Det kom ikke for halvannet år siden, men det kom nå, og det er bedre enn ingenting, for nå hjalp du mange. Vakre ord som trøster en som har hikstet seg i søvn et par hundre netter for mye. Jeg har vært der. Å lese dette varmet opp magen, og den stolte hjorten som bor der nede galopperte lykkelig i sirkler.
dette traff meg, som en pil gjennom hjerteroten. føler for å grine av glede, sorg, aggresjon, hat, frustrasjon, irritasjon, glede, kjærleik, vennskap. og eg har, no nylig gjort akkurat som du har gjort. eg har turt, eg har gitt faen i de som vil ødelegge deg pga sin egen usikkerhet. eg har gitt faen i folk som vil forgifte deg med sine løgner og sjalusi. eg har gitt litt opp på enkelte mennesker. en kan ikkje redde alle. de må først og fremst redde seg sjøl. så takk, for at du hadde troen. eg har troen no og eg skal ha det så jævla, himla, forbanna vondt og fantastisk dette året at eg nesten sprekker av glede for adrenalinet pumper så fort gjennom kroppen. gjennom hjertet. som e det viktigste av alt. no vet eg at eg alltid skal følge hjertet, uansett ka. faen ta de som lurer deg, de kan dø. intuisjonen min har aldri failet meg, så eg holder meg til den. og hjertet.
Oi. Tenk at du kan skrive noko så fint (og vondt.) Mobbing er forferdelig. Ein av draumane mine i livet er å jobbe mot det. Det mo virkelig takast meir på allvor og jobbast meir med. På ALLE skular og eigentleg alle stader menneske ommgåast saman, for å jobbe for eit godt miljø og tryggheit treng ikkje først skje når det er ille, så kunne ein unngått det. Åpne og reflekterte menneske som deg, er med på å skafe eit meir åpent og reflektert og vakkert og lykkelig samfunn! Takk for alt det vakre (og vonde) du deler. Det er imponerande at du kan sette livet i eit så fint perspektiv. Ditta innlegget er livsvisdom! Og det gjorde kvelden min hundre gonger betre. Og det er så fint at du har trua på kjærleiken og trua på oss.
nydelig
å hjelp,det var så fint det der!
det hadde vært utrolig fint om du hadde kikket innom bloggen min for å lese teksten jeg skrev bare minutter etter du publiserte dette idag. altså, jeg hadde ikke sett dette før jeg hadde publisert mitt eget, men jeg fikk meg et stort løft da jeg gikk inn på bloggen din litt etterpå. de to tekstene fikk så sammenheng at det nesten var litt skummelt. jeg var på et litt tungt sted før jeg gikk inn på bloggen din i dag – takk for at du skrev dette, mariell <3
Åh. Åhåhåh.
snart skal drømmen min gå i oppfyllelse, målet jeg har jobbet mot de siste fem årene er nådd. det knyter seg i magen ved tanken for fallhøyden er så stor. fungerer det ikke må jeg starte på nytt. derfor passet det så bra med et slikt innlegg akkurat i dag, i morgen reiser jeg og da må hver tanke og hvert fiber i kroppen være modig. takk for inspirasjonen!
Tusen takk!
Takk for at du skreiv dette
jeg griner, og håper så inderlig du har rett.
Her sitter jeg og motiverer meg for knallhard jobbing denne våren og sommeren og lurer på om jeg virkelig tør å si ja til alt, fordi jeg ikke vet om jeg kommer til å klare det. Her kommer du og sier dette. Jo, jeg skal hoppe i det, og jeg skal klare det.
<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3
Så fint !
MARIELL. alle disse menneskene som har kommentert før meg har allerede tatt alle ordene jeg ville si. men jeg vil fortsatt legge igjen en liten notis for dette var så himla vakkert at åååhhhhh. du er kunst.
Wow, for et fint innlegg. Du imponerer meg veldig, Mariell!
♥
Jeg så deg og din kjære på t-banen lørdag kveld, men turte ikke si hei. Det angrer jeg på nå. Og neste gang jeg ser deg, skal jeg definitivt si hei!
elsker deg!
fatastisk! jeg fikk klump i halsen og lyst på livet.. jeg hadde det litt vanskelig i høst, men har bestemt meg for at dette året skal bli bra og når du skriver sånn som dette så får jeg bare mer inspirasjon og tro på megselv. takk ♥
<3
Herleg!
eg er femten, og eg trudde ikkje eg skulle klara det. takk. tusen takk
Utrolig fint innlegg, som jeg kjenner meg godt igjen selv. Jeg sa det til meg selv her om dagen, at jeg skulle ønske at jeg visste at alt kom til å bli så mye bedre. At jeg visste at livet etter ungdomsskolen virkelig kom til å forandre seg. At jeg ikke skulle ha det fælt for alltid. Nå er jeg 21 og har det bedre enn noen gang. Det blir virkelig bedre.
Kjære Mariell
dette er nok et av de fineste innleggene du har skrevet. jeg vet at jeg trengte å høre dette. takk for at du er så himla fin og åpen.
Dette er noe av det fineste jeg har lest! Og jeg er så glad for at du er modig. :) Kan du skrive en bok sånn at jeg kan ha deg i bokhylla mi? <3
Får lyst til å takke deg for dette innlegget!
Kjære deg! Jeg er så utrolig takknemlig for denne bloggen. Tusen takk for dette innlegget, du er helt fantastisk.
♥
Jeg blir så glad når sånne fine jenter som deg skriver sånne kloke ting som kan være akkurat den lille forskjellen som trengs for noen av de andre jentene som leser bloggen din.
å milde måne, du traff meg midt i hjerterota.. dette er eksakt de samme “jenteproblemene” jeg har for tiden. Gleder meg til den dagen jeg når den linja du har nådd, den dagen jeg kan bli fornøyd med meg selv
elsker deg! så modig og flink og søt. takk!
Takk..<3
tusen takk, jeg trengte det der<3
takk for at du set ord på ting som andre ikkje vågar å snakke om, og kanskje ikkje ein gong vågar å tenkje heller.
takk, dette var akkurat det jeg trengte å lese.
Etter hvert som du blir eldre og kommer deg gjennom 20-årene også, så ser du tilbake og innser at for hvert år ble du tryggere på deg selv, hvert eneste år blir bedre enn det forrige. Jeg er 31 og selvtilliten er utmerket, lurer på hvor det skal ende. :)
du er fin!
Dette var så deilig og fantastisk å lese. Du er bra.
jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver her. det er så viktig å ikke la det vonde som har skjedd definere hvem du er. utrolig bra og viktig at du setter ord på dette. veldig inspirerende! stor klem:)
Takk for ein fin og modig og sterk tekst. Skulle ønske eg hadde lest den for mange år sidan. Flaks for meg har eg og det ganske bra no. Og etter at eg snubla øve bloggen din har eg kjøpt magasinet ditt som eg smiler av på sengekanten. Du er flink!
Takk! :)
Så vakkert skrevet! Det vil hjelpe mange :)
Av alle mine favoritt-blogginnlegg på alle mine favorittbloggar, ligg dette innlegget aller høgst på lista.
Fint, men er ikke dette mer eller mindre en kopi av et typisk “Nio till fem”-innlegg, altså bloggen til Sandra Beijer?? Samarbeider dere om blogginnlegg, slik som i magasinet ditt? Som jeg forøvrig liker godt:)
jeg blir så glad av å lese bloggen din. Og innlegg som dette: elsker det. Stort hjerte til deg<3
Her gjorde du en god gjerning. Se alle de kommentarene fra folk du traff midt i hjertet! Jeg håper du forblir sånn resten av livet. Men jeg er ikke helt enig med pappaen din: Du kan forandre deg fortsatt selv om du har blitt voksen. Hvis du vil. Det kan være veldig spennende, om enn vondt av og til.
Så fryktelig fint skrevet :)
Runnergirl: eh, nei? dette er ein tekst eg har skrive basert på mitt eige liv og mine eigne erfaringar, og mail og kommentarar eg får. om du har lest teksten så går det ganske klart fram.
Wow! det var utroleg fint skreve! En stor oppmuntring for meg! Eg kjenner meg veldig godt igjen i innlegget, og har det ofte på den måten som du beskriv det, sjølv om eg ikkje blir mobba eller noke, men føler meg lei av alt, og alle. Eg er jo så og sei i den alderen, og føler at masse er kipt heile tida, sjølv om eg konstant prøver å vere posetiv og glad.
Du er virkelig helt fantastisk!:) Takk for et supert innlegg en grå og trist tirsdag
<3
Nå fikk du fram tårene mine. Takk for at du er den du er <3
Å det var fint å høre. Som å beskrive meg selv, virkelig. Det traff meg, i hjertet.
der sa du nettopp mange ting som har ligget og blitt mørke og tunge i magen min lenge, men som jeg ikke har klart å forstå. takk, du hjelper!
Mariell, du er fantastisk!
jeg hadde lyst å skrive enoe langt og fint og .. klokt om denne teksten, men det er ikke så mye mer å si enn at den traff meg veldig, den er noe av den beste oppmuntringen jeg har fått de siste ukene. Denne bloggen skal jeg legge til i bokmerker, for dette var virkelig verdt å lese. Du traff spikeren på hodet, eller hva det nå heter. Ha en fin kveld! :)
Kjære Mariell.
Jeg syns det er rart å lese dette, for da vi gikk på ungdomsskolen var du en av de mest populære jentene. kanskje ikke den alle guttene ville ligge med, men den alle jentene ville være venn med, iallfall.
takk
:: det finst fleire aspekt i livet enn kven som vil vera med eller ligga med deg, sjølv på ungdomsskulen. og sjølv om eg ikkje lenger vart mobba på ungdomsskulen var ikkje ting enkelt. om ein har blitt mobba i fleire år så gjer det noko med ein, det sit igjen, og det slepp ikkje taket. og det har tatt meg mange år å komma over det.
tusen takk for vakkert innlegg! Du gjorde akkurat dagen til en 17 år gammel jente mye bedre <3 deilig å høre at andre har opplevd det samme som jeg opplever nå.
Takk.
Fint, fint, fint!
Dette var et så fint skrevet. Traff meg rett i hjertet. Tusen takk, Mariell Hjartesmil, for at du har en så fin blogg.
dette er det fineste jeg har lest. det traff meg for å si det sånn
du er utrolig flink og inspirerende! fantasisk fint.
jeg tror jeg elsker deg. på en måte. takk.
det var akkurat som om du snakket til meg i de to siste avsnittene! tuusen takk for et vakkert og superfint innlegg.
Hadde du ikkje skrive dette, hadde eg ikkje visst kvar eg skulle gjere av meg. Takk for at du fekk meg til å tenkje på kor liten del av livet eg har levd og at dei gutande eg aldri fekk kysse, ikkje er heile verda.
åhh, dette var en utrolig fin tekst. takktakktakk, alt ble litt bedre.
Dette var et fantastisk flott innlegg. Fikk tårer i øynene.
verdens fineste innlegg. viser bare at du er et fantastisk medmenneske OG en fantastisk skribent <3
Av alle dager i hele verden, så er jeg utrolig glad for at jeg leste dette innlegget idag! Så fantastisk flott :-)
etter jeg hadde lest dette innlegget, fikk jeg lyst til å være annerledes. annerledes og modig. jeg ville klippe håret mitt, selv. det var første gang. med kjøkkensaks. jeg har ganske langt hår, men jeg liker det sånn så derfor klippet jeg bare en liten skrålugg og oppklipt framme. da jeg kom på skolen fikk jeg kommentarer som “hvorfor gjorde du det?” “klipte du det SELV!?”, ingen skjønte hvorfor jeg gjorde det når jeg hadde så fint hår fra før av. jeg fikk ingen kommentarer om hvor fint det kanskje var eller at det var fint til å ikke være frisør som hadde klipt det. som jeg hadde håpet på. jeg var selv utrolig kry og følte meg som den modigste jenta i verden når jeg sto med saksen i hånden på badet og klipte bort mange måneder med sparing. men vet du hva, jeg liker det. jeg liker håret mitt. og så lenge jeg liker det, bryr jeg meg ikke om hva de andre syns. de kan baksnakke håret mitt så mye de vil, de kan synes jeg er gal og rar, men det gjør ikke noe. for jeg liker det. du ga meg mot. mot til å ikke være som alle andre. jeg vil takke deg, mariell. for du er fantastisk og jeg beundrer deg. veldig mye
Jeg synes det er utrolig modig av deg å legge ut en sånn tekst<3 Den er fantastisk, velformulert, ærlig og vakker! Kan virkelig kjenne meg igjen i det du skriver, (og bare å skrive det i kommentarfeltet ditt satt langt inne…) Så jeg beundrer virkelig motet ditt! Du virker som ei fantastisk flott jente, med bein i nesa og det er ingenting som er kulere enn det i mine øyne. Hilsen ei som vet hvordan det er å ikke ville leve, men som er glad hun gjorde det. Og som også synes at det er modigst å slippe folk inn og å tørre å snakke om grumset.
Det var vakkert. og fantastisk. Takk.
åh, du er så utrolig bra.
Tusen takk for at du skriv så utruleg fantastisk <3