alt som kunne ha vore.

det kunne vore sommar, me kunne vore søtten, du har korte korketrekkerar
og frekner berre på nasen, du har kjempestore føtter og du bærer meg
rundt på ryggen. fra stova til kjøkenet, fra kjøkenet til soverommet.
mellom slaga teiknar du hoppeslott på ryggen min, bokstavar, sitat fra
favorittbøkene dine. me reiser til krakow fordi det er billig og du drar
meg tilbake til hotellet når hjartet mitt får for vondt, du lagar
fransk mat som om du var franskmann men egentlig er du berre norsk, av
standard kvalitet, du skarrar litt på r’ane dine men berre av og til og
du har litt for små lepper for min smak men det funkar for du kyssar som
ein gud, du har så mørke auge at det ikkje ser virkelig ut, du har
blåmerker på heile ryggen og det er min feil. du les barnebøker til meg
når eg ikkje får sova, syng alle beatles-songar du kan. det er midt i
juni når du reiser fra meg, du har ikkje skjorte på og når eg ser ryggen
din forsvinna på bussen veit eg at neste gang me møtast kjem me til å
vera høflige sjølv om me egentlig skulle ønska det var annleis.

Follow:
Share:

17 Comments

  1. 11:46, 14 Apr 2010 / 11:46

    “du skarrar litt på r’ane dine men berre av og til”, awww! Fint, synes jeg. Er du opptatt imorgen? Kanskje det er pakke- og kaffetid? Får håpe været holder. <3

  2. 12:48, 14 Apr 2010 / 12:48

    Elsker bloggen din :)

  3. 13:00, 14 Apr 2010 / 13:00

    Eller du kunne ha vore treogførti år, åleine i ei einsemd bygd på møre, i eit gul hus rett ved hovudvegen, der det renn brune striper på murveggane på innsida, fordi taket er lekk og det regnar så ofte. Der du sit i sofakroken din, i ein sofa frå nittennitti, som då var rosa, men som no har ein farge som er så falma at det er umogleg å definere fargen, sjølv om ekspertane forsøker. Du kan ha budd åleine i femten år, etter at resten av den verda du kjente forsvann etter katastrofen, som gjer at du solar deg i vindauget, i frykt for å gå ut og i frykt for å bli utsett for noko anna enn det du finn i sofakroken.

  4. 13:19, 14 Apr 2010 / 13:19

    vackert!

  5. 13:20, 14 Apr 2010 / 13:20

    Du skriver så uendelig vakkert og inspirerende og levende. Ville bare skrive det.

  6. Monica
    14:41, 14 Apr 2010 / 14:41

    krakow <3 skarre-rer <3

  7. 15:42, 14 Apr 2010 / 15:42

    Fint!

  8. 18:42, 14 Apr 2010 / 18:42

    Owh, du skriver så herlig! Jeg kjenner nesten sommerfuglene krible i magen jeg, akkurat som om jeg var 14 og nyforelska igjen, hver gang :]

  9. 19:34, 14 Apr 2010 / 19:34

    ei venninne av meg så deg i oslo i dag. hun sendte meg melding og sa at du hadde så fin latter. jeg sa at hun måtte hilse på deg, men hun turde ikke. det synes jeg er dumt, fordi jeg tror at du er veldig snill om vi har lyst til å si hei. tror jeg da? :-)

  10. 20:06, 14 Apr 2010 / 20:06

    eg skulle ønske at det var byrjinga av sumaren. og at vi var atten. og at alt var som det var tidlegare, men det er det ikkje.

  11. 20:43, 14 Apr 2010 / 20:43

    fint! du har en nydelig blogg som får meg til å smile hver gang jeg er innom å titter.

  12. 21:28, 14 Apr 2010 / 21:28

    alt som kunne ha vore indeed.

  13. 00:15, 15 Apr 2010 / 00:15

    <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

  14. Astrid
    00:40, 15 Apr 2010 / 00:40

    Herlig! Positivt og vakkert. Det er bare slik at man skulle ønske det vedvarte uansett alder… :-)

  15. 07:15, 15 Apr 2010 / 07:15

    jeg tenker også på hva som kunne vært… men min konklusjon når jeg tenker slik, er at jeg uansett måtte hatt den livsvisdommen jeg har i dag for å kunne tatt andre valg da jeg var 17, eller enda før. derfor hadde det egentlig vært veldig fint med en slags tidsmaskin, slik at man kunne reise tilbake i tiden og gjort ting på en annen måte, men samtidig da ta med seg alt man har lært siden man var 17 på ordentlig…

Leave a Reply to karina // nattfisk Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *