om sakn.

når folk snakkar om sakn seier dei at dei har vondt i hjartet, at dei har hjartevondt, at hjartet lengtar. eg elskar hjartet i si fantastiske anatomiske form, men for meg stemmer det ikkje at smerten frå sakn bur i brystkassa. for meg ligg den i håndledda, og eg har brukt lang tid på å finna ut kvifor men no skjønnar eg. eg bøyger håndledda når eg snurrar håret hans i fingrane når me sussar og når det er kaldt brukar eg håndledda som krokar for å dra han heilt inntil, så tett som det ikkje går an. når eg klemmer han hardt hardt bakfra medan han spelar piano. når eg sjølv prøver å spela, når eg snakkar i telefonen med han og han er altfor altfor langt vekk(sjølv om det berre er ein time). 

håndledda bøyger seg. utan han hadde håndledda mine vore heilt beine, eg hadde ikkje kunna kle på meg sjølv eller laga mat eller skifta kanal på tv. for alltid på history channel og for alltid miserabel. difor er det fint å ha den finaste kjærasten i verda, så eg kan stå på hender og kjevla pepperkakedeig og legga eyeliner med tre prikkar. 

Share:

21 Comments

  1. 09:24, 21 Dec 2009 / 09:24

    så utrolig fint skrevet.

  2. 09:31, 21 Dec 2009 / 09:31

    Nydelig skrevet.

  3. 09:37, 21 Dec 2009 / 09:37

    jeg har ikke solgt det, skal teste hvordan det blir med blits først, om jeg er mer fornøyd da. men kan si fra dersom jeg bestemmer meg for å gjøre det :)

  4. 09:49, 21 Dec 2009 / 09:49

    Når jeg savner noen blir jeg tung i bena og sliten i hodet. Men aldri i håndleddene.

  5. Emilie
    09:50, 21 Dec 2009 / 09:50

    !!!!!!!!!! fint! utrolig fint.

  6. 10:20, 21 Dec 2009 / 10:20

    Jeg tror faktisk at håndleddsavn kommer til å bli et nytt begrep for meg etter å ha lest dette. Så nydelig og ærlig du skriver – setninger som dyppet i følelser.

  7. 10:57, 21 Dec 2009 / 10:57

    så fint skrevet :)

  8. 13:19, 21 Dec 2009 / 13:19

    du skriver så fint at det gir meg frysninger.

  9. 16:53, 21 Dec 2009 / 16:53

    Når jeg savner – som jeg gjør hele tiden – har jeg vondt i hele kroppen. Jeg savner en som ikke lengre er her, som ikke lenger kan hviske meg ting og se hele rulleteksten på kino med. Og når jeg tenker ekstra på han savner jeg han i alle ledd, i alle kriker og kroker av kroppen min, i hele meg, men spesielt i hjertet, men kanskje fordi han har tatt med seg hjertet mitt til en annen verden enn den jeg har føttene på. Men det er litt fint å tenke på, at noen passer på hjertet mitt, i en verden uten problemer.

  10. kat
    17:45, 21 Dec 2009 / 17:45

    å, så søtt!

  11. 19:20, 21 Dec 2009 / 19:20

    ååå – nydelig <3 nå fikk jeg tårer i øynene.

  12. 20:27, 21 Dec 2009 / 20:27

    Så utruleg fint skreve. Du er så flink på slikt du!

  13. Synnøve
    21:17, 21 Dec 2009 / 21:17

    aww… so utruleg søtt <3

  14. Martine
    22:16, 21 Dec 2009 / 22:16

    Me savna nokon ilag kjære søskensbarn(L)

  15. harriet
    22:43, 21 Dec 2009 / 22:43

    For en nydelig tekst! Det mener jeg virkelig.

  16. Unni
    23:35, 21 Dec 2009 / 23:35

    Eg kjenner til den følelsen, men at den manifesterer seg i håndledda er noko eg ikkje har tenkt over før. Det å sakna er vondt for meg når kjæreasten befinn seg i eit heilt anna land, så langt borte. Og når sjangsane våre for å vera saman er så små, når alt buttar imot. Når ting ikkje vil vår vei. Det kjennes så håplaust.

  17. Ingunn
    00:53, 22 Dec 2009 / 00:53

    det var kanskje det vakreste jeg noen gang har lest om kjærlighet.

  18. 03:08, 22 Dec 2009 / 03:08

    for meg ligger savnet i leppene, i håndleddene og i håret. håndleddene av noe samme grunner som deg, ikke alle, riktignok, men en del av dem. i håret fordi da mangler det noen som rufser det til. (jeg med kort hår får det alltid rufsa til.) i leppene fordi da mangler de steder å kysse; hender, lepper, nakker, skuldre, hoder, øyner, panner, kinn, fingre, etc <3 og fordi de mangler en spesiell å hviske forsiktig til om natten. ja. noe sånt.

  19. 04:47, 22 Dec 2009 / 04:47

    Jeg kjenner ikke savnet mitt til en spesiell på noen spesielle kroppsdeler. Jeg kjenner savnet mitt igjen ved at det vanligvis gjør meg paranoid…..

  20. 13:09, 22 Dec 2009 / 13:09

    Nydelig skrevet. Jeg kjenner savn i mellomgulvet, men jeg kjenner angst i håndleddene.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *