
kjelde
kvar morgon skyndtar eg meg så mykje eg kan for å gå ut døra akkuratt null ni trettifem, akkurat presis rekna ut for å nå trikken eg skal(førtiein). kvar kjem eg nøyaktig eit minutt for seint(det er alltid nokon som skal stoppa heisen i sjuande etasje), ser den køyra forbi meg utan ork til å springa. ventar på førtifire istaden, tretten-trikken utan trapper. det gir meg to minutt til å stå på trikkestoppet, observera mine felles trikkereisande og komma inn i modus. vel inne på trikken tenker eg at me er ei gruppe, alle saman. at me skal til same plass, at trikken køyrer rundt for å henta alle og til slutt reiser me på jobb saman eller kanskje på ferie, kanskje me skal på kino, eg veit ikkje. latar som me pratar ilag om det siste halve døgnet sidan me såg kvarandre sist, om middagar og barnehageplassar og ja herregud no har melka blitt ei krone dyrare igjen. eg ser dei for meg som familiemedlem og medarbeidarar, ho med høg musikk er kantinearbeider men ho malar vidunderlege portrett av ryggar og hender, dei to som sit der og ikkje ser på kvarandre elskar kvarandre eigentleg og veit det godt(dei har piknik under pultane kvar fredag, med whiskey i kakaoen). han med krøllehåret(som ein stor mikrofon) har vorte sjuk men har ikkje sagt det til nokon enda, han planlegg å reisa i varmluftsballong og busetta seg på eit fjell. det er fint å kunne skapa mellomenneskelige forhold som ikkje eksisterar. seks minutt luksus midt i veka, om du vil.
åååå<3 du skriver så fint!
så herleg :)
Du skriver så flott at det kiler bak ørene!!!
Sånt er så gøy! Jeg pleier å se på bryllupsannonsene og tenke (stygge) ting om dem. “Ååå, se på meg, jeg er kaptein, jeg må ha havet i bakgrunnen” eller så tenker jeg HAHA, for en flau oppstilling de hadde, det der varer ikke. Stygt gjort, tja. Men det er ganske morsomt.
jeg gjør også sånt! for eksempel så inbiller jeg meg samtaler med frisøren min dersom det er helt stille når jeg sitter der, eller finner på historier om folk på bussen, eller forestiller meg samtaler med dem.
å.
jeg elsker trikk:)
du skriver så fint!
jeg elsker og å tildele folk roller. i dag satt jeg ved siden av en jente som redigerte bilder i photoshop på t-banen. :D
Ååååå dette gjorde dagen min!
Sånt gjør hverdagen litt mer spennende! Også blir plutselig alle litt mer..mennesker..når man ser for seg hva slags liv de egentlig har. De er ikke lenger bare fremmede passasjerer på en trikk. Det er rart at alle har en egen historie og et liv.
Heeerlig! :)
Å, Mariell Mariell. Du er ikke så lite fin! Hvis vi tilfeldigvis møtes på et hjørne i Oslo en dag, da kommer jeg til å følge etter deg sånnn at jeg kan ta trikken sammen med deg! Det er fint at du har flytta hit. Jeg tror vi trenger deg her.
herregud du skriver så fint at jeg får gåsehud på tissen. sånn nesten. jeg tenker også sånn, på trikken. ender opp med at jeg flirer for meg selv fordi jeg klarer å lage så syke fantasier om alle at det bare blir så rart når alle er stille.
Dette var skikkelig fint å lese :)
Jeg liker å sitte på bussen og kikke på folk. Finne ut hvem de er, lage en historie om dem, gjøre dem til vennene mine. Uten at de vet det.
nå fikk du meg til å smile :)
Takk for at du redda dagen min!