sånn har veka mi vore, nesten. desse bilda viser jo berre dei fine delane, i går var eg fullt påkledd og klar til å gå ut når det sa heilt stopp i hovudet og eg måtte legga meg til å sova i fem timar. me driv med språkvask og har komt oss gjennom tre sider, eg har gått i pysj nesten heile veka. det er utmattande, spesielt sidan me jobbar fullt ved sidan av óg, men me prøver å pressa oss sjølv til å sjå dei fine tinga. det er jo det me kan best. denne veka har me skrive lange lister over sånt som skal gjerast, gått til greenwich og tatt bussen heim i skymringen, gått på tur med vår nye bestevenn charlie(hallo kor søt?) som ville eta blomster og aldri hentar ballen men lar seg dribla. også har me ete min nye favorittmiddag, kokosmjølkgryte med alt som er godt og ris framfor bbc sine direktesendingar frå woolwich, som er altfor nære heime.

translation:
this has been my week, almost. these pictures only show the nice bits. yesterday i was fully dressed and ready to go out when my head shut down and i had to sleep for five hours. we’re working on the final steps of our book now, down to each word, and we’ve gotten through three pages… i’ve spent a lot of the week in my pyjamas. it’s exhausting, especially since we’re working a lot on the side as well, but we’re trying to push ourselves to see the good things. that’s what we do best after all. this week we’ve written long lists about things to be done, walked to greenwich and taken the bus back in the dark, gone for a walk with our new best friend charlie(how cute is he?) who wanted to eat flowers and never fetch the ball but will let himself be dribbled. and we’ve eaten my new favorite dinner, coconut milk with everything good in it and rice in front of bbc news in woolwich, much too close to home.

såg denne i dag og syns den er så sjukt inspirerande. vart så stolt av meg sjølv som har gjort så mykje viktig så tidlig sjølv om eg framleis ikkje veit kva eg mest har lyst til å gjera, og av vennene mine som har vore tøffe og modige sjølv når dei ikkje har visst heilt kva dei har villa. om du er i tjueåra eller seine tenår: sjå den sjå den sjå den.

translation:found this to be so inspiring, and was super proud of myself that i’ve done so much important stuff so early in life even though i still don’t know what i want the most, and of my friends who have been so brave and tough even when not knowing what they wanted to do.

av og til kan eg få akutt nostalgi til å flytta på landet, planta busker og ligga på eit teppe i hagen og drikka saft. plukka rabarbra, få jord under neglene og bli sveitt i luggen av å hogga ved og bygga benkar. eg tenker egentlig at eg aldri kjem til å bu på landet, eg søker meg til byane og til millionane av historiar som eg får i fanget, fritt til å skriva om folk sine telefonsamtalar og kranglar på kafé.

derfor føler eg meg så sjukt heldig at eg har ålt meg inn i ein svigerfamilie som gjer det mogleg å ha det beste av begge. sitta på ein benk i primrose hill og transkribera andre sine samtalar éin dag og grava i bed i sogn den neste. for utan det fine gamle huset hadde me aldri kunna budd så store lange periodar i sogn som me gjer. i sommar skal me stå opp med sola både i sogn og i london. og sommaren etter der, og etter der. det er herlig naivt å sei at eg aldri vil flytta herfra, men oi så sant det er. det er jo desse kontrastane som gjer livet så bra, og som gjer det så fantastisk gøy å vera forfattar. men eg vil bu ein stad der folk trimmar hekkane sine til rare formar, knuser ølglas utanfor pubar og les obskøn litteratur på tuben. ein stad der eg kan få kirsebærvodka og surdeigsbrød levert på døra. der paris berre er ein togtur unna og ein kan gå på meksikansk restaurant i ein gamal strippeklubb.

translation:
sometimes i ache for the countryside in norway, planting bushes and staying outside, drinking cordial on a blanket. picking rhubarb, getting dirt under my fingernails and sweat in my bangs from chopping wood, building benches. i don’t actually think i’ll ever live in the countryside, i always want to be in the city, with the millions of stories there.

i feel so lucky to have the best of both worlds. transcribing people’s conversations and then digging a hole in the ground in norway, all in one week. this summer we’ll be getting up early with the sun both in norway and in london. and the summer after that, and the summer after that. it’s deliciously naive to say that i never want to leave here, but it feels so true. these contrasts make life good, and they make being a writer so much fun. but, i do want to live where people trim their hedges into weird shapes, break beer glasses outside pubs and read obscene literature on the tube. somewhere i can get cherry vodka and sour dough delivered. where paris is just a train ride away and i can go to a mexican restaurant in a strip club.

på søndag såg me denne vesle søte filmen, the giant mechanical man. elskar jo jenna fischer frå the office og chris messina frå the mindy project. den handlar om to personar i trettiåra som ikkje heilt har styr på liva sine og som ikkje heilt får det heller. ein fin film å sjå på ein søndagskveld medan ein et eit ostesmørbrød eller fem.

translation:
on sunday we watched this film, the giant mechanical man. i love jenna fischer from the office and chris messina from the mindy project. it’s about two people in their thirties who don’t have it figured out and they don’t get it figured out either. a lovely film to watch on a sunday night with a grilled cheese sandwich or five.

caitlin shearer sine babyklede.

kreativ og morsom reklamefilm frå louis vuitton med bloggarar, fine vesker og paris.

dette fine brettet som eg har kjøpt og har ståande på kjøkenet.

16 år gamle lorde som lagar så ufattelig bra musikk.

translation:
1. a nice ted talks about book design.
2. caitlin shearer’s baby clothes.
3. a creative and fun commercial from louis vuitton with bloggers, beautiful bags and paris.
4. this tray that i’ve bought and have in my kitchen.
5. 16 year old lorde who makes beautiful music.