Sumar

Denne sommaren skal me:
This summer we’re going to:

fredrik's 23rd birthday.

– Spretta mange bobleflasker med fine folk.
– Drink a lot of bubbles with friends.

summer days.

– Jordbær med fløyte og sukker.
– Strawberries with cream and sugar.

field day.

– Reisa til bokbyen og stikka innom hotellet.
– Go to Fjærland and stop by the hotel.

bits & bobs.

– Drikka mykje kaffi hos bestemor.
– Drink a lot of coffee with my grandmother.

saturday.

– Eksperimentera med isproduksjon og læra meg å laga isvafler.
– Experiment with ice cream and learn to make ice waffles.

Summer

– Plukka kvart einaste solbær.
– Harvest every single blackcurrant.

Synne

– Stoppa ved alle loppisar me finn.
– Stop at every flea market we can see.

sogn.

– Eta utevennlig mat.
– Eat outside-friendly food.

23.

– Henga på nydeleg plassar, som på Åmot.
– Visit beautiful places, like Åmot.

paris.

– Reisa til Paris med Saga for første gong.
– Go to Paris with Saga for the first time.

saturday.

– Laga utrulege mengder iskaffe, og lesa bøker i sola.
– Make incredible amounts of iced coffee, and read books in the sun.

summer.

– Ha gode folk på besøk.
– Have the best people over.

.

– Reisa med Frøy, Jostein og Saga til Sverige. Bu på fine hotell i Gøteborg også gå i bryllaup.
– Go to Sweden with Frøy, Jostein and Saga. Stay in nice hotels in Gothenburg and go to a wedding.

summer.

– Reisa på hytta så ofte me kan for å samla krefter til den travle hausten.
– Go to our cabin in the mountains as often as we can, to collect ourselves for a busy autumn.

FREDAG

Small things

I haust opnar eg butikk og fotostudio i Lærdal! Ein draum eg har hatt heile livet, har sommarfuglkvalme annakvar dag av kor spennande det er. Så no skal eg starta aksjeselskap, laga forretningsplan og legga alle pengane mine i haug så eg har råd til å kjøpa varer. I tillegg til butikken i gamlegata her i Lærdal, blir det óg nettbutikk såklart! Enn så lenge ser butikklokalet slik ut, men det kjem seg vel. Gler meg sånn til å dela heile denne greia med dykk!
I’m opening up my own shop and photography studio this fall! It’s exxxxtremely nervewrecking and exciting, and I’m looking forward to sharing this JOURNEY (I only caps the things that are cringe) with you! So I’m starting a new company, making a business plan and putting allll my money together so I’ll afford to buy stock for the shop. It’s also going to be an online shop, of course! For now, the shop looks like this, but it’ll start looking better real soon!

A long weekend


Me hadde ei herleg helg, så herleg at eg filma det. Her er det leiking og kaffidrikking og kanelbollar og klapping og to små tenner og husking og ein veldig kry bestefar. Me filma óg at Saga åt eit egg i 13 minutt, sånt som er så rart og fint å sjå på når ein er vaksen tenkjer eg. Musikken er det såklart Jostein som har laga.

Ein annan ting eg har filma i det siste: alle tantebarna mine. Spurte dei spørsmål om livet og kjærleiken, som ein sabla fin tidskapsel. Berre eit tips, om du som eg tykkjer tiden går så altfor altfor fort.

PS: har fått litt spørsmål i mailinnboksen og dei ulike kommentarfelta i det siste om litt ulike ting egentlig, så eg tenkte å ta eit svarinnlegg på dei i neste veke, men tenkte å óg sei ifrå her i tilfelle de har andre brennande spørsmål så kan eg sopa dei inn der, dei óg!

We had a lovely weekend, so lovely I even filmed it. Here’s some playing, coffee drinking and cinnamon buns, clapping and two little teeth and swinging and a very proud grandfather. We also filmed Saga eating an egg for 13 minutes, things like that are so weird and great to have later in life. Jostein made the music, of course.

Another thing I’ve filmed recently: my niece and nephews. I asked them questions about love and life, like a time capsule. Just a tip if you, like myself, think time passes way too quickly.

PS: I’ve gotten a few different kinds of questions lately in my email and my different comments, so I thought I’d to an answers-post next week. Just letting you know in case you were curious about something too, I could throw it in there!

10 random facts about me

Secrets

1. Eg var født med sølvfarga hår, dei kalla meg for sølvreven på sjukehuset, og då Saga vart født hadde ho óg sølvfarga striper i håret. No som resten av håret hennar er lyst er det vanskelegare å sjå, men om ein ser etter så er dei der framleis.

2. Her er mine husdrømmar akkurat no: Ny seng. Ny sofa. Ei fin hylle i stova. Ei fin drinkvogn. Ein deilig kontorstol (tips?).

3. Eg føler meg som mest vaksen når eg gjer rekneskap og ikkje gret av det.

4. I årevis har eg lengta etter det perfekte svarte skjørtet, som går rett til kneet med litt vidde men med tynt nok materiale til å ikkje gi meg meir hofter, pluss som ikkje blir påverka av vasking. Finst dette skjørtet? Trur ikkje det.

5. Etter graviditet og amming har eg fått ein sånn ammelugg i vikane mine, der nesten alle dei korte håra er grå. Ser ut som eit fashion statement, typ ein sidecut i panna, men er berre #livet.

6. Draumen er å laga ei skikkeleg fin kokebok.

7. Eg storgrein, altså hulka ned i dyna mi, av dette diktet denne veka.

8. Mitt favorittbær er bjørnebær fordi det er finast på bilder.

9. Kvar kveld når eg badar Saga, må eg sei høgt “Opp Av Badekaret!” så ho skal vita at badet er over, det er som ei rute som må avkryssast.

10. Akkurat no eig eg ingen bh-ar som passar.

1. I was born with silver grey hair, and they called me the silver fox at the hospital. When Saga was born, she had silver stripes in her hair too. Now that the rest of her hair is so much lighter it’s difficult to see but they are still there.

2. Here are my house dreams right now: A new bed. A new sofa. A pretty shelf in the living room. A bar cart. An office chair (any tips?)

3. I feel my most grown-up when I’m doing paperwork and not crying about it.

4. For years I have looked and longer for the perfect black skirt, at knee length with a little width but the material has to be thin enough to not give me more hips than I have, and that also washes well. Does it exist? I think not.

5. After pregnancy and nursing, I have a little fringe where almost all the short hairs are grey. Looks like a fashion statement, like a sidecut on my forehead, but no. Just #life.

6. My dream is to make a beautiful cook book.

7. I bawled into my duvet from reading this poem this week.

8. My favorite berry is the blackberry because it photographs so well.

9. Every night when I bathe Saga, I have to say “Out of the tub!” so she’ll know her bath is over, like a box I have to tick.

10. Right now I own no bras that fit me.

Image roulette

analog

Det var så gøy med bilderulett sist gong, så eg tok meg ein ny runde! Føler meg jo som verdens rikaste menneske når eg ser kor mange bilder eg har. Og nesten alle bilder har ihvertfall ei bittelita historie å fortelja.

Først ut er dette svartkvittbildet frå fotoskule i Oslo. Eg kan kjenna lufta av framkallingskjemikaliar når eg ser dette bildet og kjenner at eg saknar SÅNN å framkalla mine eigne bilder. Hugsar at eg vart så irritert på meg sjølv når eg såg kor usymmetrisk eg hadde lagt opp makronane og at eg hadde kunna gjort det bedre. Det var ei tid full av så mykje tvil og frustrasjon, men eg lærte så mykje.

It was a lot of fun doing my image roulette last time, so I’ve done a new one! I feel like the wealthiest person alive when I see how many pictures I have. And almost all of them have at least a tiny story to tell.

First one is this B/W from photography school in Oslo. I can smell the chemicals when I see this and I really miss developing my own photos. I remember being so irritated with myself when I saw how unsymmetrical the macarons were and I could have done a better job. It was a time riddled with doubt and frustration, but I learned so much.

the day he proposed and how normal it started.

Dette var kvelden me forlova oss. Det var fest i leiligheten, masse vin, me låste oss inne på badet og Jostein har ALL leppestiften min i ansiktet.
This was the night we got engaged. There was a party in our flat, lots of wine, we locked the bathroom door and Jostein has ALL my lipstick on his face.

friday.

Magasintider. Leiligheten vår i studentsiloen på Grünerløkka var FULL av pappøskjer med magasin og eg fylte smartpost-konvoluttar til den store gullmedaljen. ALT lukta papir, alle kleda mine, hendene mine var fulle av papirkutt. Eg såg alt av Two and a Half Men medan eg fylte konvoluttar. Eg pakka magasin i ein gigantisk gul koffert, eg fekk plass til nesten hundre magasin i gangen, og når eg kom slapp dei meg inn bak kassa på postkontoret, eg var på fornavn med dei som jobba der.
Magazine days. Our flat in Oslo was FULL of cardboard boxes of magazines, and I was packing them up like there was a prize waiting. EVERYTHING smelled like paper, all my clothes, my hands were full of paper cuts. I watched all of Two and a Half Men while packing. I put the envelopes in a giant yellow suitcase, I could fit almost one hundred magazines at a time, and when I got there they let me come in behind the register at the mail office, I knew their first names.

friday night/letter number two.

Ei festnatt, eg hugsar berre at Jostein ikkje var i byen, eg trur han var i Palestina, og at me reiste heim til ein ganske fin leilighet der gangen var verkeleg full av sko. Når eg tenkjer meg om hugsar eg óg Synne, Revolver og Sigrid.
A night I went to a party, I just remember Jostein wasn’t in town, I think maybe he was in Palestine, and we ended up in a pretty nice flat where the hallway was really full of shoes. And when I think about it I also remember Synne, Revolver and Sigrid.

thursday night.

Ein kveld det var fest på Teknisk Museum, me drakk øl og poserte med vifte i håret. Me tok bussen, av ein eller annan grunn hugsar eg at det var ein sjukt humpete tur eller kanskje me var veldig fulle og me endte opp på ein bar på Olaf Ryes Plass.
There was a party at the Museum of Science and Technology, we drank beer and posed with a big fan. We took the bus, somehow I remember it being a very bumpy ride or maybe we were very drunk, we ended up at a bar at Olaf Ryes Plass.

tuesday.

Meg og bittelille Mikla. Når ho var kvalp var eg ofte hundevakt. Søstra til Jostein budde i Kingos Gate, eg tok med meg dataen min og sat og jobba med ho så ho skulle ha selskap, me gjekk turar i parken og snakka med andre hundar.
Me and tiny Mikla. When she was a puppy I dog sat her quite often. Jostein’s sister lived in Kingos Gate, I took my computer and sat there working to keep her company, we went for walks in the park and talked to other dogs.

me & my dad.

Her er eg eitt år og tre månader, elskar dette bildet. Og eg verkeleg elskar barten til pappa. Og eg hugsar ikkje at dette bildet vart teke, såklart, men eg hugsar at den sofaen klistra seg til låra mine.
Here I’m one year and three months, I love this photo. And I really love my dad’s moustache. I don’t remember this photo being taken of course, but I do remember that sofa and how it stuck to my thighs.

the last few days.

I gravferda til morfar hadde eg eit nytt objektiv og fotograferte sjalet til ein samisk slektning. Kameraet har alltid gjort slike dagar enklare for meg, eit stort svart objekt framfor ansiktet gjer ting enklare.
At my grandfather’s funeral I had a new camera lense and photographed a sami relative’s shawl. The camera has always made days like that easier for me, a big black object in front of my face makes things easier.

j in paris.

Gifteringen til Jostein. Eg kjøpte den på ein bitteliten butikk i Paris og gav den til han på ein meksikansk restaurant når han kom på besøk. Den er frå Cartier og er i matt gull, blir berre finare og finare.
Jostein’s wedding ring. I bought it at a tiny shop in Paris and gave it to him at a mexican restaurant when he came to visit. It’s from Cartier, it’s matte gold and only gets prettier.

i heart ikea.

Fredrik, Janne, Jostein og eg reiste til IKEA og lata som om me budde der. La oss under dynene og snorka, sat ved spisebord og skålte med glasa. På veg heim kjøpte me pølser i brød og kjøttbollar.
Fredrik, Janne, Jostein and I went to IKEA and pretended to live there. We laid under the covers and snored, sat by the dining table and clinked our glasses.

balaton sound festival.

Jostein og eg var på elektronikafestival i Ungarn, Balaton Sound Festival. På veg dit vart me forsinka av eit sjølvmord på togskinnene, på veg tilbake krangla Jostein og eg om eit eller anna og eg gjekk to meter framfor han heile vegen til togstasjonen. Men det var den første gongen eg dansa utan å bry meg, det var sommar og det var Chemical Brothers.
Jostein and I went to an electronica festival in Hungary, the Balaton Sound Festival. On our way there we were delayed by a suicide on the train, on our way back Jostein and I had a fight about something and I walked two meters in front of him all the way back to the train station. But it was the first time I danced without caring, it was summer and Chemical Brothers.

When I lived in Paris

alone in paris.

For seks år sidan budde eg i Paris. Eg var der i to månader for å laga ei Paris-utgåve av magasinet mitt (som eg gav ut tre utgåver av), eg hadde nettopp fått eit stipend av Noregs Mållag og følte meg så høg på livet. Jostein fulgte meg til Paris, og dei første par dagane var me ilag men eg grein så mykje, så mykje. Det var så viktig for meg å sjå om eg kunne klara ein sånn stor ting åleine, me hadde forlova oss og eg hadde fått panikk over at me vart ilag då me var 14 og ikkje hadde noko liv utanfor kvarandre.
Six years ago I lived in Paris. I was there for two months to make a Paris edition of my magazine (I published three editions!), and I had gotten a stipend and I was feeling life very much. Jostein came along when I brought all my stuff over, and the first few days were spent together but I cried to much. It was so important to me to see if I could do a big thing like this alone, we had gotten engaged and I was a little panicked at the idea that we became a couple when we were fourteen and didn’t have a life outside eachother.

paris, day one.paris, day one.paris, day two.paris, day two.montmartre.montmartre.

Eg var så innmari forelska i byen, og med rette såklart.
I was very much in love with the city.

alone in paris.

Dei første fem dagane budde eg på eit hotell rett ved Gare du Nord, frå rommet såg eg ned på uteliggarar som akkurat fekk plass mellom søylene. Eg var så sjukt redd, turte såvidt å gå ut av hotellet. Snakka med pappa heile vegen til ein kinesisk restaurant og tilbake. Men så, etter fem dagar, fekk eg flytta inn i leiligheten som eg hadde funne på Craigslist.
The first five days I lived in a hotel near Gare du Nord, and from the room I could look down on homeless people who could just fit themselves inbetween the columns. I was so afraid, I couldn’t really bring myself to walk out of the hotel. I talked to my dad the whole way to a chinese restaurant and back. But then, after five days, I got to move into the apartment I had found on Craigslist.

derek.

Eg budde der med Derrick, ein amerikansk forfattarspire, i rue Joinville. Me prata så mykje om alder og livet, skriving, om foreldrene våre og kjærleiken, mest om kjærleiken. No bur han i Amerika igjen og har to nydelege ungar. Han var den beste ein person som meg kunne ha komt ihop med i ein by som Paris, ein som hadde budd der så lenge men likevel var på utsida, som var så sjukt genuin og behandla meg og vennene mine så fint. Når eg hadde kjøpt ei flaske Chablis som var korka gjekk han og fekk pengane mine tilbake.
I lived there with Derrick, an american writer, in rue Joinville. We talked a lot of age and life, writing, our parents and love, mostly about love. He’s back living in America now with two beautiful kids. He was the best person someone like me could be with in a city like Paris, someone who had lived there for ages but was still on the outside. So genuine and treated me and my friends so gently. I bought a bottle of corked Chablis and he went to the shop and got my money back for me.

pastel.

Eg budde på eit rom med lilla tapet, og skapa og hyllene var fulle av ting som ho som eigentleg budde der eigde. Ho var filmregissør, hadde vilt krøllete hår og då eg flytta ut anklaga ho meg for å ha stole nokre øyredobbar. Faktisk trefte eg ho på ein fest medan eg budde der og da ignorerte ho meg, det var ein heimefest der folk var heilt sjukt dritings og det var fullt av ungar på dansegolvet.
I lived in a room with purple wallpaper, the shelves and closets were full of things the woman who really lived there owned. She was a director, with wild curly hair and when I moved out she accused me of having stolen some earrings. I actually bumped into her at a party while living there and she ignored me. It was a house party where everyone was completely off their tits and there were children on the dance floor.

laurdagskveld.saturday with the in-laws.sunday.helg.helg.helg.zenit.monday/sonja.friday.friday.

Eg traff så mange fine folk dei to månadane, både folk som besøkte meg og folk som tilfeldigvis var i Paris; Sigrid og Inga, svigermor og svigerfar, Fredrik og Janne, Kentaro, Synne, Sonja, Elsa og Pontus. Og Sara, som var der heilt til min siste dag.
I met so many lovely people those two months, people who came to visit and people who happened to be in Paris; Sigrid and Inga, my in-laws, Fredrik and Janne, Kentaro, Synne, Sonja, Elsa and Pontus. And Sara, who stayed with me until my last day.

sunday.

Jostein var på besøk typ heile tiden. Så mykje at folk i kommentarane på bloggen var sure for at eg skulle jo vera sjølvstendig. Så han var hos meg heile helger utan at eg tok bilder av han, tok bilder av min eigen mat og lata som om eg var åleine.
Jostein came to visit me all the time. So much that people in the comments here were annoyed that I was supposed to be so independent. So he stayed with me full weekends without me taking a single photo of him, I pretended to be alone.

a normal paris wednesday.

Som her: her var hans croque berre centimeter ute av bildet.
Like here; his croque mere centimeters out of shot.

jardin du luxembourg.

Denne paien bestilte eg på fransk, så tok eg metroen til Jardin Luxembourg og åt den der medan eg skreiv postkort på ein benk. Det var ein god dag.
I ordered this pie in french, and took the metro to Jardin du Luxembourg to eat it while writing postcards on a bench. That was a good day.

helg.

Eg åt makronar frå Pierre Hermé kvar gong eg hadde besøk, og det gjer eg framleis kvar gong eg er i Paris. creme brulee-makronen er livet.
I had macarons from Pierre Hermé every time I had visitors, and I still have them every time I’m in Paris. The creme brulée macaron is life.

friday.

Eg kjøpte denne sprettballen på Monoprix som blinka, ei natt på ei uteservering på Bastille holdt Kentaro på å komma i slåsskamp med ein fyr som ville stjela sprettballen min. Sara og eg sat og tviholdt i våre vodka redbulls og kunne ikkje tru kva som var i ferd med å skje. Men sprettballen kom heim med oss.
I bought this bouncy ball at Monoprix, and one night at a 24h place at Bastille Kentaro almost got in a fight with a guy who wanted to steal my ball. Sara and I were crouching over our vodka redbulls, very confused. But no one got hurt, and the ball came home with us.

j in paris.

Eg kjøpte óg gifteringen til Jostein medan eg budde i Paris, på ein bitteliten butikk i rue Saint-Honoré, der ein måtte ringa på for å komma inn.
I also bought Jostein’s wedding ring while I lived in Paris, a tiny shop in rue Saint-Honoré where you had to ring a doorbell to get in.

museum.

Denne dagen på Palais de Tokyo ringte eg til Jostein og grein fordi eg ikkje kunne forstå kva som var kunst og kva som var eit byggeområde.
On this day, at the Palais de Tokyo, I called Jostein crying because I couldn’t understand what was art and what was a construction site.

last day sunday.last day sunday.last day sunday.

Alle bildene mine i Paris er så rosa fram til denne dagen. Jostein og eg var på loppemarknad og snakka om livet og om business, om å gjera ting annleis også gjorde eg det. Det var eit superviktig steg for meg som menneske og fotograf, å læra å ta eit steg tilbake og revurdera og gjera noko på ein ny måte der eg før ville vore bombastisk og stått på mitt. Det var nok det viktigaste eg lærte i Paris. Å ikkje vera så redd for forandring og valg eg ikkje sjølv kan rå over. Og at eg verken kan eller vil leva utan Jostein i livet mitt kvar einaste dag. Me er framleis samansveisa ved hofta, og eg trur ikkje lenger det er noko usunt berre fordi verda ofte prøver å fortelja oss det. Det er ikkje det at me treng å gjera alt ilag, det er det at me vil det.

Etter to månader kom eg tilbake til Oslo. Jostein henta meg på flytogterminalen, og når me kom heim, til studentsiloen på Grünerløkka stakk han hånda inn i snøen utanfor døra og tok ut ei bøtte Ben&Jerry’s.

All of my pictures from Paris are so pink up until this day. Jostein and I went to a flea market and talked about life and business and doing things differently and then I did. It was a very important step for me as a human and a photographer, learning to take a step back and reevaluate, do things differently instead of going straight ahead because my way was the only way. That was one of my most important lessons from Paris. Being less afraid of change and the choices I’m not the one making. Also, I can’t and don’t want to live without Jostein in my life every single day. We’re still joined at the hip and I no longer think that’s unhealthy just because people try to tell us that sometimes. It’s not that we need to do everything together, it’s that we want to.

After two months, I came back to Oslo. Jostein picked me up at the train and when we came home to our building, he stuck his hand into the snow and pulled out a pint of Ben&Jerry’s.

drunk.drunk.drunk.drunk.drunk.drunk.drunk.drunk.

Nokre dagar etterpå hadde me fest i leiligheten, ein eksplosjon av kjensler og heimkjærleik som vart til altfor mykje vin og eg sovna på eit golv og kjærleg kom gjestene ein og ein og bøygde seg ned og klemte meg farvel, har eit så blurry minne av det. Berre to månader til budde me der, så flytta me til London.
A few days after that we had a party in our flat, an explosion of feelings and loving being home that turned into way too much wine and I fell asleep on a floor. I have a vague recollection of our guests bending over to hug me goodbye. We lived there for two more months, and then we moved to London.

2016

Secrets

Egentlig orkar eg ikkje nyttårsaftan i det heile tatt, det er altfor mykje forventning og eksplosjonar. Me feirar i det stille, med bouef bourgignon, champagne og Casablanca. Og med ei bittelita oppsummering, såklart:

Då 2015 gjekk mot slutten, og eg skreiv dette innlegget, hadde eg ein kvalme i kroppen. Både fordi eg visste at eg bar på noko høgst viktig i kroppen, men óg fordi eg visste at 2016 skulle bli eit år av så mykje forandring. Me pakka ihop og flytta frå London når eg var 6 månader gravid, det var som eit sjokk frå eine til annan og eg forstår det kanskje ikkje enno heilt fordi det skjedde så mykje samtidig. No, som det er over, og ikkje før no, føler eg at eg kan trekka pusten. Det er først no eg føler at me har landa. Landa i huset, landa i Norge, landa i foreldreskapet. Det har vore eit år av styrke og vekst, det har vore intenst og til tider totalt utslitande, til tider med ein ekkel uro og angst i kroppen og så hiiiiiiimla mykje tårer.

På midten av året fødte eg dotter vår, og fødselen min var så sjukt power. Den var så flott og sterk og intens at eg har hatt dårlig samvit for å snakka om den. Er så takksam for den, så takksam til kroppen, så takksam til herlege jordmødre og til Jostein som er den beste partner in crime eg kunne ha hatt. I starten på året var eg så himla redd, så usikker på om me var klare, på om det var for tidlig, på om alt kom til å bli annleis i ekteskapet vårt. Eg var redd for at eg skulle føda inn i familien ein person som skulle bli ei hindring, ein mur mellom oss. Men det var umogleg å forstå, før ho var her, at å få born var som å forsterka alt, forsterka kjærleiken. For ho, som er det finaste i livet, er jo halvt meg og halvt han, og kjærleiken har meir enn dobla seg. Så ufattelig rart og fint.

I jobblivet har eg vore mest frustrert, frustrert over å vera så trøytt i graviditeten, over å ikkje klara å konsentrera meg om skrivingen, over å ikkje kunna fotografera bryllup i det heile tatt. Eg har hatt så mykje pepp og ambisjonar, men kroppen og livet har ikkje klart det. 2017 blir eit sjølvrealiserande år, kanskje klisjé etter eit år av svangerskap og babyliv, men sånn blir det i alle fall. Og eg vil skriva, masse masse masse. Vil dra ut internettet eller reisa på fjellet. Vil gi det til meg sjølv i gåve, likar meg sjølv aller best når eg får skriva og ikkje har alt i hovudet heile tiden.

Eg saknar London og vennene våre der, eg saknar å ta toget mellom London og Paris. Eg saknar croissantar laga med ordentlig smør, skikkelig sure franskmenn og pengar på sparekontoen. Men alt det er sånt som eg kan fiksa, og det har eg tenkt å gjera, i 2017.

Eg håpar de óg feirar på den måten de ynskjer dykk, anten det er på rave eller i badekaret. Og at de veit kor fine de er.

Happy New Yeaaaaaar!