Our trip to Copenhagen, part two

CPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPH

Den neste (og siste heile) København-dagen vår var meir avslappa, det fantest ingen plan. Berre lause punkt på ei liste som me håpte å komma over i løpet av ettermiddagen. Eg tok ikkje så himla mange bilder, for eg filma mykje av reisa og Jostein tok opp lyd og snart kjem det ein liten film her av reisa vår. Denne dagen åt me lunsj med Frøy, etter å ha brukt heile morgonen på KOS, og me bestilte alt me hadde lyst på. Så shoppa me litt her og litt der, og begav oss mot operaen (der Frøy går på skule!). Ho peika ivrig og intenst og eg følte meg så heldig som får vera vitne til den entusiasmen på daglig basis. Etterpå var Jostein og eg så oppfylte av kreativitet og pepp at me snakka om store ting i livet. Dagen vart avslutta med at me kjøpte ei drakt i økologisk merinoull til S som gjorde meg så glad for å vita med sikkerheit av ho var varm, også reiste  me heim og laga tacofest til Frøy. Morgonen etter tok eg nesten ingen bilder, det var vår siste dag i København og me fekk omvisning på operaen av Frøy, åt vanvittig gode bakverk og Jostein fekk eit overraskande møte. Så stakk me til Bergen og landa hardt i ei hotellseng. Å reisa med bebis er hardt, ikkje å vera borte men sjølve reisingen tar på. Men det er så fantastisk óg, å berre gjera det, pusha meg sjølv. Og når me kjem heim att kan ho plutseleg tusen nye triks, som om Utlandet gav ho visdom. Det kan det jo ofte gjera, spør du meg.
The next (and last whole) Copenhagen day was more relaxed, there was no plan. Just loose points on a list we were hoping to get by during the day. I didn’t take so many photos because I filmed much of the trip and Jostein recorded sounds and I’ll soon be putting up a little film of our journey. On this day, we had lunch with Frøy after having spent the whole morning cuddling, we ordered everything we fancied. We did some shopping too, before heading towards the opera (where Frøy goes to school!). She pointed at things with great vigor, and I felt so lucky to witness that enthusiasm on a daily basis. After, Jostein and I were so full of creativity and pep in our step, we talked about the big things. We finished that day by buying S an organic merino wool suit for winter, and it made me so happy to know with certainty that she was warm. Then we went home to make tacos for Frøy. The morning after I hardly took a single photo, it was our last day in Copenhagen and Frøy gave us a little tour of the opera, we had amazing pastries and Jostein had a surprising meeting. Then we went to Bergen and landed hard in a hotel bed. Travelling with a baby is hard, not the being away but the actual travelling. It’s amazing too though, just doing it and pushing myself. And when we come home she knows a thousand new tricks, as if the Outland has given her wisdom. Which it tends to do, if you ask me.

Our trip to Copenhagen

CPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPH

Vår første dag i København vart ikkje den dreamy byferien eg hadde sett for meg. Me skulle stå opp tidlig, få ungen til å sova sin første lange lur i vogna utanfor kaféen, sitta i vindauget og blikka ut mot ho som sov så søtt der ute. Høyra etter om det var noko gråt men konkludera med at nei, det var berre vinden. Istadenfor gjekk eg rundt kvartalet fire gonger medan maten stod varm framfor Jostein, med ein gråtande bebis i vogna (altså de som bur i by, korleis orkar de det?) før ho til slutt fekk komma i babywrap på bringa og sovna på to små sekund. Kaffien var kald og eg hadde vondt i hjartet for at morgonen starta på mine og ikkje hennar premiss. Men så, medan pusten hennar låg tett på huden min, åt me ein deilig frukost. Me åt opp kvar minste lille smule, stakk fingeren i kaffikoppen for å få med sukkeret i botnen, betalte og gjekk.

På vegen til bussen gjekk me innom ein superfin butikk der me brukte opp halve shoppingbudsjettet på mjuke danske babyklede i store storleikar som no ligg i framtidskassa på kottet, i prikkar og i ull. Sist gong me var i København var me med Synne, svinsa i evigheiter på Glyptoteket og tok livet som det kom. Denne gongen tok me bussen inn til indre by, gjekk på halvtom kafé og kosa med bebis på bordet, tok imot kompliment for den fine ungen vår som kom fra uventa hold (ei tannlaus dame, ein streng butikkeigar). Så tok me bussen heim, eg amma meg over fartsdumpar og svingar, også kom Frøy på besøk, Frøy som me var der for å besøka, Frøy som går på det kongelige operaakademiet. Mi finaste Frøy. Me åt pizza, snakka om livet, drakk øl og var gode mot kvarandre. Så sovna me som tre trøytte haustlauv, fulle av nye inntrykk og lekser for livet, og vesla sov i åtte herlege timar på ein fløyelsstol.

Our first day in Copenhagen was not the dreamy city break I was picturing. We were going to get up early, get the baby to sleep her first long nap in the pram outside the café. We were going to sit by the window inside looking out onto our sleeping babe, listening for cries but no, it was just the wind. Instead I circled the block four times with a crying baby while the food was warm in front of Jostein in the café before I let her go in the baby wrap on my chest, she fell asleep in two seconds flat. The coffee was cold and my heart was aching that I’d started the day off with my own needs in front of hers. But then, with my baby sleeping on me, we ate a delicious breakfast. We ate every little crumb, put our fingers into our coffee cups to get to the sugar at the bottom, paid and left.

On the way to the bus we stopped by a beautiful shop where we spent half our shopping budget on soft danish baby clothes in bigger sizes that are now in the future box in the closet, polkadots, wool. Last time we were in Copenhagen we were with Synne, walked around Glyptoteket and grabbed life by the balls. This time, we took the bus to central, went to a half empty café and cuddled our baby on the table. Received compliments left and right from unexpected people (a toothless lady, a stern shop owner). Then we took the bus home, I nursed her on the bumpy bus ride, and then Frøy came to visit. Frøy, who we were there to see, Frøy who is attending the royal academy of opera. My lovely Frøy. We had pizza, talked about life, had beer and were good to one another. Then we fell asleep like three tired autumn leaves, full of new experiences and lessons, and the baby slept for eight beautiful hours on a velvet chair.

La Dolce Vita

ItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItalia

I Italia lærte ho å sova gjennom natta. Me gav ho to bad i vasken på hotellrommet og ho elska det, å få sitta i ein djup vask med hender som strauk over ho, eg fanga det på bilder som eg tenkte “dette er barndommen hennar” om når eg scrolla forbi dei på kameradisplayet. Alltid i bakgrunnen kunne ein høyra dyra på garden, anten det var hanen som gol, grisane som grynta eller (oftast) gjess som skreik. Dei er jo ofte litt sinte, dei. Eg trur eg amma alle plassar på garden; i hagen, på verandaen, ved bassenget, i rosehagen, i den parkerte bilen. Eg trur at nordmenn må vera genetisk betinga til å setta pris på Italienske forhold. På denne garden vaks det granateple på tre, og mange andre sortar eg ikkje eingong kunne identifisera. Me gjekk tur med den to år gamle nevøen vår som fann hasselnøtter og valnøtter som me knekte mellom steinar og åt. Me tok tak rundt tjukke trestammar for å prøva å rista ut frukt. Og når eg ser på dei bildene av dotter vår som søv i den store hotellsenga vår så får eg eit sånt intenst ønske om å kyssa ho på heile hovudet og klyppa fingerneglene hennar. For vedlikehald er jo óg kjærleik.
In Italy she learned to sleep through the night. We gave her two baths in the hotel room sink and she loved it, sitting in a deep sink with hands stroking her. I captured it with my camera and thought “this is her childhood” scrolling past them on the camera display. Always in the background you could hear animals on the farm, either the rooster crowing, the pigs oinking or the geese screaming. They’re an angry breed, they are. I think I nursed in all different locations of the farm; in the garden, on the veranda, by the pool, in the rose garden, in the parked car. I think norwegian people are genetically inclined to appreciate the Italian way. On this farm there were pomegranates growing on trees, and many other kinds I couldn’t even identify. We went for a walk with our two year old nephew who found hazelnuts and walnuts for us to crack between two rocks and ate. We grabbed thick tree stems and tried to shake fruit out of them. And when I look at these pictures of our daughter sleeping in our big hotel bed, I want to kiss her whole head and cut her finger nails. Because maintenance is love too, you know.

Campania life

ItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItalia

Livet i Italia var eit rolig liv. Me budde på ein hasselnøttgard som ikkje låg nære noko anna enn jorde full av epler og oliven, nesten ingen som jobba der snakka engelsk og me fekk kommunisera med kroppspråk og via Jostein. Store tjukke insekt tok seg inn på rommet vårt om kvelden og kolliderte med veggen på leit etter lys, ein kunne høyra dei treffa golvet og berre bli liggande. Saga byrja å sova gjennom natta på reisa, og ville mest vera vaken heile dagen så Jostein fekk bæra ho rundt i wrap eller eg i armane mine. Det einaste i gåavstand var ein stor restaurant, så dit gjekk me to av dagane og var dei einaste gjestene, me drakk vin og bytta på å byssa ungen, skreiv notat til oppskrifter eg vil laga no som eg er heime att. Vegen til restauranten lukta søtt av epler og jord, og det sprang små firfisler over gata kvart steg me tok. Eg tok ein million bilder av oliventre, dei er så vakre og eg skulle ønska eg kunne ha eit i hagen her. På kveldane fekk me store karaflar med vin og fat på fat med mat og dessertar som etterlot oss overvelda og i seng til klokka elleve.
Life in Italy was a very calm life. We stayed at a hazelnut farm that wasn’t close to anything other than fields of apples and olives, almost noone who worked there spoke english, and we communicated with body language and through Jostein. Big fat bugs came into our rooms at night and crashed into the walls looking for light, you could hear them falling to the floor and just staying there. Saga started sleeping through the night on the trip and wanted to be awake for most of the day, so Jostein carried her around in the wrap or I in my arms. The only thing within walking distance was a big restaurants, we walked there two of the days and were the only guests, we drank wine and both tried lulling the baby, took notes on recipes to write when I got home. The road to the restaurant smelled sweet of apples and dirt, little gekkos ran across the street every step we took. I took a million photos of olive trees, they’re so beautiful and I wish I could have one in our garden here. In the evenings big jugs of wine were put on our table, and plate after plate of food and desserts that left us overwhelmed and in bed by eleven.

Reggia di Caserta

Caserta

Vår første utflukt på ferie i Italia vart til Caserta, ein liten by i Campania som er mest kjent for slottet sitt. Det er verkeleg gigantisk, med store hagar, og er på Unesco si verdsarvliste.

I tilfelle eg kanskje ikkje har sagt det er me altså på ferie med familien til Jostein, eit kompani på fjorten personar (derav fire under tre år) som feirar at Jostein sine foreldre har vore gifte i 40 år. Me bur på ein økologisk gard der ein plukkar pærer, epler og vindruer rett i munnen og det finst ikkje naboar å sjå. På dagen er det bading i basseng, byssing av bebisar og speling av kort. Og på kvelden sit me alle rundt eit bord og får det samme firerettersmåltidet servert, alle sammen.

Men ja. Tilbake til Caserta. Jostein tok vesla i babywrap (me elskar vår frå Solly!) også gjekk me gjennom slottet saman. Peika og oo-a og aa-a, akkurat som me har gått gjennom gigantiske slott så mange gonger før, men no med sovande bebis på brystet. Eg forgudar verkeleg gull, og gullpalmane i taket var veldig 2016. Italienarane (for det var typ berre italienske menneske der utanom oss) stoppa oss for å få sjå på ho, spørja kva ho heitte og kor gamal ho var, og Jostein fekk ein “Bravo pappa”, for sannsynligvis hadde dei aldri sett ein mann med babywrap før. Me sleit oss ut på slottsgåing og gjekk så for å amma i slottsskogen, så innmari magisk stemning så tett opp mot slottet, skog+slott er jo ein uslåeleg kombinasjon. Som egg og bacon.

Sånt som ikkje vart fanga på film: frantisk leiting etter ein open restaurant til lunsj til fjorten personar, babybyssing i eit smug, amming på ein benk, ein cappucino, ei meget diskutabel parkering og ein stor gelatoflekk, type hasselnøtt, som Jostein etterlot seg på ein kvit body.

Our first outing on our Italian holiday was to Caserta, a small town in Campania mostly known for its castle. It really is enormous, with grand gardens, and is on the Unesco world heritage list.

In case I haven’t said so, we’re here on holiday with my husband’s family, we’re fourteen people strong (four of us under the age of three), celebrating Jostein’s parents’ 40th wedding anniversary. We’re staying in an organic farm where you can pick pears, apples and grapes right into our mouths and there are no neigbours nearby. In the daytime we swim in the pool, soothe babies and play cards. And in the evenings we all sit around the table and are served the same four course meal.

But yes. Back to Caserta. Jostein put the baby into the wrap (we love our Solly wrap!) and walked through the castle together. Pointed and ooed and aaed, just like we’ve walked through gigantic castles so many times before but now with a sleeping baby on Jostein’s chest. I adore gold, and the gold palms in the ceiling were very 2016. The italians (because there were only italian people there) stopped us to look at the baby, ask us her name and how old she was, Jostein even got a “bravo pappa” because most likely they had never seen a man with a babywrap before. We exhausted ourselves walking around and went to nurse in the forest of the castle, a very magical mood so close to the castle. Castles and forests are a great combination. Like eggs and bacon.

Things I didn’t document would be: frantic searching for an open restaurant for lunch for fourteen people, trying to get the baby to sleep in an alley, nursing on a bench, a cappucino, a very questionable parking and a big gelato stain, type hazelnut, on a white onesie.

CasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCaserta

Flashback to Copenhagen

københavn, day one.københavn, day one.

For eit år sidan no var me i København med Synne, ei heilt utrulig fin helg der me utforska og åt og shoppa godt og bra. Me åt pizza på Mother og frukost på Granola, gjekk sakte gjennom Glyptoteket og mista kvarandre og fant kvarandre igjen. Hadde kjøleskapet i Airbnb-leiligheten full av Mathilde-sjokomelk og såg filmar med dansk teksting.

Faktisk tok eg ein graviditetstest straks me kom fram i leiligheten i København, eg hadde vore kvalm heile vegen frå London, ein uforklarlig kvalme som gjorde meg nervøs. Me lo av det med Synne når ho kom, at Jostein hadde kjøpt potetgull med ostesmak når eg ba han om å kjøpa noko salt og at eg holdt pusten medan me venta på resultatet. Testen var negativ, men berre tre veker etter denne turen vart eg gravid.

I haust reiser me tilbake til København, med baby og barnevogn, for å besøka Frøy som har flytta dit. For å besøka gamle favorittar og oppsøka nye. Kjøpa nydelege danske babyklede og kyssa Frøy i panna om ho har flate sko på.

One year ago we were in Copenhagen with Synne, a beautiful weekend spent exploring and eating. We had pizza at Mother and breakfast at Granole, walked slowly through Glyptoteket where we lost eachother and found our way back. We stocked our Airbnb fridge with chocolate milk and watched movies with danish texting.

I actually took a pregnancy test the moment before we got to the flat, I had spent the journey from London feeling really sick, an inexplicable nausea that made me nervous. We laughed about it with Synne when she came, that Jostein had gotten me cheese flavour crisps when I asked him to get me something salty, and that I held my breath waiting for the results. The test was negative, but just three weeks after this trip I got pregnant.

This fall we’re going back to Copenhagen, with a baby and a pram, to visit Frøy who lives there now. To visit old favorites and find new ones. Buy beautiful danish baby clothes and kiss Frøy’s forehead if she’s wearing flats.

københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.copenhagen, day two.copenhagen, day two.copenhagen, day two.copenhagen, day two.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.

 

My little guide to Lisbon

Lisbon

Me var jo i Lisboa i sommar for å gå i bryllupet til Carrie og Miguel, og sjølvsagt samla me på oss nokre fine adresser å dela med dykk! Mesteparten av tipsa her har eg igrunn fått av bruda sjølv, men her kjem det uansett:
We went to Lisbon this summer to attend Carrie and Miguel’s wedding, and we did of course collect some lovely adresses to share with you! Most of these tips were actually given by the bride herself, but here they are nonetheless:

Chocolataria Equador
Supergod sjokolade, men eg vil tilbake hit tusen gonger for ein rar grunn: det lukta SÅ SJUKT GODT i butikken. Typ karamell eller noko, fekk ikkje nok av det.
Amazing chocolate, but I want to go back here a thousand times for one weird reason: the shop smelled SO GOOD. Like caramel or something, I couldn’t get enough.

UntitledLisbon
A Vida Portuguesa

Topptipset! Jostein og eg gjekk hit nesten ein gong for dagen og kjøpte med oss alle mulige slags greier heim.
The top tip! Jostein and I went here almost once a day and bought all kinds of things to take home with us.

To. B

Gode burgerar!
Good burgers!

Untitled
Taberna da Rua das Flores

Eit verkeleg inspirerande restaurantmåltid! Alt var supergodt og dei var flinke til å tilpassa menyen til meg som var gravid.
A very inspiring restaurant meal! Everything was so tasty and they were nice enough to help make everything pregnancy safe for me.

Lisboa.
Landeau

Kafé med kun éin ting på menyen: sjokoladekake. Og FOR ei sjokoladekake. Ein kunne óg kjøpa glas med mjølk å drikka, sånt må ein elska.
A café with just one thing on the menu: chocolate cake. And what a cake! You could also get glasses of milk to drink, got to love that.

Pistola y Corazon Taqueria

FANTASTISK tacos. Jostein fekk gå og henta mat herifra fordi eg berre var for gravid for å gå ut av huset, og sjølv som takeaway var det noko av det beste eg har smakt.
AMAZING tacos. Jostein had to get us takeout because I was just too pregnant to leave the house, and even as takeaway it was one of the best meals ever.

Lisbon
Kaffeehaus

Frukost/brunsjplass med stor meny og avslappa stemning.
Breakfast/brunch with a vast meny and relaxed vibe.

Manteigaria Fabrica de Pasteis de Nata

Dette vart vår Pasteis de Nata-plass, fordi den låg så nære der me budde. Dei var ope til kjempeseint og ein kunne sjå inn på kjøkkenet medan dei laga bakverka. SÅ gode.
Our Pasteis de Nata spot, because it was close to where we lived. They stayed open really late and you can see into the kitchen while they made them. SO GOOD.

Lisbon
Gelados Santini

Gelatoplass med kø ut døra, verkeleg fantastiske smakar!
Gelato spot with a line through the door, really amazing flavors.

LisbonUntitled
A Outra Face da Lua

Vintagebutikk med stort kjoleutvalg og kafé i kombinasjon.
A vintage shop with a big selection in dresses, and a café combined.

Copenhagen Coffee Lab

Vanvittig god kaffe og frukost, heilt verdt det kor usentralt det var i forhold til alt anna me hadde på tapetet.
Amazing coffee and breakfast, worth the long walk to get there.

Lisboa.
Lx Factory

Ei lita utflukt frå Lisboa, men definitivt på toppen av lista. Det er som ein liten kompakt landsby med berre fine butikkar og god mat!
It’s a little ways away from Lisbon, but definitely at the top of the list. Like a little compact village with only nice shops and good food!