La Dolce Vita

ItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItalia

I Italia lærte ho å sova gjennom natta. Me gav ho to bad i vasken på hotellrommet og ho elska det, å få sitta i ein djup vask med hender som strauk over ho, eg fanga det på bilder som eg tenkte “dette er barndommen hennar” om når eg scrolla forbi dei på kameradisplayet. Alltid i bakgrunnen kunne ein høyra dyra på garden, anten det var hanen som gol, grisane som grynta eller (oftast) gjess som skreik. Dei er jo ofte litt sinte, dei. Eg trur eg amma alle plassar på garden; i hagen, på verandaen, ved bassenget, i rosehagen, i den parkerte bilen. Eg trur at nordmenn må vera genetisk betinga til å setta pris på Italienske forhold. På denne garden vaks det granateple på tre, og mange andre sortar eg ikkje eingong kunne identifisera. Me gjekk tur med den to år gamle nevøen vår som fann hasselnøtter og valnøtter som me knekte mellom steinar og åt. Me tok tak rundt tjukke trestammar for å prøva å rista ut frukt. Og når eg ser på dei bildene av dotter vår som søv i den store hotellsenga vår så får eg eit sånt intenst ønske om å kyssa ho på heile hovudet og klyppa fingerneglene hennar. For vedlikehald er jo óg kjærleik.
In Italy she learned to sleep through the night. We gave her two baths in the hotel room sink and she loved it, sitting in a deep sink with hands stroking her. I captured it with my camera and thought “this is her childhood” scrolling past them on the camera display. Always in the background you could hear animals on the farm, either the rooster crowing, the pigs oinking or the geese screaming. They’re an angry breed, they are. I think I nursed in all different locations of the farm; in the garden, on the veranda, by the pool, in the rose garden, in the parked car. I think norwegian people are genetically inclined to appreciate the Italian way. On this farm there were pomegranates growing on trees, and many other kinds I couldn’t even identify. We went for a walk with our two year old nephew who found hazelnuts and walnuts for us to crack between two rocks and ate. We grabbed thick tree stems and tried to shake fruit out of them. And when I look at these pictures of our daughter sleeping in our big hotel bed, I want to kiss her whole head and cut her finger nails. Because maintenance is love too, you know.

Campania life

ItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItaliaItalia

Livet i Italia var eit rolig liv. Me budde på ein hasselnøttgard som ikkje låg nære noko anna enn jorde full av epler og oliven, nesten ingen som jobba der snakka engelsk og me fekk kommunisera med kroppspråk og via Jostein. Store tjukke insekt tok seg inn på rommet vårt om kvelden og kolliderte med veggen på leit etter lys, ein kunne høyra dei treffa golvet og berre bli liggande. Saga byrja å sova gjennom natta på reisa, og ville mest vera vaken heile dagen så Jostein fekk bæra ho rundt i wrap eller eg i armane mine. Det einaste i gåavstand var ein stor restaurant, så dit gjekk me to av dagane og var dei einaste gjestene, me drakk vin og bytta på å byssa ungen, skreiv notat til oppskrifter eg vil laga no som eg er heime att. Vegen til restauranten lukta søtt av epler og jord, og det sprang små firfisler over gata kvart steg me tok. Eg tok ein million bilder av oliventre, dei er så vakre og eg skulle ønska eg kunne ha eit i hagen her. På kveldane fekk me store karaflar med vin og fat på fat med mat og dessertar som etterlot oss overvelda og i seng til klokka elleve.
Life in Italy was a very calm life. We stayed at a hazelnut farm that wasn’t close to anything other than fields of apples and olives, almost noone who worked there spoke english, and we communicated with body language and through Jostein. Big fat bugs came into our rooms at night and crashed into the walls looking for light, you could hear them falling to the floor and just staying there. Saga started sleeping through the night on the trip and wanted to be awake for most of the day, so Jostein carried her around in the wrap or I in my arms. The only thing within walking distance was a big restaurants, we walked there two of the days and were the only guests, we drank wine and both tried lulling the baby, took notes on recipes to write when I got home. The road to the restaurant smelled sweet of apples and dirt, little gekkos ran across the street every step we took. I took a million photos of olive trees, they’re so beautiful and I wish I could have one in our garden here. In the evenings big jugs of wine were put on our table, and plate after plate of food and desserts that left us overwhelmed and in bed by eleven.

Reggia di Caserta

Caserta

Vår første utflukt på ferie i Italia vart til Caserta, ein liten by i Campania som er mest kjent for slottet sitt. Det er verkeleg gigantisk, med store hagar, og er på Unesco si verdsarvliste.

I tilfelle eg kanskje ikkje har sagt det er me altså på ferie med familien til Jostein, eit kompani på fjorten personar (derav fire under tre år) som feirar at Jostein sine foreldre har vore gifte i 40 år. Me bur på ein økologisk gard der ein plukkar pærer, epler og vindruer rett i munnen og det finst ikkje naboar å sjå. På dagen er det bading i basseng, byssing av bebisar og speling av kort. Og på kvelden sit me alle rundt eit bord og får det samme firerettersmåltidet servert, alle sammen.

Men ja. Tilbake til Caserta. Jostein tok vesla i babywrap (me elskar vår frå Solly!) også gjekk me gjennom slottet saman. Peika og oo-a og aa-a, akkurat som me har gått gjennom gigantiske slott så mange gonger før, men no med sovande bebis på brystet. Eg forgudar verkeleg gull, og gullpalmane i taket var veldig 2016. Italienarane (for det var typ berre italienske menneske der utanom oss) stoppa oss for å få sjå på ho, spørja kva ho heitte og kor gamal ho var, og Jostein fekk ein “Bravo pappa”, for sannsynligvis hadde dei aldri sett ein mann med babywrap før. Me sleit oss ut på slottsgåing og gjekk så for å amma i slottsskogen, så innmari magisk stemning så tett opp mot slottet, skog+slott er jo ein uslåeleg kombinasjon. Som egg og bacon.

Sånt som ikkje vart fanga på film: frantisk leiting etter ein open restaurant til lunsj til fjorten personar, babybyssing i eit smug, amming på ein benk, ein cappucino, ei meget diskutabel parkering og ein stor gelatoflekk, type hasselnøtt, som Jostein etterlot seg på ein kvit body.

Our first outing on our Italian holiday was to Caserta, a small town in Campania mostly known for its castle. It really is enormous, with grand gardens, and is on the Unesco world heritage list.

In case I haven’t said so, we’re here on holiday with my husband’s family, we’re fourteen people strong (four of us under the age of three), celebrating Jostein’s parents’ 40th wedding anniversary. We’re staying in an organic farm where you can pick pears, apples and grapes right into our mouths and there are no neigbours nearby. In the daytime we swim in the pool, soothe babies and play cards. And in the evenings we all sit around the table and are served the same four course meal.

But yes. Back to Caserta. Jostein put the baby into the wrap (we love our Solly wrap!) and walked through the castle together. Pointed and ooed and aaed, just like we’ve walked through gigantic castles so many times before but now with a sleeping baby on Jostein’s chest. I adore gold, and the gold palms in the ceiling were very 2016. The italians (because there were only italian people there) stopped us to look at the baby, ask us her name and how old she was, Jostein even got a “bravo pappa” because most likely they had never seen a man with a babywrap before. We exhausted ourselves walking around and went to nurse in the forest of the castle, a very magical mood so close to the castle. Castles and forests are a great combination. Like eggs and bacon.

Things I didn’t document would be: frantic searching for an open restaurant for lunch for fourteen people, trying to get the baby to sleep in an alley, nursing on a bench, a cappucino, a very questionable parking and a big gelato stain, type hazelnut, on a white onesie.

CasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCasertaCaserta

Flashback to Copenhagen

københavn, day one.københavn, day one.

For eit år sidan no var me i København med Synne, ei heilt utrulig fin helg der me utforska og åt og shoppa godt og bra. Me åt pizza på Mother og frukost på Granola, gjekk sakte gjennom Glyptoteket og mista kvarandre og fant kvarandre igjen. Hadde kjøleskapet i Airbnb-leiligheten full av Mathilde-sjokomelk og såg filmar med dansk teksting.

Faktisk tok eg ein graviditetstest straks me kom fram i leiligheten i København, eg hadde vore kvalm heile vegen frå London, ein uforklarlig kvalme som gjorde meg nervøs. Me lo av det med Synne når ho kom, at Jostein hadde kjøpt potetgull med ostesmak når eg ba han om å kjøpa noko salt og at eg holdt pusten medan me venta på resultatet. Testen var negativ, men berre tre veker etter denne turen vart eg gravid.

I haust reiser me tilbake til København, med baby og barnevogn, for å besøka Frøy som har flytta dit. For å besøka gamle favorittar og oppsøka nye. Kjøpa nydelege danske babyklede og kyssa Frøy i panna om ho har flate sko på.

One year ago we were in Copenhagen with Synne, a beautiful weekend spent exploring and eating. We had pizza at Mother and breakfast at Granole, walked slowly through Glyptoteket where we lost eachother and found our way back. We stocked our Airbnb fridge with chocolate milk and watched movies with danish texting.

I actually took a pregnancy test the moment before we got to the flat, I had spent the journey from London feeling really sick, an inexplicable nausea that made me nervous. We laughed about it with Synne when she came, that Jostein had gotten me cheese flavour crisps when I asked him to get me something salty, and that I held my breath waiting for the results. The test was negative, but just three weeks after this trip I got pregnant.

This fall we’re going back to Copenhagen, with a baby and a pram, to visit Frøy who lives there now. To visit old favorites and find new ones. Buy beautiful danish baby clothes and kiss Frøy’s forehead if she’s wearing flats.

københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.københavn, day one.copenhagen, day two.copenhagen, day two.copenhagen, day two.copenhagen, day two.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.copenhagen.

 

My little guide to Lisbon

Lisbon

Me var jo i Lisboa i sommar for å gå i bryllupet til Carrie og Miguel, og sjølvsagt samla me på oss nokre fine adresser å dela med dykk! Mesteparten av tipsa her har eg igrunn fått av bruda sjølv, men her kjem det uansett:
We went to Lisbon this summer to attend Carrie and Miguel’s wedding, and we did of course collect some lovely adresses to share with you! Most of these tips were actually given by the bride herself, but here they are nonetheless:

Chocolataria Equador
Supergod sjokolade, men eg vil tilbake hit tusen gonger for ein rar grunn: det lukta SÅ SJUKT GODT i butikken. Typ karamell eller noko, fekk ikkje nok av det.
Amazing chocolate, but I want to go back here a thousand times for one weird reason: the shop smelled SO GOOD. Like caramel or something, I couldn’t get enough.

UntitledLisbon
A Vida Portuguesa

Topptipset! Jostein og eg gjekk hit nesten ein gong for dagen og kjøpte med oss alle mulige slags greier heim.
The top tip! Jostein and I went here almost once a day and bought all kinds of things to take home with us.

To. B

Gode burgerar!
Good burgers!

Untitled
Taberna da Rua das Flores

Eit verkeleg inspirerande restaurantmåltid! Alt var supergodt og dei var flinke til å tilpassa menyen til meg som var gravid.
A very inspiring restaurant meal! Everything was so tasty and they were nice enough to help make everything pregnancy safe for me.

Lisboa.
Landeau

Kafé med kun éin ting på menyen: sjokoladekake. Og FOR ei sjokoladekake. Ein kunne óg kjøpa glas med mjølk å drikka, sånt må ein elska.
A café with just one thing on the menu: chocolate cake. And what a cake! You could also get glasses of milk to drink, got to love that.

Pistola y Corazon Taqueria

FANTASTISK tacos. Jostein fekk gå og henta mat herifra fordi eg berre var for gravid for å gå ut av huset, og sjølv som takeaway var det noko av det beste eg har smakt.
AMAZING tacos. Jostein had to get us takeout because I was just too pregnant to leave the house, and even as takeaway it was one of the best meals ever.

Lisbon
Kaffeehaus

Frukost/brunsjplass med stor meny og avslappa stemning.
Breakfast/brunch with a vast meny and relaxed vibe.

Manteigaria Fabrica de Pasteis de Nata

Dette vart vår Pasteis de Nata-plass, fordi den låg så nære der me budde. Dei var ope til kjempeseint og ein kunne sjå inn på kjøkkenet medan dei laga bakverka. SÅ gode.
Our Pasteis de Nata spot, because it was close to where we lived. They stayed open really late and you can see into the kitchen while they made them. SO GOOD.

Lisbon
Gelados Santini

Gelatoplass med kø ut døra, verkeleg fantastiske smakar!
Gelato spot with a line through the door, really amazing flavors.

LisbonUntitled
A Outra Face da Lua

Vintagebutikk med stort kjoleutvalg og kafé i kombinasjon.
A vintage shop with a big selection in dresses, and a café combined.

Copenhagen Coffee Lab

Vanvittig god kaffe og frukost, heilt verdt det kor usentralt det var i forhold til alt anna me hadde på tapetet.
Amazing coffee and breakfast, worth the long walk to get there.

Lisboa.
Lx Factory

Ei lita utflukt frå Lisboa, men definitivt på toppen av lista. Det er som ein liten kompakt landsby med berre fine butikkar og god mat!
It’s a little ways away from Lisbon, but definitely at the top of the list. Like a little compact village with only nice shops and good food!

Adventures in Portugal, part four: Setubal

SetubalSetubalSetubalSetubalSetubalSetubalSetubalSetubalSetubalSetubalSetubal

På vår siste dag i Portugal, tok me ein drosje mot Setubal og ein dag med delfinleiting på båt med brudeparet og alle gjester som ville vera med. Me køyrte langt, langt ut, forbi gigantiske luksushotell og forlatte øyer med hus som mangla tak, før me endeleg sakta ned og gjorde oss klare til å sjå delfinane. Nesten ut av ingenting kom dei i grupper på to, tre, fire, folk sprang fram og tilbake over båten for å komma nærare. Så innmari vakre og majestetiske. Me køyrte mot land igjen, eg kom meg trygt av og prisa meg heldig (ikkje ein båtperson) også gjekk me altfor langt for å finna lunsj.

Når ein ikkje stoppar opp og kjenner etter veit ein aldri kor sliten ein er, og når me endeleg kom oss i ein drosje heim var eg på gråten berre av fysisk utmattelse, så me kom oss heim og Jostein pakka medan eg låg med føtene høgt og drakk vatn frå ei gigantisk flaske.

Morgonen etterpå reiste me heim, etter nokre verkeleg fantastiske dagar i Portugal. Er så takksam for min snille kropp som lot oss gjennomføra. Sjølv om det kanskje var veldig ambisiøst fekk me vera eventyrlige og skapa minner og nye vennskap. Og det er ganske kult, så gravid som eg er!

On our last day in Portugal, we took a cab to Setubal and a day of dolphin watching on a boat with the bride and groom and everyone who wanted to join them. We went far out onto the ocean, past giant luxury hotels and abandoned islands with roofless houses, before we finally slowed down and got ready to spot dolphins. Almost out of nowhere they appeared, in groups of two, three, four, five, people ran back and forward across the boat to get closer. So beautiful and majestic. We turned back to land again, I got off in one piece (not a boat person, it turns out), and we walked far and further to get some lunch.

When you don’t stop to check you don’t really know how tired you are, and when we finally got in a cab home I was close to tears just from physical exhaustion. We got home, Jostein did the packing while I elevated my legs and drank a giant bottle of water.

The morning after, we went home after some really amazing days in Portugal. I’m so grateful to my kind body that let us do it. Even though it may have been very ambitious we got to be adventurous, create memories and new friendships. And that is pretty cool, being this pregnant!

Adventures in Portugal, part three: The wedding

Untitled

Laurdag i Portugal var bryllupsdagen til Carrie og Miguel, og heile grunnen til at me var i Portugal. I drosjen på veg dit kom eg på at eg gløymte kameraet mitt, som egentlig var ein velsignelse. Så alle bilder eg har frå bryllupet er på mobilen, men alle minner eg har er innmari sterke og klare, som verden finaste samling animasjonar av lykkelege menneske. Eg er så innmari vant til å holda meg saman under vigslar, for gråting øydelegg for bildene, men når vigslaren snakka om at dei i dag vart starten på ein ny familie måtte eg holda Jostein hardt hardt i hånda. Så vanvittig vakkert, alt saman.
Saturday in Portugal was Carrie and Miguel’s wedding day, and the reason for our visit to Portugal. In the cab there I realized I had forgotten my camera, which turned out to be a blessing. All my photos from the wedding are from my phone, but all my memories are so vivid, like the world’s prettiest collection of animations of very happy people. I’m much too used to keeping composed during wedding ceremonies, because tears are no good for picture taking, but when the officiant talked about this being when they start a new family I had to really pinch Jostein’s hand. Everything was just so beautiful.

1

Me var ganske avslappa og glade i svart og kvitt, ubevisst skandinavisk representering.
We were pretty laidback and happy in black and white, unknowingly representing scandinavia.

UntitledUntitled

Etter vielsen slappa me av i den nydelege hagen, og eg hadde det finaste selskapet. Ein blir ekstra forelska i bryllup, noko eg aldri før har visst fordi eg alltid har vore på jobb. Dette var det første bryllupet me har vore i der me berre var gjester som alle andre.
After the ceremony we relaxed in the beautiful garden, and I had the most handsome company. Weddings make you amorous, something I’ve never before known because I’ve always been working. This was our first wedding as just guests.

Untitled

Så var det middagstid! Carrie hadde laga alle navnelappane og det var hav av blomar på alle bord.
Then it was time for dinner! Carrie had made all the place settings and there were flowers everywhere.

Untitled

Kakebordet stod klart allereie då me kom og såg gaaaaanske fristande ut. Me åt middag, høyrte på talar, skålte tusen gonger. Som ein gjer.
The cakes were already ready when we arrived and looked preeeeetty tempting. We had dinner, listened to speeches, clinked our glasses a thousand times as you do.

Untitled

Så var det vals, og det eksploderte konfettibomber overalt, så fint.
Then they danced, and everywhere there were confetti bombs exploding.

Untitled

Så åt me kake, mykje kake, og snakka med fine folk før det vart midnatt og det var på tide for dette graskaret å komma seg i seng. Heile vegen tilbake til Lisboa snakka me om bryllupet, om folka og om maten og om musikken og overraskingane. Når eg tok av meg kjolen datt det konfetti overalt, som var så perfekt. For sånne dagar har ein jo med seg ei stund.
Then we had cake, a lot of cake, and talked to nice people before it was midnight and time for this pumpkin to get to bed. All the way home to Lisbon we talked about the wedding, about the people and the food and the music and the surprises. When I took off my dress there was confetti everywhere, which was perfect. Because days like these do stick with you for a while.