Our week in Paris: a belly shot, important purchases and pastry dreams come true.

Paris, two.

Måndag i Paris starta med ein kulemage. Som alle andre dagar no! Annakvar dag må eg spørja Jostein om magen min er større enn dagen før, men egentlig trur eg at det berre tek så innmari lang tid å venna seg til denne nye formen. Gruar meg til kjolane mine blir heilt heilt korte som miniskjørt framme fordi magen tar alt stoffet. Framtids-Mariell sine problem![line]
Monday in Paris started with this belly, as do all other days now! Every other day I ask Jostein if my belly is bigger than the day before, but really I just think it takes a long time to adjust to this new shape. Dreading the day when my dresses get too short in the front like miniskirts because the belly steals the fabric. Future Mariell’s problems!

Paris, two.Paris, two.Paris, two.

Tysdag var shoppingdagen! Kvelden før låg me i senga og lista opp tinga me skulle plukka opp. Det er så viktig at den nye heimen vår har store porsjonar av både Paris og London i seg. Sånne gule rundingar prøvde eg forøvrig å få tak i til brudebuketten min, men svaret eg fekk frå den lokale floristen var “kanskje me klarar å få tak i det”. Totalt uakseptabelt for nokon som trong å kryssa ting av lista! Så brudehjerna mi bestilte haugevis med blomar frå Mina Milanda i Oslo, som fekk ta flyet med Frøy.[line]
Tuesday was shopping day! The evening before we tried to sum up the things we were going to buy. It’s so important to us that our new home has big chunks of both Paris and London. Those yellow round flowers I tried to get in my wedding bouquet, by the way, but the local florist told me that “maybe we’ll be able to source them” which was unacceptable to my list-checking personality. So I ordered a load of flowers from Oslo instead, that Frøy took on the plane with her.

Paris, two.

Kjekk mann med lampe han likar.[line]
Handsome man with a lamp he likes.

Paris, two.

Me reiste med fulle posar og faktiske sommarfuglar i magen. Om det er materialisme, så skyt meg.[line]
We left with heavy bags and actual butterflies in my stomach! If that’s materialism, then shoot me.

Paris, two.Paris, two.

Me vindusshoppa meir, mest til ein veldig liten person, og plukka opp nokre veldig gode idéar til babyprosjekt og barneromsinredning.[line]
We did some more browsing, mostly for a very tiny person, and picked up some very good ideas for baby projects and nursery decoration.

Paris, two.Paris, two.

Er så glad eg gifta meg med ein person som heller ikkje kan gå forbi ein fotoboks utan å ta eit bilde. Det første bildet kom før me rakk å innstilla oss, og det siste var ein impulsiv idé! Skal faktisk ramma det inn, har eg tenkt![line]
I’m so glad I married someone who can’t go past a photo booth without getting in either! The first frame came before we even had time to think, and the last one was an impulsive idea! I’m actually going to frame this!

Paris, two.

Me vart svoltne og gjekk mot kanalen for lunsj, eg kan jo berre eta kanskje 10% av sånt dei et til lunsj i Paris, og til og med denne rista sandwichen føltes ikkje heilt trygg, så Jostein åt vekk kanten på den smelta osten min, haha. SUPERGOD var den ihvertfall.[line]
We were hungry for lunch and walked towards the canal. I can only eat about 10% of the lunch menues in Paris, and even this toasted sandwich somehow felt unsafe, so Jostein ate the rind off my cheese, haha. It was SO GOOD though.

Paris, two.Paris, two.

Og ein veldig fin liten delikatessen. Er på veg til å oppdatera Parisguiden min no, med mange mange fine nye plassar.[line]
And a lovely little delicatessen. I’m working on updating my Paris guide now, with so many new spots.

Paris, two.

Fin kafébukett.[line]
A café bouquet.

Paris, two.Paris, two.

Vårt siste offiselle stopp for dagen var dette nydelege bakeriet med vakre tak og kø ut av døra. Damene snakka ikkje engelsk litt eingong, så eg vart tvungen til å prøva meg fram med min fattige fransk. Superbra for meg, og dessutan med det beste resultatet:[line]
Our last official stop for the day was this beautiful bakery with amazing ceilings and a line out the door. The ladies there didn’t speak a word of english, so I was forced to attempt my poor french. Very good for me and with the best result:

Paris, two.

Ein fantastisk snack som me inntok på ein benk, før kroppen sa takk for i dag, no vil eg heim og ligga flatt ei lita stund.[line]
An amazing snack that we devoured on a bench before my body said thanks, great day, but now I need to go home and lay flat for a while.

Our week in Paris: a flea market, cheesy crepes and Catherine Deneuve.

Paris.Paris.Paris.

Laurdag ettermiddag rulla me inn på Gare du Nord og veka i Paris var eit faktum. Til tross for hormonell heimlengsel var eg så innmari innmari glad for å vera der, i byen full av vakre bygg og nokre av mine absolutte favorittrestaurantar- og kaféar. Og heilt nytt på lista: barnebutikkane! Som eg har lengta etter denne biten av graviditeten. Me sjekka inn i leiligheten til Haleigh, konstaterte at den var ein draum som vanlig også hoppa me ut igjen i byen![line]
On saturday afternoon we rolled into Gare du Nord and the week in Paris was a fact. Despite hormonal homesickness I was just so happy to be there, in the city full of beautiful buildings and some of my absolute favorite restaurants and cafés. And new on my list: the kids’ stores! I have so longed for this bit of pregnancy. We checked into Haleigh’s flat, which was as dreamy as it’s always been, and skipped right on out again!

Paris.

I lomma: drops frå Uber’en.[line]
In my coat pocket: candies from the Uber.

Paris.

Sola var på veg til å gå ned, og me hadde eit par enkle ærende.[line]
The sun was about to set, and we had a couple very simple errands.

Paris.

Som å kjøpa te! Ein heil pose full kjøpte me, mange ulike sortar. På kjøkkenet i gamlahuset er det ein vinduskarm som kun går ut i ei bod frå det som no blir kjøkkenet vårt. I boda går det fint an å trilla inn ei vogn, så me kan skula på babyen som søv i vogna der ute, men vinduskarmen er óg perfekt til å setta opp eit par enkle hyller i til fine teboksar og den slags. Samlinga starta no, med favorittypane våre![line]
Like buying tea! We got a whole bag full of different kinds. In the kitchen of the house we’re moving to, there’s a window that only leads into a small storage space from what will be our kitchen. The space will be perfect to roll the pram into, so we can look at the baby sleeping out there, but the window sill is also perfect to put up some shelves for pretty tea boxes. Our collection started now, with our favorite kinds!

Paris.Paris.

Svolten angreip oss, og me hadde ikkje anna valg enn å gi etter for eit av dei beste tilbuda Paris har å gi: Marais-falafelen. Så gjekk me heim, såg kanskje åtte episodar av The Office og planla dagen som skulle komma.[line]
Hunger struck us, and we had no other choice than to resort to one of Paris’ most delicious offers: the Marais falafel. Then we went home, watched I’m sure eight episodes of The Office and planned the day ahead.

Paris.

Den neste dagen starta med den mest enkle frukosten: yoghurt og frukostblanding. Men ikkje så enkel likevel, for typ alle andre enn nordmenn skjønnar dette med yoghurt: dette var ein bringebær- og fikenyoghurt. Ikkje banan. Ikkje eit svakt hint av kokos. Dei gjer ting ordentlig andre plassar! (Okei, altfor mange tankar om yoghurtsituasjonen i dette landet eg no flyttar til, men de skjønnar. Vel?)[line]
On the next day, we had the simplest of breakfasts: yoghurt and cereal. But not so simple though, because everyone but norwegians just GET the yoghurt things: this was a raspberry fig yoghurt. Not banana. Not a subtle hint og coconut. They do things so well in other places! (Way to many thoughts on yoghurt in this country I’m now moving to, but you get it. Right?)

Paris.

Eg elskar å sminka meg lenge i Paris, så det gjorde eg medan Jostein sat på ein kafé og skreiv på opera (må le av meg sjølv kvar gong eg skriv det og kjem på at eg har ein mann som skriv opera). Så plukka eg han opp, med dette fjeset, for me skulle på loppemarknad![line]
I love taking a long time to apply makeup in Paris, so I did while Jostein was at a café writing on his opera (it makes me laugh every time I write that and remember I have an opera writing husband). Then I went and got him, with this face, to bring him to the flea market!

Paris.Paris.Paris.Paris.Paris.Paris.Paris.

Det var overveldande og fantastisk, som vanlig. Eg fekk mange fine magestirr med påfølgande smil, og på veg ut av marknaden passerte me Catherine Deneuve! Så sjukt![line]
It was overwhelming and amazing, as always. I got so many belly stares with smiles accompanying them, and on the way out of the market we passed Catherine Deneuve! Insane!

Paris.

Tilbake i Marais såg me på alle dei fine skattane våre og var ganske nødge med oss sjølve, sidan me kun hadde brukt 30 euro.[line]
Back in the Marais, we lined up our treasures and were pretty pleased with ourselves, having spent a total of 30 euros.

Paris.

Me vart desperat svoltne etter loppistrakkingen, og våga oss inn i Marais som var heilt vanvittig travelt fordi det var sol og søndag. Måtte! Ha! Ein crepe! Framfor oss i køen stod ein gjeng med amerikanarar som skulle ha glutenfrie crepes, og crepe-mannen var SÅ sur av å måtta tilrettelegga for desse skjøre menneska. Perfekt køunderholdning, med augerulling og mumling. Etter dei hadde gått såg han på resten av oss og sa “encroyable!” også bestilte me våre enkle. Med ost, såklart.[line]
We got desperately hungry after the flea merket, and dared to walk in to the Marais. It was so busy, it being sunny and a sunday. Had to have the crepe! In front of us in line was a bunch of americans requiring their crepes to be gluten free, and the crepe man was pissed having to adapt to this fragile people. The perfect line entertainment, with eyerolling and mumbling. After they’d gone he faced the rest of us to say “encroyable!” and then we ordered ours, the simple ones. With cheese, of course.

Paris.

Min gravide kropp var på veg til å gi opp, så det gjorde me. Me satte oss på Place des Vosges, som alle andre i Paris, og myste mot sola medan den gjekk ned. Såg på fine eldre franske par som holdt hender og óg myste mot sola.[line]
My pregnant body was on its way to give up, so we did. We sat down at Place des Vosges, as everyone else in Paris, and closed our eyes to face the sun as it went down. Watched elderly french couples also holding hands, also facing the sun.

Paris.

Så tok me oss heim, eg sendte Jostein ut for å kjøpa “den pizzaen med mest fyll på” også åt me ein piknik på golvet, og sovna med vindauget såvidt ope.[line]
Then we went home, I sent Jostein back out to buy “the pizza with the most toppings” and then we had a picnic on the floor, and fell asleep with the window barely open.

veke 10, inklusiv babbel

sunday.

Hei, måndag! I dag våkna eg klokka sju av at sola stod inn i soverommet vårt, ein så heilt uslåeleg følelse. Eg føler meg endelig litt bedre her i forkjølelsen, sjølv om eg rakk å sovna på sofaen under frukost. I helga har me berre pleia kvarandre, bestilt pizza på døra (den einaste måten eg kan eta det eg har mest lyst på – salami) pluss sett heile den nye sesongen av House of Cards… Jepp. Claire Underwood in my heart. 

Og plutseleg, i Paris-tankane, kom eg på ein frukost eg var på, på ein kafé ved Seinen med takmåleri, med Fredrik, Janne og Heidi, i 2011. Eg var så bakfull som eg kanskje aldri har vore i mitt liv, ville mest legga hovudet på bordet og grina, og servitøren kom berre aldri med vatnet eg hadde bestilt typ fem gonger. Heldigvis snakka eg nesten ingenting fransk, og Heidi fekk spørja så høflig som det gjekk an. Obs: blogginnlegg her. Ein annan gong den same våren gjekk eg på den samme Quai-en med ei flaske fin Bordeaux i tøyposen, eg var på veg mot meksikansk middag med Sigrid og Inga og eg hadde den der ekle kjensla av å ikkje vera noko fin. Ein mann dulta borti meg hardt, så raudvinsflaska knuste i posen og over alt det andre som låg der oppi, og eg plukka glasbrota ut, skvisa alle raudvinskvettane ned i asfalten også møtte eg opp på hotellet deira og lata som ingenting.

Paris, altså. Så rart å tenka på at neste gong, etter denne, er me i Paris med barnevogn. Og når me kjem heim er det berre ein månad til me er ute av denne leiligheten og ute av London.

Kvar dag no går eg gjennom leiligheten, litt og litt, og vurderer kva me skal ha med når me flyttar heim til Norge og ikkje. Tullar ikkje, i går sorterte eg trusene mine. Forrige veke booka eg faktisk flyttebil, sååå skummelt og deilig å få gjort det. Også har eg tatt bilder av sånt me ikkje skal ha med oss, som eg tenkte å selga for småpengar her på bloggen. Så for dei av dykk som bur i London, hold augene oppe! Kjem óg til å selga eit møbel eller to.

Her kjem ein liten sneak preview på kva som kjem på bloggen denne veka:
– I morgon kjem ein tekst eg har skrive til kvinnedagen
– Onsdag postar eg ein graviditetsoppdatering, med alt nytt som har skjedd sidan sist
– Til torsdag har eg oppdatert London-guiden min med typ 18 nye plassar, så da kjem eit påminningsinnlegg til alle som skal til London i år
– Fredag kjem det vanlige linkeinnlegget, som eg allereie har starta å samla linkar til. Lurer forresten på om de likar den nye formen som er meir casual og meir ein blanda pose av linkar? Den forrige varianten så uteslutta eg ein del morsomme/interessante linkar fordi eg ikkje kunne finna fine bilder som passa til, men no treng eg jo ikkje å tenka på det.
– Laurdag reiser me til Paris, så da kjem det nok noko Paris-vulgært og sikleframkallande

Hi, monday! Today I woke up at seven am, the sun was beating into our bedroom, an unbeatable feeling. I am finally feeling a little better here in my cold, even though I did fall asleep during breakfast this morning. This weekend we have done nothing but taken care of one another, had pizza delivered (the only way to satisfy my biggest craving these days – salami) and watched the whole season of House of Cards… Yup! Claire Underwood in my heart!

Suddenly, in my thoughts of Paris I remembered a breakfast back in 2011, at a café by the Seine with frescoes of clouds and babies in the ceiling, with Fredrik, Janne and Heidi. I was the most hungover I can remember ever being, I mostly wanted to plant my face on the table and cry, and the waitress would just never bring us the water I had ordered five times. Luckily I did not speak very much french, so Heidi got to ask her politely. Another time, that spring, I was walking along the same Quai with a nice bottle of Bordeaux in my tote, a big splurge. I was on my way to a mexican restaurant to meet up with Sigrid and Inga, with that icky feeling in my stomach of just not feeling pretty. A man bumped into me hard, and the bottle of red wine broke in my bag and onto everything in it, and I picked out the shards, squeezed out every last drop of red wine from my bag and met them at the hotel and pretended like nothing had happened.

Paris. So strange to think that the next time we’re there it will be with a stroller. And when we come back to London this time, we’ll be a month away from our moving out of the flat, out of London.

Every day now I go through the flat, little by little, I asess what to bring and what to leave behind here in London. I’m not kidding, yesterday I went through my panties, not many survivors there. Last week I booked the moving van, it felt scary and so good to finally have done it. I’ve also photographed things we won’t be bringing with us that I thought I might sell for cheap here on the blog. So for those of you who live in London, keep your eyes open! Will also be selling a few pieces of furniture.

Here is a little sneak preview as to what will be on the blog this week:
– Tomorrow, a text I wrote for international women’s day
– On wednesday, an update on my pregnancy with all the new stuff since last month
– For thursday, I’ve updated my London guide with like 18 new places, so I’ll be reminding you all to get it before going to London this year!
– On friday is my usual links, that I’m already collecting for. I’m wondering what your thoughts are on the new way of doing it, with a more casual and mixed collection of links? In the last one, I usually left out some funny and interesting stuff because it didn’t fit visually, but I don’t have to think about that now
– On saturday we’re going to Paris, so I’m sure you’ll see something Parisian and drool-inducing

 

my paris journal, two.

paris.

resten av parisveka bada me i sol og smil. me kniste av køen for å komma inn i notre dame, veit dei ikkje at dei må komma i lågsesongen?, gjekk på oss pollenallergi og vassblemmer og kjøpte inn nødvendige saker til sommaren: frukostskåler og lektyre som passar i graset.

paris.paris.paris.paris.paris.paris.paris.paris.

me heldt fram med å kun gå på favorittplassane våre, ein is hos berthillon der mine to sjelar drog i meg. den eine vil alltid ha hasselnøtt og valfri anna nøtt, den andre vil ha noko nytt og superspennande. denne gongen vann begge, og eg óg, for eg fekk to kuler is. me åt dei rett utanfor og høyrte på dei andre diskutera sine smakvalg óg. me vandra over øyene og då eg tok dette bildet av han hugsa eg at eg sa slutt å sjå så jævlig glad ut! men det gjorde han såklart ikkje. folk sat ved seinen og spelte kort, så vindstille var det sjølv ved vatnet, og eg lengta som vanlig mot eit liv i paris, med kortspeling og å gå overalt. det livet som eg no veit at ikkje egentlig finst men som eg lar meg sjølv drøyma om likevel.

paris.paris.paris.paris.

me åt frukostegg på merci, opphavet til min besatthet med blautkokte eggeplommer, og den einaste plassen eg har smør på skiva mi, det beste salte smøret i verda i små sølvfarga pakker som ein egentlig berre vil putta i lomma og spara til ein dårlig dag. me prata såvidt med ho som jobbar der som er min favoritt, med store svarte briller og schwung i det fine grå håret. vindauga stod på gløtt og me gjekk derifrå mange (mange) kroner fattigare.

paris.paris.paris.paris.

jostein peika på fine fasadar eg skulle fotografera, og eg hadde jo ingenting å rekka og dessutan så hadde han rett. eg fekk klappa ein fin (fin!) kvalp, og gjekk egentlig berre inn i butikken på grunn av han, men det viste seg å vera ein superfin dansk designbutikk og eg fekk klappa så mykje eg ville til jostein drog meg i armen ut derifrå. rundt hjørnet var ein barnehage der alle dei franske barna trykte ansikta opp mot vindauga og vinka og smilte i sine kapper og fine sko, og me klaup kvarandre litt ekstra hardt i hånda og ønska at alle born i verda såg så chic’e ut som dei.

paris.paris.paris.paris.paris.

eg kjøpte ein ny kjole for sju euro, eg såg stoffet frå andre sida av butikken og gjekk bestemt mot, prøvde den over kjolen eg allereie hadde på meg og gjekk rett til kassa. heime såg eg på haleigh sine ting og samanligna med mine, så innmari fint å vera omringa av alle tinga til ein sånn favorittperson, å føla ho overalt der og sakna ho så innmari. me er så like og så forskjellige. i ho er alt dust og romantisk medan eg er den som bannar høgast og som elskar polyester.

paris.paris.paris.paris.paris.paris.

den siste dagen i paris var den aller travlaste. me kom over heile to loppemarknadar, tok på så mange fine ting og forbanna i grunn at me skulle heim på fly og ikkje tog. eg laga og fotograferte to oppskrifter og tok meg sjølv i å samla inspirasjon av haleigh sitt kjøken og korleis ho bruker og kjøper ting. anten så er det dyrt og gamalt og solid, eller så kostar det under ein euro og går bra å knusa. så pakka me ihop alle sakene våre, duppa i baksetet på ein uber-bil heile vegen til orly og vips, så var me i oslo. vent på meg, paris, ok? eg lovar at det ikkje blir like lenge til neste gong.

*translation:
more of my trip to paris.

my paris journal.

paris.
me er heimkomne frå paris. det var ei vidunderleg veke, som ein honeymoon før sjølve bryllupet der alt fekk vera oss og våre tankar. snakka ikkje eingong i telefon ein einaste gong, anten prata me eller så var det stilt. måndag for ei veke sidan kom eg til paris, med kofferten full av både mine og jostein sine klede, eit nytt kamera og så himla mykje skaparglede. me budde i leiligheten til haleigh, eit paris-paradis utan like, og eg opna alle vindauga på vidt gap nesten før eg satte ifra meg bagasjen.

jostein sitt tog vart forsinka til den grad at alt var stengt då han kom, eg gjekk på ein døgnopen dagligvare og handla alt eg hadde lyst på, som ikkje var så lite. med posen tung av chablis, kronenbourg, chips og kjeks satt eg på ein benk framfor st.paul-kyrkja og venta. plutseleg var han der, med skranglekassa av ei datamaskin slepande etter seg. det er få ting som er så herleg som å sjå den ein elskar forbi hundre framande og den ser deg ikkje men den søker etter deg med håp i blikket.

paris.paris.paris.paris.paris.paris.paris.paris.paris.
den første morgonen kjøpte jostein frukost, han kom heim med så mykje godt og me braut baguette og putta bringebær over fingertuppane. me vandra over øyene, forbi notre dame og blomstermarknaden der. me åt crepes til lunsj såklart, min med nutella og hans med honning og sitron. me hadde tusen ting å fortella kvarandre, dei ti dagane åleine hadde gjort oss til tenåringar igjen og me fekk dela ut gule kort og time-outs for avbrytingar. etter det som føltes som ein million skritt sovna han oppå dei kalde sengekleda og såg så uimotståeleg ut med brillene på snei.

paris.paris.paris.paris.paris.paris.
den neste dagen var det eg som kjøpte frukost, eg snakka fransk med dei på bakeriet og dama i kassa var snill nok til å ikkje skru over til engelsk når eg sa feil og stotra fram den forsømte fransken. me stoppa for å ta bilder av alt, berre fordi, og gav kvarandre all tid i verda. sola var sterk og så varm at ein vart sløv, trøytt. og den gjer at han luktar så godt i nakken, har de merka det?

paris.paris.paris.paris.paris.paris.paris.
mykje av tiden i paris gjekk med til å besøka gamle favorittar, som det blir når ein ikkje har besøkt byen ein elskar mest på meir enn eit år. me åt den der falafelen (egentlig litt magisk, i ei gate der alle kjøper det same også går fem skritt til høgre for å eta ståande og snakka om kor godt det er, korleis får dei det så godt?). me gjekk på bon marché og kjøpte alt i fine emballasjar, gjekk innom det finaste apoteket i verdenshistorien og prøvde altfor dyre kremar og lukta på alt. me fekk det siste stykket med favorittkaka mi, pistasj og kirsebær, og gjekk sporenstreks og kjøpte pistasj-aroma etterpå. noko av det aller, aller beste med sommar i paris er dog at ein aldri kan, eller får, sei nei til eit vinglas.

 

 

 

*translation:
pictures and thoughts from our first days in paris.

 

 

paris, day four.

paris.
søndagen vår starta med croissantfrukost på veg til marknaden.

paris.paris.paris.paris.paris.
me gjekk fram og tilbake i det som føltes som timesvis, men kjøpte ingenting. så altfor voksent.

paris.paris.paris.paris.paris.paris.
så gjekk me til moskéen, for eg hadde så plutseleg lyst på peppermyntete. to euro kostar det, dei går rundt med fulle brett og selger til alle som vil ha.

paris.paris.paris.paris.paris.
etterpå fekk me lyst på vin, så da gjekk me gjennom botanisk hage og til ein kafé på ei øy. det plinga inn ei tekstmelding fra haleigh som var ferdig med jobb og ville henga.

paris.paris.paris.paris.paris.paris.
så me kjøpte med oss baguette og madeleines og reiste heim for eit teselskap med beste finaste haleigh som er den ultimate verten.

paris.
eg og jostein åt åleine-middag på italiensk vis: burrata med cherrytomat, bøffelmozzarella og trøffelskinke med fransk baguette. sååå godt. morgonen etter reiste me mot norge og nordfjord, og konstaterte at det som vanlig var altfor lite tid i ein favorittby.

*translation:
on our fourth and last day in paris, we went to the market and the mosque (cheap and good peppermint tea). we walked through the botanical gardens and had a glass of wine on our way home to hang out with haleigh. we had a tea party with madeleines and mariage freres tea. haleigh is the hostess with the mostess. j and i had dinner alone italian style: burrata and cherry tomatoes, buffalo mozzarella and truffle ham with a french baguette. so good. the morning after, we left for norway again after what felt, and always feels, like too little time.

paris, day three.

paris.paris.paris.paris.paris.paris.paris.100414-1633

på min tredje dag i paris åt eg lauskokte egg med jostein til frukost, også åt me eclaires før eg gjekk på jobb i bryllup til fantastiske nico og nora, og hadde det så innmari fint. så kom eg heim til pasta-middag med haleigh og audrey og vin.

*translation:
my third day in paris was soft-boiled eggs and a wedding gig with some beautiful, wonderful people.