12 hrs

Skjermbilde 2017-02-28 kl. 12.24.38

Må dela denne sida med dykk! 12 hrs – reiseguider frå himmelen! Denne måten å skriva om reise på gjer meg så innmari glad! Det er så ekte, så inderlig, med ein sånn lidenskap for å oppleva ein framand kultur. Ingenting gjer meg så gal som når folk reiser til ein fantastisk by for å shoppa på H&M og eta på Burger King.

Er supersugen på å reisa til Helsinki:

I have to share this website with you! 12 hrs – travel guides from heaven! This way of writing about travel makes me just so happy! So real, passionate, interested in experiencing another culture. Nothing makes me more crazy than seeing people going to an amazing city only to shop at H&M and eat at Burger King.

Now I really want to go to Helsinki:

Paper+ShopPinoLokalStreet+Style+HelsinkiFresse+Coffee+Colast nedSandroMarimekko

Berlin11 Berlin12 last ned (2)  last ned (3) last ned (4) MichelbergerHotel3Markthalle02-03Berlin09

last ned (5) last ned (6) Table-of-Contents last ned (7) last ned (8)Stumptown03  last ned (9) last ned (10)

Antwerp-post38 last ned (15)  last ned (14) last ned (13) last ned (12) last ned (11)

Home

On my list: Norway

Det finst SÅ mange fine plassar i Norge eg har lyst til å besøka, mest handlar det om bedrifter eg er nysjerrig på og vil testa ut. Vil reisa meir i Norge, utforska alt det fantastiske me har her istadenfor å alltid lengta ut (sjølv om det typ er det norskaste?), og oppdaga og bli kjent med fine dyktige folk. På jobb som bryllupsfotograf har eg fått oppleva nokre av dei finaste hotella og ikkje minst nokre av dei beste serviceopplevingane i mitt liv, som har gitt meg sånn reiselyst i Norge. Å berre reisa ein plass for å bu på eit hotell er ganske fint, syns eg. Å sitta i salongen og drikka kaffi og lesa bok, liksom. Elskar det!

Om ein ikkje veit om desse plassane er det vanskeleg å vita at dei finst, men her er iallefall lista eg har samla meg over herlege hotell og fine kolonialar og bruktbutikkar, plassar som eg har lyst til å besøka. Om de har fine slike i nærområdet eller som de veit om TIPS I KOMMENTARFELTET for da blir eg så syka glad!

There are a lot of places in Norway I want to visit, it’s mostly about businesses I’m curious about and want to try out. I want to travel more in my own country, see and enjoy what is already here instead of always going other places, and explore and get to know good people. Working as a wedding photographer I’ve experienced some of the nicest hotels and some of the best service experiences of my life that has given me such a want to travel in-country. Just going somewhere to a hotel is nice too. Sitting in the salon, reading and drinking coffee, I love the idea of that.

If you don’t know about these places it’s hard to know they exist, but here’s a list of hotels and shops I want to visit:

 

Skjermbilde 2017-02-23 kl. 11.41.41

Melgården
Berre så vanvittig vakkert, hagen opnar for publikum no i år og eg vil dit og vandra.
Melgården
Really beautiful, the garden is open to the public this year and I want to go there to wander around.

image.aspx-ImageId=4083903&

Avdemsbue
Kusina til Jostein har opna butikk ved familiegarden, Avdem, de veit kanskje om Avdem Gardsysteri? Det er onkelen og tanta til Jostein sitt selskap, og dotter deira har opna denne butikken med kafé på Lesja. Som ein herleg kolonial med alt som er godt. At me ikkje har vore der enda er seriøst sjukt, og eg gler meg enormt til å reisa innom.
Avdemsbue
This is Jostein’s cousin’s shop, it’s a CRIME that we haven’t been there yet. It’s a food shop and café with only delicious things, I can’t wait to go there.

BFC7DF8CB55D4593A77155AE02899548

Hotell Union Øye
Her har eg jobba i bryllup, og vart bergtatt av alt ved dette hotellet. Alle som jobba der var så proffe og SNILLE <- så viktig når ein er bryllupsfotograf. Liksom, driftsjefen på hotellet køyrte meg heim når jobben min var omme så eg ikkje skulle måtta venta på taxi. Så mykje kjærleik for sånt!!  Eg såg dei mest fantastiske hotellrom som eg kunne tenka meg å sova i, så det har eg tenkt å gjera så fort eg kan.
Hotell Union Øye
Such a beautiful hotel, I worked a wedding here and I was smitten. Everyone who worked here were so professional and kind. The woman who runs the hotel drove me home when my work was over so I wouldn’t have to wait for a cab, it’s the kind of thing you don’t forget. They have the most wonderful hotel rooms I really want to stay in.

11850710_873729112720446_7151779986297586681_o

Småbrukt
Ein bruktbutikk i Kvål (Trøndelag) som eg MÅ få besøkt.
Småbrukt
Second hand shop in Kvål that I NEED to visit.

hot1_haaheim_inger_elise_okland

14980787_331437897220139_5898029089555784545_n

Fryd Oslo
Eg vil gjerne ha ein kartong med tolv, takk! Ellllllllskar donuts og lengtar sånn mot ein god ein, eg følger Fryd Oslo med stor entusiasme, og det samme paret har óg starta kaffebrenneri som sender kaffe i posten, Talor & Jørgen.
Fryd Oslo
Give me a box of twelve, please! Craving these donuts, in Oslo.

laqzduboyxm1qd9fzb7i

Skafferiet
På Helgøya. Ser ut som eit sommerparadis, vil reisa dit og eta digg mat i hagen, men eg har óg veldig lyst å reisa dit når det er julemarknad i november!
Skafferiet
At Helgøya (an island). Looks like such a paradise, I want to go there and eat delicious food in the garden, but I also want to go when there’s a christmas market in november!

hot10_walaker_hotell

Walaker Hotell
Dette ligg jo til og med ikkje så langt herifrå, tek gjerne helg midt i veka (det er jo sånn det funkar for meg om sommaren: bryllupsfotograferingar i helga og helg midt i veka) her i sommar!! Føles som ein hage der Poirot kan sitta og tenka og snurra på barten.
Walaker Hotell
This is very close to me, and I would love to spend a few days here this summer!! Feels like a garden where Poirot would sit and ponder.

Baroniet_Rosendal_rosehage

When I lived in Paris

alone in paris.

For seks år sidan budde eg i Paris. Eg var der i to månader for å laga ei Paris-utgåve av magasinet mitt (som eg gav ut tre utgåver av), eg hadde nettopp fått eit stipend av Noregs Mållag og følte meg så høg på livet. Jostein fulgte meg til Paris, og dei første par dagane var me ilag men eg grein så mykje, så mykje. Det var så viktig for meg å sjå om eg kunne klara ein sånn stor ting åleine, me hadde forlova oss og eg hadde fått panikk over at me vart ilag då me var 14 og ikkje hadde noko liv utanfor kvarandre.
Six years ago I lived in Paris. I was there for two months to make a Paris edition of my magazine (I published three editions!), and I had gotten a stipend and I was feeling life very much. Jostein came along when I brought all my stuff over, and the first few days were spent together but I cried to much. It was so important to me to see if I could do a big thing like this alone, we had gotten engaged and I was a little panicked at the idea that we became a couple when we were fourteen and didn’t have a life outside eachother.

paris, day one.paris, day one.paris, day two.paris, day two.montmartre.montmartre.

Eg var så innmari forelska i byen, og med rette såklart.
I was very much in love with the city.

alone in paris.

Dei første fem dagane budde eg på eit hotell rett ved Gare du Nord, frå rommet såg eg ned på uteliggarar som akkurat fekk plass mellom søylene. Eg var så sjukt redd, turte såvidt å gå ut av hotellet. Snakka med pappa heile vegen til ein kinesisk restaurant og tilbake. Men så, etter fem dagar, fekk eg flytta inn i leiligheten som eg hadde funne på Craigslist.
The first five days I lived in a hotel near Gare du Nord, and from the room I could look down on homeless people who could just fit themselves inbetween the columns. I was so afraid, I couldn’t really bring myself to walk out of the hotel. I talked to my dad the whole way to a chinese restaurant and back. But then, after five days, I got to move into the apartment I had found on Craigslist.

derek.

Eg budde der med Derrick, ein amerikansk forfattarspire, i rue Joinville. Me prata så mykje om alder og livet, skriving, om foreldrene våre og kjærleiken, mest om kjærleiken. No bur han i Amerika igjen og har to nydelege ungar. Han var den beste ein person som meg kunne ha komt ihop med i ein by som Paris, ein som hadde budd der så lenge men likevel var på utsida, som var så sjukt genuin og behandla meg og vennene mine så fint. Når eg hadde kjøpt ei flaske Chablis som var korka gjekk han og fekk pengane mine tilbake.
I lived there with Derrick, an american writer, in rue Joinville. We talked a lot of age and life, writing, our parents and love, mostly about love. He’s back living in America now with two beautiful kids. He was the best person someone like me could be with in a city like Paris, someone who had lived there for ages but was still on the outside. So genuine and treated me and my friends so gently. I bought a bottle of corked Chablis and he went to the shop and got my money back for me.

pastel.

Eg budde på eit rom med lilla tapet, og skapa og hyllene var fulle av ting som ho som eigentleg budde der eigde. Ho var filmregissør, hadde vilt krøllete hår og då eg flytta ut anklaga ho meg for å ha stole nokre øyredobbar. Faktisk trefte eg ho på ein fest medan eg budde der og da ignorerte ho meg, det var ein heimefest der folk var heilt sjukt dritings og det var fullt av ungar på dansegolvet.
I lived in a room with purple wallpaper, the shelves and closets were full of things the woman who really lived there owned. She was a director, with wild curly hair and when I moved out she accused me of having stolen some earrings. I actually bumped into her at a party while living there and she ignored me. It was a house party where everyone was completely off their tits and there were children on the dance floor.

laurdagskveld.saturday with the in-laws.sunday.helg.helg.helg.zenit.monday/sonja.friday.friday.

Eg traff så mange fine folk dei to månadane, både folk som besøkte meg og folk som tilfeldigvis var i Paris; Sigrid og Inga, svigermor og svigerfar, Fredrik og Janne, Kentaro, Synne, Sonja, Elsa og Pontus. Og Sara, som var der heilt til min siste dag.
I met so many lovely people those two months, people who came to visit and people who happened to be in Paris; Sigrid and Inga, my in-laws, Fredrik and Janne, Kentaro, Synne, Sonja, Elsa and Pontus. And Sara, who stayed with me until my last day.

sunday.

Jostein var på besøk typ heile tiden. Så mykje at folk i kommentarane på bloggen var sure for at eg skulle jo vera sjølvstendig. Så han var hos meg heile helger utan at eg tok bilder av han, tok bilder av min eigen mat og lata som om eg var åleine.
Jostein came to visit me all the time. So much that people in the comments here were annoyed that I was supposed to be so independent. So he stayed with me full weekends without me taking a single photo of him, I pretended to be alone.

a normal paris wednesday.

Som her: her var hans croque berre centimeter ute av bildet.
Like here; his croque mere centimeters out of shot.

jardin du luxembourg.

Denne paien bestilte eg på fransk, så tok eg metroen til Jardin Luxembourg og åt den der medan eg skreiv postkort på ein benk. Det var ein god dag.
I ordered this pie in french, and took the metro to Jardin du Luxembourg to eat it while writing postcards on a bench. That was a good day.

helg.

Eg åt makronar frå Pierre Hermé kvar gong eg hadde besøk, og det gjer eg framleis kvar gong eg er i Paris. creme brulee-makronen er livet.
I had macarons from Pierre Hermé every time I had visitors, and I still have them every time I’m in Paris. The creme brulée macaron is life.

friday.

Eg kjøpte denne sprettballen på Monoprix som blinka, ei natt på ei uteservering på Bastille holdt Kentaro på å komma i slåsskamp med ein fyr som ville stjela sprettballen min. Sara og eg sat og tviholdt i våre vodka redbulls og kunne ikkje tru kva som var i ferd med å skje. Men sprettballen kom heim med oss.
I bought this bouncy ball at Monoprix, and one night at a 24h place at Bastille Kentaro almost got in a fight with a guy who wanted to steal my ball. Sara and I were crouching over our vodka redbulls, very confused. But no one got hurt, and the ball came home with us.

j in paris.

Eg kjøpte óg gifteringen til Jostein medan eg budde i Paris, på ein bitteliten butikk i rue Saint-Honoré, der ein måtte ringa på for å komma inn.
I also bought Jostein’s wedding ring while I lived in Paris, a tiny shop in rue Saint-Honoré where you had to ring a doorbell to get in.

museum.

Denne dagen på Palais de Tokyo ringte eg til Jostein og grein fordi eg ikkje kunne forstå kva som var kunst og kva som var eit byggeområde.
On this day, at the Palais de Tokyo, I called Jostein crying because I couldn’t understand what was art and what was a construction site.

last day sunday.last day sunday.last day sunday.

Alle bildene mine i Paris er så rosa fram til denne dagen. Jostein og eg var på loppemarknad og snakka om livet og om business, om å gjera ting annleis også gjorde eg det. Det var eit superviktig steg for meg som menneske og fotograf, å læra å ta eit steg tilbake og revurdera og gjera noko på ein ny måte der eg før ville vore bombastisk og stått på mitt. Det var nok det viktigaste eg lærte i Paris. Å ikkje vera så redd for forandring og valg eg ikkje sjølv kan rå over. Og at eg verken kan eller vil leva utan Jostein i livet mitt kvar einaste dag. Me er framleis samansveisa ved hofta, og eg trur ikkje lenger det er noko usunt berre fordi verda ofte prøver å fortelja oss det. Det er ikkje det at me treng å gjera alt ilag, det er det at me vil det.

Etter to månader kom eg tilbake til Oslo. Jostein henta meg på flytogterminalen, og når me kom heim, til studentsiloen på Grünerløkka stakk han hånda inn i snøen utanfor døra og tok ut ei bøtte Ben&Jerry’s.

All of my pictures from Paris are so pink up until this day. Jostein and I went to a flea market and talked about life and business and doing things differently and then I did. It was a very important step for me as a human and a photographer, learning to take a step back and reevaluate, do things differently instead of going straight ahead because my way was the only way. That was one of my most important lessons from Paris. Being less afraid of change and the choices I’m not the one making. Also, I can’t and don’t want to live without Jostein in my life every single day. We’re still joined at the hip and I no longer think that’s unhealthy just because people try to tell us that sometimes. It’s not that we need to do everything together, it’s that we want to.

After two months, I came back to Oslo. Jostein picked me up at the train and when we came home to our building, he stuck his hand into the snow and pulled out a pint of Ben&Jerry’s.

drunk.drunk.drunk.drunk.drunk.drunk.drunk.drunk.

Nokre dagar etterpå hadde me fest i leiligheten, ein eksplosjon av kjensler og heimkjærleik som vart til altfor mykje vin og eg sovna på eit golv og kjærleg kom gjestene ein og ein og bøygde seg ned og klemte meg farvel, har eit så blurry minne av det. Berre to månader til budde me der, så flytta me til London.
A few days after that we had a party in our flat, an explosion of feelings and loving being home that turned into way too much wine and I fell asleep on a floor. I have a vague recollection of our guests bending over to hug me goodbye. We lived there for two more months, and then we moved to London.

Göteborg

s6-900x833 g2-700x466 g1-700x446 g004-700x466

I sommar skal me til Sverige i bryllup, og me startar Sverige-ferien i Gøteborg! Me har booka oss inn på fine hotell og eg gler meg så sjukt. Eg har leita masse etter gode tips, men vil jo alltid ha meir. Så om de har gode kaféar, butikkar, ting å gjera (gjerne kompatibelt med ein eittåring!) i Gøteborg, kom med det! Òg om det finst fine plassar å stoppa mellom Oslo og Gøteborg, typ restaurantar/kaféar eller loppisar, let me know. Desse bildene har eg lånt frå Linda!
This summer we’re going to Sweden for a wedding, and we’re starting our Sweden trip out in Gothenburg! We’ve booked outselves into some pretty great hotels so I am very excited. I’ve been scouring the webs for some tips, but I always want more. So of you have recommendations for cafés, shops, things to do (compatible with a one year old!) in Gothenburg, please bring it on. These pictures were borrowed from Linda!

 

København, 2016

I København gjorde Jostein og eg ein av dei tinga me likar aller best å gjera ilag: me laga film! Eg filma litt klipp her og der, sjølv om det viste seg utfordrande med bebis, og Jostein har laga musikk av opptak han gjorde. Eg elskar korleis det vart, dog, og har laga ein eigen versjon til familiearkivet der ein kan høyra alle dei rare og fine tinga me snakkar om.
In Copenhagen, Jostein and I did one of our favorite things to do together: we made a little film! I filmed a little here and there, even though it was quite the challenge with a baby, and Jostein has made music out of the recordings he made. I love how it turned out though and have even made a version for our family archives where you can hear the weird and funny things we talk about.

Our trip to Copenhagen, part two

CPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPH

Den neste (og siste heile) København-dagen vår var meir avslappa, det fantest ingen plan. Berre lause punkt på ei liste som me håpte å komma over i løpet av ettermiddagen. Eg tok ikkje så himla mange bilder, for eg filma mykje av reisa og Jostein tok opp lyd og snart kjem det ein liten film her av reisa vår. Denne dagen åt me lunsj med Frøy, etter å ha brukt heile morgonen på KOS, og me bestilte alt me hadde lyst på. Så shoppa me litt her og litt der, og begav oss mot operaen (der Frøy går på skule!). Ho peika ivrig og intenst og eg følte meg så heldig som får vera vitne til den entusiasmen på daglig basis. Etterpå var Jostein og eg så oppfylte av kreativitet og pepp at me snakka om store ting i livet. Dagen vart avslutta med at me kjøpte ei drakt i økologisk merinoull til S som gjorde meg så glad for å vita med sikkerheit av ho var varm, også reiste  me heim og laga tacofest til Frøy. Morgonen etter tok eg nesten ingen bilder, det var vår siste dag i København og me fekk omvisning på operaen av Frøy, åt vanvittig gode bakverk og Jostein fekk eit overraskande møte. Så stakk me til Bergen og landa hardt i ei hotellseng. Å reisa med bebis er hardt, ikkje å vera borte men sjølve reisingen tar på. Men det er så fantastisk óg, å berre gjera det, pusha meg sjølv. Og når me kjem heim att kan ho plutseleg tusen nye triks, som om Utlandet gav ho visdom. Det kan det jo ofte gjera, spør du meg.
The next (and last whole) Copenhagen day was more relaxed, there was no plan. Just loose points on a list we were hoping to get by during the day. I didn’t take so many photos because I filmed much of the trip and Jostein recorded sounds and I’ll soon be putting up a little film of our journey. On this day, we had lunch with Frøy after having spent the whole morning cuddling, we ordered everything we fancied. We did some shopping too, before heading towards the opera (where Frøy goes to school!). She pointed at things with great vigor, and I felt so lucky to witness that enthusiasm on a daily basis. After, Jostein and I were so full of creativity and pep in our step, we talked about the big things. We finished that day by buying S an organic merino wool suit for winter, and it made me so happy to know with certainty that she was warm. Then we went home to make tacos for Frøy. The morning after I hardly took a single photo, it was our last day in Copenhagen and Frøy gave us a little tour of the opera, we had amazing pastries and Jostein had a surprising meeting. Then we went to Bergen and landed hard in a hotel bed. Travelling with a baby is hard, not the being away but the actual travelling. It’s amazing too though, just doing it and pushing myself. And when we come home she knows a thousand new tricks, as if the Outland has given her wisdom. Which it tends to do, if you ask me.

Our trip to Copenhagen

CPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPHCPH

Vår første dag i København vart ikkje den dreamy byferien eg hadde sett for meg. Me skulle stå opp tidlig, få ungen til å sova sin første lange lur i vogna utanfor kaféen, sitta i vindauget og blikka ut mot ho som sov så søtt der ute. Høyra etter om det var noko gråt men konkludera med at nei, det var berre vinden. Istadenfor gjekk eg rundt kvartalet fire gonger medan maten stod varm framfor Jostein, med ein gråtande bebis i vogna (altså de som bur i by, korleis orkar de det?) før ho til slutt fekk komma i babywrap på bringa og sovna på to små sekund. Kaffien var kald og eg hadde vondt i hjartet for at morgonen starta på mine og ikkje hennar premiss. Men så, medan pusten hennar låg tett på huden min, åt me ein deilig frukost. Me åt opp kvar minste lille smule, stakk fingeren i kaffikoppen for å få med sukkeret i botnen, betalte og gjekk.

På vegen til bussen gjekk me innom ein superfin butikk der me brukte opp halve shoppingbudsjettet på mjuke danske babyklede i store storleikar som no ligg i framtidskassa på kottet, i prikkar og i ull. Sist gong me var i København var me med Synne, svinsa i evigheiter på Glyptoteket og tok livet som det kom. Denne gongen tok me bussen inn til indre by, gjekk på halvtom kafé og kosa med bebis på bordet, tok imot kompliment for den fine ungen vår som kom fra uventa hold (ei tannlaus dame, ein streng butikkeigar). Så tok me bussen heim, eg amma meg over fartsdumpar og svingar, også kom Frøy på besøk, Frøy som me var der for å besøka, Frøy som går på det kongelige operaakademiet. Mi finaste Frøy. Me åt pizza, snakka om livet, drakk øl og var gode mot kvarandre. Så sovna me som tre trøytte haustlauv, fulle av nye inntrykk og lekser for livet, og vesla sov i åtte herlege timar på ein fløyelsstol.

Our first day in Copenhagen was not the dreamy city break I was picturing. We were going to get up early, get the baby to sleep her first long nap in the pram outside the café. We were going to sit by the window inside looking out onto our sleeping babe, listening for cries but no, it was just the wind. Instead I circled the block four times with a crying baby while the food was warm in front of Jostein in the café before I let her go in the baby wrap on my chest, she fell asleep in two seconds flat. The coffee was cold and my heart was aching that I’d started the day off with my own needs in front of hers. But then, with my baby sleeping on me, we ate a delicious breakfast. We ate every little crumb, put our fingers into our coffee cups to get to the sugar at the bottom, paid and left.

On the way to the bus we stopped by a beautiful shop where we spent half our shopping budget on soft danish baby clothes in bigger sizes that are now in the future box in the closet, polkadots, wool. Last time we were in Copenhagen we were with Synne, walked around Glyptoteket and grabbed life by the balls. This time, we took the bus to central, went to a half empty café and cuddled our baby on the table. Received compliments left and right from unexpected people (a toothless lady, a stern shop owner). Then we took the bus home, I nursed her on the bumpy bus ride, and then Frøy came to visit. Frøy, who we were there to see, Frøy who is attending the royal academy of opera. My lovely Frøy. We had pizza, talked about life, had beer and were good to one another. Then we fell asleep like three tired autumn leaves, full of new experiences and lessons, and the baby slept for eight beautiful hours on a velvet chair.