søndag våkna me i leiligheten til haleigh. parisdagen starta med croissantar og pain au chocolat til frukost, så shoppa me litt vintage i marais og reiste til tuileriane og hoppa litt rundt i snøen. me gjekk til pierre herme, kjøpte 24 makronar og reiste på te&crepes-selskap i sofia og chris sin fine oberkampf-leilighet. chris laga drinkar og serverte sneglar. så kjøpte me pizza, gjekk heim, drakk vin, såg gossip girl og smilte oss i søvn. denne byen er berre det beste som finst.

translation:
on sunday we woke up in haleigh’s apartment after staying out late on saturday night. our day in paris started with croissants and pain au chocolat for breakfast, we went vintage shopping in the marais and then we went to the louvre gardens and jumped around in the snow. then we went to pierre herme and bought 24 macarons to take to a tea and crepes-party at chris and sofia’s place in oberkampf. chris made drinks and served escargots. we bought pizza, went home, drank wine, watched gossip girl and smiled our way to sleep. this city is the best one there is.

i dag er det akkurat eitt år sidan eg tok med meg alt av nødvendigheiter(sprettballar og kjolar med store skjørt) i to koffertar og reiste til paris. med jostein si hånd i mi, og eg visste at fem dagar frå då skulle han reisa på eit fly tilbake igjen og eg skulle ligga att i den hotellsenga og vita at dei neste to månadane var det meg og ikkje oss.

idéen om paris starta omtrent rett etter frieriet. for i grunn har eg alltid vore ein eg-person. så bastant sjølvstendig, heilt frå eg var liten. og den ringen på fingeren var 99% fantastisk og 1% “eg treng å vita at eg klarar ein kvardag åleine”. og den eine prosenten åt meg opp innvendig og eg bestemte at eg trengte å vita meir. også bestemte eg at eg skulle reisa. også sa eg det til jostein og det fekk vera ei potteplante som me vatna litt no og då og til slutt var den ferdig. det var ikkje noko meir å snakka om, å tenka på.

eg fant eit fint rom med balkong i nittende arrondissement, ved kanalen, med badekar og internett og eg ringte og dei sa ja, kom, her skal du bu. og når eg tenkjer på det no, er det heilt rart. stemma til derrick i intercomen når han spurte om eg kunne venta ti minutt til før eg kom opp, for dei trengte litt meir tid. og eg sat på place de bitche(ja, for det heitte det faktisk) og skreiv tekstar om alle dei andre som sat der for å prøva å ikkje tenka på mine sveitte håndflater og prikkingen i ansiktet for eg var så himla nervøs for å møta dei. og nokre dagar etter det flytta eg inn. den første helga var eg heilt åleine, for d besøkte kjæresten sin i ein anna del av frankrike. og eg kjøpte rosévin og blomster og fekk tiden til å gå med å skriva og prøva å ikkje ringa jostein på skype. åt kyllingsalat til middag nesten kvar dag, stod på balkongen ut mot kanalen og snakka med derrick om kjærleiken og kunsten og innsåg at det var heilt okei å vera berre meg. og litt etter litt vart det greit. jostein kom og reiste igjen og kvar gong vart det enklare. færre tårer og mindre desperate kjensler i magen om å bestilla nye flybillettar umiddelbart etter han hadde gått over plassen og over brua og ned til metroen og heim til norge.

og eg fotograferte og drakk meg full og gjekk timar på timar langs kanalane, åt thaimat og makronar og låg under kirsebærtrea i botanisk hage og åt frukost på kafé og såg heile sex og singelliv og fekk fine folk på besøk som sov i senga mi og lærte å kjenna kentaro og derrick og vips så var det over. og jostein møtte meg på flytogterminalen og oslo var så himla kaldt med snø og før me gjekk inn ytterdøra i siloen på grünerløkka fiska han ut ein boks ben&jerry’s frå snøen.

eg veit ikkje når det skjedde eller akkurat kvifor men paris forandra noko inni meg. og installerte ein usynlig tråd som alltid dreg meg tilbake dit og gjer at eg ser for meg at ungane våre snakkar bedre fransk enn engelsk. på laurdag reiser me tilbake, for å feira det fantastiske året me har hatt og oss sjølve. det er jo det me er best på, tross alt.

translation:
today it’s been one year since i packed all my necessities(bouncing balls and circle skirt dresses) in two suitcases and left for paris. with j’s hand in mine, and knowing that five days from then he’d be leaving on a plane back for norway and i’d be left in that hotel bed and know that the next two months would be me and not us.

the idea of paris started out right after the proposal. because i’ve always been such a me-person, so independent ever since i was little. so that ring on my finger was 99% amazing and 1% “i need to know i can manage on my own”. and that one percent kept eating at me until i decided that i needed to know more. so i decided to go. and then i told jostein and we let it be this little house plant for us to water now and again until it was done. there wasn’t anything more to talk about, think of.

i found a nice room with a balcony in the 19th arr., by the canal, with a bathtub and internet and i called them and they said yes, come, you’ll live here. and when i think about it now, it’s so weird. derrick’s voice in the intercom when he asked me to come back in ten minutes because they needed to tidy up the place. and i sat on a bench at place de bitche(yes, that’s a real name) and wrote in my book about the people around me, trying not to think about my sweaty palms and the prickling sensation in my face. a few days after that i moved in. the first weekend i was all alone, d was visiting his girlfriend in another part of france. i bought rose wine and flowers and tried to make the time fly by writing and not calling jostein on skype. i ate chicken salad for dinner almost every day, stood on the balcony watching the canal and talked to derrick about love and art and somewhere i realized being alone wasn’t so bad, i was doing ok. jostein came and left again and every time it was easier. fewer tears and less desperate attempts to subdue my urge to order new plane tickets the second he had left and walked over the place and over the bridge and down into the metro and home for norway.

i photographed and got drunk and walked hours and hours by the canal. ate thai food and macarons and lay under the cherry trees in the botanical garden and ate breakfast in cafés and watched all of sex and the city. i had my friends over who slept in my bed and got to know kentaro and derrick and all of the sudden it was over. jostein met me at the train station and oslo was so cold with snow and before we walked into the door of our building jostein reached into the snow and pulled out a box of ben&jerry’s.

i don’t know when it happened or even why but paris changed something inside me. and installed an invisible thread that always pulls me back and makes me think my children will be better in french than english. on saturday we’re going back, to celebrate the amazing year we’ve had and ourselves. it’s what we do best, after all.

mine to første dagar i paris. det er så magisk her. haleigh sin leilighet er som ein eventyrverden. eg tenkjer på engelsk no, for alle folka mine er amerikanarar. me har ete suppe og makronar og sjokolade og åh så var me på fest i ein karusell. no reiser me på toget heim til london! a bientot!

translation:
my two first days in paris. it’s magical. haleigh’s apartment is a fairytale world. my thoughts are in english now, all of my people are american. we’ve eaten soup and macarons and chocolates and oh, we went to a party on a carousel. now we’re going on the train home. a bientot!