5 novembers

2016

I november i fjor var me nye foreldre, føles det som. Eller egentlig føles det som om me følte oss så erfarne men me ser så skjøre ut. Det var ein så travel månad, med besøk frå Caitlin og Manu, på turné med Fredrik og Jostein, også dåpen til Saga. Me køyrte pølsefest heime, det var stappa fullt i vårt vesle hus. Eg hadde bakt pølsebrød og svigermor hadde laga lomper, me hadde raida Meny i Sogndal for alle typar pølser. Også hadde me Ferrero Rocher såklart, for det hadde me i bryllaupet.

In november last year we were new parents. It kind of feels like we were so confident but we look so fragile to me now. It was a busy month with a visit from Caitlin and Manu, we went on tour with Fredrik and Jostein, and we did Saga’s baptism. We did a hot dog festival, and our tiny house was so full. I had made buns, and my mother in law had made potato cakes, we had alllll kinds of sausages. And Ferrero Rocher of course, we had them in our wedding.

2015

I 2015 var me på bryllaupsreise til Toscana. Me var i Lucca, Siena og Firenze. Besøkte store slott, drakk all vinen me kunne finna og samla alle solstrålar. Men eg følte meg ulykkelig og rar av ein eller annan grunn. Og den grunnen var jo Saga. Som dreiv og voks inni kroppen min og gjorde at eg følte meg heilt på skeiva. På hotellet i Firenze, ein av dei siste dagane, hadde me eit endelig svar og ein positiv test. Og då me kom heim sa me ingenting til nokon.

In 2015 we went on our honeymoon to Tuscany. We went to Lucca, Siena and Florence. We visited castles, drank all the wine we could find and collected rays of sunshine. But I was feeling weirdly unhappy and off for some reason. And that reason was Saga. Who was growing in side of my body and making me feel all weird. In the hotel in Florence, one of our last days there, we finally had an answer and a positive test. And when we came home we didn’t tell anyone.

2014

I 2014 var me til New York! Me reiste med Fredrik, Knut, Janne og Jørgen, og budde i leiligheten til Britta fordi ho var på reise og trong at nokon passa fisken hennar. Det var eit så herleg eventyr. November er alltid ein reisemånad for oss, sidan me har anniversary da. I morgon har me vore ilag i 13 år! Berre som eit ps.

In 2014 we went to New York! We went with Fredrik, Knut, Janne and Jørgen, and stayed in Britta’s flat because she was travelling and needed someone to feed her fish. It was such an adventure. November is often a month where we travel a lot, because it’s our anniversary month. Tomorrow we’ve been together 13 years! Just a PS.

2013

I 2013 var me i Roma i ei veke. Me budde i Testaccio og følte oss som innfødte. Så mykje kaffi og pasta og misforståelsar fordi ingen i området vårt snakka engelsk. Då me kom heim, kom Janne på besøk. Me laga tiramisu og las bøker på senga.

In 2013 we went to Rome for a week. We stayed in Testaccio and felt like we lived there. So much coffee and pasta and misunderstandings because noone spoke english in our area. When we came home, Janne visited us. We made tiramisu and read books in bed.

2012

Hausten 2012 var ein rolig London-haust. Me gjekk til Violet og åt kaker (min favoritt med salt karamell), eg serverte varme croissantar med ost og skinke til dagen vår. Jostein er så heldig altså. Også var me på champagnelunsj på Harvey Nichols og følte oss så kule som var inviterte. Me drakk way for mykje champagne og shoppa sjokolade for altfor mykje pengar etterpå.

Autumn of 2012 was a calm London autumn. We went to Violet to have cake (my fave with salted caramel), and I served warm croissants with cheese and ham on our day. Jostein is crazy lucky. And we went to a champagne lunch at Harvey Nichols and felt so cool that we were invited. We drank way too much champagne and then bought chocolates for way too much money after.

Å reisa til London med ho, del to

Då me budde i London gjekk me kvart år med store auge, enorm forventning, til juleavdelingen på Liberty’s. Det stod høgt oppe på lista denne gongen óg, men eg hadde ikkje sett for meg kor både fint og travelt det er å gå rundt der med ein eittåring. Ho ELSKA det. Så mange dyr og så mykje glitter.

Dagane flaut litt ihop for meg, og det føles bra. Me var der nok dagar til at dei kunne det. Me gjekk til Monocle-kaféen ein dag med Veera, med det der store kjekset som eg elskar. Me åt brunsj på Dishoom med ein heil fin gjeng (på bandbildet under her, pluss Caitlin (som sjølvsagt hadde tatt initiativet fordi ho er planner for a living) og Manu). Carrie og Miguel gav oss ein heil boks med portugisiske søtsaker frå eit bakeri dei likar, også kjøpte me til og med på oss vaniljebollar frå Fabrique. Mange matmål for veka, altså.

When we lived in London, we’d go to Liberty’s every year with big eyes, great expectations, for the christmas department. It was on top of the list this time too, but I hadn’t pictured how both amazing and busy it was walking around there with a one year old. She LOVED it. So many animals and glitter.

The days kind of merged into one another, which felt nice. We were there enough days for that to happen. We went to the Monocle café one of the days with Veera, with that big cookie that I love. We had brunch at Dishoom with a lovely bunch of people (on the band photo under here, plus Caitlin (who of course had taken the initiative because she’s a planner for a living) and Manu). Carrie and Miguel gave us a whole box of portuguese treats from a bakery they like, and we also bought some vanilla buns from Fabrique. So many food goals in one week.

I det forrige innlegget skreiv eg om at me fekk litt klede frå Mor og Meg, og dette nederste ensemblet er óg frå dei. Ein kjole frå Serendipity som ein ikkje ser flekkar på, og ein fantastisk gensar frå Fub. Strømpebuksa er frå ein annan Bergen-favoritt, nemlig Rumpetroll. Dei har dei beste strømpebuksene!

På desse siste bildene er me i Green Park. Saga hadde vore i vogna si heile dagen og var lei av både oss og av den, så me kjøpte med oss snacks på Whole Foods og satte oss i graset der. Ho sprang rundt, såg store born som var altfor skumle, såg hundar som var altfor fine, og nekta å gi ifrå seg igjen ei flaske med kokosvatn ho hadde fått smaka. Så tok me tuben nordover, og til Caitlin og Manu som hadde laga tacos til oss.

Eit PS: fekk ein kommentar i dette forrige innlegget om at det ikkje var merka som reklame, og det er fordi det ikkje er det. Får ingen økonomisk kompensasjon for å skriva innlegget, og skreiv veldig klart og tydelig at kleda var ei gåve frå butikken. Om eg ved å legga inn ein link kan hjelp andre små bedrifter, så gjer eg sjølvsagt det, no meir enn nokonsinne. Me er så mykje sterkare ihop. Eg har sjølvsagt ikkje lyst til å vera sloppy med merking, og eg prøver mitt aller beste for å passa på at de ikkje føler dykk lurte. Men det er definitivt nye greier å setta seg inn i, og ikkje minst hugsa, spesielt no som eg er midt i dette butikkeventyret og har så lett for å skriva om det. Det var mine two cents.

In the past entry I wrote about a shop in Bergen, Mor og Meg, kindly gifting us some clothes for Saga. The ensemble at the bottom here is from them, such nice clothes. In these bottom photos we’re in Green Park. Saga had been in her pram the whole day and she was really sick of both us and it, so we bought some snacks at Whole Foods and sat down in the grass. She ran around, saw big kids who were too scary and dogs that were too nice, and refused to give back a bottle of coconut water she had gotten the taste for. Then we took the tube north, and to Caitlin and Manu who had made us tacos for dinner.

Hei, Fredag!

Hei, Fredag! I dag er det Jostein som er i butikken og eg får vera heime med Saga. Ho er i den morsommaste alderen no der ho skjønnar så mykje av det me seier og gjer, bittesmå signal oppfattar ho og det er så interessant å følga med på. Kvar morgon hentar ho både sine eigne og våre sko, og ytterkleda sine for da skal ho UT og bort til foreldrene til Jostein for der er hunden. Ho et opp frukostegget sitt før me har starta på våre også lener ho seg over bordet for å stjela frå fatet mitt. Ho går på badet sjølv om ho vil ha bleia si skifta, og når det nærmar seg leggetid, både på dagen og til natta blir ho så kosete og skal kosa med alt. Ho er ein sånn unge som alltid fiklar med ting, som opnar posar og tømmer dei ut, som prøver seg på alle skuffer og skap. Og akkurat denne veka søv ho tre timar samanhengande på dagen, det er sååååå deilig. I dag har eg dusja og lakka neglene mine, liksom.

Denne veka har eg kjøpt nokre julegåver óg, det føles bra. Å få kryssa nokre ting av lista føles som å vera så snill mot seg sjølv i framtiden. Desember kjem jo til å bli ein virvelvind i butikken, skal krasjlanda i twistskål og raudkål har eg tenkt.

Eg håpar at de har fine helger framfor dykk, av ro eller rave. Me skal jobba og kvila, som vanlig.

Hi Friday! Today, Jostein is in the shop and I’m at home with Saga. She is at the most entertaining age right now where she understands so much of what we say and do, even little signals, it’s so interesting. Every morning she gets both her own and our shoes, and her jacket because she wants to go OUT and over to Jostein’s parents house because the dog is there. She finishes her breakfast egg before we even start ours and then leans across the table to steal mine. She goes into the bathroom when she wants her diaper changed and when nap time or bed time is approaching she gets SO cuddly. She’s one of these kids who has to touch everything, always opening up bags and emptying them, trying out all drawers and cupboards. And this week she’s doing this thing where she sleeps for three hours during the day, utterly delicious. Today I’ve even showered and painted my nails.

I’ve bought some christmas gifts this week too, which feels good. Crossing some things off the list feeks like treating my future self well. December is going to be a whirlwind in the shop, I’m going to crash land in chocolate and food is the idea.

I hope you have lovely weekends ahead, of calm or partying. We’re going to work and rest, as usual.

Eg er heilt besatt av My Feldt sin instagram, ho driv sitt eige bakeri og legg ut bilder av ting som får meg til å SIKLA.

I’m kind of obsessed with My Feldt’s instagram, she runs her own bakery and posts things that make me DROOL.

Jostein og eg driv og pløyer gjennom Brooklyn nine-nine no. Hadde aldri trudd eg skulle lika den, men så visar det seg at eg likar alt Mike Schur gjer.

Jostein and I are plowing through Brooklyn nine-nine right now. I wasn’t expecting to like it, but as it turns out, I actually do like everything Mike Schur does.

Medan Caitlin var på besøk denne veka laga eg ein ordentlig engelsk pai for første gong, og sjølvsagt etter oppskrift frå Pieminster. Anbefalar det STERKT.

While Caitlin was here I made a proper english pie for the first time, of course from a Pieminister recipe. Highly recommend.

Å reisa til London med ho

Me reiste til London med Saga. Eg såg etter oss der, og der var me. Me gjekk langsmed kanalen, me sat på lunsj på Broadway Market, me gjekk på ultralyd i Harley Street. Rundt kvart einaste hjørne såg eg ulike versjonar av oss der, me var der enda. Og derfor føltes det ikkje i det heile tatt som eg hadde trudd, rart og angstfylt, men det føltes heimleg. Og det var noko av det finaste som kunne ha skjedd, eg som ikkje trudde at London var heime lenger. Det er heime.

Før me reiste til London fekk me ein kasse heim med klede i gåve frå Mor og Meg, ein butikk i Bergen som eg alltid går til når eg vil finna fine klede av høg kvalitet til Saga. Har nemnt dei i forbifarten nokre gonger her på bloggen, og sidan dei har fått inn kundar i butikken på grunn av bloggen ville dei gjera eit samarbeid med oss (egentlig med Saga). Jatakk, sa me! Denne kjolen frå Serendipity var ei gåve frå dei. Fine barneklede er jo noko eg elskar å legga ned litt pengar på i håp om at dei skal vara gjennom både våre og andre folk sine ungar. Sånt ein kan vaska tusen gonger og det ser framleis bra ut.

We went to London with Saga. I looked for us there, and there we were. We were walking on the canal, having lunch at Broadway Market, going to ultra sounds in Harley Street. Around every corner was a glimpse of a different version of us, we were still there. And it didn’t feel like I had anticipated at all, weird and anxious, but it felt homely. And it was so great, because I didn’t really think London was home anymore. But it is.

Me budde hjå Veera dei første dagane, Saga sklei opp og ned teppegolvtrappene og vart ordentlig god til å gå ned trapper. Me gjekk til ein leikeplass på Hampstead Heath og hadde konstant kinoplanar som me avlyste. Det var så godt å berre slappa av, eta heimelaga mat eller bestilla inn frå puben i nabolaget, og sjå på fjernsyn og pusta ut. Ein skjønnar aldri kor gale det har vore før ein er ute av det, og London-turen fekk oss til å skjønna kor mykje stress me har levd under dei siste månadane.

We stayed with Veera the first few days. Saga went up and down the carpeted stairs and became quite a pro at walking down stairs. We went to a playground in Hampstead Heath and had constant plans to see a movie, but never went. It felt so good to just sink into domesticity, have home made food or order in from the pub in the neighbourhood. Watch TV and breathe. You never understand how bad things have been before you’ve left it, and the trip to London made us realize how much stress we’ve been living with for the past few months.

Denne pysjen som me óg fekk, er berre til å smelta av. Ikkje berre fordi den er så sinnsjukt mjuk, men óg fordi den er litt for stor. Det er noko av det søtaste eg veit når ho skal gå over dørstokkar i den og må dra den opp sjølv, ein fot av gangen.

These PJ’s are just to die. Not just because it’s so soft, but also because it’s slightly too big. It’s one of the cutest things I know, when she’s walking over something and needs to pull it up, one leg at a time.

Å få ta ho med på kafé, bestilla ting me veit korleis smakar, å la ho drikka dei siste dropane av ein gigantisk cappucino. Gå på Foyles og kjenna på alle barnebøkene, der eg gjekk og lengta etter ho, med ho, men då i magen. Det var så stort.

Og det var så himla godt å kjenna at eg aldri kunne ha budd der med ho. Så mykje høge lydar og kollektivtransport. Å få komma heilt rundt i den avgjerda, å flytta heim då me gjorde, til fuglekvitter og ro. Har jo aldri vore så takksam for eit valg før i mitt liv.

Getting to take her to cafés, ordering things knowing what they taste like, letting her drink the last drops of a giant cappucino. Going to Foyles and touching every single children’s book. Exactly where I walked around longing for her, with her, but in my belly. Felt so nice.

And it was so good feeling that I could never have stayed there with her. So many loud noises and public transportation. Feeling like the decision had made a full circle, moving home when we did, to birds singing and calm. I’ve never been more grateful about anything.

Hei, Fredag!

I dag orkar me ingen linkar. For sånn kan fredagar óg vera, eit djupt sukk etter ei veke som vart så kort og det vart så lite gjort, med ein unge med forkjølelse og tannverk, eit badekaravløp som er øydelagt. Energien er ikkje heilt der, og da er det så vilt fint at helga er på veg. I morgon er det laurdag! Men me må vel prøva å redda fredagen på noko vis óg. Me startar med ein kopp kakao, så tek me det derifrå.

Om fredagen din er litt meir pepp enn min så kan du jo springa over i nettbutikken og starta på julehandelen? Mykje sånt som folk blir glad for i hyllene mine, altså. Det er skikkeleg mykje nytt no, så mykje nytt er det at eg veit ikkje kvar eg skal setta ting i butikken eingong. Me må skaffa fleire hyller, rett og slett. Og ps, eg er skikkelig kry over instagram storyen min i dag, så følg oss gjerne der óg! @heifredag heiter butikken!

HEI FREDAG

Today is too bleak for links. Fridays are like that too sometimes, one long exhale after a week that was far too short, far too little was done, a baby with a cold and a toothache and plumbing that doesn’t work. The energy just isn’t there, so it’s so nice that the weekend is here. Tomorrow is saturday! But we’ll have to try and save this day too somehow. Let’s begin with a cup of hot chocolate and take it from there.

Måndag

God ny veke, alle saman! Dette er ei nokså normal veke, og det er så sjukt godt, kjenner eg. Om eg føler at eg har overskuddet vil eg laga mange kjøttbollar og fylla frysen med, det er typ ingenting som er så herleg å ha på lager. Det gjorde eg ei veke før Saga var født óg. Eg sat på ein stol, hadde dratt bordet bort til komfyren og rulla kanskje seksti stykk, steikte dei sittande. Me åt dei med polenta, med potetstappe, med spaghetti.

Eg tenkjer så mykje på jul akkurat no, er det berre meg? Har lyst til å sjå Elf og høyra på julemusikk, kjempar hardt imot.

Tør nesten ikkje å skriva dette, men eg trur me har Saga tilbake til å sova i si eiga seng. I eit par veker no har me jo levd nokså unormalt, ho har sove på rom med oss fordi me har hatt gjester, fordi me har vore på reis. Og ho har nekta å sova heile netter i si eiga seng, men fått komma opp i senga til oss om natta ein gong. SJUKT koseleg óg, å vakna med ein unge på tvers over hovuda våre. Men så herleg at alle får sova til morgonen igjen.

I går tok eg mål av stova, me treng meir oppbevaring i dette huset. Når folk budde her sist, for mange tiår sidan, tippar eg at dei hadde mindre greier enn oss. Mindre leiker, færre bøker, ikkje så mange ledningar. Me bygde jo ei gigantisk bokhylle før S var født, men den er jo heilt full no, og eg har lyst til å ha kunstbøker og kokebøker i stova. Så me tenkjer ein vegg av opne hyller, og ein vegg med skap. Spørsmålet er jo om ein køyrer totalt DIY eller kjøper noko som passar? Har nokon noko bra tips? Har óg så sjukt lyst til å mala veggane på soverommet. Kjenner at babyblått verkeleg er veldig 2011-Mariell.

Happy new week, everyone! This is actually a quite normal week which just feels amazing to me. If I feel like I have the energy for it, I really want to make loads of meatballs to put in the freezer, there is nothing better to have in stock. I did that a week before Saga was born too, I sat on a chair, had dragged a table over to the stove, and rolled around sixty meat balls. I fried them sitting down. We had them with polenta, with mash potatoes, with spaghetti.

I am obsessing over christmas right now, is it just me? I want to watch Elf and listen to christmas music, really fighting it.

I am almost too afraid to write this, but I think we have persuaded Saga back into sleeping the whole night in her own bed. For a couple of weeks now we haven’t been living normally she’s been in our room because of guests and travelling. And she has refused to stay in her bed for the whole night. SO COZY though, waking up with a baby across our heads. But really nice that we can all sleep until morning again.

I took some measurements of our living room yesterday, we need more storage in this house. When people used to live here, decades ago, I assume they had less things than we do. Less toys, not so many books, not this selection of wires. We built a giant bookshelf before S was born and it’s full now and I do want to keep our artbooks and cook books in the living room. So I’m thinking one wall with open shelves and one wall with a closet. The question is, do you go DIY or buy something that fits? Does anyone have any good tips? I also really want to paint our bedroom. Baby blue is very much me, but in 2011 and not now.

Denne spegelen er liksom målet mitt, den hadde vore så fin heime hjå oss. Eg vil helst ha ein i stova, ein på soverommet. Frå Oslo Deco.

I would love this mirror in our house. I would like one in the living room, one in the bedroom. Thanks! From Oslo Deco.

Fekk lyst til å laga denne gryta denne veka, med søtpoteter og linser.

I really felt like making this this week, with lentils and sweet potatoes.

Me kom heim frå London til ein posthaug full av bøker og magasin. Eg abonnerer på Eurowoman og Porter (ein må ha magasinabonnement når ein bur på bygda) og eg lengtar sånn mot å hiva meg over dei ein dag denne veka.

We arrived home from London to a pile of mail full of books and magazine. I subscribe to Eurowoman and Porter (rural babes have to have subscriptions) and I can’t wait to throw myself at them some time this week.

September

Ein gong i september filma eg ei helg, medan Veera var på besøk. Det var den helga at me fekk lov å plukka bringebær hjå bringebærgarden som er vår næraste nabo. Me var på hytta ei natt óg, tente i peisen og kjente kor godt det varma i fjeset.

Ein kunne framleis tørka klede ute då. Men no har frosten tatt over morgonane. Fuglane får mat på brett og vinden blæs gjennom dei gamle bygga me bur i.

In september I filmed a weekend when Veera came to stay with us. It was the weekend when we got to pick raspberries at our neighbour’s farm. We went to the cabin too for a night, made a fire and felt it warm our faces.

We could still hang clothes out to dry. But now the frost has taken over our mornings. The birds are fed by us and the wind blows through the old buildings we live in.