Ei lita gåve

Eigenreklame!

I dag er min siste dag i butikken, det er så spennande og nokså herleg. Som ei lita helgegåve frå meg til deg har eg fri frakt på bestillingar over 500 frå i dag og til og med tysdag♥ Nettbutikk HER!

Har óg satt saman ei lita tilbodsside der de kan sjå alt det herlege som er på tilbod! HER er den.

Maivarmen

Åh, denne varmen. Eg vaknar gjennomsveitt kvar morgon, Saga sitt hår har aldri før vore så krøllete og det finst ikkje nok trekk i heile verda til å holda meg komfortabel.

Me kosar oss, eg og Saga. Desse dagane me har no, der Jostein omtrent ikkje er å sjå, dei er jo tøffe. Men forventningane var så låge at me kosar oss likevel. I dag tidlig tok me eit bad ilag, det er jo det koseligaste som finst og etter fødselen får eg ikkje bada på nokre veker. Og eg elskar å ha ho i eit lukka rom. Sjølv kor magisk det er å vera ute i hagen saman så er det ikkje så lett for eit høggravid bekken å holda følge med ein toåring som plutselig kom på at ho vil skli i sklia si.

I dag pakkar eg det siste av fødebagen min, det skal bli godt å vera heilt klar. I tilfelle, i tilfelle, i tilfelle. Egentlig har eg jo eit par veker igjen, men kven veit. Det skadar jo ikkje å legga krokanrullen klar allereie no, liksom (krokanrull var ammecravingen min med Saga, krokanrull og yoghurtnøtter). Har pakka det viktigaste: gigantiske truser, morgonkåpe, lypsyl og hårstrikkar. Er mottakeleg for idéar!

Denne veka er mi siste i butikken før babyen kjem. Eg kosar meg med å bestilla mengder med varer som eg er så pepp for å sjå sjølv, og laga manualar til dei fine personane som skal jobba for meg i sommar. På søndag skal me ha kurs i bukettbinding med beste Stine Vikne, det gler eg meg veldig til. Også skal eg ta fri, heilt på ordentlig. Og det! Det skal bli godt, det!

This heat, my god. I wake up in a pile of sweat every morning, Saga’s hair has never been this curly and there isn’t enough of a draft in the world to make me feel comfortable.

We are enjoying ourselves, Saga and I. These days now, when Jostein isn’t around, they are hard. But our expectations were soooooo low that we are actually enjoying them. This morning we took a bath together, the coziest thing, and after giving birth I won’t be able to do that for a while. And I looooove having her in confined spaces. Even though it’s magic being in the garden with her, it’s not easy for my very pregnant pelvis to keep up with a two year old who just realized she wants to go on her slide.

Today I am packing the last bits of my hospital bag, it’s going to be so nice to feel ready. Just in case. I should have a couple of weeks left, but you never know. It never hurts to get the snacks ready! My nursing cravings the last time were chocolate buttons and yoghurt covered nuts. I have packed the most important things: giant pants, a robe, lip balm and hair ties. Any suggestions?

This week is my last one in the shop before baby comes. I’m enjoying ordering a lot of things that I’m very excited to see myself, and making manuals for the people who will be working for me this summer. On sunday we’re having a bouquet course. And then I’m taking some real time off. And that! Is going to be amazing!

I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Permisjonstankar og rabarbrakompott

Permisjon. I alle appane står det at det er no det er tid for kvile og ro. Og det er jo vel og bra, sånn utanom kor absolutt ikkje avslappa og rolig eg er. De veit korleis ein av og til kan bli faktisk sprø av stress? Som om hjerna faktisk smeltar? Sånn har eg det no.

Dei neste tre vekene, dei siste tre vekene av denne graviditeten, er eg åleine. Eg skreiv jo for nokre veker sidan om dette, om korleis det er i heimen når det er produksjon på gang, og no er det produksjon på gang. Og min fine mann er aldri avlogga, han sluttar å snakka midt i setningar og tråkkar på duploklossar, stress er som ein hjerneskade. Og eg visste kor hardt det kom til å bli, å føla seg åleine og vera så gravid samtidig. Det er kanskje sånt som skjer når ein har vore saman sidan ein var fjorten år og er SÅ emosjonelt avhengige av kvarandre. Det er stressgråt og hormonell gråt og eg veit ikkje lenger skilnaden. Og det kunne eg såklart latt vera å skriva, men eg veit ikkje. Det er viktig for meg at det som står her er nokonlunde representativt, liksom. Sjølv i harde tider.

Men me prøver vårt beste, alle saman. Og prioriteten er Saga. Som er i ein sånn fase av utvikling, som er så utfordrande som toåringar er, me lærer om kompromiss og grenser og å vita når å gi seg, kvar einaste dag. Føler meg verkeleg som ein forelder no.

Ho var med meg på do i formiddag og satte seg på ein stol der inne, ho stirra intenst og håpefullt på meg og sa “kom tiss, mamma?” også klappa ho. Og meir enn noko følte eg at me er så søte foreldre, for ein luksus å sjå seg sjølv spegla i noko så søtt som eit sånt krøllefjes.

Pluss-saker:

Jostein som dei siste vekene har redd opp senga meir enn dei siste ti åra til saman. Me er ikkje folk som rer opp senga, men eg elskar ei oppredd seng, så det er toppen av romantikk for meg. Etter ein hard dag kan jo halvparten få meg til å gråta.

Eg trudde kroppen hadde takka for seg denne graviditeten og kunne såvidt gå og henta posten, men så plutselig vart det bedre? Denne passe på seg sjølv-greia er så vanskeleg, men det er i sånne fasar eg skjønnar kor viktig det er.

Svigerforeldre som kjem heim halv fem kvar dag og tek Saga, som dullar og leikar med ho så ho er heilt oppfylt av livet når kvelden kjem.

Eit spisskammers fullt av tacos (pga tilbud på Coop Extra oh yeah).

Nye plagg eg føler meg fin i, som magen føler seg fin i.

Den nye Farris Bris med jordbær og kiwi. Drikk typ ei stor flaske bris for dagen.

Sengeklede som får tørka på snora.

At eg har brukt sovetiden hennar i dag på å laga fem liter granola (tenkjer at det er godt å ha når bebisen er her) og rabarbrakompott som eg hadde tenkt me skulle ha på havregraut når ho vaknar.

Frosne druer i frysen. Som er min totale obsession akkurat no. Biletet over er frå beste @sofia_wood

Maternity leave. In all the apps it says «this is the time for calm and quiet». Which is awesome! Except nothing is calm and quiet around here. You know how sometimes you can actually go crazy from stress? Like your brain is actually melting? That’s how I feel right now.

The next three weeks, the last three weeks of this pregnancy, I’m alone. I wrote about this a few weeks ago, how in times of productions things change around here. And this is that time. And my lovely husband is never offline, he stops talking mid-sentence and steps on duplo. Stress is like brain damage. And I knew it would be really hard, feeling alone and being this pregnant at the same time. It’s maybe what happens when you found the love of your life at fourteen years old and are so emotionally needy with one another. Between stress tears and hormonal tears, I can’t really tell the difference anymore. And I could have chosen not to write about that, but I don’t know. It’s important to me that what is on here is somewhat representative. Even when times are really tough.

But we are all really trying our best. And Saga is our priority. She’s in such a developmental phase right now, challenging as two year olds are. Every day we learn something new about compromise and boundaries and knowing when to let go. I really feel like a parent now.

She came with me into the bathroom today and sat down on a chair. She looked really focused and hopeful, and then she asked me «any pee, mamma?» and then she clapped for me. More than anything I felt like we are such cute parents, such a luxury to be mirrored in something so cute as that curly face.

Plus:

Jostein has been making the bed the past few weeks, more times than in our ten years of living together. We are not bed making people, but I really love a made bed, so it’s very romantic for me. After a long day I’ll start crying for less than that.

I thought my body had just let go, I couldn’t even go get the mail. But then suddenly it’s slightly improved? This taking care of yourself-thing is so hard, but it’s times like this I actually get the point.

My in-laws who come home at four thirty every day and take Saga to their house, and play with her and spend time with here and she’s so full of life at the end of the day.

A pantry full of taco ingredients.

New clothing that I feel somewhat presentable in, that the belly looks good in too.

Sparkling water with strawberry and kiwi. I have a big bottle a day now.

Bedding drying outside, so crisp.

That I spent her nap time today making five liters of granola (I have an inkling we’ll not want to be making breakfast when the baby comes) and a rhubarb compote I thought we’d eat with some porridge when she wakes up.

Frozen grapes in my freezer. My total obsession right now. The photo is by lovely @sofia_wood

17.mai var ein skikkelig dårlig dag for meg, som det av og til blir når ein er så gravid og hormonell og ein i tillegg har ein toåring med tenner som kjem gjennom og forkjølelse og ja. Det første eg gjorde den dagen var å grina fordi eg hadde så vondt i hoftene. Altfor intenst. Me åt hamburgerar med foreldrene mine, og eg laga is inspirert av denne oppskrifta. Eg laga dei to karamellelementa i oppskrifta, som eg så blanda ihop med heimelaga vaniljeis og knuste Gjende-kjeks. Vil kalla det for ein smakssensasjon!

My national day (may 17th) was a pretty blah day for me this year, which is sometimes what will happen when you’re just so pregnant and hormonal and your two year old has teeth coming through and a cold. Too intense. We had hamburgers with my parents and I made ice cream inspired by this recipe. I made the two kinds of caramel, and mixed them together with homemade vanilla ice cream and cookies. A success!

Denne kvite balsamicoen som seriøst er heilt utruleg, med fersken og aprikos, frå Olivenlunden1830. Den får bli med på alle salatar i sommar. Me hadde den nyleg på ein kyllingsalat med avokado, pinjekjerner og fetaost. Eg gler meg til å bruka den i søtmat óg, typ fruktsalat!

Om du likevel skal handla frå Olivenlunden, anbefalar eg STERKT pistasjkremen og makronane med sitron i. Jesus så godt. Elskar å kjøpa sånt på internettet. Denne veka står det på lista mi å handla frå Vinmonopolet, kom gjerne med tips på rosé og kvitvin. Snart byrjar det livet igjen, og eg er såååååå klar.

I’m slightly obsessed with this white balsamic with peach and apricot, from Olivenlunden1830 (not sure if they do international shipping). I’m going to use this with all my salads this summer! But also very excited to try it out on sweet foods.

Jostein og eg er heilt besatt av denne serien på HBO, Killing Eve. Me sit liksom benka kvar måndag for ei ny episode. Det handlar om ei kvinnelig psykopatisk leiemordar, men det er noko så sjeldan som ein MORSOM krimserie, veldig typisk britisk. Og så bra balansert, for det er utrulig intenst sjølv om det er morsomt. I går og i dag har eg sett på intervju på youtube av dei som spelar Villanelle og Eve, er såååå glad dei har fått ein andre sesong allereie.

Jostein and I are obessed with this show on HBO, Killing Eve. We are ready every monday night for a new episode. It’s about a female psycopathic assassin, but it’s something as rare as a FUNNY crime show, very british. But at the same time so intense, it’s so balanced. Yesterday and today I’ve been watching interviews on youtube of the two playing Villanelle and Eve, I’m so glad they have already got a second season.

Ein drømmehage, ein papirbutikk, ein bebis og restekaker

Hei, de fine folk. Håpar de er ute og nyt sola, det prøver i alle fall me å gjera! Neste veke går eg ut i permisjon, som om det betyr noko som helst i dette frilanslivet. Men det er jo eit signal om at no, snaaaaart, snart skjer det. Eg er så heavy i nesting akkurat no at de vil ikkje tru det eingong. No i dag reiste me med ferja for å henta eit skap me fant ut at ikkje eingong passa i bilen vår. Får så lyst til å dunka hovudet hardt i eit bord når sånt skjer, som om Jostein ikkje har anna å gjera enn å køyra bomturar. GAH.

Men, me har inngått ein ny livsmodell i desse vekene der Jostein er så travel: eg har kasta meg med på laget og gjer oppgåver for teaterproduksjonen som han driv med. På den måten er me likevel stressa, men eit stressa team ihvertfall!

På instagram ser ting litt roligare ut. Her er 12 fine bilder som eg har lagra i det siste:

1. Ein kunstnarcrush eg har, @kristinehellesoe . Ho legg opp maleri som faktisk er til salgs, drøymer om å kjøpa eit.

2. Ei jakke som eg hadde strikka til meg sjølv om eg hadde tålmod til å strikka meir enn to cm, frå @loucph. Sååå fin.

3. @hannastefansson la ut dette bildet av det som seriøst er min drømmehage. Tenk å sitta her med ein kaffikopp og eit magasin, ungar som flyg rundt og planar om boccia og ein lur i skuggen seinare.

4. Ei illustratør som eg vil laga bøker med pga kul, @blameusforourmusictaste

5. Me har mange store tre på garden, men me har liksom ikkje heilt eit som egnar seg til ei huske. Men det blir min livsplan, å få installert ei sånn pallehuske som ein kan ha fort på og lesa bøker i medan den svaiar sakte i solsteiken. Frå @tell.mariasabbah

6. Frå ein av butikkane eg følger mest med på på instagram, @papershophelsinki i Helsinki.

7. Ein annan illustratør som eg har vore oppteken av i det siste, @madelinekloepper. Eg er heilt klart i barneboktankar, og eg likar så godt denne estetikken som er så fin balanse mellom mine barndomsbøker og moderne polert estetikk.

8. Ei oppskrift på kjøttbollar som eg av ein eller annan grunn vart besatt av, frå @zeinaskitchen. Nokre dagar før me fekk Saga trilla eg ei heilt sinnsjuk mengd med kjøttbollar, det er kanskje det som gjer det. Eg kan få ein sånn desperasjon etter å fylla huset og frysen med mat til den kaotiske første tiden med baby, også kjem eg på at me no har både bil og lappen i hus. Det tenker eg på ofte, kor rart og kult det er at me levde nesten eit år med baby utan å kunna køyra nokon plass. Alt går an, liksom.

9. Ein haug med dyner og puter til små små kompisar. Elskar sånt smått. Frå @limonadeshop

10. Kanelbollestenger frå @fabrique, fekk vatn i munnen av desse også er dei jo ein så god idé!

11. Restekake til frukost hjå @linnheimtun. Akkurat som det skal vera desse maidagane.

12. Av ein eller annan grunn har eg ein ekstra fascinasjon for heilt nyklekte personar akkurat no, hm hm hm. Lurer på kva det kjem av? Bildet frå @sannaviolaa

Hello, you nice people! I hope you’re out enjoying the sun, I know we are. Next week is the beginning of my maternity leave, as if that means anything in this freelance life. But it’s a signal that soon, very soon, it will happen. I am in such a crazy nesting mode right now, it’s hard to even believe. Today we took a ferry to go pick up a closet that wouldn’t even fit in our car. It makes me want to bang my head against a hard surface, as if Jostein doesn’t have other things to do than drive to the middle of nowhere for nothing.

But, we’ve begun a new model of life in these weeks when Jostein is so crazy busy: I’ve joined his team and am now an errand runner, In that way, we are still stressed but we’re a stressed team!

On instagram, life is just a little calmer. Here are 12 images I’ve saved recently:

1. A painter crush I have, @kristinehellesoe . She puts up paintings that are actually for sale, I really want to get one.

2. A jacket I would knit for myself if I had the patience to knit more than an inch, from @loucph. Soo pretty.

3. @hannastefansson posted this photo that is seriously my dream garden. Imagine sitting here with a coffee, kids running around and plans to play boccia and take a nap in the shade later.

4. An illustrator I want to make books with because she’s so cool, @blameusforourmusictaste

5. We have lots of big trees on this farm, but we don’t really have one appropriate for a swing. But it will be my life plan to get one of these installed, to build forts on and read books in while it gently sways. From @tell.mariasabbah

6. From one of the shops I admire through the internet, @papershophelsinki in Helsinki.

7. Another illustrator I’ve been crushing on lately, @madelinekloepper. I’m very much in children’s book ideas, and I really like this aesthetic that is so perfectly in the middle between my own childhood books and a modern polished look.

8. A recipe for meatballs that I became obsessed with, from @zeinaskitchen.
A few days before we had Saga, I rolled an insane amount of meatballs, maybe that’s why. I get desperate to fill up our house and freezer with food and I forget that we have a car now and can go to the grocery store whenever we want. It’s crazy to think, though, that we went almost a year with a baby without being able to go anywere.

9. A pile of duvets and pillows for little buddies. I love small things like that. From @limonadeshop

10. A cinnamon bun stick from @fabrique, it made my mouth water and it’s such a good idea!

11. Leftover cake for breakfast at @linnheimtun. As it should be, on these may days.

12. For some reason I have a very strong fascination and appreciation for freshly laid humans right now, hm hm hm. I wonder why? Photo from @sannaviolaa

2 år seinare

For to år sidan var me i Oslo, framleis i eit slags sjokk etter flyttinga frå London.

Dei siste dagane var så fine og rare. Me såg alle vennene våre og ingen ville reisa frå leiligheten vår, toga slutta å gå og alle måtte ta Uber heim. Mariell skreiv babynavn på ein papirpose og strauk dei ut etter kvart som ho tolka kroppspråket vårt til eit nei. Det kom fulle flyttarar som ikkje snakka engelsk og dei var så himla sure, og me tenkte: hadet, alle greiene våre! Me ser dykk aldri igjen! Eg hulka meg inn i drosjen på den siste dagen, så klar over at eg aldri skulle setta fot i den leiligheten igjen.

Der Jostein og eg hadde skrive ferdig boka vår, planlagt bryllaupet vårt, skrive takkekort, feira bursdagar, hatt venner på besøk, krangla og blitt venner igjen. Saga. Eg hugsar kvar minste lille bit av den leiligheten. Hakket i golvlista inn til soverommet, den nøyaktige fargen på flisene på badet, korleis det klirra i glasskapet når me gjekk over golvet, hasjlukta som sveva inn soveromsvindauget kvar laurdagskveld. Frysen som alltid var full av surdeigsbrød frå Fabrique. Musene me prøvde å utrydda, som til slutt vart arrogante og gjekk over golvet som om dei ikkje brydde seg om oss.

Og når eg ser på desse bildene så skjønnar eg kor isolert me lever no, kor lite me ser venner og likesinna. Dei siste to åra har det vore så lett å fokusera på kva me fekk, og det er det jo. Det var aldri aktuelt for oss å leva med ungar i London. Eg hadde tatt det same valget ti av ti gonger. Men me mista óg mykje. Det var det ikkje emosjonelt overskudd til å tenka over da, med graviditet og flytting og husrenovering, men eg ser det på ein annan måte no, to år etterpå. Det føles meir som ti.

Det har eit lite slør av sorg over seg. Nokre av våre næraste vennskap vart født der. Friheitskjensla det fører med seg å bu i ein så gigantisk by, anonymiteten som tok sjølvmord så snart me flytta på bygda. Den intense straumen av overfladisk inspirasjon, konstant konstant konstant.

Heldigvis er ikkje livet statisk, og for kvar nye sorg ein får oppleva får ein eit nytt trinn på stigen, inn i seg sjølv og ut mot verda. Akkurat no er hjartet så fullt av reiselyst, med ein kvardag som låser oss her. Men det kjem ikkje til å vara evig heller. Ikkje eingang spesielt lenge. Og eg gler meg så intenst til å få oppleva verda gjennom ungane våre. Amma på ein parkbenk i Roma, piknikka på Place des Vosges med såpebobler, afternoon tea på Wolseley. Å peika og fortelja når me tek bussar gjennom byane som forma oss.

Akkurat no

Akkurat no ser alle morgonar sånn ut. Og etter me kom heim frå Oslo i helga har Saga sove som ein stein om natta og er så lykkelig når ho kjem inn til oss om morgonen.

Right now all my mornings look like this. And after we got home from Oslo this weekend, Saga has slept like a rock at night and is so happy when she comes into our bed in the morning.

Jostein og eg har sett dei tre sesongane av Le Bureau som ligg på NRK nett-tv, og det er SÅ bra. Spennande utan å vera for voldelig og brutalt, og det er eit pluss no i denne gravidhjerna som spinn vidare på brutale bilder.

Jostein and I have watched three seasons of Le Bureau now, and it is soooo gooood. Exciting without being too violent or brutal, a big plus now that this pregnant brain takes images and runs with them.

I går kveld hadde eg ingen aning om kva me skulle eta til middag. Eit heilt skrapa kjøleskap og liksom ingen matglede. Så eg sjekka opp i lista mi over sånt ein kan laga ut av nesten ingenting, og kom på denne gryta med kokosmjølk. Eg laga den med kikerter istadenfor linser, men det vart innmari godt og gjekk kjapt!

Last night I had no idea what to make for dinner. An empty fridge and noooo want to cook. So I dug up my list of things to make out of nothing, and I remembered this magic of coconut milk. I made it with chick peas instead of lentils, but it was so good and went fast!

I Oslo forrige veke fekk Jostein og eg gå på afternoon tea, i bursdagsgåve frå søstra hans! På Å på Nasjonalbiblioteket. Der var alt godt! Så det er eit tips til alle som er i Oslo.

In Oslo last week, Jostein and I went to afternoon tea, as a birthday gift from his sister. At Å at the National Library. Everything was so good! A tip for everyone in Oslo.

Ein takk, ei påske

Først må eg berre sei eit så stort takk for alle dei støttande og forståelsesfulle kommentarane som kom inn hit i forrige veke, ein kan jo bli emosjonell av sånt om ein ikkje er gravid óg.  I går kom me heim frå Bergen og åtte fotograferingar, eit maraton for denne kroppen, og i dag pakkar me for ei veke i Oslo. Skal kosa med BABY, feira Jostein som blir 28 år og kvila når Saga kviler. Men no, til desse bildene.

Påska var så travel i hovudet, så kameraet fekk komma fram i dei stundene der eg kunne slappa av, nemlig då me var ute. Me hadde ein så himla fin ettermiddag med familien min i Årdal, me grilla pølser og sprang etter Saga i skogen. Ho oppdaga verkeleg dette med ei pølse i hånda, og eg fekk bli sentimental over min eigen type påske, min barndoms påske, som ofte var så heilt avslappa og med små utflukter som denne.

På bildet over viser Saga invertert gøymsel: ho er både den som gøymer seg og den som leitar.

Easter was so mentally busy, so my camera only really came out at times when I was relaxed, namely outside. We had such a wonderful afternoon with my family in Årdal, we made a fire and grilled some hot dogs, ran after Saga in the forest. She really got to discover the thing of grilling hot dogs, and I got to be sentimental about my own childhood easters, often very relaxed with small excursions like this.

On the photo over here is Saga’s inverted hide and seek: she is both the person hiding and seeking.

Det er noko så innmari fint og logisk over det, å få oppdaga sin eigen barndom gjennom ungane sine. Og eg følte meg så oppfylt av bjørkeskog og ettermiddagssol då me sat oss i bilen og køyrte heim.

There is something so nice and logical about it, experiencing ones own childhood through ones children. And I felt so full of birch trees and afternoon sun when we got in the car and drove home.

Ein annan dag, tung i hjartet over kor einsam ein kan bli når det er så mykje jobb på gang, bestemte eg at NO skulle me ta med oss ei pølsepakke ned til elva, og der skulle me grilla. Det var hiiiimla kaldt, men den timen var det herlegaste heile den veka. Me var åleine på garden, me klarte å gløyma den o så store deadlinen som låg over livet som eit lokk, og grilla pølser på ein grill laga med hønsenetting. Me såg sola gå ned der nede, også trilla me heim og inn i vårt varme hus.

On another day, when my heart was heavy because the house was heavy with work, I decided NOW is the time to take another pack of hot dogs down to the river. It was soooo cold, but that hour was the best thing that week. We were alone on the farm, and managed somehow to forget about the looming deadline that had its hand closed around us. So we grilled some hot dogs, watched the sun set, and wheeled back home into our warm little house.

FINT

Klokka fem i dag, når me stenger, tek Jostein og eg med oss det me har att av påskesnop i hyllene med to stopp på lista: gamleheimen og barselavdelingen på sjukehuset. Å selga påskegreier på halv pris etter påske er så sjukt depp, så da pakkar me alle dei deilige påskeegga i bilen og gir dei heller vekk til folk som kan ha glede av det.

Så reiser me heim for å laga ein gigantisk chili! Med bønner og selleri og gulrot og rømme og nachochips til. Trur Saga kjem til å elska det.

I dusjen i dag tidlig hadde eg liksom begge ungane på plass: Saga sat utanfor døra og song «mamma dusja mamma dusja mamma tissa doooo» medan ho sendte appelsinskal under dørsprekken, medan dette innandørs vesenet sparka og sprella. Ifølge appen min er vedkommande no 35 cm lang og 1350 gram tung! Sprøtt. Då eg kom ut i gangen spurte eg Saga kvar pappa var og da sa ho «pappa jobba litt». Ah, skjebnen til eit frilansbarn.

Saga hadde ein seks ord lang setning i dag ved frukostbordet: «Saga har baby i magen sin». Rein løgn, såklart, men seks ord er det jo. Jostein har óg lært ho å «knirka», så da lagar ho ein klagande lyd og seier med knekk i stemma «Saga trist. Mamma trøsta».

Etter ein turbulent start på graviditeten virkar det no som at hjerna har stabilisert seg litt, er så takksam for alle desse dagane eg får ha utan å vera overvelda.

Eg er i ein sånn produktutviklingsstim no, berre den siste veka er to nye produkt ferdigstilte. Det er våren, den kjem no. Sjølv om det er minusgrader her i dag! Framleis er lista lang over sånt som må gjerast før denne ungen kjem ut, men eg klarar faktisk å kryssa ting av lista.

Neste veke blir så travel og fin, med viktige møter heile veka også noko så herleg som ei helg i Bergen. Skal jobba SÅ mykje, har jo booka inn mange fotograferingar, men eg trur det blir på den aller beste måten for meg som er gravid: alt på éin plass og ingen reising til og frå. Me skal bu på eit herleg stort hotellrom og pressa inn så mykje kos det berre går.

Snart er det april! Bursdagsmånaden! Me blir 28, føler meg allereie som 30 så no er eg i ein sånn «kvart år er ei gåve»-modus. Ønskar meg TV-kanne og lavendelposar, så de ser jo at alderen har komme for å innhenta meg.