Akkurat no

Akkurat no ser alle morgonar sånn ut. Og etter me kom heim frå Oslo i helga har Saga sove som ein stein om natta og er så lykkelig når ho kjem inn til oss om morgonen.

Right now all my mornings look like this. And after we got home from Oslo this weekend, Saga has slept like a rock at night and is so happy when she comes into our bed in the morning.

Jostein og eg har sett dei tre sesongane av Le Bureau som ligg på NRK nett-tv, og det er SÅ bra. Spennande utan å vera for voldelig og brutalt, og det er eit pluss no i denne gravidhjerna som spinn vidare på brutale bilder.

Jostein and I have watched three seasons of Le Bureau now, and it is soooo gooood. Exciting without being too violent or brutal, a big plus now that this pregnant brain takes images and runs with them.

I går kveld hadde eg ingen aning om kva me skulle eta til middag. Eit heilt skrapa kjøleskap og liksom ingen matglede. Så eg sjekka opp i lista mi over sånt ein kan laga ut av nesten ingenting, og kom på denne gryta med kokosmjølk. Eg laga den med kikerter istadenfor linser, men det vart innmari godt og gjekk kjapt!

Last night I had no idea what to make for dinner. An empty fridge and noooo want to cook. So I dug up my list of things to make out of nothing, and I remembered this magic of coconut milk. I made it with chick peas instead of lentils, but it was so good and went fast!

I Oslo forrige veke fekk Jostein og eg gå på afternoon tea, i bursdagsgåve frå søstra hans! På Å på Nasjonalbiblioteket. Der var alt godt! Så det er eit tips til alle som er i Oslo.

In Oslo last week, Jostein and I went to afternoon tea, as a birthday gift from his sister. At Å at the National Library. Everything was so good! A tip for everyone in Oslo.

Ein takk, ei påske

Først må eg berre sei eit så stort takk for alle dei støttande og forståelsesfulle kommentarane som kom inn hit i forrige veke, ein kan jo bli emosjonell av sånt om ein ikkje er gravid óg.  I går kom me heim frå Bergen og åtte fotograferingar, eit maraton for denne kroppen, og i dag pakkar me for ei veke i Oslo. Skal kosa med BABY, feira Jostein som blir 28 år og kvila når Saga kviler. Men no, til desse bildene.

Påska var så travel i hovudet, så kameraet fekk komma fram i dei stundene der eg kunne slappa av, nemlig då me var ute. Me hadde ein så himla fin ettermiddag med familien min i Årdal, me grilla pølser og sprang etter Saga i skogen. Ho oppdaga verkeleg dette med ei pølse i hånda, og eg fekk bli sentimental over min eigen type påske, min barndoms påske, som ofte var så heilt avslappa og med små utflukter som denne.

På bildet over viser Saga invertert gøymsel: ho er både den som gøymer seg og den som leitar.

Easter was so mentally busy, so my camera only really came out at times when I was relaxed, namely outside. We had such a wonderful afternoon with my family in Årdal, we made a fire and grilled some hot dogs, ran after Saga in the forest. She really got to discover the thing of grilling hot dogs, and I got to be sentimental about my own childhood easters, often very relaxed with small excursions like this.

On the photo over here is Saga’s inverted hide and seek: she is both the person hiding and seeking.

Det er noko så innmari fint og logisk over det, å få oppdaga sin eigen barndom gjennom ungane sine. Og eg følte meg så oppfylt av bjørkeskog og ettermiddagssol då me sat oss i bilen og køyrte heim.

There is something so nice and logical about it, experiencing ones own childhood through ones children. And I felt so full of birch trees and afternoon sun when we got in the car and drove home.

Ein annan dag, tung i hjartet over kor einsam ein kan bli når det er så mykje jobb på gang, bestemte eg at NO skulle me ta med oss ei pølsepakke ned til elva, og der skulle me grilla. Det var hiiiimla kaldt, men den timen var det herlegaste heile den veka. Me var åleine på garden, me klarte å gløyma den o så store deadlinen som låg over livet som eit lokk, og grilla pølser på ein grill laga med hønsenetting. Me såg sola gå ned der nede, også trilla me heim og inn i vårt varme hus.

On another day, when my heart was heavy because the house was heavy with work, I decided NOW is the time to take another pack of hot dogs down to the river. It was soooo cold, but that hour was the best thing that week. We were alone on the farm, and managed somehow to forget about the looming deadline that had its hand closed around us. So we grilled some hot dogs, watched the sun set, and wheeled back home into our warm little house.

FINT

Klokka fem i dag, når me stenger, tek Jostein og eg med oss det me har att av påskesnop i hyllene med to stopp på lista: gamleheimen og barselavdelingen på sjukehuset. Å selga påskegreier på halv pris etter påske er så sjukt depp, så da pakkar me alle dei deilige påskeegga i bilen og gir dei heller vekk til folk som kan ha glede av det.

Så reiser me heim for å laga ein gigantisk chili! Med bønner og selleri og gulrot og rømme og nachochips til. Trur Saga kjem til å elska det.

I dusjen i dag tidlig hadde eg liksom begge ungane på plass: Saga sat utanfor døra og song «mamma dusja mamma dusja mamma tissa doooo» medan ho sendte appelsinskal under dørsprekken, medan dette innandørs vesenet sparka og sprella. Ifølge appen min er vedkommande no 35 cm lang og 1350 gram tung! Sprøtt. Då eg kom ut i gangen spurte eg Saga kvar pappa var og da sa ho «pappa jobba litt». Ah, skjebnen til eit frilansbarn.

Saga hadde ein seks ord lang setning i dag ved frukostbordet: «Saga har baby i magen sin». Rein løgn, såklart, men seks ord er det jo. Jostein har óg lært ho å «knirka», så da lagar ho ein klagande lyd og seier med knekk i stemma «Saga trist. Mamma trøsta».

Etter ein turbulent start på graviditeten virkar det no som at hjerna har stabilisert seg litt, er så takksam for alle desse dagane eg får ha utan å vera overvelda.

Eg er i ein sånn produktutviklingsstim no, berre den siste veka er to nye produkt ferdigstilte. Det er våren, den kjem no. Sjølv om det er minusgrader her i dag! Framleis er lista lang over sånt som må gjerast før denne ungen kjem ut, men eg klarar faktisk å kryssa ting av lista.

Neste veke blir så travel og fin, med viktige møter heile veka også noko så herleg som ei helg i Bergen. Skal jobba SÅ mykje, har jo booka inn mange fotograferingar, men eg trur det blir på den aller beste måten for meg som er gravid: alt på éin plass og ingen reising til og frå. Me skal bu på eit herleg stort hotellrom og pressa inn så mykje kos det berre går.

Snart er det april! Bursdagsmånaden! Me blir 28, føler meg allereie som 30 så no er eg i ein sånn «kvart år er ei gåve»-modus. Ønskar meg TV-kanne og lavendelposar, så de ser jo at alderen har komme for å innhenta meg.

Le week-end

No er det helg igjen! Og Johanne er i butikken i morgon, så me skal faktisk ha fri og kosa oss. Vil gjera alvor av bålplanane mine, lengtar mot svartgrilla pølser.

Forrige helg, derimot. Da var det jobb. Men først, kos. Saga vil jo gjerne ha sju-åtte kosedyr med seg opp i senga vår kvar morgon, og denne morgonen var ingen unntak. Favorittane er Nina (kanina), I-I (reven) og MJAO (katten).

It’s the weekend again! Johanne is minding the shop tomorrow, so we’re actually taking the day off. I want to do a fire and grill hot dogs!

Last weekend. Was all work. But first, cuddles. Saga wants to bring seven or eight stuffed animals with her to bed every morning, and this morning was no exception. Her faves are the rabbit, the fox and the cat.

Fast forward til frukostbordet og Saga sin viktigaste jobb: å dela egg. Ho tek det på høgste alvor.

Fast forward to the breakfast table and Saga’s most important job: using the egg slicer. She takes it very seriously.

Så reiste me ned i butikken, alle saman! Prøv å ha med ein 20 månader gamal person inn i ein butikk der typ 60% kan knusast. Prøv! Ho er som Dennis the Menace.

Then we went to the shop, all of us. Try bringing a 20 month old to a shop where 60% of the things in it are breakable. Try! She’s like Dennis the Menace.

Så reiste Jostein og Saga heim, og eg jobba vidare. Eg las bloggar og drakk kaffi med Tone. Hadde så vilt mykje varer å pakka ut, det er den delen av jobben som har overraska meg mest, kor mykje papp ein får i hus og kor mykje tid det tek. Men etter eg var ferdig såg det nokså påskete ut her! Og eg fekk óg pakka nokre dynetrekk.

Then Jostein and Saga went home, and I kept working. I read blogs, had coffee with Tone, had a mountain of things to unpack and orders to send.

Etter butikken var stengt vandra eg gjennom gamle-gata og såg på vindauga til folk. Folka som bur her brukar vindauga sine som utstillingsglas, det er så himla sjenerøst og fint, syns eg.

After the shop had closed I wandered through the old street, looking at people’s windows. I love how people put things facing outwards, so generous.

Eg vandra rett bort på gamle Telegrafen, for der var det workshop med Scott Wilson. Scott er ein fantastisk smykkedesigner, og dei dreiv no med eit kapittel av Typisk Lærdal-designprosessen som tek for seg flugebindingsteknikk. Så dei laga brosjer og pins til 17.mai, og eg var rett og slett der som innkjøpar! Kjøpte mange!

I wandered over to the old Telegraph building, where Scott Wilson was doing a workshop. He’s an amazing jewelry designer and is now doing workshops for the Typisk Lærdal project, using the skills of fish fly techniques to make brooches and pins for our celebration on may 17th. I was there as a buyer, and I bought quite a lot of them!

Passa på å ta bilder saman med bornet på vegen ut. Saga elskar workshops og å helsa på alle, spesielt om det finst kjeks midt på bordet og ingen som stoppar ho.

I made Jostein take some photos of me and Saga on our way out. Saga loves workshops and talking to everyone, especially if there are cookies on the table and noone there to stop her.

Så handla me! For det gjer jo normale folk. Og det er det siste eg hugsar av laurdagen.

Then we did grocery shopping! Because normal people do that. And that’s the last of saturday.

Søndag laga me mat heile dagen, eg og Jostein. Altså, heile dagen. Men eg rakk óg å vatna og flytta på planter.

Sunday we spent the whole day cooking. Really, all day. But I also had time to water and move my plants around.

Gjera pianoet fint på sin nye location. Akkurat no er eg i budkrig på eit maleri eg vil ha over pianoet.

Make the piano look pretty in its new location. I’m right now in a bidding war for a painting I want above the piano.

Og her er ein sniktitt på den nye hylla vår óg! Den er så fin, eg elskar den.

And here’s a sneak peak at our new shelf. I love it.

Saga var med bestemor og bestefar nesten heile dagen, så kom dei heim til oss og hang litt på leikerommet.

Saga spent the day with her grandparents, and then they came to ours to hang out in the play room.

Også var det endelig tid for mat! Det var ein ordentlig sunday roast, oksesteik med roast potatoes, saus og yorkshire puddings. Til dessert hadde eg laga ei kake med oppskrift frå Violet Bakery som eg forgudar.

Then, finally, came the time to eat! It was a proper sunday roast with a beef roast, roast potatoes, gravy and yorkshire puddings. For dessert I had made a cake with a recipe from Violet Bakery that I love.

Og Saga Ingebjørg, ho åt flest yorkshires av alle.

And Saga Ingebjørg, she had the most yorkshires out of everyone.

Hei, Fredag!

Hei, Fredag! Eg har vore soloforelder i 48 timar og no lengtar eg sånn mot Jostein som straks kjem på ein buss frå Oslo. Lite søvn har gjort meg til ein utålmodig mamma i dag, og mest av alt er eg glad for at det vanligvis ikkje er meg. S søv framleis i vogna si, eg har tint ein kveitebolle frå frysen som ho skal få når ho vaknar. Me har malt med vassfargar i dag, som eg har tenkt å gjera noko påskepynt utav.

På bildet over les Saga ei Babar-bok for pingvinen, han ligg under ei dyne me fekk i gåve frå fine Ingvild. Ho hysja på meg då eg prata til ho, så sang ho når trollmor har lagt sine elleve små troll. På bordet står ranunklane mine framleis så fint, eg elskar når blomar overraskar ein og berre held og held og held.

Eg har revolusjonert internettlivet mitt den siste veka. Eg er mykje mindre på bloggar og på pinterest, trong litt meir ro i sinnet istadenfor den totale scrollingen som opptek livet mitt. Så no oppsøker eg dei bloggane eg vil lesa, kosar meg med instagram og er stort sett logga av frå resten. Det fører til mykje færre linkar her, såklart, men eg har tenkt å kompensere med meir frå det virkelige livet (som jo er det beste livet uansett).

Nyhende frå det virkelige livet er også desse (heavy eigenreklame her, alarm alarm!):
Nettbutikken (<- link) er oppdatert med påskevarer og generelt kosevarer, så sjekk det ut. Eg sender ut bestillingar frå butikken i morgon♥
– Eg skal ha ei fotograferingshelg i Bergen, det blir den 7. og 8. april. Eg la ut på insta stories for eit par dagar sidan, og allereie er det nokså oppbooka (føler meg som verdens heldigaste, har så mykje pepp for denne helga full av born og babyar), men det er eit par ledige tider igjen. Det blir på eit hotellrom, så det er eit veldig passande miljø før både vanlige portrett, born/baby og gravidbilder. Har dessutan veldig snille vårprisar! Så mail meg på mariell.oyre@gmail.com om det høyrest interessant ut.

Det gode

Fokus. Det er det dette året handlar om, virkar det som. Å holda fokus, å sleppa fokus, å fokusera på anna.

Så eg gjer det no óg. Istadenfor å fokusera på at det tok meg fem dagar å bli frisk frå matforgiftning, at eg framleis føler meg skjør og svak, så har eg tenkt å visa dei finaste tinga denne veka har gitt meg.

Akkurat no sit eg i butikken og tenker på dei. Eg spelar Solange og skal straks pakka ut påskevarer, og eg føler meg nesten som meg sjølv igjen.

Focus. It seems to be what this year is about. Keeping focus, letting go of focus, refocusing.

So I’m going to do that now. Instead of focusing on the fact it took me five days to get better from this food poisoning, that I still feel fragile, I’m going to show off some of the nicest things of this week.

Right now I’m sat in my shop thinking about that. Playing Solange and right after I publish this I’m going to unpack easter products, I’m almost at my normal self again.

Denne kom i posten. Eg har kjøpt den i gåve til den vesle i magen. Så himla mjuk og fin. Me måtte setta den høgt på ei hylle så Saga ikkje skal få tak i den, så fin er den. Laga av Kristine hos Spring Verksted.

This arrived in the mail. I bought it for the little one in my belly. So soft and lovely. We have had to put it somewhere high so Saga won’t get a hold of it. Made by Spring Verksted.

Ein pianobukett frå svigermor, den er så vårlig og gjer meg så utrulig glad! Ho som jobbar på blomsterbutikken opna døra på kjøleskapet idet eg kom inn, så eg så lett kunne sjå havet av ranunklar som dei akkurat hadde fått inn. Det er ein kunst å kjenna kundane sine så godt, herleg herleg herleg.

A piano bouquet from my mother in law, it is so very spring and it makes me so happy! Marita at the flower shop opened the door to the fridge as I walked in so I could see the ranunculus they had just got in. It’s such an impressive thing, knowing your customers that well, I love that.

Eg har óg tatt meg litt tid til å vera ein koselig mamma. Som bestiller papirbilder og limer dei inn i minnebok. Dette er i permen, der det var plass til litt ekstra bilder.

Saga har takla sjuka mi med glans. Eg låg på sofaen og halvsov denne veka også kom ho bort, klappa meg i håret og sa “så, så, mamma”. Hjartet eksploderte.

I have also taken the time to be a cosy mom. Who orders actual paper photos and glues them into a memory book. This is the inside of the cover where I could fit some more photos in.

Saga has dealt with me being ill so well. I was on the sofa half asleep this week and she came over, ran her hand over my hair and said “there, there, mommy”. My heart exploded.

Me har den finaste Elsa Beskow-minneboka, på svensk, “Mina första år”. For svenskversjonen er bedre enn bokmålsversjonen. Den er så fin fordi den har låge forventningar til foreldre, så ein må ikkje fylla ut alt på éin gong men kan ta seg eit par år på å fylla ut, liksom. Slaget er ikkje tapt så fort ungen er halvåret, det er fint.

We have this very pretty Elsa Beskow memory book. I love how it allows you to spend a few years actually filling it out, it has low expectations of parents, very sympathetic.

Finaste jenta i sin nye genser frå FUB som får ho til å sjå ut som frisk norsk fjellungdom på 60-talet. Og med hestehale. Det ein ikkje kan sjå på bildet er tryglingen om parmesan. Den er ganske så fin óg; “pappa? Meir åst, pappa?”

My lovely girl in her new FUB sweater that makes her look like a norwegian youth in the mountains in the 60s. With a pony tail. What you don’t see here is her begging for more parmesan. “Pappa? More cheese, pappa?”

Notes from the sickbed

Ein rapport frå sofaen: dei siste typ 68 timane av mitt liv har eg vore matforgifta. Og når det ikkje virkar til å gå over snart, og eg er så himla svolten og sliten, så prøver eg å tvinga meg sjølv til å tenka på andre ting (enn ein stor svær cheeseburger og eit hav av potetstappe). Eg tenkjer på tre ting:

This is a message from the sofa: in the past 68 hours I have had food poisoning. And when it doesn’t really seem to be passing by at all, and I’m so hungry and tired, I try to force myself to think of other things (than a big cheeseburger and a mountain of mashed potato). Three things:

I løpet av veka kjem me til å ha ei dobbel String-hylle i stova. No har me snart budd her i to år, og me har latt ting ta si tid. Men eg kjenner at å vera gravid gir meg så mykje lyst til å berre ta tak i ting fordi eg veiiiiit kor vanskeleg det er med prosjekt når ein har små menneske å passa på. Og det skal bli så deilig å ha meir oppbevaring i stova, og ha ein fin plass til fotobøker og kokebøker. Også har me jo bestilt oss sofa óg, som kjem til å komma nøyaktig når eg går ut i permisjon!

Foto-link

This week we’ll be installing a double String shelf in the living room. We’ve been here for almost two years now, and we’ve let things take their own time. But being pregnant gives me that extra push to just get stuff done because I know how hard it is to do them with tiny people in the house. It’s going to be so great to have some more storage in the living room, and a good place for our photography and cook books. And we have a sofa on its way too, arriving juuuuuust in time for my maternity leave.

Påske. Eg gler meg veldig til påsken i år, trur den skal bli rolig. Eg har bestilt varer til butikken og tenker no på korleis me skal ha det heime. Trur eg skal laga fjør av papir til påskeriset, også gjera denne enkle DIY-en óg!

Easter. I am very excited about easter this year, I think it will be a calm one. I have ordered some things for the shop and am now considering things to do at home. I think I’m going to make paper feathers, and do this simple DIY.

Girls Incarcerated, den nye Netflix-dokuserien om jenter (born) i fengsel i Amerika som eg har sett mange episodar av på sofakanten. Det er så himla tosidig, for kor FØKKA er det egentlig at born er i fengsel? Og samtidig er det eit land av så mykje aggressivitet at kva skal ein gjera med dei for å forhindra at dei dør før dei fyller 18 ellers? Dei er så himla reflekterte og introspektive, og samtidig såååååå destruktive. Og eg ømmar sånn for alle som jobbar der som prøver så hardt å hjelpa dei til bedre liv. Uansett fascinerande og interessant å sjå.

Girls Incarcerated, the new Netflix documentary about girls (children) in prison in America, I’ve watched a lot of episodes on the sofa. It’s so complex because how messed up is it that children are in prison? And at the same time it’s a country of so much aggression that what are you supposed to do to precent them killing themselves before turning 18? They are so reflected and introspective, and at the same time just so destructive. And I feel so much for everyone working there who tries so hard to help them to a better life. Fascinating and interesting to watch.