Torsk og katastrofetankar

{Stripegjengen i går, stripegjengen 4ever}
{BTS av den største fotoshooten i forrige veke, med ni modellar. Edda sov for det meste på stavkyrkjesenteret.}
{Ein svær iskaffi og dei siste sidene av ei eksellent bok.}
{På runden rundt garden i går ettermiddag. Bestefar min! seier ho også kastar ho seg i armane hans.}
{Heimebakte skulebollar til alle}

Livet består mest av kvardagar akkurat no. Ein toårskontroll her og ein torskemiddag der. Me har ei kasse med Discovery-epler ståande og dei luktar så sjukt godt. Eg et kanskje tre-fire epler for dagen. Me har starta ein liten middagsklubb med foreldrene til Jostein, i dag skal dei få søtpotetrisotto når dei kjem heim frå jobb. Barnehagen går bra no, i går var det ingen tårer hjå ungen men desto meir hjå meg. Hjartet mitt føles fem kilo lettare.

I dag fyrer me i omnen for første gong denne hausten, første gong i Edda sitt liv. Og eg elskar verkeleg lukta og den spesielle kjensla av varme i huset. Jostein som hentar ved og står opp før oss andre for å fyra. Syns det er så himla romantisk og fin-pappa, liksom.

I går kom Saga heim frå barnehagen i Edda si strikkajakke. Det er det morsommaste som har skjedd. Anten Jostein eller eg har altså pakka ned ei strikkajakke i storleik 1 år, og når Saga vart blaut eller noko så var det det dei hadde å skifta på ho. Den var så himla kort i armane og i midja, såg ut som ein bolero.

Eg elskar den kjensla av kvardag, og veit de kvifor? Fordi det første nesten året av Saga sitt liv føltes som unntakstilstand. Eg var heile tiden på kanten av stolen, klar til å spretta opp og byssa/mata/trøsta. Det er så godt å kjenna for ein skilnad det er når eg har fått tatt tiden til hjelp og dessutan gjort dette ein gong før. Istadenfor å skulla skyndta meg å jobba når Edda søv, legg eg meg for å sova eg óg. Føles så himla bra, og då føles det 100% rett at Saga er i barnehagen. For no er det Edda sin tur til å sova i armhola mi.

Forrige veke var det ikkje kvardag, dog. Ei rekke av tilfeldigheiter førte til at eg hadde fire fotograferingar i forrige veke. Og eg la meg om kvelden og hadde katastrofetankar og var redd alle lydar i huset. Så no må eg passa på meg sjølv og ikkje la meg sjølv jobba sjølv om eg elskar det. For det er ikkje det denne tiden er til for.

I dag har eg meldt meg som blodgiver, no som eg har født to ungar har eg verkeleg fått jobba litt med sjukehusfrykten min og eg er ikkje redd for nåler. Så no, folkens! Ta alt blodet de vil ha!

Og eg må berre passa på å sei tusen takk for alle kommentarane i mitt forrige innlegg, eg føler meg SÅ nær dykk og det er ei heilt himmelsk kjensle.

Life is mostly everyday normal now. A two year checkup, cod for dinner. We have a case of discovery apples and they smell heavenly, I eat about three or four a day. We’ve started a little dinner club with Jostein’s parents, today I’m making sweet potato risotto for when they come home from work. Nursery is going well now, yesterday there were no tears on her part and more on mine. My heart feels about five kilos lighter.

We have lit a fire in the woodburner for the first time this autumn today, for the first time in Edda’s existence. I love the smell and the unique warmth that comes with it. Jostein goes out to get the wood and gets up before the rest of us to make the house warm. So romantic, such a cute dad.

I love this feeling of the everyday, do you know why? Because for almost Saga’s entire first year felt like I was on red alert all the time, ready to jump up and rock/feed/comfort. It’s so nice to feel what a difference a year can make, and also that I’ve done this before. Instead of hurrying to get stuff done while she is asleep, I lie down for a nap myself too. It feels so nice, and at those times it really feels 100% right that Saga is in nursery now. Because it’s Edda’s turn.

Last week was not everyday. A series of coincidences made me have four photography jobs last week. And I lay in bed at night with horrible thoughts and anxiety, scared of every single noise in the house. So I have to take better care of myself, and not let myself work even though I love working. Because that’s not what this time is about.

I’ve signed up to be a blood donor today. Now that I have given birth to two kids I’ve really worked with my fear of hospitals and I’m not scared of needles. So, just take all the blood you want now!

I had so many lovely comments on my latest post (which there was never going to be time enough for me to translate). But I feel very close to this blog and the people who read it right now, and that is a really nice feeling.

⏰Vår kvardag og livet akkurat no 🌈🍏

Elsa posta eit innlegg nylig der ho skreiv om deira kvardagsrutiner, og sånt elskar eg å lesa om. Så derfor har eg no brukt hundre år på å skriva dette innlegget, om livet her i huset, medan Edda har sove i babywrap på magen min. Håpar de syns sånt er interessant óg!

Mathandel

Me varierer mellom å vera veldig planlagte og absolutt ikkje ha noko clue. Men no som Saga går i barnehagen kjenner eg at me defintivt har meir struktur og ikkje får panikk klokka fire om kva me skal eta til middag (for då har me allereie laga middag, hjelp kven er eg). Jostein må uansett køyra ned til sentrum (me bur ein fem minutts biltur unna) for å henta Saga, så då handlar dei gjerne litt kjapt da. I min heilt optimale verden har eg alltid tomatsaus og kjøttbollar i frysen, og god pasta i spisskammerset. For då kan ein ikkje tapa dagen uansett.

Eg er den som skriv handlelista. Eg skriv den utifrå rekkefølga på hyllene i matbutikken, så me handlar på null komma niks. Når me er på Meny i Sogndal så passar me på å kjøpa alt me ikkje får tak i her i Lærdal. Typ den gode pastaen frå Jacob’s, ordentlig cheddar, paneer, San Pellegrino, den der mørke sjokoladen med kjeks og pasjonsfrukt, store glas med majones, heile grilla kyllingar, spekepølser. Etc etc etc. Og når me er i Bergen, eller foreldrene mine er der, så er det alltid med typ mellom seks og ti brød heim frå Colonialen.

 

Rydding

Hjå oss er det aldri ryddig og sjeldan reint, føles det som. Men det me gjer av husarbeid er nokså likt fordelt. Fordi me bur på gard og har bil og to ungar og den slags så er det innmari mange oppgåver som kjem innunder liksom familie/husarbeid, og arbeidsoppgåvene er veldig varierte frå dag til dag. Prioriteten min er rydding, spesielt Saga sine leiker, for ellers leikar ho ikkje med dei. Senga rer eg opp kun typ når eg skal ta eit bilde til instagram, og Jostein rer opp senga av og til for å gjera meg glad (altså då kryp eg ned i senga med eit sånt smil). Søndagar er ryddedagar hjå oss, og då er me i modus. Då har me ofte hjelp med ungane også fyk me rundt i huset som galne folk for å få unna klesvask og sortera posar med heilt usorterte ting som eg har «rydda» før i veka.

 

Økonomi og sparing

Jostein og eg har ei veldig dynamisk tilnærming til økonomien vår, det har blitt sånn fordi me frilansar begge to med enkeltpersonsforetak og ikkje køyrer ut lønn men liksom tek ut litt og litt når det passar. Me har aldri hatt nokon felles konto, til og med då me var 17 og budde på hybel så delte me på det ganske laust. Me har fått ei litt tilfeldig fordeling i at Jostein betalar dei faste utgiftene våre (billån og forsikring og straum og den slags), og eg sparar for omtrent like mykje kvar månad. Sparing står høgt på prioriteringslista mi no, ser på det som den ultimate luksusen å kunna føla seg trygg på at det finst ein god buffer i tilfelle kva som helst.

I tillegg til vanlig kontosparing, sparar eg no med appen Dreams. Der sparar eg mot 5000 til julebudsjett (pga kven vil ikkje ha litt ekstra til jul) og 20.000 til reising neste sommar. Der går kronene automatisk ut av kontoen min kvar veke, og eg tenkjer ikkje på det.

Om det er éin ting eg skal bli bedre på i livet så er det oversikt.

Sjekkar kontoen min i køen på butikken liiiitt for ofte. Men litt og litt bedrar det seg, syns eg.





Henting og levering

Jostein er jo den einaste av oss som enda har sertifikatet, så det er han som har den jobben. Til våren håpar eg å a) ha starta på sertifikatet sjølv og b) sykla Saga i barnehagen. Det virkar som det koseligaste i verda, eg hugsar kjensla av å bli sykla til barnehagen av pappa med søvnen framleis augene. Men mellom meg og sykkelvegen er det ei hengebru over elva som gir meg angst, så me får sjå korleis det blir med den saken.

Frukost

Me et frukost litt sporadisk akkurat no i startfasen med barnehagen, ofte et Saga først også et Jostein og eg når han kjem heim frå levering. Men eg vil ikkje sei at det er normalen vår, for me et jo helst frukost saman. Det varierer veldig kva me et frå veke til veke, men det er av og til kokte egg eller havregraut, ofte berre ei rista skive med kokt skinke i hånda, alltid kaffi. Saga likar akkurat no veldig godt ein frukostblanding frå Quaker med maisdyr oppi, ho seier «au au au» når ho et dei. Klokka 9 startar Saga i barnehagen. Eit life hack til havregrauten er at eg no kvar søndag ristar ein pose hasselnøtter og ein pose mandlar på eit bakebrett, på 180 grader i 15 minutt. Så digg å grovhakka og pimpa opp havregraut, eg treng alltid noko tekstur der.

 

Ettermiddagar

Ettermiddagane handlar akkurat no mest om å eta middag i lag som familie, også gjera noko ilag. Ofte er jo Saga med besteforeldrene sine (me bur jo på samme gard som dei) på ettermiddagane, det er veldig kos for alle involverte og betyr at Jostein og eg kan catcha opp i huset eller jobba litt meir. Men gah, timane mellom barnehagehenting klokka tre og leggetid går så hiiiimla fort no.

 

Middag

Me et middag typ halv fem-fem. Ho elskar pasta og alt som er risbasert, og eg nyttar verkeleg høvet til å få ho vant til ulike typar mat og smakar no. Dei siste par vekene har ho ete paneer korma, søtpotetrisotto, kyllingtacos, torsk med sitronsaus, søtpotetsuppe, lasagne og pølse med potetstappe.

 

Kveld

Oftast ser Saga på barne-tv med besteforeldrene sine, dei kokar seg ein kopp kaffi og ho får ei flaske med mjølk også riggar dei seg til i sofaen og ser på Brannmann Sam, Poppeloppane og Peppa Gris.

 

Legging

Eg legg Saga nesten kvar kveld no, ca sidan Edda vart født. Ho treng meg og åleinetid med meg, så me tek det veldig med ro med leggingen og det tek ofte ein time. Før var det berre å legga ho ned med ei flaske mjølk også sovna ho av seg sjølv, men det har definitivt bydd på utfordringar å bli storesøster. Me les bøker, to eller tre, også syng eg og kosar med ho. Som regel vil ho berre kasta seg rundt i senga så då får eg vera streng. Og ofte etter legging er eg heilt utsliten så då får Jostein montera meg igjen når eg kjem ned.

Edda

Edda er 11 veker no, og ho er ein så deilig baby. Ho lar meg sova om natta og tek lange lurar om dagen. Også held ho ut med Saga som berre vil kyssa og «klappa» absolutt heile tiden. Hennar beste aktivitet (utanom eting) er å sitta i vippestol framfor ein uro med varmluftsballongar. Altså ho er heilt obsessed med dei ballongane. Ho søv i senga med oss og det er det koseligaste. Også tek ho smokk! Herregud for ei openbaring, ho er så lett å trøysta. Saga spytta dei jo berre ut med forakt i blikket og skulle ammast konstant.

Saga

Saga, åh. Vil jo nesten grina berre av å tenka på ho. Mi fine tapre jente som har begynt i barnehagen og blitt storesøster på så kort tid. Ho vil helst vera ute heile dagen lang, skli og huska og vera i sandkassa. Og om ho skal vera inne skal ho tegna eller bygga duplo. Ho pratar i lange setningar no, og eg skjønnar alt ho seier og alt ho vil. Typ «men eg har ikkje på meg jakka mi, mamma», det sa ho til meg i går då me skulle gå ut. Føles verkeleg som ein tredje vaksen i familien, som seier ifrå om Edda har mista ein sokk eller at me må skru på lyset når me står opp om morgonen. Ho er den finaste storesøstra, veldig beskyttande ovanfor Edda og det første ho vil gjera om morgonen er å kyssa og kosa hovudet. «Ho er så mjuk mamma», seier ho. Veldig spennande no er at ho snakkar litt engelsk fordi ho ser på Peppa Gris på engelsk, så plutseleg kjem det ord på engelsk når ein minst kunne venta det. Ho kan tella til ti på engelsk og sei «delicious» ved matbordet. Ho søv ikkje like bra om natta no som ho veit at Edda ligg hjå oss og ho treng meg, og ofte blir eg innkalla i løpet av natta. Ho kjem altså inn på rommet vårt og hentar meg. Me har satt ei vaksen seng heilt inntil senga hennar, så eg kan stryka ho på ryggen og synga Brannmann Sam-sangen sakte og mjukt til ho sovnar igjen. Så kjem Jostein og hentar meg når Edda er svolten. Og sånn går nettene hjå oss akkurat no.

Jostein

Akkurat no arbeider Jostein med forskjellige ting (som vanlig, igrunn). Han er oversettar for Opera Nordfjord, og driv no med Annie som skal opp i haust. I oktober er det premiere på La Boheme som han óg har omsett. Også jobbar han med arenautvikling for næringsutviklingen i bygda, kursing i nynorsk for kommunar og andre offentlige organ og skriv musikk såklart. Og neste veke startar eit veldig spennande prosjekt som me begge to er med på.

Huset vårt

Åh, utover haust/vinter/vår no er det nokre ting eg verkeleg vil gjera med huset vårt. Eg vil bygga ein plassbygd kjøkkenbenk under vindauget på kjøkenet vårt, med oppbevaring nedi og deilige saueskinn oppå. Perfekt for å ligga der og slappa av etter middag, eller så kan Saga sitta og tegna medan eg bakar kanelbollar ein søndag ettermiddag. Så vil eg etterisolera kotta på rommet til Saga der det er sånn trekk. Også skal gangen vår pussast, malast og tapetserast. Så typisk permisjonstid å bli heilt besatt av huset, det skjedde forrige gong óg.

Jobb

Eg er jo i permisjon no, lol. Men eg er óg butikksjef. Så litt jobbing er det kvar dag likevel, berre at eg ikkje tek ut lønn. Eg prisar verkeleg velferdsstaten for at eg får den samme foreldrepenningen som alle andre, men reint praktisk går det ikkje å ikkje jobba heilt. Også har eg nokre fotooppdrag og utover hausten, og til og med eit par bryllaup, så me skal til med gradert permisjon etter kvart. Det som tek opp mest tid er å administrere nettbutikken og å bestilla varer og planlegga for hausten og vinteren. Og å driva med produktdesign/prosjekt. Det er jo så vanvittig spennande, så det prøver eg å finna så mykje tid til som mogleg no. No i haust har eg deadline på ei kokebok som eg har fotografert og gjer designet på. I vinter skjer noko enormt spennande med butikken som eg gler meg til å snakka om!

Romantikk

Akkurat no er romantikk å få senga redd opp for seg, eller at Jostein kjøper ny brunost (me har kvar vår preferanse, kvar vår brunost) fordi han har sett at min er på veg til å gå tom. Men akkurat no føles det romantisk å vera så veldig ein familie, føler meg veldig forelska i Jostein som pappa og det er så godt. Å få sjå nokon blomstra på så nære hold, og å støtta kvarandre når det er vanskelege dagar og vera romslige med kvarandre. Me passar på å kyssa mykje, og er veldig fysiske med kvarandre, det er ein fordel med å bli saman når ein er fjorten, det er som muskelminne, kroppane gjer det for oss. Ein klem over oppvasken, ein kyss før eg går ut døra. Me planlegg ei lang reise i vinter, det er megaromantisk.

Venner

Me lever langt ifrå vennene våre, og eg lengtar heile tida. Det var ein massiv omstilling for meg å bli mamma og ting vart litt kasta opp i lufta. Men no føler eg meg ganske så landa. Og det føles bra, og ekstremt viktig, at dei som er nærmast oss elskar og er interesserte i ungane våre. Så himla fint er det at eg har meir kontakt med folk over telefon no, det føles så retro men er SÅ fint og nære å få snakka med folk og høyra stemmene deira. Liksom Fredrik som ringer på veg på butikken eller å berre prata med Christine i fem minutt medan Saga er ettermiddagshyper i sofaen. At me alle har meir kvardag no og at me ikkje treng å planlegga kontakt så nøye. Men eg lengtar veldig mot å ha fine folk i sofaen min, eller å få sitta på golvet hjå nokon og drikka raudvin, liksom. Men alt til si tid, eg er ikkje så stressa for det der lenger, føler meg trygg.

Familie

Gah. Om du skulle fortalt meg då eg var 20 at eg kom til å bu i Lærdal, i tunet til svigerforeldrene mine og sjå mine eigne foreldre på vekentlig basis, så hadde eg vorte panisk og vantru. Men no er det DRØMMELIVET. Eg er så sinnsjukt takksam for å vera omringa av menneske som gir meg nok hjelp til å kunna vera den mammaen eg har lyst til å vera, og samtidig driva bedrifter. Og å sjå at Saga (og Edda, såklart, men ho veit det ikkje enda) har SEKS tette tilknytningspersonar i livet sitt, det er heilt utruleg. Også lengtar eg meg gal etter veslesøster i Bergen, og Jostein sine søsken og tantebarna våre i Oslo, såklart. Det hadde jo vore draumen å ha nokon av dei her óg. Men ein får ikkje bli grådig heller.

Helg

Herregud som ein har HELG når barnehagelivet har starta? Det var det ingen som sa til meg. Me omfavnar helga med opne armar og held i den hardt, me er blitt sånn ein familie no, som om det berre var på liksom før. No vil eg på soppturar og gjera DIY-prosjekt og sylta plommer. Føles så bra å endelig vera her.

Godteposen

Hei, fredag. Eg er jo i permisjon no, denne veka har eg til og med lest ei bok (!!), men denne fredagen kjenner eg verkeleg fredagskjensla. Eg treng denne helga, den må komma no. I kveld blir det kyllingtacos og megakos med mi fine store jente. No har Saga gått i barnehagen ei veke, og eg føler at eg har hjartet i halsen heile tiden. Går konstant og ventar på oppdateringar, på at dei skal skriva at me må komma og henta ho. Gah, eg kjempar mot tårene berre eg skriv dette. Det er brutalt, det er det. Og eg sender ut så mange klemmar til alle dykk andre som går gjennom det samme akkurat no. Det har vore ei hard veke for oss alle saman, men me kjempar på. Passar på å prata mykje, passar på å la ho tanka opp så mykje tid med oss som ho treng. Også håpar me på at neste veke blir bedre, eller til og med bra.

Akkurat no søv Edda på sofaen, nybada og halvnaken, eg har ein croissant i ovnen (frosne croissantar er ein game changer) og om eg rekk det skal eg lesa litt meir før ho vaknar.

Men, over til noko heilt anna. Eg har sett nokre fine ting på internett i det siste, la oss heller sjå på dei!

Hi, friday. I’m on maternity leave now, this week I’ve even read a book, but this friday I’m really feeling a friday feeling. I really need this weekend, it has to arrive now. Tonight we’re doing chicken tacos and major cuddles with my big girl. Saga has been in kindergarten for a week now, and my heart is always pounding. I’m constantly waiting for updates, for them to text us saying we should come and get her. I’m having to hold back tears just writing this now. It’s really brutal. Sending you all sorts of love if you’re going through the same. It’s been a hard week for all of us, but we’re soldiering on. Making sure we talk a lot, give her all the time with us that she needs. And we’ll just hope next week is better, or even good.

Right now Edda is napping on the sofa, freshly bathed and half naked, I have a croissant in the oven (frozen croissants are a game changer), and if I have some time left over I’m going to read some more before she wakes up.

But, to something else! I have seen some good things online lately, let’s look at them instead.

Dette er det eg elskar med blogging. Mari Strenghielm bloggar om at ho har laga plommesyltetøy. Og det er ikkje eingong ei oppskrift der, men eg er likevel SÅ inspirert. Så i helga skal eg óg prøva!

This is what I love about blogging. Mari Strenghielm blogs about making plum jam, and there isn’t even a recipe there but I’m SO inspired. So I’m going to try it out this weekend.

Eg syns den nye Marimekko-kolleksjonen er TO DIE, og måtte bestilla noko fint til meg sjølv i trøyst for den harde veka. Kva det er får de sjå neste veke!

I think the new Marimekko collection is TO DIE, and I had to order myself something pretty as a comfort after a tough week. What it is I’ll show you next week!

@ellendixdotter på instagram gir meg så gode vibbar.

@ellendixdotter gives me very good vibes on instagram.

Saga fekk regndress av bestemor og bestefar denne veka, og det vart denne utrulig fine norskdesigna frå Kattnakken, berre som eit lite tips. Den er faktisk på 50% på heimesida deira no.

Saga got this rain gear this week from her grandparents (because kids in kindergarten in Norway spend a lot of time outside in any kind of weather).

Dei siste månadane har Jostein og eg sett alle dei første ni sesongane av RuPaul’s Drag Race. Igjen. Og om nokon andre her er sjukelege fans av Drag Race, så har eg eit podcast-tips: Race Chaser. Alaska og Willem brukar ei episode på kvar episode Drag Race, dei går verkeleg i djubda på programmet og kjem med så mykje interessant innsideinfo.

In the past few months, Jostein and I have watched all of the first nine seasons of RuPaul’s Drag Race. Again. And if anyone else here has an obsession, I have a podcast tip! Race Chaser. Alaska and Willem spends an episode per episode of the show, they really dig deep and give very juicy inside information.

Oppå fjellet

Me reiste på hytta forrige helg, for berre ei natt. Av og til er det så vanvittig godt å berre skifta miljø. Med éin gang me kom opp kom me i helgemodus, i slappa av-modus, i hyttemodus. Det var Edda sin første tur på hytta

We went to our mountain cabin last weekend. Sometimes it’s just so good to change up your environment. The minute we got there we entered weekend mode, relaxing mode, cabin mode. It was Edda’s first trip up there

På vegen opp stoppa me på Ljøsne og kjøpte med oss alt som fanst av frukt. Grevinne-pærene er to die for. Eg sørger daglig no at me ikkje har pæretre.

On our way up we stopped to buy all the fruit at a farm. I am in a constant state of grief that we don’t have pear trees.

Saga sov framleis i bilen, og Edda sovna sporenstreks av fjelluft (og mat), så me drog fram kaffikanna og prøvde å få huset varmt. Også åt me champagnetrøflene som Sara hadde med seg til meg frå London (så herleg gåve).

Saga was sleeping in the car, and Edda fell asleep so fast from the mountain air (and food), so we made a pot of coffee and tried to get the house warm. Then we had the champagne truffles that Sara brought me from London (such a lovely gift).

Jostein og Saga gjekk ein tur i skogen og kom heim med ein bukett av lyng. Så fine folk eg har. Og så fint med kasser med hytteklede som ein berre kan finna seg, om ein til dømes har gløymt huva si i bygda.

Jostein and Saga went for a walk in the forest and came home with a bouquet. I love my little family. And at the cabin there are boxes of clothes if you, for instance, have forgotten your hat at home.

Så kom foreldrene til Jostein på ettermiddagen, og me hadde ein herleg kaffi i solveggen.

Jostein’s parents arrived in the afternoon and we had coffee in the sun.

Eg laga ein lasagne og me drakk denne vinen (tips!). Eg går alltid for dei fine Brunello-flaskene, det er ALLTID godt.

I made a lasagna and we had this wine. I always go for the pretty bottles of Brunello wine, it’s always good.

Morgonen etterpå hadde me ein herleg søndagsfrukost. Og nokre av oss øvde på å bruka ostehøvel.

The morning after we had a lovely sunday breakfast. And some of us practised their cheese slicing skills.

Først i august

Fredrik kom på besøk. Det føles som å få ei øskje konfekt i fanget, berre så spesielt og høgtidsstemt. Han jobba i butikken, me åt middag seint, seint på kveld. Me såg Bridget Jones og åt pistasjis, eg lærte han å sy hårstrikkar. Ein av dagane fekk eg sitta nede i butikken, i andre etasje, der me no har innlagt vatn (!!! så lykkelig for dette) og jobba med admin-greier til butikken. Eg følte meg så plutseleg tilstrekkeleg i den fine bedrifta mi, som har lidd under tidsnød dei siste månadane. Og eg følte meg FRI. Så kom dei og henta meg, alle tre, og det var heilt nydeleg det óg.

Av ein eller annan grunn hadde me så god tid desse dagane. Me åt croissantar til frukost og eg sminka meg, la fram Saga sin nye garderobe for hausten, tok portrett av Fredrik med Hasselblad (nesten ti år sidan første gong eg gjorde det).

Då Jostein og Saga hadde køyrt han til bussen heim til Oslo, sukka ho i baksetet og sa “Fredrik vår”Om ein månads tid er det dåp for Edda, og framme ved døypefonten saman med oss skal Fredrik stå. 

Fredrik came to visit. It feels like getting a box of chocolates in your lap, just so special and lovely. He worked in my shop, we had dinner late, late at night. We watched Bridget Jones and had pistacchio ice cream, I taught him how to sew scrunchies. One of the days I got to spend in the shop with him, on the second floor, where we now have running water (!!! so happy about this) and worked on admin things for the shop. It felt nice caring for my lovely business which has not been properly taken care of in the past few months. And I felt FREE. Then they came to pick me up, all three of them, and that was lovely too.

For some reason I felt like I had so much time during these days. We had croissants for breakfast and I put makeup on, laid out Saga’s fall wardrobe, shot portraits of Fredrik with my Hasselblad (almost ten years since the first time I shot him).

When Jostein and Saga had taken him to the bus back to Oslo, she sighed in the back seat and said “our Fredrik”  In a month Edda is getting baptised and Fredrik will be right up there with us, as Edda’s guardian.

thank god it’s monday

God måndag, ønskar eg og Edda Margrete!

Denne veka skjer det store ting. Storesøster startar nemlig i barnehage! Eg har frysen full av innbakte pølser, me har nyinnkjøpte tynne ullsokkar til støvlane. No skjer det.

Happy monday from me and Edda Margrete!

This week is a big one. Saga starts kindergarten! My freezer is full of pigs in a blanket, we’ve bought think wool socks for her wellies. This is it.

Juli

Kor går dagane? Kvar forsvann juli? Jo. I barbeint forsiktig gange over grusen i tunet, i kaffikoppar og skummetid (Saga som får kaffiskum og utbryt «SKUMMETID! DET ER SKUMMETID, MAMMA!»), kveldar med kortskalle og ostepop i utestova hjå naboen (søstra til Jostein har budd i tunet heile juli med sine tre små, litt av eit eventyr), i moreller og bringebær. Hormonelle svingningar og latterkramper.

Og amming. SÅ mykje amming. Eg har innsett at å vedlikeholda veksten til ein så stor baby (jenta var jo fem kilo), det er ikkje rett fram. No er ho seks og ein halv kilo, eg gir kroppen min cred. Men eg blir slått av ein svolt frå ei anna verd, minst eit par gonger for dagen, eg drikk vatn frå eit litermål for me har ikkje store nok glas.

Eg skriv på fødselshistoria hennar litt og litt, de skal få sjå den snart. Eg skriv til tårene tek meg, og det er så fint. Fødselen i seg sjølv var ikkje så emosjonell, veldig kontrollert og avslappa, så det er så fint å kjenna på at det er store kjensler i sving. Veslesøster. Akkurat i denne stund ligg me i senga, eg ammar ho i søvn og ho held eit fast grep rundt langefingeren min.

Utanfor rasar den første hauststormen, i kveld blir det raudvin og film. August er her jo.

Where did july go? In barefoot walks across the property, in cups of coffee and foam time (Saga gets coffee foam when we have our coffees and is not not excited about it), nights of playing games and eating cheese pops in the outside living room in the neighbouring house (Jostein’s sister spent the whole month of july here with her three kids, so amazing), in cherries and raspberries. Hormones and laughing.

And nursing. So much nursing. I have realized it takes a lot to upkeep a big baby like that (the little lady was five kilos when she was born). I give my body a lot of cred for that, she’s 6,5 kilos now. But I also get hit by waves of hunger at least a couple of times a day, I drink my water out of a measuring jug because our glasses just aren’t big enough.

I’m writing her birth story little by little, you’re going to get to read it soon. I write until the tears get me, which is nice. The birth itself was so controlled and relaxed, so I like getting in touch with the craziness that is becoming a mother again. Little sister. Right this second we are in bed, I’m nursing her to sleep and she has a tight grip around my finger.

Outside, a storm is raging. The first one this fall. Tonight it’s red wine and a movie. August is here.

Gras og kjærleik

For eit par veker sidan såg livet slik ut. Frøy og Sara kom på besøk og fekk treffa Edda for første gong. Me vandra gjennom brunbrent gras og besøkte butikken. Og no er det så lenge sidan at eg nesten ikkje hugsar at leggetid tok fleire timar den helga. Eg elskar alle bilder av Frøy og Saga saman, dei har ein sånn kjærleik for kvarandre

A couple of weeks ago life looked like this. Frøy and Sara came to visit and meet Edda for the first time. We wandered through brown burnt grass and visited my shop. And now it’s been so long I can hardly remember that bedtime took several hours that weekend. I love all photos of Frøy and Saga together, they have such a love for eachother