i follow you deep sea baby.
kor tilfeldig livet er. kor mange ting som har gått rett for at me skal ha kvarandre, eg og jostein. alle brikkar på rett plass. tenkjer på at om nokon hadde sagt ja istadenfor nei, om nokon hadde gått til høgre istadenfor til venstre, ete gul istadenfor brunost til frukost kvar dag. om det hadde vore sol ein torsdag i 1983 istadenfor hagl. om eg ikkje hadde sunge den songen på telefon midt på natta i oktober 2004. om eg hadde krangla med nokon andre den dagen og tenkt drit i heile greia. om psykologen min hadde fokusert på noko anna, ikkje sett meg i augene, satt hardt mot hardt, akkurat den dagen då me vart ihop og me skjelvande skjønte at me var kjærestar og at det var skikkelig alvorlig. om eg aldri hadde turt å reisa på konserten, om eg aldri hadde turt å la deg kyssa meg bak scena etterpå. om du hadde latt meg forsvinna ned i det holet. om du ikkje hadde holdt meg så hardt fast mens eg kjente kroppen min flyta gjennom glassruta då bussen velta den vinterkvelden i 2008. om du hadde valgt bøkene og ikkje musikken. om eg hadde vore blond. om du aldri hadde lært meg korleis det føltes å bli elska og å elska tilbake.
det finst mange små og store grunnar til at eg elskar jostein. små: han lignar på orlando bloom og folk seier det til han heile tida, han viser meg kattar i tekoppar når eg er trist, han held hånda mi uansett kor tungt me har å bæra. store: han har like lyst på born no no no, han er ein estetiker om ingenting anna, han får meg til å le. men aller mest av alt så elskar eg jostein fordi han har fått meg til å innsjå at det finst ingen dagar som berre er dårlige berre ein har augene opne nok. for det finst alltid ein samtale, ein hund med store øyre, ein sang som ein venn sender, kjensla av kor lett hjartet følast etter ein har gråte i to timar, morsomme gifar og koppar med gullkant. korleis håret hans krøllar seg over øyrene. det finst balanse i alt, det eine utfyller det andre. som hånda di i lomma på mi grøne kåpe midt i desember månad, til dømes.
translation:
how random life can be. how many things went right for us to be together, j and i. all the pieces in perfect place. what if someone had said yes instead of no, if someone had taken a right instead of left, eaten yellow instead of brown cheese for breakfast every day. if there had been sun on a thursday in 1983 instead of hail. if i hadn’t sung that song on the phone in the middle of the night in 2004. if i had fought with someone that day and thought screw this. if my shrink had focused on something else, if she hadn’t looked me in the eyes, on the day when we were we and shakenly understood that we were together and that it was serious. if i hadn’t gone to that concert, if i hadn’t let you kiss me backstage afterwards. if you had let me fall down that hole. if you hadn’t held on to me so tightly when i felt my body float through the window when our bus tipped over that winter night in 2008. if you had chosen books instead of music. if i had been blond. if you had never taught me how it feels to be loved and love back.
there are so many small and big reasons for me loving jostein. small: he looks like orlando bloom and people tell him so all the time. he shows me cats in teacups when i’m sad. he holds my hand no matter how heavy our bags are. big: he wants children as badly as i do, he’s an aesthetic if anything, he makes me laugh. but most of all i love him because he made me realize there is no such thing as a wholly bad day as long as your eyes are open enough to look for the small things. because there is always a conversation, a dog with big ears, a song from a friend, the feeling of how light the heart feels after crying for two hours, funny gifs and cups with gold rims. how his hair curls by his ears. everything balances out, one thing completes the other. like your hand in the pocket of my green winter coat in the middle of december, for instance.
learning to love you more.
eg og jostein gjer mange små ting kvar dag for å gjera kvardagen bedre, krydra den med opne auge og fletta fingrar. for me seier takk og ver så snill og versågod sjølv etter snart åtte år saman. me seier kan eg ver så snill få litt vatn eller tusen takk for mat eller takk for at du gjekk ut med boset eller hurra for nye sengeklede, så fin du er også seier me versågod. då me først flytta inn ilag var eg egentlig veldig sånn “bitch, please” når jostein prøvde å forklara kor viktig det var med desse gestane. kvifor skulle eg sei kan eg ver så snill få vatn når eg hadde stått på kjøkenet i ein og ein halv time og laga mat? jo. fordi eg ikkje vil leva livet mitt som martyr. eg vil heller bruka kvar sjanse eg har til å visa han kor takknemlig eg er for at han er min og for alle dei små tinga han gjer som gjer livet mitt bedre. som å ta ut bosset eller å laga frukost til meg kvar dag(!) eller når han går og handlar på butikken. og han gjer det samme med meg. i eit forhold er det så viktig å bekrefta kvarandre og å få kvarandre til å føla seg verdsatt og sett. og det føles bra å sei takk og ver så snill, å visa basic barnehagehøflighet. å gi seg sjølv eit lite støt av positivitet samtidig er jo berre ein god bivirkning.
translation:
j and i do lots of small things every day to make our lives better, spicing it up with open eyes and braided fingers. we say thank you and please and you’re welcome after eight years together. we say can i please have some water or thank you after a meal or thanks for taking the trash out or yay, new sheets! and then we say you’re welcome. when we first moved in together, i had a pretty stinky attitude about all of this, and i would do my “bitch, please” face when j tried to explain the importance of being polite. why should i have to say “may i have some water” when i’d spent an hour and a half cooking a meal for us? well, because i didn’t want to spend my life as a martyr. i would rather spend each chance i get to show him how grateful i am that he’s mine and for all the things he does for me that make my life better. like taking out the trash or making breakfast for me every day(!) or when he goes grocery shopping. and he does the same with me. in a relationship it’s so important to affirmate eachother and make eachother feel appreciated and seen. it feels good to say thank you and please, showing basic kindergarden politeness. giving yourself a jolt of positivity at the same time is just a great side effect.
go pique-nique!
onsdag var eg hos frisøren halve dagen og jobba frå kafé etterpå. så når eg kom heim i kveldinga hadde jostein pakka piknikkorga klar for utflukt. ca tjue meter fra døra vår, på ein grasflekk i nærleiken. der sat me og åt frittata og ananas og vassmelon og fersk juice fra flaske. me såg ein halv episode big love før det vart for kaldt og me gjekk heim. men tenkte berre å sei til alle at det er viktig å finna rom til eventyr i kvardagen. ein blir jo så forelska i livet av å eta middag på teppe.
translation:
last wednesday i was at the hairdressers half the day and i worked from a café after. so when i came home in the evening, jostein had packed a picninc basket and was ready to go be adventurous twenty meters from our front door. we sat there and ate frittata and pineapple and watermelon and fresh juice from a bottle. we watched half an episode of big love before it got too cold. but i thought i’d just tell you all that it’s important to find space for everyday adventures. because eating dinner on a blanket makes you so in love with life.
one of the best things about being in a relationship…
… is sleeping like this.
15 questions about love & friendship.
fortel om din første kjærleik.
min første kjærleik på ordentlig var jostein. og før det var eg ulykkelig forelska i egentlig heile mitt liv og trudde faktisk at eg aldri kom til å få nokon kjæreste. eg hadde til og med akseptert det. også vips kom jostein.
kva gjer du når du vil visa nokon at dei er spesielle?
eg sender ting i posten, lagar spelelister på spotify også er eg flink til å sei det til dei eg er glad i. at dei er bra og at eg er glad i dei. over facebook og sms, det er moderne kvardagskjærleik og det er himla viktig for meg.
kven er din aller aller beste venn og kvifor?
det er så vanskelig å sei, for eg har eit knippe få nære, nære venner. dei beste vennene eg har er sara, christine, fredrik, frøy og synne. og sjølvsagt jostein.
fortel om den mest romantiske stunda i ditt liv.
eg er ingen fan av grandiose gestar, eg er mykje meir ein fan av kvardagsromantikk. som at jostein lagar frukost til meg nesten kvar dag. <3
korleis dumpar ein ein kjæreste?
det veit eg ikkje, for det har eg aldri gjort sånn på ordentlig. men i alle fall åleine med den personen i eit avstengt rom og ingen tidspress skulle eg sei var den mest okei måten å gjera det på.
om du skulle fri(eller allerede har gjort det), korleis skulle du gjera det(eller korleis gjorde du det)?
jostein fridde til meg i 2010 og det var magisk! det var i kubaparken, han hadde på seg sin finaste dress og mange av vennene våre var der for å feira med oss etterpå. det er ingenting som kan måla seg med korleis det føles å vita at den personen du set høgare enn nokon andre føler det samme tilbake, og å få den ringen på fingeren var berre ei stadfesting av noko me allereie visste.
kven ringer du først om det har hendt noko veldig viktig i ditt liv?
jostein. også pappa og mamma. også sara.
har du skore inn initialar i eit hjarte på eit tre?
nei, men eg har skrive med tusj på toppen av eiffeltårnet.
fortel om ditt første kyss.
mitt første kyss var rart og hardt og i eit uthus, haha. mitt første kyss med jostein var óg veldig rart, og det som er enda rarare er at eg hugsar akkurat korleis han lukta den dagen.
kven er din nyaste gode venn?
haleigh. me møtte kvarandre for første gong i paris i oktober i fjor og berre ein månad etterpå reiste me for å bu hos ho ei helg. ho er ein av dei mest opne og smarte og ambisiøse personane eg nokon gong har møtt, og eg er så glad for at me er venner og for at ho opnar heimen sin for oss på våre ikkje så sjeldne turar til paris.
kva er ditt beste romantiske filmtips(ein bør grina når ein ser den)?
an affair to remember.
har du venner som du ikkje har kontakt med så ofte, men som du alltid veit at finst der?
få. for meg er det viktig å vera oppdatert på liva til folk, og eg syns magien i vennskap forsvinn om eg ikkje anar kva som foregår i liva deira.
har du nokon gong slått opp med ein venn? kvifor?
mange, og av mange ulike grunnar. eg set høge krav til folk rundt meg, noko som er både bra og dårlig. nokon vennskap renn berre ut i sanden.
når sa du først “eg elskar deg” til nokon?
til jostein, over telefon, då eg var 14.
kva har du lært deg om kjærleik og vennskap det siste året?
det siste året har eg blitt ein meir tålmodig både kjæreste og venn, og eg kjenner meg sjølv veldig mykje bedre. det gjer at eg er meir open både generelt og når det kjem til å vera konstruktiv i forhold til venner og jostein. eg har lært å ta to steg tilbake og sei unnskyld. og det er noko av det viktigaste i både kjærleik og vennskap, syns eg. også har eg fått kjenna på kor vondt det kan vera å vera utan venner på ein daglig basis. folk er annleis her i england, det er vanskeligare å komma innpå folk og om ein ikkje garderar seg kan ein ganske lett bli skuffa.
spørsmål frå ratata.fi, omsett av meg.
translation:
tell us about your first love.
my first real love was jostein. before him i was unhappily in love for all my life and really didn’t think i’d ever have a boyfriend, even accepted it. and then jostein came along.
what do you do to show someone they’re special?
i send things in the mail, make playlists on spotify and i’m very good at telling people. that they are great and that i love them, over facebook and mails and text messages, it’s modern everyday love and that’s so important to me.
who is your very best friend and why?
it’s so hard to say, because i have a small group of very close friends. my best friends are sara, christine, fredrik, frøy and synne. and of course jostein.
tell us about the most romantic moment of your life.
i’m not a fan of grand gestures, i’m more a fan of everyday romance. like the fact that jostein makes me breakfast every day. <3
how do you dump someone?
i don’t know because i’ve never done that in any real way. but i would think in a closed space with unlimited time would be the best frame for something like that.
if you were to propose, how would you do it?
jostein proposed to me in 2010 and it was magical! it was in a parc in oslo, he had his best suit on and our friends were there to celebrate with us after. there is nothing that compares to the feeling of knowing that the person who you love more than anything feel the same about you too. that ring was just a symbol of something we already knew.
who do you call first if something important happens?
jostein. my dad and my mom. and then sara.
have you ever carved initials in a heart on to a tree?
no, but i have written our initials with a marker on the top of the eiffel tower.
tell us about your first kiss.
my first kiss was strange and hard and in an outhouse. my first kiss with jostein was very strange too, and even stranger is that i remember exactly how he smelled that day.
who is your newest good friend?
haleigh. we met eachother for the first time in paris in october last year and only a month later we went over again to stay with her for the weekend. she’s one of the most open and smart and ambitious people i’ve ever met, and i’m so happy she’s my friend and that she opens her home to us on our frequent trips to paris.
what is your most romantic film tip(should make you cry when you watch it)?
an affair to remember.
do you have friends who you don’t talk to that much but who you know will always be there?
few. to me it’s important to be updated about people’s lives, and i think some of the magic in friendships disappear when i don’t have a clue as to what’s going on in their lives.
have you ever broken up with a friend?
many, and for different reasons. i need to have people around me who are ambitious and creative. i have high standards for my friends, which is good and bad.
when did you first say i love you to someone?
to jostein, over the phone, when i was 14.
what have you learnt about love and friendship in the last year?
in the last year i’ve become a more patient both boyfriend and friend, and i know myself a lot better. that makes me more open both in general but also when it comes to being constructive with my friends and jostein. i’ve learnt to take two steps back and apologize, which i think is one of the most important things in both love and friendship. and i’ve also felt how hard it can be to not have friends on a day to day basis, since living in england. people are different here, it’s harder to approach people and get under their skin and if you don’t protect yourself you might get hurt.
