friday love love.

soon.

denne helga giftar eg meg med min favorittperson i heile verda. han som har inspirert, irritert, elska og imponert meg sidan eg var fjorten år og ikkje visste nokonting om verken meg sjølv eller verda. tenk at han vil vera med meg! og at me får ha dette livet ilag der alt er lov og ingenting er umogleg. føler meg som verdens heldigaste mest forelska person.

og ps: ny podcast er ute! ein kan høyra stresset i stemma mi og me snakkar om japansk sexkultur og sjølvsagt bryllup, og eg er sint og lite filtrert i navneskiftedebatten.

*translation:
this weekend i’m marrying my favorite person in the whole world. the one who has inspired, annoyed, loved and impressed me since i was fourteen and knew nothing about myself or the world around me. i can hardly believe my luck! and i’m so excited and grateful for this life we’ve created where anything goes and nothing is impossible. i feel like the luckiest, most enamored girl in the world. 

dei lange listene og heggen.

hegg.hegg.

den første dagen åleine i sogn var det så innmari mykje sol og eg vart spontaninvitert med ut og vekk frå bilderedigeringen, for jostein hadde slått på stortromma og laga kaffeslaberas med espresso og digestive med brunost. så sat me der, med heggen, og skreiv lange lister over sånt som skal gjerast. tok ein klem no og då og var stille i møte med varmen.

 

*translation:
our first day alone in norway the sun was out and i was abruptly invited to stop editing photos and join jostein outside. he had made us coffee and cookies. and then we sat there, with the blossoming trees smelling so so good, writing lists of things to be done. 

important work meetings.

makeout.

det finaste som finst er at eg og jostein jobbar heime, begge to. fordi me deler ein vegg og eg kan høyra kan klamra på tastaturet, komponera komplisert musikk og henta ut bøker av vårt vesle bibliotek. fordi me kan sakna kvarandre gjennom veggen og snika oss til kyssepausar der han tek all leppestiften min.

 

*translation:
i am so happy that both jostein and i work from home. because we share a wall and i can hear him clammer on his computer, compose complicated music and extract books from our little library. because we can miss eachother through the wall and sneak make out meetups where he steals all my lipstick.

soppy love.

soppywashingup
i anledning valentinsdagen ville eg dela desse fine illustrasjonane philippa rice, som illustrerar nøyaktig (!) korleis det er å leva så tett på nokon. kanskje ikkje alle kjenner seg igjen her, men for oss som jobbar i samme leilighet og er ihop 24 timar i døgnet så følast dei som å bli gjennomskua på den varmaste måten ever. <3 via miss moss.

soppy-bread

soppy-tea

soppy-sleeping

soppy-pizza

soppy-readinginbed

sideofthebed

30_soppy1

vegetarian

30_soppy3

soppy

30_zombied

30_soppy2

teeth

bicuits

duvetball

*translation:
i LOVE these illustrations by philippa rice, the series is called soppy. it’s so very very very like my life with jostein. we both felt invaded by these illustrations because it felt like she was drawing us, but mostly just so infatuated by her honesty and style. via miss moss.

every day.

Untitled

tenk at eg skulle vera så heldig å få vakna ved sidan av han. stikka dei kalde tærne mine inn mellom låra hans og sovna om att. legga hovudet i fanget hans når dagen snart er omme, planlegga tjue år fram i tid, tenka stort og i detalj. holda hanskehanda hans langs themsen, langs seinen, langs hudson, langs akerselva, langs tiber.

*translation:
i can’t believe how lucky i am to be with him. to, in the morning, put my cold toes in between his thighs and then fall back asleep. put my head in his lap when the day is nearly done, plan twenty years into the future, big and in detail. hold his hand by the thames, by the seine, by the hudson, by tiber.