i går kveld såg eg og jostein denne fantastisk fine lille franske filmen, romantics anonymous. den handlar om angelique som er chocolatier, og jean-rené som eig ein sjokoladefabrikk. dei er begge to overnervøse menneske som har vanskeleg for å kommunisera med andre. ho er eigentleg den mest fantastiske sjokolademakaren som finst, men ho er for nervøs til å sei det til nokon. ho går i støttegruppe og han går til psykolog. ho syng for seg sjølv for å roa seg sjølv ned, og han har alltid med seg tre skjortebytte uansett kvar han går for han blir så sveitt. også blir dei såklart forelska i kvarandre. ein forsiktig, nervøs kjærleik som ein så sjeldan ser på film. var heilt varm i hjartet etterpå, den var så vakker med fine utsnitt og fargar, og så rare karakterar uten det openbare plotet. fekk lyst til å skriva ei heil bok til om sjokolade. vil anbefala å kjøpa ein boks med konfekt og sjå den med ein fin venn i helga.

translation:
last night j and i watched this little french film, romantics anonymous. it’s about angelique, a chocolatier, and jean-rené, owner of a chocolate factory. they are both highly emotional people and have difficulty communicating with others. she’s really the most amazing chocolatier there is, but she’s too nervous to let people know. she goes to a support group and he goes to a therapist. she sings to calm herself down and he always brings three shirts with him because he gets so sweaty. and of course they fall in love with eachother. a careful, nervous love you so rarely see in the movies. my heart was all warm and fuzzy after, it’s so beautiful with its amazing photography and colors, and odd characters with a not-obvious plot. it made me want to write a whole new book about chocolate. get a box of chocolates and watch it with a friend this weekend.