Rosa kvalar & prikkete søvn

Eigenreklame

Vil berre kjapt sei ifrå her på kveldskvisten at me no har desse dynetrekka til salgs i nettbutikken (<- link). Det er syriske Jwad som syr dei i butikklokalet vårt, og eg er så himla stolt av dei at eg nesten begynte å grine då eg nettopp fekk vår første bestilling på eit sånt.

I just needed to quickly let people know that we now have these duvet covers for sale in the shop. Oh, and we actually have international shipping now too!

WORKSHOP: Fredag x Vetle Eple

Inneheld reklame for eiga bedrift

No skal eg fortella om noko ekstremt spennande! No i vår kjem Fredag til å halda tre forskjellige kurs. Eit i mars, eit i april og eit i juni. Førstemann ut er eit kurs i barneklede, saman med Ingvild frå Vetle Eple. De kan lesa meir HER, og såklart booka dykk inn. Om de kunne tenka dykk ein plass er det lurt å vera kjapp, for me har berre seks plassar!

We’re doing a workshop in march, on children’s clothes. I’m so excited!

Korleis opnar ein butikk?

Eg har fått så mange spørsmål om butikken (<- link til nettbutikken), om prosessen. Fine folk som mailar som óg vil starta butikk, eller berre som er nysjerrige. Så eg har tatt meg tid og skrive det kanskje lengste blogginnlegget i verdshistoria. Om det er fleire spørsmål, still dei her. Eg svarar i kommentarfeltet, såklart. Så, to whom it may concern;

Heilt sidan Lillys butikk på barne-tv har eg hatt lyst til å driva butikk. Ikkje som at det har stått øverst på lista over potensielle yrke, men eg har alltid tenkt at det hadde vore gøy. Å vera den som bestemte kvar skapet skulle stå, korleis varene skal ligga på bordet, å setta på prislappar og maila med produsentar.

Dei siste ti åra har eg brukt utallige timar kvar veke på å source varer, kunstnarar, merker på internett. Berre fordi det er gøy, for å holda auget skarpt. Og utan at eg eingong visste om det bygde eg ein bank som i år skulle visa seg å vera livsviktig. Ein estetikkpakke.

I vinter fekk Jostein spørsmål frå Jon og Hallvard (of Sanden Pensjonat fame) om me kjente nokon som kunne tenka seg å starta ein concept store i krambua dei eigde, Oddebui. Det kom på eit perfekt tidspunkt, for i vekene før hadde Jostein og eg tenkt på eit anna lokale for eit anna prosjekt, og me var liksom opne for det. Så då Jostein sa det til meg den kvelden tente eg på ALLE pluggar, eg skreiv verdens lengste dokument av idéar, me hadde vår sedvanlige krangel om at Jostein kjem med skepsisen for fort, akkurat når eg er i min sweet spot av idéstraum, lista vart lenger. Eg skreiv eigne lister for jul, for påske, av brands. Også maila me Jon og meldte vår sterke interesse.

Dagen etterpå var me på synfaring. Det var byggemateriale overalt, eit fullstendig kaos som eg totalt såg forbi sidan eg kun såg på det gjennomstrøymande lyset, dei gamle veggane, golvet i andre etasje der ein kunne sjå spor etter eit heilt liv. Ein føler seg så knytta til folk i eit slikt bygg. Her åt dei middag, her var stova deira.

I utgangspunktet hadde me kun tenkt å ha ope fredagar. Sidan me ikkje egentlig har tid til å driva butikk, liksom. Men éin dag i veka kunne me vel ofra. Me bygde heile konseptet rundt det, ein butikk ein besøkte før helga. Men me har jobba tett med Arve i næringsutviklingen og med Tone (som eg ikkje klarar å tenka på utan å bli så glad og rørt) som er leiar i Levande Lokale-prosjektet som Lærdal er ein del av, og dei pusha oss på akkurat dette. Å ha ope. No ser eg jo at det var det einaste rette, Oddebui fortener det, og Gamle Lærdalsøyri fortener det. Me har berre hatt ope i ti dagar, og eg har ikkje nok hender til å telja folk som har vore innom og sagt kor glade dei blir av at det er lys i lokalet. No har butikken ope frå torsdag til søndag, men alltid er fredagskjensla der.

Og me er perfekte for Oddebui. Kontora i andre etasje er snart ferdigrenoverte (skal velga tapet no!) og då kjem me til å ha kontortid der óg, lys i andre etasje, lys kvar dag. Lys. Det er så himla viktig. Og eg er så stolt av at me er ein del av det. Me har vore heldige óg. Jon og Hallvard har vore ein drøm av nokre utleigarar (nesten alle møblar i butikken er på utlån frå dei), og me har hatt mulighet til å kunna utnytta oss av eit økonomisk momentum i kommunen akkurat no, med omstillingsmidlar og Levande Lokale som pågår. Me fekk litt pengar til kompetanseutvikling, me reiste til Paris og skreiv notatar om merker, tok bilder av varedisplay, butikklayout og fekk óg støtte til at eg kunne læra meg å bygga nettbutikk.

Prosessen har vore sjukt lang både for oss og for Oddebui, og eg innsåg fort at det å driva butikk er konstant arbeid. Å maila med distributørar og leverandørar tek opp enormt mykje tid til tross for at eg stort sett alltid veit veldig fort kva eg vil ha og kva eg ikkje vil ha. Alle varer skal passa inn i konseptet (som me kallar «helgevarer») og vera estetisk forsvarlige. Kvar dag snakkar eg med nokon, anten det er nokon som me handlar med, med DHL, med tollvesenet, med banken. Det er hardt arbeid, men det er óg så sinnsjukt gøy. På ein god dag føler eg at eg får shoppa på jobben. På ein dårlig dag føler eg at det kjem til å ta år å endra vanene til lærdølene nok til at dei faktisk går forbi og går innom oss.

Heldigvis er me ikkje avhengig av fottrafikk for å overleva. For eg har jo dykk som les her. Som alltid har vore så enormt støttande og peppande og YOU GO GIRL-folk. Det er jo det som blir den stødige drifta av butikken vår. Og det veit me godt. Me har ikkje gått inn i dette i blinde. Me har ein 12 sider lang forretningsplan som i detalj forklarer korleis me kan overleva nettopp fordi me har eit så unikt utgangspunkt. Og det at eg har så fine folk som har fulgt meg i så lang tid gjer óg at me kan tilby eit vareutvalg som aldri hadde overlevd i ei så lita bygd. Det er ikkje mange lokale som kjøper porselensdyr og skotsk sjokolade. Men det gjer de, og det elskar eg dykk for. De gjer det så fort at eg må bestilla meir berre veka etterpå.

Når det er ferdigrenovert ser det slik ut: butikklokale i første etasje. Trapp opp. Oppe er det eit lite kjøkken, to kontorrom og eit lite bad. Dei neste vekene skal dei legga vatn og kloakk, det har aldri vore vatn i Oddebui før. På det eine kontoret leiger eg, som enkeltpersonsforetak (bloggar/skribent/fotograf) og Jostein (i sitt AS) kontorplass og fotostudio. Det andre rommet er eit reint kreativt rom, og det kjem til å vera konstant i endring.

Me gjer ikkje dette for å tjena pengar. Eg er ikkje ansatt i aksjeselskapet, alle pengar me tjener går rett tilbake inn for å utvida. For å kunna ta inn større kvanta av kvart merke og dermed betala mindre for frakt per ting me kjøper. For å kunna gjera dei kreative tinga me skal, som me i alle fall ikkje tjener pengar på. Men for oss er det viktig å kunna bruka denne plattformen til å skapa nye produkt, nye idéar. Og ikkje minst, å kunna tilby det til andre som ikkje har dei same fordelane. For no har me husrommet til å kunna gjera det.

Det har vore beinhardt økonomisk. Sidan i vinter har eg brukt alle kronene mine på å kjøpa varer. Det har vore så sjukt gøy, men beinhardt. Eg starta forsiktig med å kjøpa varer allereie i mai, då designa eg óg Lærdalsfjøli som eg ikkje hadde pengar til å betala då eg bestilte den. Men me solgte ut nesten alle på Lærdalsmarknaden, og eg hadde råd til både å betala for dei og å byrja å bestilla andre varer. Oppstarten av nettbutikken var óg eit viktig økonomisk punkt, og den var egentlig nøkkelen som låste opp det heile og gjorde at me kunne ha eit så stort vareutvalg som me hadde i starten (den siste pakken med varer me venta på kom på dagen då me opna, og postmannen kom til butikklokalet med den sjølv om den var adressert heim fordi han visste at eg var i butikken – seriøst så fint og rørande).

Veka før me opna skipa eg og svigermor mi AS-et Hei Fredag AS, og det føles så bra at det ikkje er mine pengar lenger. Dei har ingenting med meg å gjera, og eg ser dei ikkje. Me fekk hjelp frå næringsutviklingen, nokre timar med revisor, som hjelpte oss med å flytta verdiane me hadde inn i aksjeselskapet, det var óg ein komplisert prosess. Og enda er me veldig i startfasen, eg har enno ikkje bankkort eingong. Svigerforeldrene mine har innvilga selskapet eit lån (eg prøvde i banken, dei sa «du spør om for lite, oppstartskostnaden blir for stor») som eg no brukar til å utvida enda meir.

The story of how I opened my shop. It’s just too long to translate right now, but please feel free to ask questions if you have any♥

Om Lærdal og butikken

Untitled

Eg køyrte masse Lærdalskjærleik på Instagram Stories forrige veke og fekk SÅ mykje respons, så eg tenkte å legga dei ut her no og også forklara litt meir om kva som skal skje i september når me opnar butikk! Akkurat no skjer det veldig mykje bra i Lærdal. Det finst fire klassiske krambuer på gamle Lærdalsøyri. Og per dags dato er det lagt opp til aktivitet i tre av dei (dette er ein big deal). Dette bildet er baksida av krambuene. Til venstre har du den nye landhandelen, som er som ein dream come true for meg. Proppfull av lokalmat og lokalt øl. Den neste krambua står tom, men ein kan jo håpa. Bak den, derimot, på andre sida av gata, finst det no ein kafé med god kaffe! Også ein big deal. Så er det meg! I den rosa. Såklart. Og heilt til høgre, Bui, som er ein butikk med porselensprodukt.
I did a lot of Lærdal love on Instagram Stories last week and got a lot of feedback, so I thought I’d share it with you here too and explain more about what is happening in september when we open! Right now there are so many great things happening in Lærdal. There are four classic wood stores in the old parts of the city centre. Right now there is activity in three of these (this is a big deal). This photo is the back of these four shops. To the left is the new farmer’s market shop, a dream come true for me. Local food and beer. The yellow one is empty for now. Behind it though, on the other side of the street, is a café with decent coffee. Also a big deal. Then it’s me! In the pink one. Of course. And to the right is Bui (meaning: the shop), a shop with porcelain products.

Untitled

Her er framsida! Elskar den trappa. Desse boksane i vindauget skal ned, ein skal kunna sjå rett inn på kor sjukt koseleg me har det i butikken. Eg har tenkt kassa til høgre, kledd i William Morris-tapet. Og mykje planter.
Here’s me! I love those stairs. The boxes in the windows are coming down, so people can see into the store. I’m thinking the register to the right, in William Morris Wallpaper. And lots of plants.

UntitledUntitled

På innsida ser det slik ut, her kan de sjå begge vegar. Det er alltid større enn eg hugsar det. Akkurat no er det under renovering, men i alle fall dette rommet skal vera klart til opning 7. september. Bak trapperommet skal eg ha ein herleg sofa full av puter og tepper, med eit bord med fine blad og bøker. Pappa og eg har snakka om at han kan sveisa nokre hyller til meg, og det som skal inn på den høgre veggen er ein kjøpmannsdisk som høyrer bygget til. I andre etasje blir det studio, bad, eit lite kjøkken og eit arbeidsrom der me skal ha Artist in Residency. Meir om det seinare, men det er allereie i gang og det er VELDIG spennande. No, til naboane mine:
On the inside it looks like this, here is the view both ways. It’s always bigger than I remember. Right now it’s being renovated, but this room is going to be ready for our opening on september 7th. Behind the staircase I’m going to have a sofa full of pillows and blankets, with a table with magazines and books. My dad and I have talked about him welding me some shelves. On the right wall we’re going to have an old shop desk that belongs to the building. On the second floor we’ll have my studio, a bathroom, a small kitchen and a work room where we’ll have our Artist in Residency. More on that later, but it’s already happening and it’s SO EXCITING. But now, about my neighbours:

UntitledUntitled

Her er Smak av Sogn, landhandelen som óg fungerer som turistkontor. Med fantastisk kjøttmat frå Haugen Gardsmat, den beste bringebærlimonaden frå Frigard, og maaaaasse deilig øl, frå Tya og Ægir blant anna.
This is Smak av Sogn, the farmer’s market shop that is also the tourist office.

Untitled

Her er Bui! Det er mest Green Gate-porselen. Eg har den grønne paiforma og den grønne bollen!
And this is Bui. Mostly with Green Gate porcelain. I have the green pie dish and bowl!

Untitled

Dette var då Frøy var her, ein kaffe på kaféen med utsikt mot butikken. Heilt absurd er det kor snart det er. I dag får eg to leveringar, og eg har bestilt mykje meir varer óg. Kontoen skrik, men hjartet frydar seg. Dette er så gøy.
This was when Frøy was here, a coffee at the café with a view to my store. It’s absurd how close it’s getting. Today I’m getting two deliveries and there’s a lot more coming. My bank account is screaming, but my heart is so happy.