London

Me er i London. Mi lille vesle Saga som var tre månader frå å bli født då me flytta herifrå, ho vinkar til alle på toget og vil klappa alle hundar ho ser, dei blonde krøllene er veldig oppmerksomhetskrevjande. Me drikk kaffi på kafé, går timesvis i bokhandlar og klemmer på alle bøker. Tek telefonar frå mamma som er i butikken og lurer på kva ting kostar, kvar ting skal stå. Som i eit parallelt univers.

Eg var ikkje førebudd på kor vanlig det skulle følast å vera tilbake, var redd for korleis det skulle påvirka meg, om eg skulle strigråte straks me landa. Men nei. Me går på våre vanlige plassar, sjekkar ikkje kartet, hugsar opningstider og punkt på menyar. Eg har så mange gater i hovudet, så mange busslinjer. Mind the gap, the bill please, sorry exuse me thank you.

We are in London. My little Saga who was three months away from being born when we moved to Norway, waving at everyone on the train and stretching out of her pram to pet all dogs in her way, her blonde curls are very attention seeking. We drink coffees at cafés, spend hours in book shops and touch every book. Talk to my mum on the phone who is in the shop wondering what things cost like in a parallel universe.

I wasn’t prepared for how domestic it would feel to be back, I was scared of how I would feel, maybe I’d start crying the moment we landed. But no. We go to the usual places, don’t look at maps, remember opening hours and things on menus. I have so many streets in my head, so many bus lines. Mind the gap, the bill please, sorry exuse me thank you.

Hei, Fredag!

Hei, Fredag! Har aldri vore så deilig med helg! Me skal jo jobba i butikken, såklart, og i dag er både Jostein og eg på plass for at eg skal få tid til å senda ut nettbestillingane. Så mykje glede over dei, og så mykje jobb med dei. På søndag har me hatt open butikk i ein månad!

Eg funderer mykje på kva eg vil jobba med kreativt for tiden. Skrivetrangen er defintivt der, men det er óg fototrangen. Og er eg heilt ærlig har eg jo allereie eit bokprosjekt på gang som eg lengtar mot å få konsentrera meg meir om. Men når skal det bli? Kven kan eingong svara på det. Eg ser så mange andre nye foreldre gjera så mange spektakulære ting og av og til tenkjer eg how the hell do they do it. For nokre dagar sidan sa Jostein til meg at han syntest det var beundringsverdig korleis me berre lar huset vårt forfalla fordi me er så travle, og det er jo sant. Eg vil heller henga med han enn å ha blanke speglar eller eit golv ein kan sjå forbi alt rotet.

Men ja, uansett! I dag er jo ein historisk dag, for me har Fredag-koppar i salg i butikk og nettbutikk! Eg laga ein til meg sjølv nylig og fekk så mange spørsmål om dei, så eg har laga 20 stk som er up for grabs i -> nettbutikken <- og i butikken.

Hi, friday! The weekend has never felt so good! We’re working in the shop of course, today both Jostein and I are in here so that I will be able to send out the online orders. On sunday we’re celebrating our first month!

I’m thinking a lot about what I want to do creatively these days. The need to write is very much there, but so is the need to photograph. And if I’m honest I do already have a book project rolling, that I’m longing to spend some focus on. But when? Who can even answer that. I see so many other new parents doing spectacular things and sometimes I think how the hell do they do it. A few days ago Jostein said to me that he found it admirable how we let our house completely fall apart because we’re busy, which is true. I would rather hang out with him than have shiny mirrors or a floor you can see past the mess.

But anyways! Happy fridays to you all!

Eg har bestilt meg ei ny bok denne veka, Gitte & Filip. Har jo fulgt bloggen deira superlenge, det er så nydeleg vakre bilder og deilige oppskrifter, og eg gler meg sånn til å få boka i hendene. Me hadde denne suppa til middag i går, den var sjukt god. Bildene er lånt frå bloggen!

There’s a new exciting cook book out in Norway now, by a couple of bloggers that I’ve been following for a while. The book is in norwegian, but I’m sure you could google translate their recipes.

Ein kunstnar som heiter Peter Funch har gjort eit fotoprosjekt der han har fotografert på det samme gatehjørnet i ni år, og funne dei samme folk i ramme med fleire års avstand. Syns sånne prosjekt setter fingeren på noko medmenneskelig, at me fungerer i våre vante rutiner og tenkjer at ingen ser oss, men så gjer dei sjølvsagt det.

Artist Peter Funch has done a photography project where he’s photographed people on the same street corner for nine years. He’s found some of the same people with years in between. I think projects like these are so beautiful, that they speak to something very human. Existing in our own routines and feeling invisible, all the while so many people see us exist.

Eg treng nye støvlar som ikkje er døden for føttene mine, og desse frå Tommy Hilfiger ser veldig fine ut. Tar gjerne imot tips på korte svarte støvlar!

I need new wellies that won’t kill my feet, and these Tommy Hilfiger ones look very nice. Happy to take recs!

Driv og vurderer om eg er kul nok for pudderparfyme. Hadde vore ganske greit på reise, å ha denne i veska, liksom. Frå Heaven Scent, såklart.

I’m currently contemplating if I’m cool enough for Byredo’s powdered perfumes. Would feel pretty cool having this in my bag.

Heather Chontos

Hei frå butikken! Her er det stille, som det er kvar torsdag. Men det betyr at eg får svara på mailar, høyra på podcasts, flytta rundt på varer og ha åleinetid. Det er jo ikkje så ofte.

Me kom tilbake i formiddag, etter å ha vore på operapremiere på Nordfjordeid i går. Sildagapet, som Jostein har skrive librettoen på. Det var så himla høg stemning, og eg er så sjukt stolt og kry over å få smykka meg med ein så flink mann. Saga vakna grytidlig i dag, også fulgte to timar av flaksing mellom oss i senga før Jostein gav opp og stod opp, skrudde på dårlig morgon-tv og gjorde det beste ut av det. Søvn, det er den største gåva du kan gi ei småbarnsmor. Det må bli suppe til middag i dag, er så himla altfor kaldt no. På veg innover fjorden såg me snø på fjelltoppane, og eg grøssa ved tanken på kva som snart skal komma.

Eg tenkte eg ville tipsa om maleria til Heather Chontos, som er så veldig Pollock-esque i at det er på rett side av balansen ekspresjonistisk/barn.

Hello from my shop! It’s so quiet, as is every thursday. But that just means I get to reply to emails, listen to podcasts, move things around and spend some time alone. That rarely happens, and I always relish it.

We got back earlier today, after spending yesterday in an opera haze. The opera that Jostein, my husband, has written the libretto for, premiered yesterday and it was so much fun finally getting to see it on stage. I was such a proud wife. Saga woke up SO early today, then followed two hours of flailing between us in bed before Jostein gave up and got up, turned on bad morning television and made the best of it. Sleep, the nicest gift to give to a mum. We’ll have to have soup for dinner today, it’s so cold right now. On our way home today we saw so many mountain tops with snow on them, and I cringed with the thought of what is to come.

I thought I’d just stop by and show you some of Heather Chontos‘ paintings, they’re very Pollock-esque in that they’re on just the right side of expressionist/child.

Hei, Fredag!

Hei frå meg og min nye mac! Me kjem nok til å bli gode venner etter kvart. No sit eg i butikken, me spelar Chet Baker og eg bestiller varer på harde livet. Det gjekk så mykje varer i helga (yay!) og no føles det bittelitt tomt her. Dessutan er det gøy å bestilla nytt. I går hadde me lange møter med næringsutviklingen, føles så bra å få snakka om ting ordentlig, spesielt med revisor som skal hjelpa oss å tilrettelegga og ikkje vera så redde for kronene som kjem inn og å sjå framtiden litt klarare. Jostein og Saga er her og “hjelper til” i dag, Saga prøver mest å forstå korleis ho skal opna pakkene med ingefærkjeks og seier MMMMMMM.

I dag kjem Synne, ho skal sitta her og sy dei neste dagane, og me skal óg gjera kreative prosjekt saman. SÅ GØY. Eg håpar å få tatt nokre heilt stunning bilder av ho som me kan bruka til å trykka silkeskjerf før jul. Ho er framleis den personen eg er lettast kreativ med som fotograf, og no har me kjent kvarandre i sju år. Eg lengtar så sjukt mot eit nytt Hasselblad-kamera (mitt vart jo stjelt i Gøteborg i sommar), skal spinka og spara mot det tenkjer eg.

På onsdag denne veka holdt eg eit lite seminar for ungdom på Radøy (Jostein hadde óg kurs den dagen på Radøy!) og eg var så sjukt nervøs for det, har jo blånekta alt av kurs og foredrag før, men no følte eg meg liksom klar for å pusha meg sjølv litt. Dei stilte så mange lure spørsmål og hadde så mange gode idéar, det er så fint og sårt å ha med ungdom å gjera.

Hello from me and my new mac! I think we’ll become accustomed to eachother. I’m in my shop right now, we’re playing Chet Baker and ordering new stock like crazy. We sold a lot of it this weekend and now it’s feeling a little empty. Also, it’s exciting ordering new things. Yesterday we had long meetings with the people in our local government having to do with business which was great, especially getting to talk to an accountant who is going to help us not be so afraid of the money coming in, planning for the future in big strokes. Jostein and Saga are here “helping” today, Saga is mostly trying to understand how to open the packs of ginger biscuits, saying MMMMM.

Synne is arriving today, she’s going to be here sewing the next few days, and we’re also doing creative projects together which will be so much fun. I’m hoping to take some stunning photos of her to use for silk scarves before christmas. She’s still the one person I feel the most comfortable and creative with as a photographer, and we’ve known eachother for seven years now. I’m longing so much for a new Hasselblad camera (mine got stolen in Gothenburg this summer), I’m really going to save for it.

On wednesday this week I held a little blog seminar for youths on an island outside of Bergen (Jostein had a course on that day too!) and I was so nervous about it, I’ve never ever said yes to doing any speeches or courses, but I felt ready to push myself a little. They asked so many clever questions and had a lot of good ideas, it always is so nice to get to talk to the young people.

Min nye favorittpodcast! Har høyrt den første, og halve andre episode, og kjenner at eg liksom gler meg til eg får litt tid for meg sjølv og kan høyra på.

My new favorite podcast! I can’t wait to have a little moment to myself to listen to this.

Johanna har vore i København og eg kjenner at eg gler meg SÅNN til eg skal dit i desember.

Johanna has been to Copenhagen, and I’m so excited to go there in december.

Åhhhh plommeclafoutis. Den som hadde hatt tid til å baka. Lengtar veldig mot det no.

Plum clafoutis, my god. I am really longing for some more baking time.

Me har byrja å sjå sesong to av Top of the lake, og omg det er så bra. Så eit tips til dei av dykk som treng noko å synka ned i til hausten. Sjå sesong éin først!

We’ve started watching Top of the lake, and it is so good. A tip for those of you in need of something to sink into this fall. Watch season one first!

Itty bitty teeny weeny update

Me har tekniske feil i heimen. Det går crazy striper over dataskjermen min, og me prøver no å gjera 200% jobb pluss 100% barn på éi datamaskin. Funkar middels minus. Så då veit de kvifor det har vore så innmari stille her, før eg får meg ny datamaskin! Hatar å kjøpe ny datamaskin, det er dyrt og framand og ingen av filene mine er der. Er det berre meg? Likar alle andre that new computer smell? No sit eg på svigerfar sin data og skriv dette, og oppdaterer nettbutikken. Kollasjen over har eg laga i mobilen, føles veldig retro.

Men, helga var fantastisk. Me solgte så enormt mykje varer og folk var så snille og gode og glade og fine, og ikkje minst interesserte. Det føles bra og trygt.

Dei siste dagane har vore ganske tøffe både fysisk og psykisk, og det kjem dei neste par vekene óg til å vera. I morgon kveld reiser Jostein og eg mot Bergen for å holda kurs og seminar (begge to), så er det operapremiere på operaen som Jostein har skrive libretto på (link!) såååå reiser me til London! Det gler eg meg så sjukt til, og samtidig får eg sånn murrande vondt i magen av det som eg ikkje kan forklara.

We are experiencing some technical difficulties these days. My computer screen is broken, and we are now trying to do 200% work and 100% baby with one computer. It works fine, except it doesn’t. So you’ll know why this space has been so quiet, until I get a new computer. I hate getting new computers, it’s expensive and foreign and none of my files are there. Is it just me? Does everyone else like that new computer smell? I made the above collage on my phone, feels very retro.

The weekend was fantastic though. We sold a lot of things and the people who came in were so nice and happy and lovely and interested. Makes me feel very safe.

The last couple of days have been tough mentally and physically, and the next couple of weeks will be too. Tomorrow evening we’re going to drive towards Bergen for a course and workshop (both of us!), then off to see the premiere of the opera Jostein has written the libretto to and then we’re off to London! I’m very excited and also it makes me a little anxious in a way that is hard to explain.

Korleis opnar ein butikk?

Eg har fått så mange spørsmål om butikken (<- link til nettbutikken), om prosessen. Fine folk som mailar som óg vil starta butikk, eller berre som er nysjerrige. Så eg har tatt meg tid og skrive det kanskje lengste blogginnlegget i verdshistoria. Om det er fleire spørsmål, still dei her. Eg svarar i kommentarfeltet, såklart. Så, to whom it may concern;

Heilt sidan Lillys butikk på barne-tv har eg hatt lyst til å driva butikk. Ikkje som at det har stått øverst på lista over potensielle yrke, men eg har alltid tenkt at det hadde vore gøy. Å vera den som bestemte kvar skapet skulle stå, korleis varene skal ligga på bordet, å setta på prislappar og maila med produsentar.

Dei siste ti åra har eg brukt utallige timar kvar veke på å source varer, kunstnarar, merker på internett. Berre fordi det er gøy, for å holda auget skarpt. Og utan at eg eingong visste om det bygde eg ein bank som i år skulle visa seg å vera livsviktig. Ein estetikkpakke.

I vinter fekk Jostein spørsmål frå Jon og Hallvard (of Sanden Pensjonat fame) om me kjente nokon som kunne tenka seg å starta ein concept store i krambua dei eigde, Oddebui. Det kom på eit perfekt tidspunkt, for i vekene før hadde Jostein og eg tenkt på eit anna lokale for eit anna prosjekt, og me var liksom opne for det. Så då Jostein sa det til meg den kvelden tente eg på ALLE pluggar, eg skreiv verdens lengste dokument av idéar, me hadde vår sedvanlige krangel om at Jostein kjem med skepsisen for fort, akkurat når eg er i min sweet spot av idéstraum, lista vart lenger. Eg skreiv eigne lister for jul, for påske, av brands. Også maila me Jon og meldte vår sterke interesse.

Dagen etterpå var me på synfaring. Det var byggemateriale overalt, eit fullstendig kaos som eg totalt såg forbi sidan eg kun såg på det gjennomstrøymande lyset, dei gamle veggane, golvet i andre etasje der ein kunne sjå spor etter eit heilt liv. Ein føler seg så knytta til folk i eit slikt bygg. Her åt dei middag, her var stova deira.

I utgangspunktet hadde me kun tenkt å ha ope fredagar. Sidan me ikkje egentlig har tid til å driva butikk, liksom. Men éin dag i veka kunne me vel ofra. Me bygde heile konseptet rundt det, ein butikk ein besøkte før helga. Men me har jobba tett med Arve i næringsutviklingen og med Tone (som eg ikkje klarar å tenka på utan å bli så glad og rørt) som er leiar i Levande Lokale-prosjektet som Lærdal er ein del av, og dei pusha oss på akkurat dette. Å ha ope. No ser eg jo at det var det einaste rette, Oddebui fortener det, og Gamle Lærdalsøyri fortener det. Me har berre hatt ope i ti dagar, og eg har ikkje nok hender til å telja folk som har vore innom og sagt kor glade dei blir av at det er lys i lokalet. No har butikken ope frå torsdag til søndag, men alltid er fredagskjensla der.

Og me er perfekte for Oddebui. Kontora i andre etasje er snart ferdigrenoverte (skal velga tapet no!) og då kjem me til å ha kontortid der óg, lys i andre etasje, lys kvar dag. Lys. Det er så himla viktig. Og eg er så stolt av at me er ein del av det. Me har vore heldige óg. Jon og Hallvard har vore ein drøm av nokre utleigarar (nesten alle møblar i butikken er på utlån frå dei), og me har hatt mulighet til å kunna utnytta oss av eit økonomisk momentum i kommunen akkurat no, med omstillingsmidlar og Levande Lokale som pågår. Me fekk litt pengar til kompetanseutvikling, me reiste til Paris og skreiv notatar om merker, tok bilder av varedisplay, butikklayout og fekk óg støtte til at eg kunne læra meg å bygga nettbutikk.

Prosessen har vore sjukt lang både for oss og for Oddebui, og eg innsåg fort at det å driva butikk er konstant arbeid. Å maila med distributørar og leverandørar tek opp enormt mykje tid til tross for at eg stort sett alltid veit veldig fort kva eg vil ha og kva eg ikkje vil ha. Alle varer skal passa inn i konseptet (som me kallar «helgevarer») og vera estetisk forsvarlige. Kvar dag snakkar eg med nokon, anten det er nokon som me handlar med, med DHL, med tollvesenet, med banken. Det er hardt arbeid, men det er óg så sinnsjukt gøy. På ein god dag føler eg at eg får shoppa på jobben. På ein dårlig dag føler eg at det kjem til å ta år å endra vanene til lærdølene nok til at dei faktisk går forbi og går innom oss.

Heldigvis er me ikkje avhengig av fottrafikk for å overleva. For eg har jo dykk som les her. Som alltid har vore så enormt støttande og peppande og YOU GO GIRL-folk. Det er jo det som blir den stødige drifta av butikken vår. Og det veit me godt. Me har ikkje gått inn i dette i blinde. Me har ein 12 sider lang forretningsplan som i detalj forklarer korleis me kan overleva nettopp fordi me har eit så unikt utgangspunkt. Og det at eg har så fine folk som har fulgt meg i så lang tid gjer óg at me kan tilby eit vareutvalg som aldri hadde overlevd i ei så lita bygd. Det er ikkje mange lokale som kjøper porselensdyr og skotsk sjokolade. Men det gjer de, og det elskar eg dykk for. De gjer det så fort at eg må bestilla meir berre veka etterpå.

Når det er ferdigrenovert ser det slik ut: butikklokale i første etasje. Trapp opp. Oppe er det eit lite kjøkken, to kontorrom og eit lite bad. Dei neste vekene skal dei legga vatn og kloakk, det har aldri vore vatn i Oddebui før. På det eine kontoret leiger eg, som enkeltpersonsforetak (bloggar/skribent/fotograf) og Jostein (i sitt AS) kontorplass og fotostudio. Det andre rommet er eit reint kreativt rom, og det kjem til å vera konstant i endring.

Me gjer ikkje dette for å tjena pengar. Eg er ikkje ansatt i aksjeselskapet, alle pengar me tjener går rett tilbake inn for å utvida. For å kunna ta inn større kvanta av kvart merke og dermed betala mindre for frakt per ting me kjøper. For å kunna gjera dei kreative tinga me skal, som me i alle fall ikkje tjener pengar på. Men for oss er det viktig å kunna bruka denne plattformen til å skapa nye produkt, nye idéar. Og ikkje minst, å kunna tilby det til andre som ikkje har dei same fordelane. For no har me husrommet til å kunna gjera det.

Det har vore beinhardt økonomisk. Sidan i vinter har eg brukt alle kronene mine på å kjøpa varer. Det har vore så sjukt gøy, men beinhardt. Eg starta forsiktig med å kjøpa varer allereie i mai, då designa eg óg Lærdalsfjøli som eg ikkje hadde pengar til å betala då eg bestilte den. Men me solgte ut nesten alle på Lærdalsmarknaden, og eg hadde råd til både å betala for dei og å byrja å bestilla andre varer. Oppstarten av nettbutikken var óg eit viktig økonomisk punkt, og den var egentlig nøkkelen som låste opp det heile og gjorde at me kunne ha eit så stort vareutvalg som me hadde i starten (den siste pakken med varer me venta på kom på dagen då me opna, og postmannen kom til butikklokalet med den sjølv om den var adressert heim fordi han visste at eg var i butikken – seriøst så fint og rørande).

Veka før me opna skipa eg og svigermor mi AS-et Hei Fredag AS, og det føles så bra at det ikkje er mine pengar lenger. Dei har ingenting med meg å gjera, og eg ser dei ikkje. Me fekk hjelp frå næringsutviklingen, nokre timar med revisor, som hjelpte oss med å flytta verdiane me hadde inn i aksjeselskapet, det var óg ein komplisert prosess. Og enda er me veldig i startfasen, eg har enno ikkje bankkort eingong. Svigerforeldrene mine har innvilga selskapet eit lån (eg prøvde i banken, dei sa «du spør om for lite, oppstartskostnaden blir for stor») som eg no brukar til å utvida enda meir.

The story of how I opened my shop. It’s just too long to translate right now, but please feel free to ask questions if you have any♥

Fem kjappe spørsmål!

I dag er litt ein kamp å komma seg gjennom, berre føler meg så tung i hovudet av ein eller annan grunn. Sjå forresten på instagram stories for ei pågåande liste over ting som har muntra meg opp i dag! @hjartesmil heiter eg der såklart. Eg fekk så mange fine spørsmål av dykk, derav alle desse fem som kom i samme kommentar. Her får du svar!♥

– Savner du noen gang livet i London?
Eg saknar vennene våre, kor tilgjengelig alt var og Amazon Prime, liksom. Men eg saknar ikkje jaget etter å alltid prøva nye ting, å alltid vera interessant. Elskar å vera kjedelig og sjå på TV. Paradoksalt nok var det faktisk óg eit roligare liv på mange måtar i London, men det er jo fordi livsmodellen er så annleis no. Livet med ein eittåring hadde alltid vore meir busy enn livet utan. Pluss at Jostein og eg mellom oss har fire bedrifter just nu, såklart.

– Hvordan ser en “vanlig” arbeidsdag ut nå? Med tanke på at du/dere driver med så mye forskjellig (butikk, fotooppdrag osv) og i tillegg har Saga å passe på. Synes alltid inspirerende å høre hvordan folk som jobber frilans legger opp dagene sine!
– Oi, hm. Kort svar: den finst ikkje, overhovud. Jostein og eg er konstant i kommunikasjon om kva me har på tapetet den dagen/timen/veka, så me aldri skal dobbeltbooke oss. Saga skal jo vera heime med oss til ho er to år, så nokon må alltid kunna vera med ho. Men eg kan jo dykka litt djupare: måndag til onsdag er det anten veldig hektisk eller veldig rolig (i alle fall mandag), for da tek me anten litt fri (sidan me no har open butikk torsdag-søndag) eller så har me veldig mykje jobb og må frenetisk jobba når Saga søv og balansere ho mellom oss. Ho søv minst to timar tidlig på dagen kvar dag, og dei to timane er gull, anten fordi ein treng åleinetid (som eg verkeleg gjorde i går, og sat ved symaskina frå ho sovna til ho vakna) eller fordi ein kan klara å bestiga enorme arbeidshaugar på to timar når ein har eit born. Har aldri vore så effektiv i mitt liv. Men eg har mareritt om natta om at ho skal hugsa eplemerket på baksida av skjermen min meir enn fjeset mitt når ho blir eldre, at ho ser det i alle Rorschach-bilete osv osv osv. For å ta dagen i dag som eksempel, i dag sov Saga til klokka 8 (takk gud) og me storkosa i senga til klokka var langt over 9, så åt me eggerøre og rundstykker til frukost, også gjorde me oss klare for utflukt til Sogndal. Der kjøpte me tre dinosaurar til Saga på bruktbutikken, eit nytt skjerf til meg og rosinbollar på Lustrabui. Saga sovna i bilen på veg heim, me la ut babycall også sat Jostein seg ved pianoet og eg ved dataen, og akkurat då ho vakna kom besteforeldrene hennar heim og kunne ta ho. Men forrige måndag var totally loco, eg grein av meg sminken og sveitten lukta stramt av stress, huset var eit takras (altså, ikkje tru at eg overdriv her for det gjer eg ikkje) og me fekk vekeslangt besøk nøyaktig når Saga hadde ein litt tøff time. Torsdagar og fredagar er mor til Jostein heime med AFP, og kan ofte ha Saga, så me prøver å vera ganske effektive då. Også er me greie med kvarandre om me treng å bruka nokre kveldstimar på jobbing! Det er ikkje lett, men for oss er det viktig, å ha ho heime når me tross alt kan.

– Har du noen tips og råd til andre som vurderer å jobbe frilans med kreative greier?
Ja, det har eg! Start i det små. Ikkje tenk at ein må slutta i ein trygg jobb og hoppa i det umiddelbart. Om eg skulle gått frå å vera ansatt til å bygge noko eige, ville eg ha brukt den fritiden eg hadde til disposisjon og byrja forsiktig: sjekka etterspørselen i det ein dreiv med og laga ein liten database av potensielle kundar. Og ikkje ver redd for å starta sjølv om du ikkje har kundar. Om du vil skriva, skriv nokre tekstar og legg dei opp på ei heimeside eller tilby til magasin. Om du vil fotografere, tilby å ta bilder av folk gratis så du kan bygga ein portefølje og ha noko å vise til. Framstill deg sjølv profesjonelt sjølv om du ikkje enno er det, med ein logo og gjennomtenkt tekst. Lær å skriva regnskap (Fiken!!!), du vil ikkje betala meir enn nødvendig til ein regnskapsfører. True story: i fjor skreiv eg rekneskapet sjølv med Fiken mesteparten av året, men eg hadde det så sinnsjukt travelt ved årsregnskapet at eg endte opp med å blåsa 10.000 kroner på regnskapsførar då. Sjukt surt, men whatever. Eg lærer óg nye ting heile tida sjølv om eg har vore frilans heile mitt aktive yrkesliv. Også, viktig tips: VER FRI om du er frilans. Heile poenget for meg er å kunna bygga vekene og månadane sjølv, så det er superviktig for meg å kunna bryta det opp og ikkje leva eit a4-liv. Det er fint å vera effektiv, men friheten er verkeleg det mest fantastiske og den bør nytast.

– Tips til bøker og film som passer om høsten?
De Urolige av Linn Ullmann, alt av Helle Helle. I haust skal eg lesa Murakami og ein eller annan murstein, kanskje ei Frantzen-bok. Om hausten vil eg sjå Woody Allen og Hitchcock. Ikkje så politisk korrekt, kanskje, men OH WELL.

– Hva har du på nattbordet?
Absolutt ingenting. Har ein eittåring som takk og pris likar å romstere rundt på soverommet vårt medan me halvsøv i morgontimane. Men gud, ja, det hadde jo vore fint å ha ei bok, ein håndkrem, hårbørste. Det er ein romantisk tanke. Men dei ligg på golvet, under klede som er anten reine eller ikkje (som oftast eksisterer dei saman i haug) eller gøymt unna frå lubne små hender.