7 dagar

Tusen takk for alle kommentarar og mailar, herregud så heldige me er som har så mange fine folk som tenkjer på oss og vil oss vel

I dag har me vore ein familie på fire i ei veke. Det er omveltande og samtidig så herleg kvardagsleg å berre vera heime i rotet vårt, men med ein heilt ny person her å bli kjent med. Og endelig har eg ein kropp som orkar igjen, som kan løfta Saga utan smerter, som kan dansa med ho når Jostein spelar Per Spelemann på piano og komma seg ut av senga utan vidare problem. Eg tek ingenting for gitt, takkar den for alt den får til og prøver å gi den nok søvn.

Det var ein tøff graviditet, både i kroppen og i hovudet. Eg ønskar meg ikkje tilbake dit, eg har ikkje sakna det eit sekund. Og det føles som å ha fått livet tilbake, pluss verdens mjukaste herlegaste lubne vesle babyjente. Som er så vanvittig sterk og kan sparka ifrå seg, men det visste eg jo frå før. Som toler ei storesøster som vil kosa og sussa ofte og mykje, som ei vennlig kjempe. Og som dessutan luktar så vanvittig godt.

Saga tek det veldig godt, å ha blitt storesøster. I mi hormonelle hjerne så holdt eg på å svima av når deira første interaksjon var at Saga klappa Edda på hovudet og sa “så så, går bra. Saga er her. Saga passar på”. Om morgonen når ho kjem inn til oss og ser Edda i senga så ler ho og skrik “babyen min!!!”

Edda 💓

No er ho her. Veslesøster Edda. Me har døtre, me har ungar. Jentene våre. Me er overvelda og skjøre og så vanvittig glade. Eg føler meg rein, fri, gal av kjærleik og glede.

Ho kom torsdag kveld, 5010 gram og 54 cm lang, så himla klar for å møta verda. Og etter å ha blitt passa så fint på av jordmødre (elskar jordmødre), kom me heim i kveld.

Me klarte det. Eg klarte det. I akkurat dette sekund står Jostein på kjøkenet og lagar carbonara til oss. Saga søv i ei trygg seng i nabohuset, hjå bestemor og bestefar. Det knirkar litt i ei korg ved sidan av meg. Og eg kan nesten ikkje tru at dette er sant. At livet får vera sånn, at det er det. 💓

She arrived on thursday night, baby sister Edda. We have daughters, we have kids. Our girls. We are overwhelmed, fragile and so happy. I feel pure, free, crazy with love and joy.

She arrived on thursday night, 5010 grams and 54 cm long, so ready to meet the world. And after having been taken care of by midwives (love midwives), we arrived home this evening.

We did it. I did it. This very second, Jostein is in the kitchen making us a carbonara. Saga is safely asleep in a bed next door, with her grandparents. I hear some squeaking coming from a basket next to me. And I almost can’t believe this is real. That life can be like this, that it is.💓

Min stødige granola

5 liter granola

Føler meg så trygg når eg veit eg har granola i huset, derfor lagar eg alltid mykje når eg først lagar. Eg eksperimenterer litt, og lagar av og til med krydder eller kakao eller med meir nøtter eller ja, de skjønnar. Men når eg skal laga noko som er heilt bombesikkert, så er det denne oppskrifta eg brukar. Eg tek fram den største skåla eg kan finna, også blandar eg ihop alt dette:

1 liter små havregryn
1,5 liter store havregryn
4 dl graskarfrø
4 dl solsikkefrø
4 dl cashewfrø
1,5 dl linfrø
4 dl grovhakka mandlar
2 dl honning, flytande
2 dl kokosolje, flytande
1 ts havsalt

Spre utover tre bakeplater med bakepapir, og steik på 160 grader i 25-30 minutt. Halvvegs inn i steikingen kan du røra litt rundt, så alt får ein jamn steik. La den kjøla seg ned, og ha over på tette glas eller boksar. Også kan du óg føla deg trygg, og aldri gå svolten.

Ei lita gåve

Eigenreklame!

I dag er min siste dag i butikken, det er så spennande og nokså herleg. Som ei lita helgegåve frå meg til deg har eg fri frakt på bestillingar over 500 frå i dag og til og med tysdag♥ Nettbutikk HER!

Har óg satt saman ei lita tilbodsside der de kan sjå alt det herlege som er på tilbod! HER er den.

May day

Hei frå den siste dagen i mai! I dag tenkte eg at me skulle reisa i tid saman. Så her er det, 31.mai gjennom åtte år av blogging. Enjoy!

Hello from this last day of may! Today I thought we could do some time travel together. So here it is, may 31st through eight years of blogging. Enjoy!

2017

I fjor på denne dagen blogga eg om ei helg i Bergen, då eg var der for å fotografera eit himmelsk fint bryllaup og det var sommar då óg. Saga levde life i hotellseng og eg tok fotooppdrag på hotellrommet. Har hatt det så fint i Bergen dei siste par åra♥

2017

Last year, on this day, I blogged about a weekend in Bergen, when I was there to photograph a lovely wedding and it was summer then too. Saga was living her best hotel bed life and I did photography jobs in the hotel room. I have so very much enjoyed Bergen these past few years♥

2016

For to år sidan blogga eg frå Portugal, Jostein og eg var i Lisboa for å gå i bryllaupet til Carrie og Miguel og Saga var med inni magen. Eg var heilt skeiv i fjeset fordi eg måtte trekka ei tann ein dag før flyet skulle gå.

2016

Two years ago I blogged from Portugal, Jostein and I were in Lisbon to attend Carrie and Miguel’s wedding, and Saga was there in my belly. My face was all messed up because I had to have a tooth pulled just a day before our plane.

2015

I 2015 blogga eg ei oppskrift på brownies med valnøtter og havsalt. Åh, om eg tar igjen augene hugsar eg nøyaktig smaken av desse.

2015

In 2015 I blogged a recipe for brownies, I can still taste them if I close my eyes.

2014

31.mai 2014 var eg så gavmild at eg delte med meg av upubliserte bilder frå mobilen, way back then var det ikkje ein ting folk gjorde. Eg trur eg må gjera det igjen kanskje i neste veke, men det er jo seff kun bilder av Saga ehe.

2014

On may 31st 2014 I was in a giving mood and shared some unpublished photos from my phone, which wasn’t really a thing people did back them. I think I need to do this again next week, but of course I only have photos of Saga haha.

2013

Dette året delte eg ei oppskrift på ei gulrotgryte som eg no ser at ikkje ser noko god ut, eller? Men eg veit at den er det.

2013

This year I shared a carrot dish that I now think doesn’t look good at all? But I know it is!

2012

I 2012 var eg 22 år og i ein djup Hitchcock-periode, så eg tipsa om Marnie. Tipsar framleis om Marnie!

2012

In 2012 I was 22 and in a very deep Hitchcock phase, so I recommended Marnie. I still recommend Marnie!

2011

Den siste dagen i mai i 2011 blogga eg om vår siste dag i Oslo. Berre eit par månader etterpå flytta me til London, det er så rart. Den kjolen har vore med på mykje fint óg.

2011

On the last day of may in 2011 I blogged about our last day in Oslo. Just a couple of months after this, we moved to London. So very strange. That dress has seen some good times too.

2010

2010, herregud så unge me var då. Eg hadde spørsmålsrunde her på bloggen og folk fekk spørja Jostein alt dei ville. Han svarar akkurat så ærlig og pretensiøst som den tiden var. Ein tør å sei sånne ting når ein er 20 år. Så rart å tenka på at me allereie hadde vore saman i seks år då.

2010

2010, we were so young then. I did a Q+A with Jostein! He replied just as honest and pretentious as that time was. People dare to say things like that when they’re 20. So odd to think we had already been together for six years back then.

Maivarmen

Åh, denne varmen. Eg vaknar gjennomsveitt kvar morgon, Saga sitt hår har aldri før vore så krøllete og det finst ikkje nok trekk i heile verda til å holda meg komfortabel.

Me kosar oss, eg og Saga. Desse dagane me har no, der Jostein omtrent ikkje er å sjå, dei er jo tøffe. Men forventningane var så låge at me kosar oss likevel. I dag tidlig tok me eit bad ilag, det er jo det koseligaste som finst og etter fødselen får eg ikkje bada på nokre veker. Og eg elskar å ha ho i eit lukka rom. Sjølv kor magisk det er å vera ute i hagen saman så er det ikkje så lett for eit høggravid bekken å holda følge med ein toåring som plutselig kom på at ho vil skli i sklia si.

I dag pakkar eg det siste av fødebagen min, det skal bli godt å vera heilt klar. I tilfelle, i tilfelle, i tilfelle. Egentlig har eg jo eit par veker igjen, men kven veit. Det skadar jo ikkje å legga krokanrullen klar allereie no, liksom (krokanrull var ammecravingen min med Saga, krokanrull og yoghurtnøtter). Har pakka det viktigaste: gigantiske truser, morgonkåpe, lypsyl og hårstrikkar. Er mottakeleg for idéar!

Denne veka er mi siste i butikken før babyen kjem. Eg kosar meg med å bestilla mengder med varer som eg er så pepp for å sjå sjølv, og laga manualar til dei fine personane som skal jobba for meg i sommar. På søndag skal me ha kurs i bukettbinding med beste Stine Vikne, det gler eg meg veldig til. Også skal eg ta fri, heilt på ordentlig. Og det! Det skal bli godt, det!

This heat, my god. I wake up in a pile of sweat every morning, Saga’s hair has never been this curly and there isn’t enough of a draft in the world to make me feel comfortable.

We are enjoying ourselves, Saga and I. These days now, when Jostein isn’t around, they are hard. But our expectations were soooooo low that we are actually enjoying them. This morning we took a bath together, the coziest thing, and after giving birth I won’t be able to do that for a while. And I looooove having her in confined spaces. Even though it’s magic being in the garden with her, it’s not easy for my very pregnant pelvis to keep up with a two year old who just realized she wants to go on her slide.

Today I am packing the last bits of my hospital bag, it’s going to be so nice to feel ready. Just in case. I should have a couple of weeks left, but you never know. It never hurts to get the snacks ready! My nursing cravings the last time were chocolate buttons and yoghurt covered nuts. I have packed the most important things: giant pants, a robe, lip balm and hair ties. Any suggestions?

This week is my last one in the shop before baby comes. I’m enjoying ordering a lot of things that I’m very excited to see myself, and making manuals for the people who will be working for me this summer. On sunday we’re having a bouquet course. And then I’m taking some real time off. And that! Is going to be amazing!

I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Korleis laga iskaffi

Ein iskaffi kan gjerast vanskeleg eller lett, men sånn lagar eg min! Eg gjer ingen nøyaktige mål, men det viktigaste er: vanilje, brunt sukker og rett temperatur.

Eg startar med å laga kaffi. Me abonnerer på Tim Wendelboe-espresso som me lagar med ein Bialetti. Medan kaffien framleis er varm, blandar eg i litt brunt sukker og god vanilje i ein mugge. Eg brukar denne, livet er for kort for vaniljesukker. Så tømmer eg kaffien fram og tilbake mellom to mugger, for å få raskt ned temperaturen.

Så fyller eg eit glas med isbitar (ein får ikkje vera gjerrig med isbitane, da smeltar isen så fort også blir heile greia vatna ut), og fyller glaset litt meir enn halvt med mjølk, eg brukar heilmjølk frå Røros-meieriet. Så heller eg i kaffi til den er berre litt mørkare enn eg vil ha den, og har til slutt i litt meir mjølk. Et voila! Så enkelt, og sååååå godt.

Permisjonstankar og rabarbrakompott

Permisjon. I alle appane står det at det er no det er tid for kvile og ro. Og det er jo vel og bra, sånn utanom kor absolutt ikkje avslappa og rolig eg er. De veit korleis ein av og til kan bli faktisk sprø av stress? Som om hjerna faktisk smeltar? Sånn har eg det no.

Dei neste tre vekene, dei siste tre vekene av denne graviditeten, er eg åleine. Eg skreiv jo for nokre veker sidan om dette, om korleis det er i heimen når det er produksjon på gang, og no er det produksjon på gang. Og min fine mann er aldri avlogga, han sluttar å snakka midt i setningar og tråkkar på duploklossar, stress er som ein hjerneskade. Og eg visste kor hardt det kom til å bli, å føla seg åleine og vera så gravid samtidig. Det er kanskje sånt som skjer når ein har vore saman sidan ein var fjorten år og er SÅ emosjonelt avhengige av kvarandre. Det er stressgråt og hormonell gråt og eg veit ikkje lenger skilnaden. Og det kunne eg såklart latt vera å skriva, men eg veit ikkje. Det er viktig for meg at det som står her er nokonlunde representativt, liksom. Sjølv i harde tider.

Men me prøver vårt beste, alle saman. Og prioriteten er Saga. Som er i ein sånn fase av utvikling, som er så utfordrande som toåringar er, me lærer om kompromiss og grenser og å vita når å gi seg, kvar einaste dag. Føler meg verkeleg som ein forelder no.

Ho var med meg på do i formiddag og satte seg på ein stol der inne, ho stirra intenst og håpefullt på meg og sa “kom tiss, mamma?” også klappa ho. Og meir enn noko følte eg at me er så søte foreldre, for ein luksus å sjå seg sjølv spegla i noko så søtt som eit sånt krøllefjes.

Pluss-saker:

Jostein som dei siste vekene har redd opp senga meir enn dei siste ti åra til saman. Me er ikkje folk som rer opp senga, men eg elskar ei oppredd seng, så det er toppen av romantikk for meg. Etter ein hard dag kan jo halvparten få meg til å gråta.

Eg trudde kroppen hadde takka for seg denne graviditeten og kunne såvidt gå og henta posten, men så plutselig vart det bedre? Denne passe på seg sjølv-greia er så vanskeleg, men det er i sånne fasar eg skjønnar kor viktig det er.

Svigerforeldre som kjem heim halv fem kvar dag og tek Saga, som dullar og leikar med ho så ho er heilt oppfylt av livet når kvelden kjem.

Eit spisskammers fullt av tacos (pga tilbud på Coop Extra oh yeah).

Nye plagg eg føler meg fin i, som magen føler seg fin i.

Den nye Farris Bris med jordbær og kiwi. Drikk typ ei stor flaske bris for dagen.

Sengeklede som får tørka på snora.

At eg har brukt sovetiden hennar i dag på å laga fem liter granola (tenkjer at det er godt å ha når bebisen er her) og rabarbrakompott som eg hadde tenkt me skulle ha på havregraut når ho vaknar.

Frosne druer i frysen. Som er min totale obsession akkurat no. Biletet over er frå beste @sofia_wood

Maternity leave. In all the apps it says «this is the time for calm and quiet». Which is awesome! Except nothing is calm and quiet around here. You know how sometimes you can actually go crazy from stress? Like your brain is actually melting? That’s how I feel right now.

The next three weeks, the last three weeks of this pregnancy, I’m alone. I wrote about this a few weeks ago, how in times of productions things change around here. And this is that time. And my lovely husband is never offline, he stops talking mid-sentence and steps on duplo. Stress is like brain damage. And I knew it would be really hard, feeling alone and being this pregnant at the same time. It’s maybe what happens when you found the love of your life at fourteen years old and are so emotionally needy with one another. Between stress tears and hormonal tears, I can’t really tell the difference anymore. And I could have chosen not to write about that, but I don’t know. It’s important to me that what is on here is somewhat representative. Even when times are really tough.

But we are all really trying our best. And Saga is our priority. She’s in such a developmental phase right now, challenging as two year olds are. Every day we learn something new about compromise and boundaries and knowing when to let go. I really feel like a parent now.

She came with me into the bathroom today and sat down on a chair. She looked really focused and hopeful, and then she asked me «any pee, mamma?» and then she clapped for me. More than anything I felt like we are such cute parents, such a luxury to be mirrored in something so cute as that curly face.

Plus:

Jostein has been making the bed the past few weeks, more times than in our ten years of living together. We are not bed making people, but I really love a made bed, so it’s very romantic for me. After a long day I’ll start crying for less than that.

I thought my body had just let go, I couldn’t even go get the mail. But then suddenly it’s slightly improved? This taking care of yourself-thing is so hard, but it’s times like this I actually get the point.

My in-laws who come home at four thirty every day and take Saga to their house, and play with her and spend time with here and she’s so full of life at the end of the day.

A pantry full of taco ingredients.

New clothing that I feel somewhat presentable in, that the belly looks good in too.

Sparkling water with strawberry and kiwi. I have a big bottle a day now.

Bedding drying outside, so crisp.

That I spent her nap time today making five liters of granola (I have an inkling we’ll not want to be making breakfast when the baby comes) and a rhubarb compote I thought we’d eat with some porridge when she wakes up.

Frozen grapes in my freezer. My total obsession right now. The photo is by lovely @sofia_wood

17.mai var ein skikkelig dårlig dag for meg, som det av og til blir når ein er så gravid og hormonell og ein i tillegg har ein toåring med tenner som kjem gjennom og forkjølelse og ja. Det første eg gjorde den dagen var å grina fordi eg hadde så vondt i hoftene. Altfor intenst. Me åt hamburgerar med foreldrene mine, og eg laga is inspirert av denne oppskrifta. Eg laga dei to karamellelementa i oppskrifta, som eg så blanda ihop med heimelaga vaniljeis og knuste Gjende-kjeks. Vil kalla det for ein smakssensasjon!

My national day (may 17th) was a pretty blah day for me this year, which is sometimes what will happen when you’re just so pregnant and hormonal and your two year old has teeth coming through and a cold. Too intense. We had hamburgers with my parents and I made ice cream inspired by this recipe. I made the two kinds of caramel, and mixed them together with homemade vanilla ice cream and cookies. A success!

Denne kvite balsamicoen som seriøst er heilt utruleg, med fersken og aprikos, frå Olivenlunden1830. Den får bli med på alle salatar i sommar. Me hadde den nyleg på ein kyllingsalat med avokado, pinjekjerner og fetaost. Eg gler meg til å bruka den i søtmat óg, typ fruktsalat!

Om du likevel skal handla frå Olivenlunden, anbefalar eg STERKT pistasjkremen og makronane med sitron i. Jesus så godt. Elskar å kjøpa sånt på internettet. Denne veka står det på lista mi å handla frå Vinmonopolet, kom gjerne med tips på rosé og kvitvin. Snart byrjar det livet igjen, og eg er såååååå klar.

I’m slightly obsessed with this white balsamic with peach and apricot, from Olivenlunden1830 (not sure if they do international shipping). I’m going to use this with all my salads this summer! But also very excited to try it out on sweet foods.

Jostein og eg er heilt besatt av denne serien på HBO, Killing Eve. Me sit liksom benka kvar måndag for ei ny episode. Det handlar om ei kvinnelig psykopatisk leiemordar, men det er noko så sjeldan som ein MORSOM krimserie, veldig typisk britisk. Og så bra balansert, for det er utrulig intenst sjølv om det er morsomt. I går og i dag har eg sett på intervju på youtube av dei som spelar Villanelle og Eve, er såååå glad dei har fått ein andre sesong allereie.

Jostein and I are obessed with this show on HBO, Killing Eve. We are ready every monday night for a new episode. It’s about a female psycopathic assassin, but it’s something as rare as a FUNNY crime show, very british. But at the same time so intense, it’s so balanced. Yesterday and today I’ve been watching interviews on youtube of the two playing Villanelle and Eve, I’m so glad they have already got a second season.