Lillingstonheimen

Me reiste til Sunnfjord. Me pakka bilen full som ein berre kan gjera når ein veit at ein ikkje skal fly, heile bleiepakker og dyner, ei vogn, i bagasjerommet, lommene fulle av snacks. Halve turen sat eg med eine armen baki baksetet for å holda smukken inni munnen til Edda, Jostein måtte massere skuldra mi då me kom fram. Me reiste mot Fjaler, mot teaterfestivalen og Lillingstonheimen. Teaterfestivalen fekk eg ikkje med meg noko av, eg amma Edda rundt omkring i Fjaler medan Jostein gjekk på teater og jobba. Men det beste med turen var der me budde, nemlig Lillingstonheimen, eigd av Fortidsminneforeningen. Der me fekk vera testarar for ei helg. Og å, som me testa.

We went to Sunnfjord. We packed our car up so tightly, the way you can only really do when you know you’re not flying. Whole bags of diapers and duvets, a pram in the trunk, pockets full of snacks. Half the trip was spent with my arm in the back seat holding Edda’s dummy in her mouth, Jostein had to massage my sorry shoulder when we got there. We went to Fjaler and the theatre festival there, and an old english house called Lillingstonheimen (named after the brit, Lillingston, who lived there). I didn’t experience the theatre festival, my time was mostly spent nursing Edda all over Fjaler while Jostein went to plays and worked. But the best thing about the trip was the house.

Me la alle puslespela våre og såg på Brannmann Sam i alle sengene.

We laid all the puzzles and watched Fireman Sam in all the beds.

Me leikte gøymsel.

We played hide and seek.

Og av og til var me lette å finna.

Sometimes we were easier to find than others.

Me amma, hovudsakleg eg og Edda, da. Og eg var sminkefri som eg no alltid er med mindre me SKAL noko. Altså sminkepungen min ligg i bilen these days.

We nursed, mostly Edda and I. And I was makeup free which I always am these days unless I’m doing something. My makeup is in the car, I’m that mom now.

Favorittrommet var det blå rommet. Her hadde me eit lite teselskap laurdagen, omtrent her fant me ut, med så himla sterk FOMO, at me ikkje kom til å komma oss på Fredrik sitt DJ-sett den kvelden. At av og til må ein vera dei ansvarlige foreldrene som legg ungar i senger og ser på TV og et potetgull. Som opplever ting via instagram. Og trass FOMO så hadde me ein så fin kveld, så glade for at me ikkje hadde tatt med oss to trøytte ungar ut i regn og høg musikk.

My favorite room was the blue room. We had a little tea party on the saturday, and it was here that we found out, despite FOMO, that we wouldn’t be able to go back out to Fredrik’s DJ set that night. Sometimes we do have to be the responsible parents who put the kids in their beds and watch TV and eat crisps. Who experience things via instagram. And despite the FOMO we had a lovely night, so happy we hadn’t brought two tired kinds out into rain and loud music.

For me hadde det jo finast på Lillingstonheimen uansett. Me kler eit sånt hus, med store trapper og flotte hagar, med små stilleben uansett kor ein vender blikket.

Because this was the best part. We look good in a house like this, big stairs and pretty gardens. With little still life setups wherever you rest your eyes.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Kjenner meg så igjen i det med sminking! Levde med en concealer og en maskara i bilen det første året etter baby :)
    Og for et nydelig hus! Den fløtemugga ♡

  • Hei!
    Jeg fulgte bloggen din for flere år siden og hadde helt glemt at den fantes. Da jeg klikket meg inn på den nå, måtte jeg gråte en liten skvett fordi den er så fin, du er så fin, familien din er så fin og du skildrer hverdagen så fint. Forsto nå at jeg har vært helt forvirret i alle mulige toppblogger og some-kontoer til influensere og what not. Det er jo dette jeg har lett etter hele tiden. Noe som inspirerer og får meg til å sette pris på de små og store gleder ved livet (framfor kosmetikk og falske øyevipper). Takk! <3

  • for et vakkert sted! og vakre bilder. og fine betraktninger om det å ikke få med seg alt med små på tur. det er sjelden verdt det selv om vi så gjerne vil.

  • Nei se på de to fine jentene ♥ Blir helt varm i hjertet! Og det var et nydelig hus med herlig interiør, som dere kledde kjempegodt. Jeg elsker den der gamle stilen, men jeg har så sansen for huset deres. Det har så mye sjel og hjertevarme. Så jeg syns dere passer aller best inn i det ;)

  • Hver gang jeg kikker innom bloggen din, er det som å komme hjem ? Du skildrer småbarnslivet så fint; og jeg husker så godt den amme-tida ? Min yngste er nå 3 år og tida går så utrolig fort! Nyt livet; og fortsett å nyt de viktige tingene?

  • This house is so charming, and I’m loving both the blue walls and the red walls! As I’ve gotten older, I’ve found that I quite enjoy quiet moments, and I don’t really feel FOMO much anymore :P I hope that in the midst of taking care of the kids, you were able to find some downtime for yourself too! -Audrey | Brunch at Audrey’s