Permisjonstankar og rabarbrakompott

Permisjon. I alle appane står det at det er no det er tid for kvile og ro. Og det er jo vel og bra, sånn utanom kor absolutt ikkje avslappa og rolig eg er. De veit korleis ein av og til kan bli faktisk sprø av stress? Som om hjerna faktisk smeltar? Sånn har eg det no.

Dei neste tre vekene, dei siste tre vekene av denne graviditeten, er eg åleine. Eg skreiv jo for nokre veker sidan om dette, om korleis det er i heimen når det er produksjon på gang, og no er det produksjon på gang. Og min fine mann er aldri avlogga, han sluttar å snakka midt i setningar og tråkkar på duploklossar, stress er som ein hjerneskade. Og eg visste kor hardt det kom til å bli, å føla seg åleine og vera så gravid samtidig. Det er kanskje sånt som skjer når ein har vore saman sidan ein var fjorten år og er SÅ emosjonelt avhengige av kvarandre. Det er stressgråt og hormonell gråt og eg veit ikkje lenger skilnaden. Og det kunne eg såklart latt vera å skriva, men eg veit ikkje. Det er viktig for meg at det som står her er nokonlunde representativt, liksom. Sjølv i harde tider.

Men me prøver vårt beste, alle saman. Og prioriteten er Saga. Som er i ein sånn fase av utvikling, som er så utfordrande som toåringar er, me lærer om kompromiss og grenser og å vita når å gi seg, kvar einaste dag. Føler meg verkeleg som ein forelder no.

Ho var med meg på do i formiddag og satte seg på ein stol der inne, ho stirra intenst og håpefullt på meg og sa “kom tiss, mamma?” også klappa ho. Og meir enn noko følte eg at me er så søte foreldre, for ein luksus å sjå seg sjølv spegla i noko så søtt som eit sånt krøllefjes.

Pluss-saker:

Jostein som dei siste vekene har redd opp senga meir enn dei siste ti åra til saman. Me er ikkje folk som rer opp senga, men eg elskar ei oppredd seng, så det er toppen av romantikk for meg. Etter ein hard dag kan jo halvparten få meg til å gråta.

Eg trudde kroppen hadde takka for seg denne graviditeten og kunne såvidt gå og henta posten, men så plutselig vart det bedre? Denne passe på seg sjølv-greia er så vanskeleg, men det er i sånne fasar eg skjønnar kor viktig det er.

Svigerforeldre som kjem heim halv fem kvar dag og tek Saga, som dullar og leikar med ho så ho er heilt oppfylt av livet når kvelden kjem.

Eit spisskammers fullt av tacos (pga tilbud på Coop Extra oh yeah).

Nye plagg eg føler meg fin i, som magen føler seg fin i.

Den nye Farris Bris med jordbær og kiwi. Drikk typ ei stor flaske bris for dagen.

Sengeklede som får tørka på snora.

At eg har brukt sovetiden hennar i dag på å laga fem liter granola (tenkjer at det er godt å ha når bebisen er her) og rabarbrakompott som eg hadde tenkt me skulle ha på havregraut når ho vaknar.

Frosne druer i frysen. Som er min totale obsession akkurat no. Biletet over er frå beste @sofia_wood

Maternity leave. In all the apps it says «this is the time for calm and quiet». Which is awesome! Except nothing is calm and quiet around here. You know how sometimes you can actually go crazy from stress? Like your brain is actually melting? That’s how I feel right now.

The next three weeks, the last three weeks of this pregnancy, I’m alone. I wrote about this a few weeks ago, how in times of productions things change around here. And this is that time. And my lovely husband is never offline, he stops talking mid-sentence and steps on duplo. Stress is like brain damage. And I knew it would be really hard, feeling alone and being this pregnant at the same time. It’s maybe what happens when you found the love of your life at fourteen years old and are so emotionally needy with one another. Between stress tears and hormonal tears, I can’t really tell the difference anymore. And I could have chosen not to write about that, but I don’t know. It’s important to me that what is on here is somewhat representative. Even when times are really tough.

But we are all really trying our best. And Saga is our priority. She’s in such a developmental phase right now, challenging as two year olds are. Every day we learn something new about compromise and boundaries and knowing when to let go. I really feel like a parent now.

She came with me into the bathroom today and sat down on a chair. She looked really focused and hopeful, and then she asked me «any pee, mamma?» and then she clapped for me. More than anything I felt like we are such cute parents, such a luxury to be mirrored in something so cute as that curly face.

Plus:

Jostein has been making the bed the past few weeks, more times than in our ten years of living together. We are not bed making people, but I really love a made bed, so it’s very romantic for me. After a long day I’ll start crying for less than that.

I thought my body had just let go, I couldn’t even go get the mail. But then suddenly it’s slightly improved? This taking care of yourself-thing is so hard, but it’s times like this I actually get the point.

My in-laws who come home at four thirty every day and take Saga to their house, and play with her and spend time with here and she’s so full of life at the end of the day.

A pantry full of taco ingredients.

New clothing that I feel somewhat presentable in, that the belly looks good in too.

Sparkling water with strawberry and kiwi. I have a big bottle a day now.

Bedding drying outside, so crisp.

That I spent her nap time today making five liters of granola (I have an inkling we’ll not want to be making breakfast when the baby comes) and a rhubarb compote I thought we’d eat with some porridge when she wakes up.

Frozen grapes in my freezer. My total obsession right now. The photo is by lovely @sofia_wood

17.mai var ein skikkelig dårlig dag for meg, som det av og til blir når ein er så gravid og hormonell og ein i tillegg har ein toåring med tenner som kjem gjennom og forkjølelse og ja. Det første eg gjorde den dagen var å grina fordi eg hadde så vondt i hoftene. Altfor intenst. Me åt hamburgerar med foreldrene mine, og eg laga is inspirert av denne oppskrifta. Eg laga dei to karamellelementa i oppskrifta, som eg så blanda ihop med heimelaga vaniljeis og knuste Gjende-kjeks. Vil kalla det for ein smakssensasjon!

My national day (may 17th) was a pretty blah day for me this year, which is sometimes what will happen when you’re just so pregnant and hormonal and your two year old has teeth coming through and a cold. Too intense. We had hamburgers with my parents and I made ice cream inspired by this recipe. I made the two kinds of caramel, and mixed them together with homemade vanilla ice cream and cookies. A success!

Denne kvite balsamicoen som seriøst er heilt utruleg, med fersken og aprikos, frå Olivenlunden1830. Den får bli med på alle salatar i sommar. Me hadde den nyleg på ein kyllingsalat med avokado, pinjekjerner og fetaost. Eg gler meg til å bruka den i søtmat óg, typ fruktsalat!

Om du likevel skal handla frå Olivenlunden, anbefalar eg STERKT pistasjkremen og makronane med sitron i. Jesus så godt. Elskar å kjøpa sånt på internettet. Denne veka står det på lista mi å handla frå Vinmonopolet, kom gjerne med tips på rosé og kvitvin. Snart byrjar det livet igjen, og eg er såååååå klar.

I’m slightly obsessed with this white balsamic with peach and apricot, from Olivenlunden1830 (not sure if they do international shipping). I’m going to use this with all my salads this summer! But also very excited to try it out on sweet foods.

Jostein og eg er heilt besatt av denne serien på HBO, Killing Eve. Me sit liksom benka kvar måndag for ei ny episode. Det handlar om ei kvinnelig psykopatisk leiemordar, men det er noko så sjeldan som ein MORSOM krimserie, veldig typisk britisk. Og så bra balansert, for det er utrulig intenst sjølv om det er morsomt. I går og i dag har eg sett på intervju på youtube av dei som spelar Villanelle og Eve, er såååå glad dei har fått ein andre sesong allereie.

Jostein and I are obessed with this show on HBO, Killing Eve. We are ready every monday night for a new episode. It’s about a female psycopathic assassin, but it’s something as rare as a FUNNY crime show, very british. But at the same time so intense, it’s so balanced. Yesterday and today I’ve been watching interviews on youtube of the two playing Villanelle and Eve, I’m so glad they have already got a second season.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Rosétips: Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Rusin 2017! Helt fantastisk god rosé, fruktig uten å være bitter, søt uten å være for søt. Fant den gjennom en anbefaling i A-magasinet, verdt en smak.

  • Takk for tips til nettbutikk, den var fantastisk! Er sjøl glad i italiensk vin og favoritt hvitvinen er Vermentino fra Sardinia, Argiolas Vermentino 2016. God iskald med lett mat. Lykke til i tiden framover, helt sikker på at dette går fint :-)

  • Masse lykke til med tiden som kommer! <3

    Jeg ser også obsessively på Killing Eve for tida. Det er den første serien på evigheter jeg ser på ganske enkelt fordi den dukket opp på skjermen foran meg og så interessant ut, ikke fordi jeg har blitt bombardert med hype og spoilere på sosiale media i mange måneder. Føles så godt og nostalgisk å bare ha "oppdaget" noe.

  • Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver Mariell (minus graviditeten). Det å være sammen med en kunstnermann som ofte tar på seg for mye, og dermed bare kobler ut midt i setninger og overlater hjemmet og alt som skal gjøres der til meg. Det å føle seg alene i en sårbar situasjon. Men det er mange ganger overraskende hvor sterk man faktisk er. Og takk for at du er så modig som forteller om dette. Som forteller at du startet dagen med å gråte fordi du hadde så vondt. Jeg føler meg så mye mer “normal” når du skriver dette <3 Og jeg digger også sitronmakronene fra Olivenlunden. Noe sier meg at jeg blir å like balsamicoen også. Tips til en nydelig italiensk hvitvin er Anselmi San Vincenzo. Passer både til fiskesuppe, reker og å nyte alene.