Secrets from my phone

No tek me ein liten gjennomgang av mobilbilder igjen! Der får jo alt forevigast, som Saga sine første musefletter. Ho har fått så langt hår. Og til høgre eit bilde som me fekk frå barnevakten då Jostein og eg var på operapremiere og me skulle ha barnevakt for første gong. Saga sovna på sofaen med kattebamse og fekk mammahjartet til å hovna opp ordentlig.

Let’s look through some things from my phone again! Everything gets to be photographed on there, like Saga’s first pigtails. Her hair is so long now. And to the right, a photo from our babysitter’s when we had to go to an opera premiere and had someone watch Saga for the first time. She fell asleep on the sofa with a cat and my heart swelled up sooo much.

Veslesøster og eg var på kafé i Bergen då me budde der ei veke i januar. Er så himla close med ho sidan Saga vart født, det er så trygt med søsken altså. Ting kan vera så sjukt vanskelige, men søsken er jo liksom alltid der. Til høgre er eit bilde frå toget. Det er sånn me brukar å reisa til Bergen no, me køyrer bil til Voss også toget til Bergen. Ei lettare reise for alle involverte.

My little sister and I went to a café in Bergen when we came to stay for a week in january. We are so close since Saga was born, siblings are so safe. Things can be so difficult, but she’s always there. To the right, a photo from the train. This is how we go to Bergen now, the car to Voss and then the train to Bergen.

I Bergen gjorde me sånt som byungar gjer, nemlig gå i open barnehage og vera mykje på biblioteket.

In Bergen we did things that city kids do, like go to the open kindergarten and spend time at the library.

Til venstre, eit syn som møtte meg ein dag i fjor haust då eg opna døra for å gå ut. Me har ikkje sau sjølv, men ein nabo leiger beite av oss, og av og til likar dei å stikka av. Til høgre, pizza frå Bien Centro som var superbra.

To the left, a sight that met me a day last fall when I opened the door to go outside. We don’t keep sheep ourselves, but our neighbour borrows our land for the sheep to graze, sometimes they like to just run off. To the right, a pizza from Bien centro that was really great.

Ei lita Saga frå oktober, og ei biiiittelita Saga frå desember. Ho ser så liten ut, eller garden ser så stor ut, eller begge deler.

A small Saga from october, and a tiiiiiny Saga from december. She looks so small, or the farm looks so big, or both.

Første juledag, med si hipsterlue som ho fekk av Mariell. Og ein safranbiscotti på vårt nye juleservise.

On christmas day, with her hipster hat that she got from Mariell for christmas. And a saffron biscotti on our new christmas porcelain.

Det siste måltidet me åt på marmorbordet for i fjor. Også juletreet til Jon og Hallvard, som me leiger butikklokalet av. Dei har óg kjærleik for glitter, og eeeelska dette treet.

Our last meal we had at the marble table last year. And then Jon and Hallvard’s christmas tree. They have love for glitter, and as do I.

Saga på julaftan, med sin nye sekk. Så himla rart at i haust skal ho gå i barnehage med den sekken. Og til høgre, ei funderande ei på sitt nye leikerom.

Saga on christmas eve with her new backpack. So strange that she’ll be going to kindergarten this fall with that backpack. And to the right, in deep thoughts in her new play room.

Eit julepynta piano. Med julebukett.

A christmas piano. With a christmas bouquet.

Leikerom leikerom leikerom.

Playroom playroom playroom.

Bestefar (som ho kallar ha-haj) og Saga på restaurant i København. Og ein suss med fetteren då dei reiste heim til Oslo forrige helg.

Granddad and Saga at a restaurant in Copenhagen. And a kiss from her cousin when they were leaving for Oslo last weekend.

Og her, til sist, byr eg på eit totalkaos på Saga sitt soverom. Forrige veke brukte me eit par dagar på å tømma kott nummer to som var stappfullt av klede og eit bord og ein vev. No står det berre våre ting der inne, sortert i øskjer. Føles faktisk heilt magisk, at litt etter litt blir dette huset meir og meir vårt.

And here, I give to you, a total and complete chaos in Saga’s bedroom. Last week we spent a few days emptying the second storage room that was completely full of clothes and a table and all kinds of things. Now there are only our things in there, in boxes. Feels so good, knowing that little by little this house is more and more ours.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *