Å ha ho heime

Oi, så mange av dykk som ville lesa om barnehage! Men eg fekk jo ein del respons på dei andre idéane óg, så eg har litt å jobba med den neste veka.

Det er så vanskeleg å starta denne teksten utan å vera defensiv. Eg veit at så mange har problem med at me har valgt å ha Saga heime til ho er to år, av ulike grunnar. Me har liksom fått forsvara oss ein del rundt valget, og det gjer eg gjerne når eg er bombesikker på at valget er rett. Nokre påstår at det er uheldig for den sosiale utviklingen hennar, at det er dumt at ho byrjar seinare enn dei andre «i klassen», at det ikkje er naturlig for ho å kun vera rundt vaksne folk heile dagen. Det er mykje såre kjensler og feilinformasjon ute og går når ein opnar munnen om barnehage.

Ungar har kanskje kjappare sosial og språklig utvikling i barnehage (har ikkje lest noko som stadfestar dette, men det virkar til å vera noko folk meinar), men eg vil få stilla eit spørsmålsteikn om kvifor det er viktig å vera så kjapp. Det er eit så konstruert, så moderne, mål som ikkje held noko vekt for oss. Det viktige for meg er at ho er litt tryggare i grunnmuren sin når me sender ho ut i verda. Kvar månad er så viktig.

No er ho seksten månader og skilnaden frå eittårsdagen hennar er enorm. Ho kler av og på seg sjølv, hentar spesifikke objekt som me spør ho om, hjelper meg å rydda i bøkene sine, viser sterkt kva ho vil med både ord og handlingar (som å stå ved døra og sei «VOVVOV» eller peika på kjøleskapet). Når Jostein fyrer i omnen kjem ho med kubbar, og etter kvart som det blir varmare så ryggar ho lenger og lenger ifrå.

Me tok valget om å ha ungane våre heime til dei er to år før ho eingong var født. Men me har óg valgt å leva eit liv der me kan gjera det. Me jobbar begge frilans, og det er så godt at det ikkje går på likestillingen at me har ho heime eit år til. Det veit eg ikkje kva eg hadde følt rundt. I tillegg er kontantstøtta på 7500 kroner no. Det er ein stor bolk pengar som gjer det langt lettare for oss økonomisk å gjennomføra det.

På daglig basis er det sjukt hardt på nokre måtar å ha ho heime. Den av oss som har ho kan ikkje jobba, og det betyr mastodontjobbing når ho søv (som regel 2-3 timar) og også jobbing utover kvelden. Mamma hjelper oss mykje. Og på torsdagar og fredagar har mora til Jostein fri (ho bur jo på same gard), og da tek ho gjerne Saga i lange stunder. Dette er óg dei vekedagane me har butikken open, så alt er igrunn planlagt rundt at Saga er heime.

Det er hardt, men det er óg så sjukt mykje kos. Ein skyt seg sjølv i foten om ein er stressa rundt ho, ho plukkar det opp umiddelbart. Så det er berre å legga ned alt av angstfylt stress og lesa Mollan och Mormor for tjuande gong den dagen. Me tek på utedressen og går ut, og ho vil berre vandra rundt ute. Plukka opp ei kongle, «gå på tur» med hunden. I går gjekk ho på snø for første gong, Jostein og ho var ute lenge lenge medan eg fekk jobba, dei inspiserte snøen og hadde frø på fuglebrettet og henta ved. Så sov ho i fire timar og me fekk gjort heile dagar med arbeid på den tiden.

Me kjem til å søka ho inn i barnehagen til sommaren, er planen. Og då så korte dagar som me kan. Ikkje fordi me er anti-barnehage på noko sett eller vis. Eg hugsar barnehagen som eit eventyr sjølv, og eg er så spent på å sjå korleis ho møter den verda. Men fordi me trur så sterkt at det er best for Saga å vera så mykje med oss som det går såpass tidlig i livet. Det er praktisk og økonomisk komplisert, men det føles best for oss.

I decided not to translate this whole text, because it’s very Norway specific. In Norway it’s common for children to begin kindergarten/nursery at one year old, and it is heavily subsidized by our government. That is awesome for equality, but we have chosen, for different reasons, to keep Saga at home with us until she is two years old. To some, a controversial choice, which is why a lot of people were interested in reading about it.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • I don’t think there’s a right or wrong way. Different countries and different cultures have different ways. In my country (Greece), kids go to barnehage when they’re 3 or 4 years old. None of us is scared for life or less social. Likestilling is fine as long as it doesn’t force us to conform to something we don’t want. If this option works for you, then good for you. :)

    ps. I read what you wrote in Norwegian, but I’d rather express my thoughts in English.

  • Heia, heia dere!
    Jeg synes annenhver avisartikkel handler om hvor skadelig det er for baret å begynne i barnehage når de er 1 år og annenhver om hvor dårlig det er for barnets utvikling å starte senere. Tror ikke det er noen eksakt vitenskap, og at barn utvikler seg i riktig retning nesten uansett hva de gjør. Tenk på alle de landene og tidene hvor familier bodde sammen slik dere gjør, og at foreldre og besteforeldre deler på barnepasset – det fungerer jo helt perfekt! Jeg kan se poenget med at litt større barn trenger å være sammen med jevnaldrende for å lære at andre barn ikke oppfører seg like rasjonelt (?) som voksne, men det er massevis av tid til å gjøre det senere. Dessuten synes jeg det er teit at man må forsvare valg man tar for seg og sine – kan ikke folk bare passe litt mer på seg sjøl i slike sammenhenger?

  • Me har bestemt oss for å berre ha ein unge, og gjett kor mange meiningar folk har om det :/ Har fått høyre at han kjem til å bli rar, bortskjemt, ensom, at det er synd i han, at det er kjipt for han når me blir gamle, at han ikkje har leikekamerater etc etc. Men me har det så fint! Så folk kan berre meine det dei vil, men fatter ikkje kvifor folk trur me vil ha meiningane deira?

  • Så gøy å lese om! Jeg har ikke barn, så er jo ikke “relevant” sånn sett. Jeg gikk bare et år i barnehage, og det var året før jeg startet på skolen. Frem til da var jeg hos mormor. Mamma og pappa var unge, barnehage var dyrt, og mormor var hjemmeværende. Så det passa fint. I barnehagen min jobba farmor, så føler jeg er oppdratt av et eneste stort matriarki <3 Husker at da jeg begynte i barnehagen, og kalte farmor for farmor, så begynte alle de andre ungene å gjøre det også – så da kalte jeg henne for Snefrid på trass. Haha! Barnehage er fint og koselig, men det ble jo folk av meg også, som folk sier.

  • Så kjekt å lese! Vi valgte å ha tvillinger hjemme (!!!) frem til de var 18 måneder. Det var ultraslitsomt, men nå som de er 22 måneder og har gått fire måneder i barnehage angrer vi ikke et sekund på det.
    Dere kan være trygge på riktig valg.

  • Veldig spennende å lese om! Synes det høres ut som det virker bra for dere, man velger jo selv. Jeg gleder meg til å bli forelder en dag men jeg gruer meg litt og til alle meningene folk så absolutt skal ha. Så takk for at du deler deres tanker så fint uten å dra ned noen andre! Det høres ut som en herlig barndom for Saga :)

  • tror dere gjør et utrolig bra og viktig valg! jeg har vært utrolig opptatt av “aware parenting”-filosofien siden jeg selv fikk barn (aletha solter har skrevet noen bøker om dette som er helt fantastiske, bl.a. “aware baby”. anbefales på det varmeste!!!!”) og der står det mye om vitenskapen bak det å sende barna for tidlig i barnehagen. der er det masse empiri hvis dere har lyst på flere argumenter for å underbygge valget deres:-) bl.a. hvordan kortisol-nivået hos ettåringer som går i barnehagen er skyhøyt, noe som igjen sakker utviklingen av hjernen, språkutvikling, trygghet osv. superviktig. i tillegg er det kjent at separasjonsangsten topper når barna er rundt 16-18 måneder, og deretter faller drastisk. supert å vente med å sende barna i barnehagen til separasjonsangsten går over av seg selv. grattis med selvstendig og bra valg.

  • Så fint du skriver om det her Mariell! Vi har fortsatt Ylva hjemme, og det er nok mest jeg selv som har kjent på hva andre tenker, uten at noen egentlig har sagt noe. Vi har ikke mulighet ril

  • Så fint du skriver om det her Mariell! Vi har fortsatt Ylva hjemme, og det er nok mest jeg selv som har kjent på hva andre tenker, uten at noen egentlig har sagt noe. Vi har ikke mulighet til å ha barnevakt og jobber heller ikke frilans, så her må en av oss være hjemme fulltid, og siden jeg var nyutdanna og usikker på hva jeg ville ble det meg. Hadde mange runder med meg selv før jeg landa på at jeg synes det er ok at det er sånn en stund. Etter jul har jeg fått en jobb, så da blir det mjuk barnehagestart. Har så delte følelser rundt det. Glad for jobb, men ville helst hatt Y hjemme til neste sommer.

  • Vet ikke så mye om unger, men jeg mener å huske jeg ikke selv begynte i barnehage før jeg var rundt tre. Jeg ble jo ikke ødelagt jeg heller.
    (Husker for så vidt at jeg først gikk i en litt spesiell barnepark og et av mine tidligste minner er at vi hadde hver vår lille potteplante som stod i vinduet, og av og til så satt vi rundt et bord med plantene våre foran oss og satt og så på dem…. Kanskje det foregikk noe mer jeg ikke husker, men ja.)

  • Noe av det bedre jeg har lest. Har også valgt å være hjemme “lenge” med ungene, og ville aldri valgt annerledes. Når de nå har begynt i barnehage har vi fri på onsdager. Helt topp!

    Tror detta tema er sårt, fordi foreldre føler at de har gjort noe galt ved å sende ettåringen i barnehagen. Da føler kanskje noen for å forsvare seg. Men ingen gjør noe “galt” – og det er jo det som er så bra :-) Alle kan velge utfra egne forutsetninger og ønsker.

    Kos dere i månedene som kommer :-)

  • Hei Mariell! Jeg kommenterer aldri på blogginnlegg av en eller annen grunn, men akkurat dette temaet er viktig for meg. Mamma var hjemme med meg til jeg var to år gammel, akkurat slik som dere også gjør. Jeg begynte deretter i Steinerbarnehage (går nå på videregående på Steinerskolen), og det er jeg så glad for. Det du sa med at utviklingen hos barn skal gå så forbasket fort idag, er nettopp grunnen til mine foreldres valg av skole. Det er også nettopp dette Steiners pedagogikk går ut på, at barna skal lære tilpasset sin alder. På Steinerskolen er 1 klasse fortsatt en del av barnehagen, men ofte i et eget lokale. Her gjør barna seg klare til å begynne på skolen ved å bake, lese eventyr, gå tur, tegne/male, hekle, spikke, leke osv. Samtidig er det små inputt av lærdom og dannelse i dette. Min mor jobber som lærer i første klasse på Steinerskole, og det er helt fantastisk å se. Du kan selv lese mer om skolen dersom du skulle være interessert, men jeg vil gjerne nevne at vi ikke har eksamen eller karakterer før videregående (før det får vi tilbakemelding i tekst-form), vi har masse kunst-fag (maling, sølvsmie, tresløyd, tekstil) og vi har ikke parallellklasser; kun en klasse = man kjenner alle og får et godt og samlet miljø :-)
    Jeg håper du ser dette og kanskje fikk er nytt innblikk, uansett om det er noe for dere eller ikke!
    Stor klem fra Miriam

  • Fint å lese om deres tanker og erfaringer, særlig siden jeg er helt enig med dere. Vi har tre barn og de var alle 2-2½ år da de begynte i barnehage og ingen av dem har noen gang gått fulltid. De første årene gikk de tre dager i uken og det ble gradvis økt til fem. I tillegg hadde de alle korte dager, de ble levert mellom 9 og 10 og hentet rundt 15-15.30, så korte dager. Jeg er av den bestemte mening at ettåringer ikke på noen måte trenger å gå i barnehage. Det er praktisk for foreldre som trenger å jobbe, men en ettåring trenger ikke å være der. Eldre barn har andre behov som barnehagen i større grad fyller. Det er trist at mange barn er flere timer i barnehagen enn de er hjemme med familien sin på en hverdag. Jeg ser hvor slitne andre barn er etter lange dager i barnehagen, og mange har fritidsaktiviteter på ettermiddagene i tillegg, sånn har våre barn aldri hatt det. Vi har aldri kjent på stress eller tidsklemme. På tross av, eller kanskje nettopp på grunn av, korte og færre dager i barnehagen har de alle vært tidlig ute med å snakke og svært sterke språklig. De er sosiale og utadvendte og har alltid hatt gode venner. Og på skolen er de langt framme faglig. I en tid hvor barn institusjonaliseres så altfor tidlig føles det godt å ha kunnet gi barna våre noe annet. Et annet utgangspunkt. En roligere barndom med god tid uten stress og tidsklemme om morgenen og travle ettermiddager hvor alle er slitne etter lange dager, større frihet i hverdagen, mer tid sammen og ikke minst tid til å være barn på egne premisser. Det er verdifullt.

  • Kos deg med å ha Saga hjemme til hun er 2 år :)
    Selv har jeg ei jente på 3,5år og en gutt på 1år som begge er hjemme. De skal ikke gå i bhg i det hele tatt. Det føles SÅ RETT.

  • Vi har gjort samme valget med Inga!
    Og siden Iben begynte i barnehagen når hun var 10 måneder følte vi at vi ville gjøre det anderledes denne gangen.
    Og det at barnehagen med småbarnsavdelingen er i en annen bygd og man må kjøre E16 for å komme dit var også en viktig faktor.
    Jeg synes det er fint å være hjemme denne gangen og det drypper også på Iben som har lange morgener hjemme, jeg kan hente tidlig og la Inga leke på lekeplassen i barnehagen med andre unger. Det er liksom så mer avslappa enn da vi bodde i Bergen og satt 60 minutter på stappfulle busser hver morgen og ettermiddag.
    Inga er en trygg og glad unge som er helt på høyde med andre unger på sin alder (jeg har tross alt mange år med jobbing i barnehage å slå i bordet med).

  • Sånn generelt: Jeg mener at uansett hva man gjør i saker som denne, skal man ikke behøve å forsvare valget sitt overfor andre. Alle gjør det de mener er best for dem utifra de mulighetene de har. Noen kan være hjemme lenger sammen med barna. For andre er ikke det alternativet mulig, og da er det kjempefint at det finnes barnehager for de minste. Jeg er helt sikker på at det er fint for barna å være i barnehagen, og jeg er like sikker på at det er fint for barna å være hjemme litt lenger også om man har mulighet til det. Uansett er det en privatsak hva som fungerer best for den enkelte familie, og at man skal måtte føle seg angrepet for valget sitt er jo meningsløst. Rart hvordan andre – og gjerne fremmede – mener de vet bedre enn en selv hva som er best for ens barn og familie! :)

  • Så fint å lese. Selv var jeg hjemme til jeg var syv og begynte på skolen, og det var nok litt for lenge. Alle de andre i klassen kjente hverandre fra før, og det gjorde meg utrygg lenge. Kanskje dette er grunnen til at jeg ikke har vurdert å ha babyen vi har på vei hjemme lenger enn til hen er rundt 16 måneder.

    Teksten din fikk meg (og mannen) til å kanskje tenke litt nytt. Vi to lengter daglig etter mest mulig tid sammen og synes det er kjipt å være borte fra hverandre på grunn av jobb. Kanskje kan det komme til å føles sånn for barnet vårt også? Selv om jeg lett kan glemme det, synes jeg kanskje egentlig at tid sammen er viktigere enn stor økonomisk frihet. Det var så fint det du skrev om grunnmuren.

  • So kjekt å lese, og eg sit på andre sida, min skal byrje i bhg før han er 1 år og føler eg må forsvare DET heile tida! kunne godt tenkt meg å ha kidden(nr.2) lenger heime men økonomisk går det ikkje opp denne gongen, og slik er det jo blitt i samfunnet vårt! Men uansett eg trur det blir folk av begge ungane mine….likevel, det som gir meg mest dårleg samvittigheit i kvardagen er lange dagar i barnehagen!

  • Støtter valget deres fullt ut. Har to gutter som aldri har gått fullt i barnehage,de begynte heller ikke før de var fyllt 3 år. De fikk sove til de våknet om morgenen og fikk bruke fantasien når det gjaldt lek og aktiviteter. Luksus for oss foreldre å kunne velge det vi mener er rett for våre barn,alle kan dessverre ikke det. Guttene våre er i dag tjue og fjorten,så er noen år siden vi valgte.

  • Så fint skrevet, Mariell. Og så fint at dere gjør som dere vil! Datteren min begynte i barnehage rett før hun fylte to år. Vi hadde begge stor glede av at hun var hjemme så lenge. Mange har så mange rare meninger når det kommer til oppdragelse, men vi er alle forskjellige. Gjør det som kjennes best for dere!

  • Så lenge de lever det livet som både de voksne og lissjejenta trivst med er det jo ingen som treng å legge seg opp i noko som helst :) Eg har fire barn. Syns nok eigentleg det er meir mas om kor skadeleg det er å sende barn i barnehagen for tidleg enn for seint, faktisk syns eg det virkar for å gje meir cred å vere lenge heime med barna no enn for t.d. 10 år sidan. Så kanskje dåkke eigentleg er trendy i tillegg til å vere bevisste og tar sjøvstendige val?

  • Hei! Jeg studerer til å bli barnehagelærer (steinerpedagogikk), og vil bare si at jeg heier på alle foreldre som har muligheten til å ha barna hjemme til de er to år. Barnehage er kjempefint, og det er viktig for barn å få lov å utvikle seg sammen med andre barn. Men i de to første årene er faktisk den nære voksenkontakten (helst mor og far) kjempeviktig for barnets sosiale utvikling. Det er også derfor de små barna får en primærkontakt i barnehagen, fordi de er avhengig av den kontakten. Det er også sånn at barn i denne alderen ikke har så lett for å forstå at mor og far kommer tilbake, så denne separasjonen kan være tung og vanskelig. (Sier heller ikke at det er feil å begynne før – er jo ikke alle som har muligheten til å vente så lenge). Uansett er den første tiden så fin og så viktig for alle i familien. Godt valg <3

  • Tenker at det er flott at dere har Saga hjemme så lenge ☺ det tenker jeg må være en privatsak for hver familie om hvordan de vil drive barneoppdragelsen, for alle barn er forskjellige og har forskjellige behov! Alle vi var hjemme til vi var 3 år for det var viktig for mine foreldre, og de jobbet annenhver og redusert for å kunne være så mye hjemme med oss. Og vi tok ikke skade av det på noen måter og jeg syntes at folk skal vurdere selv på sine egne barn om hvordan hverdagen skal være☺

  • Jeg skulle så inderlig ønske at permisjonstiden varte til barna var 1,5 år, det ville gjort så mye for likestillingen, barnet hadde fått nok tid med mor som ikke går på bekostning av viktig tid med far, og for å ikke snakke om at forskning viser nettopp at det er den optimale alderen. Jeg var så glad for at vår gutt ikke begynte før han var 16 mnd og at jeg var hjemme (arbeidsledig, hell i uhell) slik at han fikk korte dager, noe han fortsatt har (er tre og et halvt). Vår erfaring med barnehage er innmari god og jeg ville egentlig aldri ventet mer enn to år selv med start, det er ut fra det vi har observert når nye barn har kommet til. Det har rett og slett vært krevende for både barna, de gamle og aller mest den nye, og for personalet. Det har vært sårt å se, og tilfellene har vært svært individuelle, men likevel nokså like mtp utfordringene.

    Jeg syns det høres ut som dere har en fin hverdag og en veltenkt plan, når dere har muligheten til å gjøre akkurat slik dere ønsker, så er jo det best. Selvsagt er det lov å stille kritiske blikk når en ser noe en mener ikke er korrekt, men akkurat deres tilfelle opplever jeg ikke så kontroversielt, hehe. Kjenner meg godt igjen i det du skriver om at når man er med den lille så må alt annet bare legges bort, det er ikke vits å bekymre seg for andre ting eller stresse over noe som ikke blir gjort, det er nettopp slik min strategi til fine “sykedager” og andre fridager alene med min lille.

    Oi heisann, dette ble langt. Blir ofte veldig engasjert når det handler om de små da :)

  • Eg trur det er veldig fint for eit barn å ha ein litt rolegare start. Samstundes trur eg ikkje nødvendigvis dei tek skade av å gå i barnehage tidlegare (slik som mine), men eg merka stor skilnad på eitt og to år – eg kan ikkje snakke for andre sine born, men mine har hatt mykje meir glede av barnehagen rundt toårsalderen enn dei hadde når dei var ett. Om ein har ordna seg ein livssituasjon der det går an å bruke meir tid med dei små i starten så tenkjer eg det må vere supert både for born og foreldre. Det er så mykje som skjer i denne alderen, og for oss skjer veldig mykje av det i barnehagen. Det kan vere sårt, sjølvsagt. No jobbar vi begge 80% og tek det ut i korte dagar, og det gjer verkeleg himmelvid forskjell. Ho går så fort, denne tida. Eg trur ikkje nokon nokon gong har angra på den tida dei brukte i lag med små born.

  • Eg hadde også begge ungane mine heime til dei var 2år. Dei har ikkje tatt noko skade av det, heller tvert i mot :) så go for it! Småbarnstida går så altfor fort og den kjem aldri tilbake. Den utviklinga dei små syner frå dag til dag er absolutt verdt å få med seg:)

  • Har ikke angre på ett sekund å ha barna heima til de, alle tre, var c to år før de begynte i barnehagen. Den beste investeringen 💚

  • Dette er et så interessant emne, tusen takk for at du deler!
    Jeg blir provosert av hvor ivrige folk er på å dømme og kritisere de valgene andre tar for seg og sin familie. Jeg tror ikke det er én optimal måte å vokse opp på, for det fins ikke to barn som er like. Absolutt alle barn, alle voksne, alle familieenheter har ulike behov og det virker som om folk glemmer det når de ser en tilfeldig statistikk, eller når de insisterer på at det som funka for dem burde funke for alle. Min søster har sin ettåring i barnehage fordi hun har en funksjonshemming som gjør at hun trenger avlastningen, og fordi ungen trives kjempegodt sammen med andre barn, men ikke har søsken eller andre jevnaldrende i nærheten hjemme. Hun får ofte kommentarer på at det er aaaltfor tidlig. Uansett hva man gjør så blir det kritikkverdig, virker det som.
    Jeg håper det blir mer og mer normen å bare la folk gjøre det som føles riktig, slik dere har gjort, uten å legge seg så innmari borti! Stå på <3

  • Fine, kloke mennesker du og Jostein er. Veldig fin tekst. Min datter startet i barnehage da hun var 12 mnd, men kun 4-5 timer per dag. Og av de 4-5 timene sover hun to av de og resten av tiden koser hun seg veldig både med de voksne og barna med mye fint innhold, både sosialt, faglig og mer. Hun er så nysgjerrig på verden der ute, og jeg føler at de timene hun er i barnehagen er en berikelse for henne. Vi har alltid rolige morgener hjemme der vi leker og koser oss med både brød, egg og grøt – uten stress. Leverer henne rundt kl. 10.00 og henter henne ca 15.00. Hun rekker aldri å bli så sliten av de timene i barnehagen, feks ved å gråte masse eller være fortvilet. Det er jo også det som er så fint med små barn; man skjønner de umiddelbart ut i fra humøret. Og jeg føler meg priviligert som kan gi begge barna mine korte dager i barnehagen. De timene de er der jobber jeg nå hjemmeifra, og rekker dessuten stort sett å forberede noe god mat til middag før jeg henter barna, slik at ettermiddagene går som best kan. Jeg tror ikke det er en enkel oppskrift på barn og barnehagestart. Gjør det som føles riktig for dere, akkurat som vi har gjort for våre. Gode tanker fra Oslo

  • Jeg er førskolelærer, har jobbet 3 år på småbarnsavdeling, og støtter valget ditt fult ut! Ikke fordi barnehagen ikke er en bra plass. Men fordi realiteten er at tilgangen på voksenkontakt er en ganske annet når man er 2 voksne på 1 barn, i motsetning til feks 4 voksne på 13 barn.. Og trygg og god voksenkontakt er grunnleggende for barnets trivsel og utvikling i de sårbare to første leveårene. Leken med jevnaldrende er viktig (toddlerne (1-3 åringer) har en humor sammen som bare toddlerne kan). Men det går det kanskje an å tilrettelegge for lek med jevnaldrende, selv med barnet hjemme, dersom en har kjente med barn i nærheten? Uansett, jeg tror på at rolige og trygge omgivelser med tilgjengelige voksne er det mest primære behovet hos så små barn. Men for de barna som begynner rundt 12-måneders alder er det også utrolig mange bra barnehager der ute hvor barnet blir svært godt ivaretatt, og får utvikle og boltre seg. :) Så man kan vel si at begge valgene er helt okei? Også velger man ut i fra de forutsetninger og ønsker man har som familie?

  • Jeg rakk ikke å be om dette innlegget, men heldigvis kom det!
    Jeg skal ikke blande meg så mye inn, men at noen påstår at det er dumt for barnet å være hjemme til hun er to synes jeg er fryktelig rart? Jeg har en mor som mener veldig sterkt at dagens barnehageordning er ekstrem. Hun var selv hjemmeværende til lenge etter jeg begynte på skolen. Hvordan det har påvirket meg vet jeg ikke, men jeg mener det har vært godt for oss. Ungene er jo i barnehagen en hel arbeidsdag, og ser foreldrene sine bare noen timer om dagen, selvom jeg forstår at de trenger å omgås andre barn, er det vel minst like viktig å omgås sine foreldre og sin tilknytning?
    Å, som jeg ønsker at vi kan gjøre det på samme måte når vi får barn. Jeg har ikke tenkt eller egentlig visst om kontantstøtten før jeg tok en valgomat i år. Jeg tenker at det er en dødsviktig ordning og utrolig bra for sånne som dere, som klarer å gjennomføre dette på en likestilt og barnevennelig måte. Heia dere!

  • Støttar deg 100 % i dette. Eg har tre barn, og vi har strekt oss langt for å ha alle saman heime til dei var nærast mogleg toårsdagen. Minsta begynte i barnehagen i august, 22 mnd. gammal.
    Det har vore mykje jobb med å få kabalen til å gå opp, med “vakskifte” der dei eine jobbar dag og den andre kveld, hjelp frå besteforeldre osv. Men det er jo heilt uvurderleg for både foreldre og barn å få denne tida saman. Og eg synst det er mykje tryggleik i at ho var begynt å snakke og sette ord på ting før vi sendte ho avgarde “på eiga hand”. At ho kan gjere seg forstått, og kan springe, klatre, protestere, be om hjelp, seie kva ho vil. Eg vil tru at ein unge på 2 har mykje meir utbytte av barnehagen enn ein som kanskje ikkje er fylt 1, som kanskje ikkje går, har lite språk, og som ikkje er moden nok til å leike saman med andre – men berre leikar ved sidan av. Det er enorm forskjell på ein 1-åring og ein 2-åring, det har eg sjølv sett i barnehagetilvenninga med mine tre. Eg veit det er mange som ikkje vil høyre dette, og som meiner alle må i barnehagen når dei fyller eitt. Men eg meiner familiar må få velje sjølv. Å kritisere nokon som ventar med barnehagestart til ungen er 2 er jo heilt meiningslaust.

  • Takk for et fint innlegg! Jeg tror det er mange som ønsker å gjøre som dere, men ikke alle har muligheten til det. Så flott at dere får det til å fungere. Selv skulle jeg gjerne ha utsatt barnehagen til barna var halvannet år, men det lot seg ikke kombinere med jobb. Mine tre har begynt da de var rundt 13-14 måneder, og de har trivdes veldig godt. Tror det har mye å si at barnehagen legger til rette, tar seg god tid med barna og er flinke fag- og omsorgspersoner. Jeg tror også det er veldig viktig for barnas utvikling at de er sammen med jevnaldrende – i hvert fall når de blir 2-3 år gamle. Jeg studerer pedagogikk og har bl.a. lest en del om Lev Vygotskys teorier om læring ved sosialt samspill (den nærmeste utviklingssonen, den kompetente andre osv). Han har også mye spennende om språkutvikling. Bare et tips :)

  • Vi valgte å ha datteren vår hjemme til hun var 2,5, har ikke angret på det. Hun kunne snakke da hun begynte, og det tenker jeg er en stor fordel. Nå går hun i barnehagen og storkoser seg, 3 år gammel. Jeg skjønner at ikke alle har mulighet, eller ønsker, å utsette barnehagestarten, men for oss har det vært helt riktig. Bare en liten støtteerklæring til dere på en torsdag. ❤

  • Så herlig å ha mulighet til å ta et slikt valg! Jeg var hjemme med Sara til hun var nesten to år, mens lillebror Sverre begynte i barnehagen da han var 11 måneder. Har fungert like fint begge deler, vil jeg si.

  • Har aldri kommentert her før, men leser stadig bloggen din. Liker godt både det du skriver og bildene dine. 😊 Synes det er rart at du får så mange kommentarer på at dere velger å ha Saga hjemme til hun er to år. Hadde det vært helt frem til skolestart, eller at dere valgte hjemmeskole. En ettåring har det trygt og godt sammen med foreldre og andre nære omsorgspersoner, de trenger ikke å sosialiseres utover det for å utvikle seg som de skal. Barnehage fra 1 år har vi for at foreldrene skal kunne jobbe, og ikke minst for likestilling, ikke for at det er det beste for barna (kanskje bedre enn å være hos en dagmamma man egentlig ikke kjenner…). Men dere har jo muligheten til å styre arbeidstida selv og tilpasse dagene. Selv har vi valgt å ha vår ettåring i barnehagen. Det har vi valgt utifra økonomi og jobbene våre, ikke fordi vi tror at det er best for henne å gå i barnehage. Heldigvis trives hun veldig godt, og jeg tror på ingen måte hun tar skade av å være der. Kos dere hjemme med Saga så lenge dere vil og kan! 😊

    • Jeg er barnehagelærer, styrer i en barnehage og mamma. Jeg har stor tro på barnehagen. men jeg har også stor tro på at alle er individer med ulik grad av sårbarhet og robusthet. Jeg valgte å la sønnen min begynne i barnehage da han var to år. Jeg vurderte det som det beste for han, basert på den han var akkurat da og den totale situasjonen til familien vår. Da han begynte i barnehagen var han klar og tredje dagen vinket han meg avgårde. Jeg fikk endel spørsmål rundt mitt valg, men jeg vet at det var riktig og jeg tok en informert avgjørelse som jeg aldri har angret på. Kjenn på magefølelsen deres som foreldre og nyt muligheten til å være mer sammen alle tre.

  • Jeg heier på mennesker som lytter til seg selv og tar valgene derifra. Det gjør dere så absolutt! Ingen skal trenge å forsvare valgene sine ovenfor andre, spesielt ikke noe så personlig det som omhandler barna våre. Så stå på videre og lytt til den indre stemmen.

  • Du skriver så flott og jeg er så enig i valgene deres. Men jeg hadde nok ikke gjort det selv. Men det henger nok sammen med at vi hos oss har helt andre jobber, bor en helt annen plass ( og dyrere), har ikke familie i nærheten osv. For oss hadde det ikke funket. Men det er jo absolutt ingen grunn til at folk skal mene at dere tar feil valg. Jeg tenker også på det med å ha besteforeldre så nærme og ha mulighetene der. Sangen til Odd Nordstoga synes jeg sier så mye om det. ” En farfar i livet skulle alle ha”. Jeg selv vokste opp med besteforelde nær i livet, fordi mamma var alene med meg og de bodde i nærheten og kunne hjelpe til. Det er en så glede i livet å tenke tilbake på. Nå gikk jeg heller i aldri i barnehage, men det er nå 40 år siden og barnehage fantes knapt. Mamma var hjemme med meg til jeg var 5, så begynte ho å jobbe og da var jeg hos dagmamma. Ble menneske av meg og……… ALLTID SÅ KOSELIG Å LESE DIN BLOGG.

  • Et godt valg. Nå har jeg ikke lest her på lenge, men Søs og meg har fulgt deg lenge. Kos dere med Saga – hun er helt nydelig og jeg unner dere all lykke i verden <3 beste hilsen fra mammaen til to på 4 år (begynte i bhg som 1 åring, det gikk fint det og) og 6 mnd (snart må vi og ta et valg)

  • Jeg har stor respekt for det valget dere har tatt. Hvorfor skal det være sånn at alle må gå i barnehage fra de er 1 år for å få den optimale utvikling. Det har jeg ingen tro på. Dere har tatt et gjennomtenkt og klokt valg, og dere gir Saga en fantastisk barndom. Heier på dere.

  • Det første jeg lærte mår jeg fikk barn, var at man ikke eksisterer i et vakuum. Uansett hva man velger å gjøre/ikke gjøre, vil andre mennesker ha meninger om det. Og det kan være veldig vanskelig å forsvare valgene man har tatt når andre har valgt å gjøre det stikk motsatte.

    Det var enkelte rundt oss som var skeptisk til at vi ville starte i barnehage fra 1 år, men for oss var det eneste mulighet og da synes jeg det er litt dårlig gjort å si til oss at barn ikke har godt av det og ikke er klar. Det finnes veldig mange som starter barnehage når de er 1 år uten at de tar skade av det, så jeg syntes det var unødvendig å liksom skulle skremme oss/ få meg til å skamme meg fordi jeg valgte jobb og en romsligere økonomi. Hadde jeg vært frilanser som der, hadde jeg nok venta med barnehage, jeg og, men det kunne vi altså ikke.

    Heldigvis for oss så stortrives ungen vår i barnehagen og har gjort det fra dag 1.

    Jeg synes folk skal bry seg litt mindre om hva alle andre gjør.

  • Synes det er fantastisk at dere velger å ha henne hjemme såpass lenge – og litt trist at det skal være så uvanlig i Norge. Barnehage kan være supert det altså, men jeg synes mange barn begynner alt for tidlig. Men barn er forskjellige, familier er forskjellige, alle må gjøre det som passer best for seg.

  • Åh fint innlegg, og glad det ble nettopp dette tema. Tror ikke på noen måte man blir forsinket i utviklingen eller at det er noe negativt for så små barn å være hjemme. Så fint for dere at dere kan og har muligheten. Og så lei av den smale foreldrerollen i samfunnet der alle må velge akkurat samme vei ellers kommer velmenende pekepinner opp. Jobber på å bare la være å forklare valgene mine. Kjenner det er spesielt kvinner som liksom hele tiden må forklare og argumentere for valgene sine og det mener jeg vi ikke skylder noen;) Jaja…nok om det. God helg!