Å reisa til London med ho, del to

Då me budde i London gjekk me kvart år med store auge, enorm forventning, til juleavdelingen på Liberty’s. Det stod høgt oppe på lista denne gongen óg, men eg hadde ikkje sett for meg kor både fint og travelt det er å gå rundt der med ein eittåring. Ho ELSKA det. Så mange dyr og så mykje glitter.

Dagane flaut litt ihop for meg, og det føles bra. Me var der nok dagar til at dei kunne det. Me gjekk til Monocle-kaféen ein dag med Veera, med det der store kjekset som eg elskar. Me åt brunsj på Dishoom med ein heil fin gjeng (på bandbildet under her, pluss Caitlin (som sjølvsagt hadde tatt initiativet fordi ho er planner for a living) og Manu). Carrie og Miguel gav oss ein heil boks med portugisiske søtsaker frå eit bakeri dei likar, også kjøpte me til og med på oss vaniljebollar frå Fabrique. Mange matmål for veka, altså.

When we lived in London, we’d go to Liberty’s every year with big eyes, great expectations, for the christmas department. It was on top of the list this time too, but I hadn’t pictured how both amazing and busy it was walking around there with a one year old. She LOVED it. So many animals and glitter.

The days kind of merged into one another, which felt nice. We were there enough days for that to happen. We went to the Monocle café one of the days with Veera, with that big cookie that I love. We had brunch at Dishoom with a lovely bunch of people (on the band photo under here, plus Caitlin (who of course had taken the initiative because she’s a planner for a living) and Manu). Carrie and Miguel gave us a whole box of portuguese treats from a bakery they like, and we also bought some vanilla buns from Fabrique. So many food goals in one week.

I det forrige innlegget skreiv eg om at me fekk litt klede frå Mor og Meg, og dette nederste ensemblet er óg frå dei. Ein kjole frå Serendipity som ein ikkje ser flekkar på, og ein fantastisk gensar frå Fub. Strømpebuksa er frå ein annan Bergen-favoritt, nemlig Rumpetroll. Dei har dei beste strømpebuksene!

På desse siste bildene er me i Green Park. Saga hadde vore i vogna si heile dagen og var lei av både oss og av den, så me kjøpte med oss snacks på Whole Foods og satte oss i graset der. Ho sprang rundt, såg store born som var altfor skumle, såg hundar som var altfor fine, og nekta å gi ifrå seg igjen ei flaske med kokosvatn ho hadde fått smaka. Så tok me tuben nordover, og til Caitlin og Manu som hadde laga tacos til oss.

Eit PS: fekk ein kommentar i dette forrige innlegget om at det ikkje var merka som reklame, og det er fordi det ikkje er det. Får ingen økonomisk kompensasjon for å skriva innlegget, og skreiv veldig klart og tydelig at kleda var ei gåve frå butikken. Om eg ved å legga inn ein link kan hjelp andre små bedrifter, så gjer eg sjølvsagt det, no meir enn nokonsinne. Me er så mykje sterkare ihop. Eg har sjølvsagt ikkje lyst til å vera sloppy med merking, og eg prøver mitt aller beste for å passa på at de ikkje føler dykk lurte. Men det er definitivt nye greier å setta seg inn i, og ikkje minst hugsa, spesielt no som eg er midt i dette butikkeventyret og har så lett for å skriva om det. Det var mine two cents.

In the past entry I wrote about a shop in Bergen, Mor og Meg, kindly gifting us some clothes for Saga. The ensemble at the bottom here is from them, such nice clothes. In these bottom photos we’re in Green Park. Saga had been in her pram the whole day and she was really sick of both us and it, so we bought some snacks at Whole Foods and sat down in the grass. She ran around, saw big kids who were too scary and dogs that were too nice, and refused to give back a bottle of coconut water she had gotten the taste for. Then we took the tube north, and to Caitlin and Manu who had made us tacos for dinner.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Ser forbaska hyggelig ut der i London alltså! Spesielt med all den festlige juledekorasjonen. Om reklame, synes jeg du er kjempeflink til å markere i innleggende dine:) Tips! Har lest at Krikelin skriver Kan forekomme egenreklame på sin blogg (om det er litt tvetydig hva som er hva for gen bedrift).

  • Så hyggeligt med London! Ang. reklame så ved jeg ikke, om kommentatoren måske var dansk? For sådan en situation ville 100% skulle markeres som reklame efter (forholdsvis ny) dansk lovgivning. Næsten alt er reklame her nu. Kan være det er det samme i andre lande også? Don’t know. Men det kan måske være grunden?

  • Noko av det mest utfordrande (og kjekke) ved å vere tilbake i gamle heimbyar fulle av god mat er å få med/i mest mogleg på kort tid. Var nett tilbake i Paris, bur i Sogn no. Og budde på Hotel Caron de Beaumarchais denne gongen, plukka det opp i guiden din ein gong. Det var ikkje så dyrt som ein skulle tru. Gler meg til å kome til Lærdal og julepynta butikk!

  • Hei, jeg har sendt mail angående en bestilling fra nettbutikken din der jeg fikk feil varer og det manglet en vare. Jeg har ikke fått svar på mail så prøver meg her.

    Sofie.

  • Kjære vene, så MAGISK! For en lur ting; å bo slik en stund slik at man får venner utenlands!

    Angående reklame synes jeg du er flink! Jeg blir superirritert når bloggere eller influencere “gjemmer” en beskjeden #spons blandt femten andre tagger og det er det. Men jeg forstår kommentaren fra sist, for dersom man får låne noe eller får gaver, skal dette også merkes i følge Forbrukerombudet. Det blir jo litt ullent, og mange influencere mottar feks gaver, men sier at de har kjøpt dem, og da slipper man å merke, pluss butikken får enda bedre oppmerksomhet, siden leserne fortelles at bloggeren faktisk gadd å bruke penger her. Så det kommer nok et mer omfattende regelverk etter hvert. Men dersom det gis gaver, er det reklame. Ah, livet og penger! Hehe.

    • Hei, Ine! Takk for kommentaren. Det einaste eg meinte var at eg veldig klart skreiv at me hadde fått kleda i gåve og ikkje på nokon måte prøvde å lura nokon. Føles jo kjipt å bli mistenkeliggjort når ein prøver å vera ærlig, liksom.

        • Åh, nei, meinte ikkje at du meinte det. Gud, dette er så komplisert. Vil jo egentlig berre uttrykka at det er så kjipt at me alle bloggarar blir putta i samme bås når me har så forskjellige utgangspunkt og nedslagsfelt. Og det er så uestetisk å putta dei der “inneheld eigenreklame”-greiene på innlegga mine, for eg føler at eg styggar ned noko som er det finaste eg har, nemlig mine eigne bedrifter. At eg likestiller dei med reklame for billige klede på eit vis. Fordi det finst folk der ute som aktivt er ute etter å lura lesarane sine. Mine lesarar er voksne kvinner som 100% skjønnar greia, liksom. Men eg må jo berre bli vant til det óg, liksom. Gah, at det skal vera så komplekst i hovudet.

          • Hehe, skjønner.

            Ja, jeg ser den. Det er jo litt som at det på en måte er urettferdig at man må betale mer i skatt og trygdeavgift når man er frilanser og skaper sin egen jobb. Problemet med frilansing og outsourcing er real, men likevel blir jeg litt trist når jeg liksom må betale for å skape og klare meg selv. Men jeg tror dine lesere skjønner forskjellen om du skriver inneholder egenreklame, eller reklame når noe har kommet gratis. Skjønner at det virker dritt å sidestille fine, hjertenære prosjekter med typ pepsispons til tre milliarder, men ja. Man ser jo greia, at det er noe annet:)