London

Me er i London. Mi lille vesle Saga som var tre månader frå å bli født då me flytta herifrå, ho vinkar til alle på toget og vil klappa alle hundar ho ser, dei blonde krøllene er veldig oppmerksomhetskrevjande. Me drikk kaffi på kafé, går timesvis i bokhandlar og klemmer på alle bøker. Tek telefonar frå mamma som er i butikken og lurer på kva ting kostar, kvar ting skal stå. Som i eit parallelt univers.

Eg var ikkje førebudd på kor vanlig det skulle følast å vera tilbake, var redd for korleis det skulle påvirka meg, om eg skulle strigråte straks me landa. Men nei. Me går på våre vanlige plassar, sjekkar ikkje kartet, hugsar opningstider og punkt på menyar. Eg har så mange gater i hovudet, så mange busslinjer. Mind the gap, the bill please, sorry exuse me thank you.

We are in London. My little Saga who was three months away from being born when we moved to Norway, waving at everyone on the train and stretching out of her pram to pet all dogs in her way, her blonde curls are very attention seeking. We drink coffees at cafés, spend hours in book shops and touch every book. Talk to my mum on the phone who is in the shop wondering what things cost like in a parallel universe.

I wasn’t prepared for how domestic it would feel to be back, I was scared of how I would feel, maybe I’d start crying the moment we landed. But no. We go to the usual places, don’t look at maps, remember opening hours and things on menus. I have so many streets in my head, so many bus lines. Mind the gap, the bill please, sorry exuse me thank you.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *