In the mountains, in the mind

Views

Til bursdagen sin fekk Saga ein fantastisk bæremeis. Så me i vår lille familie kan gå på tur i desse fjella som omringer heimen vår. Så me starta allereie dagen etter bursdagen, med å gå til Øvre Vangen med Frøy og mi lillesøster Renate. Det var ein big deal i hjartet mitt, sidan eg har holdt meg langt unna all slags fjellturar i heile mitt liv, av trass og muligens også traume. Eg veit ikkje kor mange som veit det her, men då eg var 12 år gjekk eg meg vill i fjellet og sat ei heil natt åleine og venta på å bli funnen. Eg har i femten år tenkt at pyttsann, det var visst ikkje så nøye, men ja. Hovudet funkar jo ikkje heilt slik, og heile vegen kjente eg ein uro i kroppen, ville berre ned, ville berre heim. Istadenfor åt me kjeks.
For her birthday, Saga got an amazing hiking carrier. So we can go on hikes in these mountains surrounding our home. So we started the day after her birthday, we walked to Øvre Vangen with Frøy and my little sister Renate. It was a big deal for me, I’ve stayed away from all kinds of mountain walking all my life, because of spite and maybe also because of trauma. I don’t know if it’s common knowledge on this blog, but when I was 12 I got lost in the mountains, and spent a whole night alone waiting to be found. For fifteen years I’ve thought hey, no big deal. But sometimes it doesn’t work that way, and all the way I on our hike I felt uneasy, wanted to go back down, wanted to go home. Instead we ate cookies.

Views
Views

Og pusta ut.
And relaxed.

Views

Og kosa oss med utsikten.
Enjoyed the view.

Views

Og bringebærgrotter. Også gjekk me ned igjen
And raspberry caves. Then we walked back down.

ViewsViewsViews

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

    • Oops! Men ville bare si at jeg kjenner meg litt igjen i det der, og at du er tøff! Jeg har heldigvis sluppet å sitte alene på et fjell en hel natt, men da jeg var veldig liten slo jeg ut en del tenner på trehjulssykkel. Jeg var for ung til å kunne huske det, men om jeg er ute og går i fjellet eller sykler så ser jeg alltid for meg ulykker det jeg faller og mister masse tenner, heh… hjernen er rar! Fjelltur er gøy, og takk for at du deler så mye fint :)

  • Bæremeis, ja. Eg var på sånn bæretreff for å finne ein lur sele til skogsturar. Endte opp med meh dai, som er ein slags sele og sjal kombinert. Den er veldig fin og solid, men det er jammen ikkje lett å knyte ordentleg ryggbæring med ein vill snart-1-åring! 😂🙈 Lurer på om ikkje bæremeis eller sele hadde vore greiare!