Image roulette

analog

Det var så gøy med bilderulett sist gong, så eg tok meg ein ny runde! Føler meg jo som verdens rikaste menneske når eg ser kor mange bilder eg har. Og nesten alle bilder har ihvertfall ei bittelita historie å fortelja.

Først ut er dette svartkvittbildet frå fotoskule i Oslo. Eg kan kjenna lufta av framkallingskjemikaliar når eg ser dette bildet og kjenner at eg saknar SÅNN å framkalla mine eigne bilder. Hugsar at eg vart så irritert på meg sjølv når eg såg kor usymmetrisk eg hadde lagt opp makronane og at eg hadde kunna gjort det bedre. Det var ei tid full av så mykje tvil og frustrasjon, men eg lærte så mykje.

It was a lot of fun doing my image roulette last time, so I’ve done a new one! I feel like the wealthiest person alive when I see how many pictures I have. And almost all of them have at least a tiny story to tell.

First one is this B/W from photography school in Oslo. I can smell the chemicals when I see this and I really miss developing my own photos. I remember being so irritated with myself when I saw how unsymmetrical the macarons were and I could have done a better job. It was a time riddled with doubt and frustration, but I learned so much.

the day he proposed and how normal it started.

Dette var kvelden me forlova oss. Det var fest i leiligheten, masse vin, me låste oss inne på badet og Jostein har ALL leppestiften min i ansiktet.
This was the night we got engaged. There was a party in our flat, lots of wine, we locked the bathroom door and Jostein has ALL my lipstick on his face.

friday.

Magasintider. Leiligheten vår i studentsiloen på Grünerløkka var FULL av pappøskjer med magasin og eg fylte smartpost-konvoluttar til den store gullmedaljen. ALT lukta papir, alle kleda mine, hendene mine var fulle av papirkutt. Eg såg alt av Two and a Half Men medan eg fylte konvoluttar. Eg pakka magasin i ein gigantisk gul koffert, eg fekk plass til nesten hundre magasin i gangen, og når eg kom slapp dei meg inn bak kassa på postkontoret, eg var på fornavn med dei som jobba der.
Magazine days. Our flat in Oslo was FULL of cardboard boxes of magazines, and I was packing them up like there was a prize waiting. EVERYTHING smelled like paper, all my clothes, my hands were full of paper cuts. I watched all of Two and a Half Men while packing. I put the envelopes in a giant yellow suitcase, I could fit almost one hundred magazines at a time, and when I got there they let me come in behind the register at the mail office, I knew their first names.

friday night/letter number two.

Ei festnatt, eg hugsar berre at Jostein ikkje var i byen, eg trur han var i Palestina, og at me reiste heim til ein ganske fin leilighet der gangen var verkeleg full av sko. Når eg tenkjer meg om hugsar eg óg Synne, Revolver og Sigrid.
A night I went to a party, I just remember Jostein wasn’t in town, I think maybe he was in Palestine, and we ended up in a pretty nice flat where the hallway was really full of shoes. And when I think about it I also remember Synne, Revolver and Sigrid.

thursday night.

Ein kveld det var fest på Teknisk Museum, me drakk øl og poserte med vifte i håret. Me tok bussen, av ein eller annan grunn hugsar eg at det var ein sjukt humpete tur eller kanskje me var veldig fulle og me endte opp på ein bar på Olaf Ryes Plass.
There was a party at the Museum of Science and Technology, we drank beer and posed with a big fan. We took the bus, somehow I remember it being a very bumpy ride or maybe we were very drunk, we ended up at a bar at Olaf Ryes Plass.

tuesday.

Meg og bittelille Mikla. Når ho var kvalp var eg ofte hundevakt. Søstra til Jostein budde i Kingos Gate, eg tok med meg dataen min og sat og jobba med ho så ho skulle ha selskap, me gjekk turar i parken og snakka med andre hundar.
Me and tiny Mikla. When she was a puppy I dog sat her quite often. Jostein’s sister lived in Kingos Gate, I took my computer and sat there working to keep her company, we went for walks in the park and talked to other dogs.

me & my dad.

Her er eg eitt år og tre månader, elskar dette bildet. Og eg verkeleg elskar barten til pappa. Og eg hugsar ikkje at dette bildet vart teke, såklart, men eg hugsar at den sofaen klistra seg til låra mine.
Here I’m one year and three months, I love this photo. And I really love my dad’s moustache. I don’t remember this photo being taken of course, but I do remember that sofa and how it stuck to my thighs.

the last few days.

I gravferda til morfar hadde eg eit nytt objektiv og fotograferte sjalet til ein samisk slektning. Kameraet har alltid gjort slike dagar enklare for meg, eit stort svart objekt framfor ansiktet gjer ting enklare.
At my grandfather’s funeral I had a new camera lense and photographed a sami relative’s shawl. The camera has always made days like that easier for me, a big black object in front of my face makes things easier.

j in paris.

Gifteringen til Jostein. Eg kjøpte den på ein bitteliten butikk i Paris og gav den til han på ein meksikansk restaurant når han kom på besøk. Den er frå Cartier og er i matt gull, blir berre finare og finare.
Jostein’s wedding ring. I bought it at a tiny shop in Paris and gave it to him at a mexican restaurant when he came to visit. It’s from Cartier, it’s matte gold and only gets prettier.

i heart ikea.

Fredrik, Janne, Jostein og eg reiste til IKEA og lata som om me budde der. La oss under dynene og snorka, sat ved spisebord og skålte med glasa. På veg heim kjøpte me pølser i brød og kjøttbollar.
Fredrik, Janne, Jostein and I went to IKEA and pretended to live there. We laid under the covers and snored, sat by the dining table and clinked our glasses.

balaton sound festival.

Jostein og eg var på elektronikafestival i Ungarn, Balaton Sound Festival. På veg dit vart me forsinka av eit sjølvmord på togskinnene, på veg tilbake krangla Jostein og eg om eit eller anna og eg gjekk to meter framfor han heile vegen til togstasjonen. Men det var den første gongen eg dansa utan å bry meg, det var sommar og det var Chemical Brothers.
Jostein and I went to an electronica festival in Hungary, the Balaton Sound Festival. On our way there we were delayed by a suicide on the train, on our way back Jostein and I had a fight about something and I walked two meters in front of him all the way back to the train station. But it was the first time I danced without caring, it was summer and Chemical Brothers.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *