Sundaze

Søndag

Søndag fekk eg lov å sova til klokka var ti. Eg var støl i låret, i armane og i hjerna, som eg alltid blir av bryllaupsfotografering fordi eg konsentrerer meg så innmari hardt medan eg jobbar, er livredd for å gå glipp av noko. Etter frukost slo Saga hovudet i golvet, ho dreg seg framover når ho sit fordi ho har så lyst til å krabba, og av og til går det gale. Da er det beste å ta ho med bort til vindauget. Anten for å sjå på utsikten, eller på denne vesle prismelampa me har der. Ho har elska slike sidan ho var superlita, dei er så blanke og lagar ein fin klikkelyd når dei slår imot kvarandre.
On sunday, Jostein let me sleep in until ten. I was sore in my thigh, in my arms and in my brain, wedding photography always does that to me because I concentrate so hard when I’m working, terrified I’ll miss anything. After breakfast, Saga hit her head on the floor, she’s pulling forward when sitting down because she really wants to crawl, and sometimes it ends in tears. The best thing to do then is to bring her to the window. To look at the view, or this little prism lamp we have. She’s loved these since she was super little, they’re shiny and make a soothing click when the glass bits hit eachother.

SøndagSøndagSøndag

Helst vil ho holda sjølv, og snart kan ho det sidan ho no faktisk slepp når eg seier at ho ikkje får lov. Eller, “du får ikkje lov” er det vel ingen åttemånadersbaby som skjønnar, men “nei” skjønnar ho ganske greit.
She wants to hold them herself, and soon I might let her because she actually lets things go when I tell her she’s not allowed. Or, “you’re not allowed” isn’t something an eight month old baby understands, but she understands a firm “no”.

SøndagSøndagSøndagSøndag

Eg hadde sakna ho sånn, aller mest sakna eg ho når me køyrte inn i Lærdal frå tunnellen, og eg såg lysa i garden frå vegen og tenkte DER NEDE ER HO. Me amma til den store gullmedaljen, det var så innmari herleg.
I had missed her so much, motsly when we drove into Lærdal and I could see the lights on the farm from the road and I thought SHE’S DOWN THERE. We nursed and nursed and it was so lovely.

SøndagSøndag

Noko av det finaste ho veit er å ta Jostein sine briller. Og dette bildet er eit av dei morsommaste bildene eg har tatt i mitt liv, typ morsommare enn Larry David. Skal ramma det inn. Dette er typisk bilde i slideshow i bryllaupet hennar ein dag.
She loves taking Jostein’s glasses. And this photo is one of the funniest photos I’ve ever taken in my life, funnier than Larry David. I’m going to frame it. It’s such a wedding slideshow photo.

Søndag

Eg stelte litt med blomen som eg fekk av svigermor, ein engelsk pelargon. PS: eg har kjempelyst på stiklingar frå ein Dr. Westerlund-pelargon om nokon har? Kanskje nokon vil bytta mot Pilea Peperomioides?
I tended to the flower I got from my mother-in-law, an english geranium.

Søndag

Me kledde på Saga litt, og trilla bort til bestemor og bestefar. Dette er “bestemor, kan me låna hunden din?”-fjeset.
Then we put some more clothes on Saga, and rolled over to her grandparents. This is the “grandma, can we borrow your dog” face.

SøndagSøndagSøndag

Og det fekk me! Me kasta ball til Saga vart utslitt av å følga han fyka fram og tilbake, fram og tilbake, så ho fekk legga seg bak og sova littegrann.
And we could! We threw him the ball until Saga was exhausted from following his movements, so she got to lay back and sleep for a little bit.

Søndag

Etter ho hadde sovna inspiserte me dei sju kassene med ved me hogga på vår eigen eigedom forrige helg. Ikkje går det eingong an å sjå at me har hogga noko, så om alt går gale i verda har me i alle fall ved.
After she’d fallen asleep, we inspected the seven cases of wood we chopped last weekend, on our own property. You can’t really see we’ve taken any trees down either, so if everything should fail us we will still have wood.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *