The saga of my magazines

Hjartemagasinet

I 2010 budde me i Oslo. Jostein gjekk på Blindern og eg gjekk på fotoskule. Eg mistrivdes sånn, prøvde mitt beste men sleit med å godta at det ikkje var tida for meg å gå på skule. Ein dag etter skulen gjekk eg berre heim også gjekk eg aldri tilbake, gradvis etter kvart som dagane gjekk, gjekk det opp for meg at eg hadde slutta på skulen. Eg hadde såvidt begynt å tenka på å laga mitt eige magasin, noko å holda i, det var ei tid så proppfull av inspirasjon, leiligheten vår var til eikvar tid oversvømt av papirutklypp til ulike prosjekt.
In 2010 we lived in Oslo. Jostein was in university and I was in photography school. I wasn’t happy at all, I tried my best but had such a hard time accepting that it just wasn’t the time for me to be in school. One day after school hours I went home and then I just never went back. Gradually, as the days went, I realized I had quit school. I had just barely started thinking about making my own magazine, something tactile, it was a time so full of inspiration. Our flat was at all times drowned in paper for different projects.

HjartemagasinetHjartemagasinetHjartemagasinet

Hjartemagasinet


HjartemagasinetHjartemagasinetHjartemagasinetHjartemagasinetHjartemagasinetHjartemagasinet
Var så sjukt stolt av det, det var milevis bedre enn det første.
I was so proud of it, it was so much better than the first one.

Hjartemagasinet

Det tredje og siste handla om Paris, eg hugsa at eg nesten klikka av glede då Caroline sendte meg framsida. Eg hadde med nokre verkeleg fantastiske fotografar, blant anna Anna Malmberg og Julie Pike.
The third and last one was about Paris, I freaked out when Caroline sent me the cover. I had some really amazing photographers in it, like Anna Malmberg and Julie Pike.

HjartemagasinetHjartemagasinetHjartemagasinetHjartemagasinetthe magazine.
Diktet skreiv Fredrik kvelden då eg hadde min vesle Au Revoir-fest. Var så sjukt redd og grein så mykje, trur kanskje ikkje Fredrik hadde sett meg gråta før.

Hjartemagasinet

Desse tre var verkeleg starten på heile jobblivet mitt, karrieren min. Eg lærte så mykje om InDesign, om trykkeri, om fargeprofilar, om komposisjon. Det var sånn eg lærte meg at ein ikkje trengte å vera ansatt for å ha ein jobb, at eg ikkje måtte jobba luselønn for å “bygga meg oppover”. Eg var veldig heldig som kunne gjera det og eg var sjukt tøff som turte, eg er takksam til tjueåringen som berre gjorde først og tenkte seinare, for livet mitt hadde sett ganske annleis ut no om eg aldri hadde laga desse tre.
These three magazines were the start of my whole work life, my career. I learned so much about InDesign, printing, color profiles, composition. It was how i learned that I didn’t have to be employed to work, I didn’t have to get paid next to nothing to “work my way up”. I was so lucky to be able to do it and I was so brave that I did, I’m so grateful to that twenty-year old who just did things before thinking, because my life would look quite different if I had never made these three.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *