In the midst of winter, I found there was, within me, an invincible summer

Vinter[left]I år har eg omfavna vinteren. Snø og sludd og regn og sol, alt. Eg trur det er dette kjøkkenhageprosjektet som har fått meg til å sjå noko fint i alle delar av kretsløpet. Ikkje berre varme sommardagar, ikkje berre vakre haustdagar. Desse heilt vanlege vinterdagane er så viktige, dei óg.

Eg jobbar to dagar i veka no, av og til føles det for mykje og ofte føles det for lite, det er ein ildprøve i balanse å vera frilansande forelder, og denne streben etter balansen føles alltid så sjølvdestruktivt sidan eg veit kor sjeldan det er i livet, likevel er den der som eit mål.

I går vakna Saga ti på halv åtte, me tok ho inn i senga til oss og leika litt, også amma eg ho i søvn. Det er ein månad sidan me har sove på samme rom, ein månad sidan me har sove ilag, det var så fint å ligga der ved sidan av ho, heilt avslappa og mjuk, at eg ikkje fekk sova sjølv.

Me spring mot vindauget og ut når sola kjem kvar dag, som blomar som strekker seg mot lyset. Våren er på veg no. Men i mellomtiden prøver eg å nyta vinteren, den har eigne kontrastar, eit eige lys.[/left][right]I’ve embraced winter this year. Snow and slush and rain and sun, everything. I think it’s maybe my food growing project that has made me see something good in every part. Not just warm summer days, not just beautiful autumn days. These very ordinary winter days are important, too.

I work two days a week now, sometimes it feels too much and often it feels not enough, it’s such a trial in balance being a parent and a freelancer, this stribe for balance always feels destructive because it’s so rare in life, and it’s still there, like a goal.

Yesterday, Saga woke up at 7:20am, we brought her into our bed and played a little, and then I nursed her back to sleep. It’s been a month since we’ve slept in the same room, a month since we’ve slept in the same bed, it was such a joy laying there beside here, so relaxed and soft, that I couldn’t fall back asleep myself.

We run towards the winter and outside every day when the sun comes, like flowers stretching towards light. Spring is coming now. But in the meantime I’m really trying to enjoy winter, it has its own contrasts, its own light. [/right]

VinterVinterVinterVinterVinterVinterVinterVinter

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • For et herlig innlegg å våkne opp til på den første dagen i mars!
    Dere kommer til å få så mye glede av kjøkkenhageprosjektet og såing, planting, luking og høsting. Det er noe eget med å stelle og pleie og få noe til å gro.
    Hilsen tidligere gårdsjente ;)

  • Jeg har opplevd det samme etter at jeg flyttet nordover og hjem igjen. Jeg setter veldig stor pris på alle de forskjellige årstidene, for de er alle med på noe viktig. Nydelige bilder og vakre ord på en helt alminnelig vinteronsdag!

  • Vinteren var skikkelig hat for meg når jeg vokste opp, men nå etter jeg har fått barn selv, ser jeg det vakre i den. og dessuten, som voksen går jo tiden superfort, har nesten ikke tid til å mislike en årstid før den neste står for døren! :)

  • This is such a nice thought!

    Mariell I wanted to tell you that through your blog and through your posts about little moments and joys, you have inspired me to start my own blog too! I have wanted to do that for years, but didn´t know what to write about or what topic to choose. Now I am preparing my first entry and I know Im gonna start talking about me and the little things that make me happy. And then I guess Ill figure it out :)

    Saga is so beautiful by the way, she looks so friendly!

  • Vinter er bra. Men her om dagen kjente jeg følelsen av vår i lufta, og hele meg ble nesten en eksplosjon av glede og forventning. Tror ikke jeg helt har forstått hvor vanskelig denne vinteren har vært for meg og oss (har en langtidssyk samboer), og det skal bli fantastisk med nye tidee. Man glemmer at sommeren kommer om vinteren, som om vinteren er det eneste vi har.