Blue winter

VintermorgonVintermorgonVintermorgonVintermorgonVintermorgonVintermorgonVintermorgonVintermorgonVintermorgon

Hugsar de den morgonen eg stod opp tidlig fordi det snødde? Eg hadde med meg kameraet ut óg. Eg hadde ikkje tenkt å legga ut desse bildene, veit ikkje heilt kvifor, har ikkje heilt sjølvkjensla med meg akkurat no, men så tenkte eg at sidan snøen for lengst har smelta vekk og marka igjen er brun november kunne det vera fint å ha snøen å sjå fram imot, å lengta til. For den var her. Ei kort stund, før den sklei ned frå tak og søkk ned i jorda, men den var her og den kjem tilbake. Og eg blir så glad av tanken på å sjå på huset vårt, lys i alle rom utanom soverommet der familien min framleis låg og sov, og at dei framleis gjorde det sjølv etter eg kom inn att, åt ei pære og laga ei kanne med te som eg tok med opp.
Do you remember the morning I got up early because it was snowing? I brought my camera out too. I wasn’t going to publish these photos, I don’t really know why, just not feeling very confident these days I guess, but I thought since the snow is long gone and melted, and the ground is brown and november-y again, it would be nice to look at the snow. Because it was here. For a short while, before it slid off of rooftops and down into the ground, but it was here and it will be back. And it makes me so happy to look at our house, lit up in every room except for the bedroom where my family was still sleeping, and they stayed sleeping even after I got back in, ate a pear and made a pot of tea to bring upstairs.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *