Sandane

0412-_MG_54562501-1632301-1430412-_MG_545351_trykk3001-208februaryfebruaryfebruaryfredrikliving room0901-4071801-1053101-242thursday nightthursday nightthursday nightf's cameraf's cameramonday nightspring cleaninglilacsspring cleaningmy birthday!my birthday!my birthday!my birthday!ingvild's birthday[left]I dag har eg sommarfuglar i magen. Eg er på turné med Jostein og Fredrik, me tok ungen under armen og oppgraderte hotellromma for denne veka så me fekk vera med og slapp å sakna Jostein så innmari. Dei er nemlig på turné for Den Kulturelle Skulesekken med stykket dei skreiv og produserte i fjor, Kom Heimatt, Gut, og skal spela den på alle vidaregåande skular i fylket (Sogn og Fjordane).

Men det er ikkje derfor eg har sommarfuglar, det er fordi me skal til Sandane i dag. For meg er det som å komma heim, eg er alltid litt redd for korleis eg skal reagera når eg kjem dit. I morgon skal Jostein og Fredrik stå på scena i aulaen på Firda VGS og framføra musikalteater om heimflytting, liksom, det er så full sirkel som ein får det. Eg flytta dit då eg var 16 år, egentlig berre eit barn, og etter første klasse (der eg budde på ein hybel der eg kunne høyra den vaksne hybelverten min ha sex med medelevane mine) flytta eg inn med Fredrik. Allereie då hadde Jostein og eg vore ilag i to år.

Eg malte rommet kvitt med ein knallgrøn vegg, mamma satte over pengar til maling. Eg klipte håret kvar gong eg var trist, som ikkje var så sjeldan, og hadde gigantiske sløyfer i håret. Me hadde to kokeplater og ein bitteliten steikeomn der det ikkje eingang var plass til ein ferdigpizza. Det var sentralstøvsugar, men slangen var oppi gangen hos ho som leigde oss hybelen og gjennom ei låst dør så det endte med at me aldri støvsugde, det var smular i alle alle fiber i teppegolva, i alle krokar. Me hadde maur som klatra langs vinduskarmane, me satte opp feller men dei funka aldri. Doen var bittebitteliten men dusjen var eit heilt rom så stort som soverommet mitt. Når eg drakk meg full (på kjøleskapskald raudvin (Doppio Passo)) snurra eg rundt og rundt på golvet på doen til eg datt, ein gang slo eg rumpa så hardt at eg framleis kan kjenna det. Ein gong var eg så sint på Jostein at eg låste døra for han midt på vinteren, midt på natta, og han la seg på sofaen utanfor (for eg hadde sjølvsagt sofa på balkongen) til eg slapp han inn igjen og me vart venner og sa unnskyld, såklart. Me betalte for kvar vår hybel men Jostein budde jo mest hos oss. Fredrik ommøblerte stova så snart han fekk det for seg sjølv om det var dag eller natt, hang skjerf i taket og flytta bokhylla til ulogiske posisjonar, forklarte meg at det var rom i rommet. Eg irriterte meg over han når eg syns han ikkje tok oppvasken fort nok (sjølv om han heilt sikkert gjorde det) og sat på kafé og klaga til Christine over ein kaffe latte. Me hadde konstant Sex and the city i DVD-spelaren, utanom når me såg gjennom Six Feet Under, og skapte interne vitsar som framleis lever.[/left][right]I have butterflies today. I’m on tour with Jostein and Fredrik, I brought the kid, upgraded the hotel rooms for this week so we could join in and didn’t have to miss Jostein so much. They’re on tour in the county with their musical theatre on moving home and are playing it in a bunch of schools in the region.

But that’s now why I have butterflies. That’s because we’re going to Sandane today. To me it’s like coming home, I’m always a little scared of how I’ll react when I get there. Tomorrow Jostein and Fredrik are going to perform in our old school, in the big auditorium, a musical theatre about coming home, talk about full circle. I moved there when I was 16, still just a child really, and after grade one (where I lived in a flat where I could hear my grown landlord having sex with people I went to school with) I moved in with Fredrik. Already then I’d been with Jostein for two years.

I painted my room white with a bright green wall, my mom gave me money for paint. I cut my hair when I was sad which was quite often, and I wore gigantic bows in my hair. We had a tiny little oven which couldn’t even hold a pizza. The vacuum cleaner was behind the locked door of our landlord, so we never vacuumed, there were crumbs everywhere, in all fibers of the carpet and all nooks and crannies. We had ants climbing the window cills, we put up traps but it was useless. The toilet was teeny tiny but the shower was a room as big as my bedroom. When I got drunk (off of cold red wine (Doppio Passo)) I twirled around in the bathroom until I fell, once I hit the toilet so hard I can still feel it. Once I was so mad at Jostein I locked him out of the house in the middle of the night in the middle of winter and he laid down on the sofa on my balcony (because of course I had a sofa on my balcony) until I let him back in and we said sorry and made up. We paid for two flats but mostly Jostein lived with us. Fredrik would redecorate whenever he felt like it, day or night, he hung scarves in the ceiling and moved the bookshelf to weird places, explained to me it was making rooms in the room. I was so annoyed with him not doing the dishes fast enough (which I’m sure he did) and I moaned to Christine over a caffé latte. We had Sex and the city in the DVD player, constantly, unless we were watching Six Feet Under, and made jokes that are still running. [/right]

 

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg begynte å lese bloggen på den tida. Jeg kan fortsatt huske bildene øverst, hvor mye du inspirerte meg på den tida. Det er rart og fint hvor langt du har kommet. Og hvor langt jeg selv har kommet.

  • Jeg var nettopp på en lignende reise selv. Det ilte gjennom hele kroppen da jeg entret skolebygningen hvor jeg gikk på vgs. Lukten og synet bringte frem minner om forelskelse, fustrasjon og glede. Veldig merkelig på en fin måte.

  • Jeg husker den tiden! Jeg og bestevenninnen min var superfan av deg, vi sendte deg til og med pakke haha. En rosa elefant-vannkanne, om du husker den? Sikkert ikke. Uansett, jeg hadde sløyfe i håret på grunn av deg, jeg kledde meg i akkurat det jeg ville på grunn av deg (som var blomsterkjoler, blomster-dr.martens, skjørt osv, en stor kontrast til det som var populært blant jentene i klassen min – skinny jeans og helt hvit genser), jeg begynte å interessere meg for fotografering osv. Du har vært en stor del av ungdomstiden min, noe som er veldig rart siden jeg aldri har møtt deg, men også veldig fint. <3

  • sitter her på kjøkkenet og spiser middag før kveldsvakt på jobb (kan forresten tipse om sånne 86% fiskekaker med et lag påsmurt grønn pesto, min nyeste (og kanskje særeste) matavhengighet) og altså, dette her var så himla vakkert å lese. så himla vakkert å se hvordan dere en gang var og se hvordan dere er nå – igjennom fine bilder og vakre ord. blir helt varm i hjertet hver gang du blogger, for det er så utrolig fin kjærlighet mellom deg og jostein. en sånn kjærlighet så himla mange andre mennesker (inkludert meg selv) ikke har. og så var det vakkert å se hvordan din ungdomsstid har vært – kontra hvordan livet ditt er nå. det gir meg håp og nysgjerrighet for min egen fremtid.

  • Åh, så søte dere var :o
    Jeg syntes livet mitt var skikkelig tragisk da jeg var 16, 17, 18, men nå som jeg er voksen og ser tilbake var det jo akkurat som det skulle være. Skulle ønske jeg tok flere bilder selv.

  • Så herlig å se disse bildene igjen! Jeg begynte å lese bloggen din på denne tiden :) Jeg er noen få år eldre enn deg og har en liten gutt på 6 uker (og en på 2 år) og syns det har vært ekstra kjekt å følge bloggen din i det siste.

  • Åh dette innlegget og de bildene! <3 kjennes nesten som å bla i album fordi jeg har lest bloggen din så lenge og hatt sommerfugler i magen over å være ei "sløyfejente"! <3

  • Dette var herlig å lese, fint å sjå korleis det var den gangen og korleis det er no. Har fulgt med på bloggen din så lenge at eg hugsar det øverste biletet. Det er gøy å tenke på!

  • Så utrolig fint å se disse bildene, og å lese om hvordan livet ditt var. Jeg fikk en helt rar følelse i kroppen av å lese dette innlegget, for det føles som jeg ble kastet flere år tilbake i tid. Tenk at vi er så heldige at vi har fått følge deg helt siden du var en minivoksen!

  • Så snålt å se igjen noen av disse bildene, jeg husker de så godt.. har vært litt av en reise mariell! Og morro at jeg har fått være med som en slags blindpassasjer! Husker så godt at dere hadde hjerte post-it lapper rundt døra, og det syntes jeg var så kult, men gjorde det aldri selv.. Kos deg på tur!

  • ❤️

    Så koseleg tilbakeblikk! Eg har fulgt med på bloggen din heilt sidan starten. Du var den kulaste personen eg visste om (det er du framleis). Hadde sååå lyst å bli vennen din, men eg turde aldri å prate med deg. Tenk det. Takk for at dåkke kom innom i dag!

  • For et nydelig innlegg, jeg måtte sende det til venninnen min og skrive “les dette, sånn kommer vi til å tenke om noen år”, fordi dette er litt min tilværelse nå, og det er så fint å tenke litt ovenfra hvordan jeg egentlig har det <3

  • Så fint dette var! Eg har ikkje dei same minna som deg, men stemningane er til å kjenne att. Lukke til med tilbakekomsten til vidaregåandeskula di!

  • Så kjekt å lesa! Trur eg begynte å lesa bloggen din like etter eg slutta på Firda vgs, og det er så kjekt å lese om minna dine der! :) Skjønnar veldig godt korleis det er å kome tilbake dit, og det er lett å bli ei blanding av trist over at det var eit kapittelet i livet som er forbi, og samtidig glad og takknemleg for at det var så fint. Sånn er det i alle falll for meg kvar gong eg er tilbake. Kos deg masse på Sandane, og vidare på turné!

  • nå ble jeg skikkelig varm i hjertet. jeg husker så innmari godt bildene øverst, det var på den tida jeg begynte å følge bloggen din. når jeg ser de igjen nå sitter jeg igjen med en følelse av å ha vokst opp sammen med deg, og når jeg tenker meg om så har jeg jo faktisk det. du har vært en konstant gjennom ungdomsskole-åra mine, videregående, og nå studenttilværelsen. det er ganske sprøtt å tenke på. men veldig fint. tusen takk mariell! <3

  • Åh, Mariell! Dette er så gøy, sidan eg budde der óg, siste året på Firda! Eg hugsar så godt kor stress det var å støvsuge, kor god plass ein hadde i dusjen, den herlege avskjerma plenen på baksida, den bratte bakken opp frå sentrum, utsikta, den ruglete tapeten, alt. Eg elska verkeleg den hybelen. Når vi flytta inn hadde dei akkurat tetta igjen holet der mauren kom frå, flaks for oss. Skrivebordet på bilete nr. 5 sto igjen, så eg overtok det og gjorde alle påbygg-leksene mine der, før eg tok det med meg vidare til Oslo året etterpå. Sandane, altså. <3

  • Har fulgt deg siden da, og Mariell; takk for alt du har lært meg. Selv om du ikke kjenner oss som leser, har du påvirket mitt liv oppgjennom årene. Tror jeg fant litt av identiteten min gjennom deg, på en måte. Uansett, takk.