The last of London life through a disposable camera

Disposable LondonDisposable London

Forrige veke sendte eg avgårde nokre rullar med film og eingangskamera på framkalling, deriblant ein rull av den siste veka vår i London. Vart så innmari emosjonell av å sjå dei, det er så klisjé men det var som ei tidsmaskin og eg vart kasta tilbake til den der kaotiske gravide tilstanden med pakking og eit anna liv, og det var jo berre i april. Her er bilder av at me feira bursdagen min med kaker på Violet Bakery med Mariell, eg kjøpte alt eg hadde lyst på på la Bouche, det var kirsebærdryss i gata, dronningen vart 90 år, me åt Magnum i parken, at leiligheten var eit kaos, at varmeflaska var min bestevenn og me hadde ikkje sengeklede for dei var allereie reist til Norge, mine vidunderlige svigerforeldre kom for å hjelpa oss å pakka ned leiligheten, Mariell skreiv ned alle navn ho trudde det kom til å bli på babyen på ein papirpose, Jostein reiser med bilen på lærekøyring også fra flyet på veg til Oslo. Også ein heiiiiiil masse finger framfor linsa, såklart.

Ein burde ha eingangskamera heile tiden, om så berre fordi kvart bilde blir viktig og ein har ikkje femti bilder av det samme motivet. Snart kjem det print av desse i posten, lovar meg sjølv å henga opp nokre.

Så innmari fint at ho som låg i den magen der ligg og knirkar i halvsøvne i vogga her no.

Last week I sent off some rolls and disposable cameras to get developed, and there was a roll of our last week in London. It made me so emotional to see them, it’s so cliché but it was like a time machine and I was thrown back to that chaotic pregnant state with packing and another life and it was only back in april. Here are some photos of us celebrating my birthday with cake at Violet Bakery with Mariell, I bought everything I wanted at La Bouche, there was cherry blossom confetti everywhere in the streets, the queen turned 90, we ate Magnum in the park, the flat was a mess, my hot water bottle was my best friend and we didn’t have sheets because they had been sent to Norway, my wonderful in-laws came and helped us pack, Mariell wrote down all her name guesses on a paper bag, Jostein went driving with the driving school and two shots from the plane window to Oslo. And a lotttt of fingertips in front of the lens, of course.

I should always keep a disposable camera running, if only just because every shot is important and there isn’t fifty photos of the same thing. Soon I’ll get prints of these in the mail, I promise myself to hang some of them.

And to think that belly was inhabited by the very same squeaky little girl in the crib next to me right now.

Disposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable London
Disposable London
Disposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable LondonDisposable London

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *