Adventures in Portugal, part three: The wedding

Untitled
[left]Laurdag i Portugal var bryllupsdagen til Carrie og Miguel, og heile grunnen til at me var i Portugal. I drosjen på veg dit kom eg på at eg gløymte kameraet mitt, som egentlig var ein velsignelse. Så alle bilder eg har frå bryllupet er på mobilen, men alle minner eg har er innmari sterke og klare, som verden finaste samling animasjonar av lykkelege menneske. Eg er så innmari vant til å holda meg saman under vigslar, for gråting øydelegg for bildene, men når vigslaren snakka om at dei i dag vart starten på ein ny familie måtte eg holda Jostein hardt hardt i hånda. Så vanvittig vakkert, alt saman.[/left][right]Saturday in Portugal was Carrie and Miguel’s wedding day, and the reason for our visit to Portugal. In the cab there I realized I had forgotten my camera, which turned out to be a blessing. All my photos from the wedding are from my phone, but all my memories are so vivid, like the world’s prettiest collection of animations of very happy people. I’m much too used to keeping composed during wedding ceremonies, because tears are no good for picture taking, but when the officiant talked about this being when they start a new family I had to really pinch Jostein’s hand. Everything was just so beautiful.[/right]

1
[left]Me var ganske avslappa og glade i svart og kvitt, ubevisst skandinavisk representering.[/left][right]We were pretty laidback and happy in black and white, unknowingly representing scandinavia.[/right]

UntitledUntitled
[left]Etter vielsen slappa me av i den nydelege hagen, og eg hadde det finaste selskapet. Ein blir ekstra forelska i bryllup, noko eg aldri før har visst fordi eg alltid har vore på jobb. Dette var det første bryllupet me har vore i der me berre var gjester som alle andre.[/left][right]After the ceremony we relaxed in the beautiful garden, and I had the most handsome company. Weddings make you amorous, something I’ve never before known because I’ve always been working. This was our first wedding as just guests.[/right]

Untitled
[left]Så var det middagstid! Carrie hadde laga alle navnelappane og det var hav av blomar på alle bord.[/left][right]Then it was time for dinner! Carrie had made all the place settings and there were flowers everywhere.[/right]

Untitled
[left]Kakebordet stod klart allereie då me kom og såg gaaaaanske fristande ut. Me åt middag, høyrte på talar, skålte tusen gonger. Som ein gjer.[/left][right]The cakes were already ready when we arrived and looked preeeeetty tempting. We had dinner, listened to speeches, clinked our glasses a thousand times as you do.[/right]

Untitled
[left]Så var det vals, og det eksploderte konfettibomber overalt, så fint.[/left][right]Then they danced, and everywhere there were confetti bombs exploding.[/right]

Untitled
[left]Så åt me kake, mykje kake, og snakka med fine folk før det vart midnatt og det var på tide for dette graskaret å komma seg i seng. Heile vegen tilbake til Lisboa snakka me om bryllupet, om folka og om maten og om musikken og overraskingane. Når eg tok av meg kjolen datt det konfetti overalt, som var så perfekt. For sånne dagar har ein jo med seg ei stund.[/left][right]Then we had cake, a lot of cake, and talked to nice people before it was midnight and time for this pumpkin to get to bed. All the way home to Lisbon we talked about the wedding, about the people and the food and the music and the surprises. When I took off my dress there was confetti everywhere, which was perfect. Because days like these do stick with you for a while. [/right]

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Bryllup i sosiale medier er så fine når de gjøres i ordnet forstand, og Carrie og Miguel har greid den perfekte balansen. Har fulgt med på Facebook og Instagram og alt så så fint ut<3 Hvordan løste det seg med kjole? Minnes at det var noe med babymage + kjole som ble tatt opp i podcast, og jeg lurer alltid så fælt på om alt blir bra til slutt i sånne tilfeller.

    • Ja, det var eit vidunderleg bryllup! Eg kjøpte den kjolen der på Asos, gav opp å finna noko vintage, men er veldig fornøgd. Skal i bryllup neste helg óg, så eg kryssar fingrane hardt for at den framleis passar. :)