Our week in Paris: a wallpaper dream, the magic of scent and magnolia blooms.

fri.

Fredag starta i Haleigh sin leilighet. Den er så ufattelig fin, fordi ho har den beste smaken i verda og fordi den er så heilt uadskillelig frå det som er ho. Desse pinnane går inn i historia, fordi Jostein faktisk likar korleis dei luktar. Det er min drøm å ha sånt i huset, som luktar godt og minnar folk om oss og heimen vår, men han er kategorisk negativ til alt som luktar. Desse gav meg håp! Morsom historie: før me visste at eg var gravid, og me sjekka inn på hotellrommet i Firenze (var jo på bryllupsreise, de veit), hadde eg ein heilt urimelig reaksjon på nokre duftpinnar dei hadde på rommet. Ei sterk luft av appelsin. Eg gjekk desperat rundt i rommet for å finna ut kva eg skulle gjera med dei, og satte dei til slutt i klesskapet. Dagen etterpå fant me det ut og forstod plutseleg alt. Lysten på ananasjus og hatet for duftpinnane.
Friday started in Haleigh’s flat. It is so beautiful, because she has the best taste and also because it is unseparable from what is her. These sticks go into history as being the first that Jostein likes the smell of. It’s my dream to have things like that in my house, that smells good and reminds people of us and our home, but he’s been categoric at denying me the pleasure. These gave me hope! And something funny: Before we knew I was pregnant, and we checked into the hotel in Florence (our honeymoon, you know) I had a completely unreasonable reaction to some of these smelling sticks they had in the room. A strong scent of oranges. I walked desperately around the room to try and find a place for them, and ended up putting them in the closet. The day after, we found out and understood everything. The craving for pineapple juice and the smell stick hatred.

fri.

Haleigh skulle jobba, og me gjekk for å få oss frukost! Eg skula på Jostein sitt fat som var fullt av sjukt deilig ost og skinke og såg sååååå godt ut. Kan ha sagt i ei svak stund at eg ikkje får eta NOKO godt.
Haleigh had some work, so we went out to get breakfast. I scowled at J’s plate full of delicious fromage and ham and looked sooo good. In a moment of weakness I may have claimed that I’m not allowed anything good.

fri.

Men han er jo så kjekk, så me tilgir han.
But he is so handsome he’s easy to forgive.

fri.

Dessutan var min eigen frukost ganske fantastisk óg! Og gav meg tilbake trua på fruktsalaten som konsept. Eg var det barnet som hata fruktsalat, av to grunnar: Kvifor er det alltid så mykje eple? Og kvifor er det alltid så mykje banan?
My breakfast was pretty awesome too! And gave me back the faith in fruit salad as a concept. I was the child who hated fruit salad, two reasons. Why so many apples? Why so many bananas?

fri.

Det mest perfekte William Morris-tapetet var der óg, så ein kunne prisa seg heldig som får innreda eit hus. Tapetfeber er verkeleg ein ekte ting.
The most perfect William Morris wallpaper was there too, and made me feel very lucky I get to decorate a house. Wallpaper fever is a real thing.

fri.

Så gjekk me, forbi denne blomsterbutikken.
We walked past this flower shop.

fri.

Og eit oppmuntrande skilt.
And this happy signage.

Untitled

For å sjå på klede til babyen. Endte opp med å kjøpa ei lue for altfor mykje pengar, men som eg er forelska i.
To look at clothes for the baby. I ended up getting a hat that was way too expensive, but I’m in love with it.

fri.

Så gjekk me for å møta Haleigh på eit marmorbakeri. Har gått forbi dette bakeriet så mange gonger før, men har alltid følt meg trua av kor kult det såg ut.
We met up with haleigh at this marble bakery. I have walked past it so many times, always feeling threatened by how cool it looks.

fri.

Haleigh kjøpte frukost, eit stort brød som var rosa som eg aldri heilt forstod kva det inneholdt.
Haleigh got breakfast, a big bread with pink on it that I never understood what it was.

fri.

Eg åt ein cookie, sjølv om eg ikkje var svolten. Trur eg åt kanskje fire slike gigakjeks på veka i Paris. Research! Vinnaren var Jostein, som tok denne ostekaka. Den var SJUK!
I had a cookie, even though I wasn’t hungry. I ate maybe four of these giant cookies in Paris. Research! The winner was Jostein, who got this cheesecake. It was CRAZY!

fri.

“#%”#%§”#% så fin.
“#%”#%§”#% so beautiful.

fri.

Me flytta tinga våre over i ein Airbnb-leilighet på andre sida av Bastille. Desse låg bak ei bod og venta på våren.
We went to move our things into an Airbnb flat on the other side of Bastille. These were scattered behind a booth, waiting for spring.

fri.fri.fri.fri.

Så reiste me til Tuileriane, der magnoliaen blomstra.
Then we went to the Tuileries, where the magnolia was blossoming.

fri.

Folk stod i kø for å ta bilder av trea.
People were queued up to photograph the trees.

fri.

Men eg tok nesten berre bilder av ho.

Me stakk innom Colette rett før stengetid og plutseleg då eg snudde meg mot venstre stod Karl Lagerfeld der. Han såg ut som ei dukke, det var surrealistisk og rart. Så gjekk me for å kjøpa dei obligatoriske makronane, som me åt heilt stille.

But I mostly just took pictures of her.

We stopped by Colette right before closing, and suddenly turning to my left i was two feet away from Karl Lagerfeld. He looked like a doll, very surrealistic. Then we went to buy the mandatory macarons, which we ate in complete silence.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • jeg liker så godt måten du skriver om bébé og barneklærshopping. selv jeg, som i utgangspunktet ikke er så interessert, syns det er fint å lese om. og altså, lyset i Tuileriane. <3

  • Haha, jeg hadde også et anstrengt forhold til fruktsalat som liten, men mitt evige spørsmål var: hvorfor er det appelsin oppi? Ikke fordi det ikke er helt nydelig godt med appelsin, men fordi jeg syns at appelsinjuicen i salaten ble så overveldende at alt oppi der smakte appelsin, og det var veldig merkelig med banan og eple som smakte appelsin, ble jo helt feil konsistens. Nå har jeg ikke det problemet lengre, heldigvis, og spiser gjerne fruktsalat. Smaksløkene, altså, fantastiske ting.
    :)

  • Fine bilder <3 Hehe, morsomt, jeg så også Karl Lagerfeld da jeg var på Colette. Han smilte til meg, jeg fikk sjokk.
    Blir nesten litt misunnelig på at dere kjenner Haleigh, hehe, har vært forelsket i bloggen hennes i lange tider.