paris je t’aime

paris, day one.

det første eg gjorde i dag var å brista ut i gråt, av å sjå alle mine fine folk i paris som har skrive at dei er trygge. av å sjekka haleigh sin instagram og bli letta over at ho er i amerika, etter å ha drømt at eg ikkje fekk tak i ho. av sorg for europa, av reint sjokk. eg veit at ein skal sei at me skal kjempa tilbake og setta hardt mot hardt, men akkurat no føler eg meg ikkje trygg her. overvelda av terror, med den mest ekstreme heimlengsel eg har følt. eg håpar at i dag er ein ny dag, og eg sørger med alle påvirka, med alle offer og med paris.

*translation:
i still cannot understand what happened in paris last night, am overwhelmed by the relief that my people there are safe and devastated for europe. i know i am not supposed to say right now, but i do not feel safe. today is a new day though, and i grieve with everyone impacted, with victims and with paris.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *